11 Referanser og litteratur

Bakken, A. (2020). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. (NOVA Rapport 3/20). NOVA Oslo Met.

Bhuller, M. & Eika, L. (2020). Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? (Søkelys på arbeidslivet 01-02/2020 (Volum 37)). Universitetsforlaget.

Bragstad, T. (2018). Vekst i uføretrygding blant unge. (Arbeid og velferd. Nr. 2-2018). Nav.

Bratsberg, B., Eielsen, G., Markussen, S., Raaum, O., Røed, K. & Vigtel, T. (2020 ). Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under Korona-krisen, 27.3.2020

Cappelen, Å., Dapi, B., Gjefsen, H. M. & Stølen, N. M. (2020). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040. (Rapporter 2020/41). Statistisk sentralbyrå.

Carling, Jørgen (1999).  Sentraliseringstendenser i innenlandsk flytting mellom økonomiske regioner . SSB-notat 67/1999.

Fjærli, E., Rybalka, M. & Wilhelmsen, L. (2020). Norges forskningsråds næringsrettede virksomhet. Effektmålinger over perioden 2006–2018. (Rapporter 2020/11). Statistisk sentralbyrå.

Forskningsrådet/NIFU (2017). Indikatorrapporten 2017. (Rapport).

Forskningsrådet/NIFU (2020). Indikatorrapporten 2020. (Rapport).

Foyn, F. (2017). FoU i norsk næringsliv 1970–2014: en historisk reise. (Rapporter 2017/1). Statistisk sentralbyrå.

Furuberg, J., Grav, T., Lima, I. & Munch-Ellingsen, E. (2018). Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk - 2018. (NAV-rapport 2018-3). Nav.

Gleditsch, R. F., Thomas, M. J. & Syse, A. (2020). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020. Modeller, forutsetninger og resultater. (Rapporter 2020/24). Statistisk sentralbyrå.

Gundersen, F., Holmen, R. B. & Hansen, W. (2019).  Inndeling i BA-regioner 2020. (TØI-rapport 1713/2019). Transportøkonomisk institutt.

Høydahl. E. (2020).  Sentralitetsindeksen. Oppdatering med 2020-kommuner. (Notater 2020/4). Statistisk sentralbyrå.

Jensen, H. C., Jentoft, N. & Olsen, T. S. (2009). Om unge uføre i fire fylker. (FoU rapport nr. 9/2009). Universitetet i Agder og Agderforskning.

Leknes, S. & Løkken, S. A. (2020). Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020–2050. (Rapporter 2020/27). Statistisk sentralbyrå.

Lima, I., & Grønlien, E. (2020). Flere mottar uføretrygd og sosialhjelp etter innstramming i AAP-regelverket. (Arbeid og velferd nr. 2-2020). Nav.

Meld. St. 29 (2016–2017). Perspektivmeldingen 2017. Finansdepartementet.

Meld. St. 14 (2020–2021). Perspektivmeldingen 2021 . Finansdepartementet.

Myhre, J. E. (2006). Den eksplosive byutviklingen 1830–1920. I Helle, K., Eliassen, F-E., Myhre, J. E. & Stugu, O. S. (Red.),  Norsk byhistorie – urbanisering gjennom 1300 år . Pax forlag.

Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.) (2020). Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. (NINA Rapport 1886). Norsk institutt for naturforskning.

Miljødirektoratet (2021). Klimaregnskap for kommuner og fylker– dokumentasjon av metode – versjon 4. (Rapport: M989 2021). Miljødirektoratet.

Nav (2020). Utviklingen i uføretrygd per september 2020 . (Statistikknotat). Nav.

Nordregio (2020). State of the Nordic Region 2020. (Rapport).

NOU 2011: 3. Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2015: 1. Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd – Produktivitetskommisjonens første rapport. Finansdepartementet.

NOU 2016: 3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi — Produktivitetskommisjonens andre rapport. Finansdepartementet.

NOU 2020: 12. Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

NOU 2020: 15. Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringene i distriktene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

OECD (2012). Promoting growth in all regions. OECD Publishing.

OECD (2018). Investing in Youth Norway. OECD Publishing.

Rosnes, Orvika, Andreas Skulstad og Haakon Vennemo (2021, kommende). Langsiktige virkninger av korona-pandemien for økonomien i norske fylker. Vista analyse.

SSB (2000). Utviklingen i sysselsetting og lønn etter utdanningsnivå. (Økonomiske analyser 3/2000). Statistisk sentralbyrå.

SSB (2017). Færre unge har deltidsjobb. (13. juni 2017).

SSB (2018). Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning. (18.september 2018).

SSB (2020a). Flere bor alene. (25. juni 2020).

SSB (2020b). Laveste klimagassutslipp siden 90-tallet . (2. november 2020).

SSB (2020c). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser . (24 september 2020).

SSB (2020d). Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn . (SSB analyse 2020/11). Statistisk sentralbyrå.

SSB (2021a). Lågaste folkeauke sidan 2001. (23.februar 2021).

SSB (2021b). Ingen overdødelighet i 2020. (11.mars 2021).

Stambøl, Lasse Sigbjørn (2013).  Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn . (Rapporter 46/2013) Statistisk sentralbyrå.

Strøm, F., Kirkeberg, M. I. & Epland, J. (2020 ). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007–2016 . (Rapporter 2020/36). Statistisk sentralbyrå.

Thorsnæs, G. (2020, 21. april).  Norge – bosettingsmønster . Store norske leksikon, snl.no.

Østby, L. (2017). Arbeidsinnvandrere – fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet. I Samfunnsspeilet: 3/2017. Statistisk sentralbyrå.

Wilhelmsen, L. (2016). Innovasjon i norsk næringsliv 2012–2014 . (Rapporter 2016/18). Statistisk sentralbyrå.

Aaberge, R. Langørgen, A. & Lindgren P. (2017). The distributional impact of public services. I Atkinson, A.B., Guido, A.-C. & Marlier, E. (Red.), Monitoring Social Europe. (kapittel 8). Eurostat, Luxembourg.