1 Sammendrag
Temaer i rapporten
Valg av temaer i rapportener nært knyttet til målene for regional- og distriktspolitikken, som er:
«regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i fremtiden. Dette vil legge til rette for å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.» (Jf . Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden— Distriktsmeldingen)
Med dette som utgangspunkt ser rapporten nærmere på den regionale utviklingen i følgende temaer:
- Sysselsetting, økonomisk vekst og næringsutvikling
- Kompetanse og innovasjon
- Ivaretakelse av menneskelige ressurser
- Demografi og befolkningsutvikling
- Natur, klima og miljø
Rapporten gir en oversikt over den regionale utviklingen både etter en regional administrativ inndeling – fylkene, og etter mer funksjonelle inndelinger – sentralitet og bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sentralitet har vært et viktig analytisk begrep i studier av regionale utviklingstrekk i Norge og gir et mål på befolkningens tilgang til arbeidsplasser og tilgang på ulike typer tjenester. Bo- og arbeidsmarkedsregioner viser hvilke kommuner som er del av et felles daglig arbeidsmarked.
Regionale effekter av koronapandemien
De omfattende smittevernstiltakene og nedstengingen av landet fra midten av mars 2020 medførte at mange arbeidstakere enten mistet jobben eller ble permitterte, og dette ga et brått og betydelig utslag i arbeidsmarkedet. På landsbasis var det registrert over 300 000 helt ledige på det meste, tilsvarende over 10 prosent av arbeidsstyrken.
Arbeidsledigheten økte i hele landet, men enkelte fylker ble hardere rammet. Ledigheten økte mest i Oslo og per februar 2021 er Oslo fremdeles det fylket som har den høyeste arbeidsledigheten. Generelt økte ledigheten mest i sentrale deler av landet. Dette har sammenheng med at smitten og dermed smitteverntiltakene har vært mest utbredt i Oslo. Samtidig har Oslo også en høy andel sysselsatte innenfor næringer som ble sterkt påvirket av smitteverntiltakene, som reiseliv og personlig tjenesteyting.
Situasjonen har likevel variert betydelig når vi går ned på kommunenivå, der kontrastene har vært særlig store blant de mange mindre sentrale kommunene i landet. Enkelte distriktsområder har nesten ikke hatt ledighet, mens i andre har den vært historisk høy. Reiseliv og forskjellige typer industri har gjerne vært eksempler på fellesnevnere for distriktskommuner som har hatt høy ledighet som konsekvens av virusutbruddet. Blant de mer sentrale kommunene med særlig høy ledighet finner vi Ullensaker på sentralitet 2, samt Nannestad og Eidsvoll på sentralitet 3.
Veksten i folketallet i Norge var klart lavere i 2020 enn i årene før. Dette har sammenheng med betydelig lavere innvandring gjennom deler av året som følge av koronapandemien. Nedgangen i innvandring var sterkest i mer sentrale kommuner. De minst sentrale kommunene hadde omtrent lik nettoinnvandring i 2020 som året før. Som i tidligere perioder med svak økonomisk vekst har de mest sentrale kommunene hatt lavere netto innenlandsk tilflytting i 2020, mens netto utflytting fra distriktskommunene er redusert. Koronapandemien har til nå ikke påvirket dødeligheten i landet, og det er for tidlig å se noen effekt på fødselstallene som har holdt seg på et lavt nivå.
Balansert regional utvikling
Det er ventet at koronapandemien vil påvirke vekstkraft, levekår og folketall i alle fylkene, men det er foreløpig vanskelig å si hva som er de samlede effektene. I årene forut for pandemien (2013–2018) hadde alle fylkene vekst i verdiskaping, bortsett fra Agder og Møre og Romsdal. Oljeprisfallet ga også svak vekst i Rogaland og Vestland. Den økonomiske veksten var høyest i Trøndelag med 2,9 prosent årlig vekst, etterfulgt av Troms og Finnmark, Innlandet, Oslo og Viken som også hadde vekst over 2 prosent.
Andelen i Norge med vedvarende lavinntekt var på 9,8 prosent i perioden 2016–2018. Det siste tiåret har alle fylker unntatt Nordland hatt en økning i andelen med vedvarende lavinntekt på over 1 prosentpoeng. Oslo har den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt på 14,4 prosent. Lavest var andelen i Rogaland med 8,2 prosent.
Siden slutten av 1990-tallet har det vært en sakte utvikling mot minkende forskjeller i forventet levealder mellom fylkene. Det skyldes særlig at levealderen for menn økte mest i fylker med høyest dødelighet som Oslo, Troms og Finnmark og Agder.
