6 ØKONOMISK-ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

6.1 Overgang til en ny støtteordning

I kap. 4 og 5 har utvalget påpekt en rekke muligheter for å endre dagens støtteordning innenfor de grensene som følger av Grunnloven § 16 og menneskerettighetene. Det er opp til skiftende politiske flertall å bestemme hvorvidt disse mulighetene skal utmyntes i praktisk politikk og hvordan støtten skal dimensjoneres.

Etablerte politiske mål om en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk trekker imidlertid i retning av at endringer som gir Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn et vesentlig svakere økonomisk grunnlag enn i dag, bør skje trinnvis og over tid. Særlig for Den norske kirke trekker ordlyden i Grunnloven § 16 andre punktum om at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke» og skal understøttes «som sådan», og de forventningene som disse formuleringene bygger på, i samme retning. Også kirkens posisjon i overgangsfasen fra status som ren statskirke til frittstående trossamfunn trekker i retning av varsomhet.

Stortingets bevilgningsfrihet bør utøves i lys av tros- og livssynssamfunnenes behov for forutberegnelighet, noe som også fremheves i utvalgets mandat. Dette gjelder enten endringene kommer som følge av at grunnlaget for å beregne tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke blir redusert (kap. 4), eller at støttesystemet blir endret (kap. 5).

Det er også viktig å sikre at Stortingets budsjettvedtak bygger på tilstrekkelig kunnskap om hvilke følger for sektoren påtenkte endringer vil kunne få for det enkelte tros- eller livssynssamfunn og for sektoren sett under ett. Dialog med Den norske kirke og representanter for andre tros- og livssynssamfunn kan bidra til slik kunnskap. En lov- eller avtalefestet ordning for konsultasjoner kan bidra til økt forutsigbarhet.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har pekt på en rekke muligheter for å endre støtteordningen som Grunnloven § 16 og relevante menneskerettigheter åpner for. Utvalget har derimot ikke tatt stilling til hvilke av de påpekte mulighetene som bør benyttes. Dermed kan økonomiske og administrative konsekvenser først vurderes samlet som ledd i den videre politiske prosessen.

Som ledd i vurderingen av de enkelte mulighetene for reform som utvalget påpeker har det likevel berørt relevante argumenter av økonomisk og administrativ karakter.

I kap. 4 påpeker utvalget at overføring av enkelte deler av Den norske kirkes virksomhet (f.eks. fengsels- og studentprestene) til andre institusjoner vil kunne utløse konsekvenser for blant annet ansettelsesforhold. Utvalget påpeker også at innføring av søknadsbaserte tilskuddsordninger for bestemte formål kan være mer administrativt krevende for både tilskuddsforvalter og -mottaker enn regelbestemt støtte i kraft av enkle kriterier som f.eks. medlemstall (når verifiseringsordningen er på plass). Andre muligheter vil ikke gi større økonomiske og administrative konsekvenser for de berørte partene.

I kapittel 5 påpeker utvalget blant annet at videreføring av delt finansieringsansvar for Den norske kirke mellom stat og kommune, slik mandatet forutsetter, bidrar til å unngå de administrative konsekvenser og omstillingskostnader for staten, kommunene og Den norske kirke som overgang til en ny støtteordning (f.eks. full statliggjøring) vil medføre. Flere av de mulige endringene som blir påpekt, vil derimot kunne gi vesentlige økonomiske konsekvenser for staten og tros- og livssynssamfunnene. Men betydningen av slike konsekvenser vil avhenge av hvordan en ny støtteordning blir utformet og dimensjonert.