Etter en periode med svært høy folketilvekst, har veksten vært lavere siste 5 år. Alle fylkene, unntatt Nordland hadde likevel vekst i folketallet i perioden 2016–2021. Det er fortsatt en klar og vedvarende tendens til at de største og mest sentrale delene av landet har den høyeste befolkningsveksten. De siste fem årene er veksten størst i Oslo og Viken. Nordland og Innlandet har hatt den svakeste folketallsveksten gjennom store deler av 2000-tallet.
Bærekraftige regioner
En bærekraftig region har en balansert sammensetning av befolkningen og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden.
Norge har en høy sysselsettingsandel sammenlignet med andre europeiske land, og de norske regionene ligger også høyt i et europeisk perspektiv. Alle fylker hadde økning i sysselsettingsandelen i årene forut for koronapandemien. Det er høyest sysselsettingsandeler i Oslo og i kystfylkene fra Rogaland og opp til Trøndelag, mens vi finner de laveste andelene i Agder og Vestfold og Telemark. Mye av forskjellen kan forklares i alderssammensetningen i befolkningen. Mindre sentrale kommuner har den høyeste sysselsettingsandelen når vi kontrollerer for ulik alderssammensetning.
Alle fylker og både sentrale og mindre sentrale deler av landet har hatt en markant økning i andelen med høyere utdanning de siste 40 årene. Oslo skiller seg ut med et betydelig høyere utdanningsnivå enn de andre fylkene. Samtidig er det en stabil andel blant den yngre befolkningen i alle fylker som bare har grunnskole. Over tid har utdanning utover grunnskolenivå blitt viktigere for tilknytning til arbeidsmarkedet, og en stadig mindre andel av de som bare har utdanning på grunnskolenivå er i arbeid. I flere fylker har mer enn en fjerdedel i aldersgruppen 25–29 år bare grunnskole og i alle fylkene er andelen størst blant menn. Mindre sentrale kommuner har den høyeste andelen sysselsatte med yrkesfag.
Eldreandelen øker i hele befolkningen, men den kommende veksten i andelen eldre vil særlig prege de minst sentrale delene av landet. Sentrale strøk vil ha mindre aldring på grunn av påfyll av unge voksne og deres barn. Innlandet har den høyeste eldreandelen av fylkene. Framskrivinger av folketallet tyder på at veksten i antall personer i arbeidsdyktig alder fram mot år 2040 vil bli betydelig svakere enn den har vært den siste tjueårsperioden, og i mindre sentrale kommuner ventes en nedgang.
Det er betydelig variasjon i tilstanden for biologisk mangfold mellom økosystemene, men tilstanden varierer lite mellom ulike regioner i landet. Klimagassutslippene har siden 2011 gått ned i alle fylker unntatt Trøndelag. Industrien er den største utslippskilden i alle fylker unntatt Viken, Oslo og Innlandet, der det er veitrafikken som står for størstedelen av utslippene. Vei utgjør også en stor del av det bebygde arealet i landet med 38 prosent. Generelt øker andelen som er benyttet areal til boliger, næring, tjenester og andre bebygde områder, med økende sentralitet, mens areal brukt til veier mv, fritidsbebyggelse og landbruk og fisk øker med synkende sentralitet.
Omstillingsdyktige regioner
Evne til å respondere på endringer i markedet og kapasitet til omstilling er vesentlig for å lykkes i konkurransen på lang sikt. Dette er avgjørende for at den enkelte region får en bærekraftig utvikling og at vi får regional balanse i landet som helhet. Norske regioner er ikke blant de mest nyskapende i Europa i Regional Innovation Scorebord, men kommer bedre ut enn tidligere. Trøndelag og Oslo/Akershus er klassifisert som ledende innovatører.
FoU-investeringene har økt i nær sagt alle fylkene mellom 2013 og 2018. Det er særlig virksomheter i Trøndelag, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo som har høye FoU-investeringer per sysselsatt. Mens forskjellene i FoU-investeringer i næringslivet er relativt store mellom fylkene er andelen foretak som er engasjert i innovasjonsaktivitet mer likt fordelt mellom fylkene. Andelen foretak med innovasjon har økt i alle fylker de siste par årene. På landsbasis er 61 prosent av foretakene engasjert i innovasjonsaktivitet. Andelen innovasjonsaktive foretak er høyest i Oslo med 65 prosent og lavest i Nordland og Troms og Finnmark med 54 prosent i 2016–2018.