Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra september 2015. Den er blitt erstattet av statusrapport fra september 2016.

1. Forskningsstrategi

Ansvarlig for tiltaket er overført til JD

Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet ved Politihøgskolen i Oslo har, på oppdrag av BLD, systematisert gjeldende forskning om forebygging av alle former for voldelig ekstremisme. BLD mottok rapporten april 2015. Rapporten viser blant annet at det er behov for mer kunnskap om forebygging av fremmedkrigere og mer om sammenhengen mellom voldelig ekstremisme og hatefulle ytringer. Samtidig viser rapporten at det foreligger mye kunnskap og erfaring fra tidligere forebyggende innsats mot høyreekstremisme. Rapporten løfter fram noen sentrale problemstillinger som er av betydning for utviklingen av norsk forskning på voldelig ekstremisme. Det vises blant annet til at norske forskere har hatt vanskeligheter med å frembringe analyser på områder hvor samfunnet har behov for ny kunnskap. Kunnskapsstatusen danner grunnlag for utvikling av ny forskning på alle sektorene som er representert med tiltak i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre taler kunnskapsstatusen for en styrket koordinering av forskning på voldelig ekstremisme, der forskningsprosjekter ses i sammenheng med hverandre og knyttes til aktuelle kunnskapsmiljøer både i og utenfor Norge. Rapporten er tilgjengelig via nettsidene til BLD og Politihøgskolen i Oslo.

Rapporten er formidlet og gjort tilgjengelig til alle departement som er representert med tiltak i handlingsplanen, til representanter tilknyttet Nordisk ministerråd, og til Norges justisråd i Brussel. Den er også presentert og tilgjengelig for Forskningsrådets konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18. juni 2015. Konferansen var en del av oppdraget som forskningsrådet fikk i tillegg til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet om å etablere et senter for forskning på ekstremisme. Rapporten ble også presentert under regjeringens europeiske konferanse mot voldelig ekstremisme European Conference on Countering Violent Extremism 5. juni 2015, og den ble presentert under forskerkonferansen Expanding the Countering Violent Extremism knowledge Base i NY, 22. september 2015.

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt to nye forskningsprosjekter, henholdsvis Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier og Utviklingstrekk og forebyggingsstrategier knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge. Som ovennevnte kunnskapsstatus peker på, er dette to forskningstema hvor det er et behov for kunnskap.

Forsvarsdepartementets (FD) støtte til forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme gis primært gjennom støtte til forskningsprosjektet TERRA ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Formålet med TERRA 7 (2016-2018) er å bidra til å øke Forsvarets forståelse av terrortrusselbildet i en kritisk periode for norsk og internasjonal sikkerhet. Hovedmålet med TERRA 7 er å produsere policyrelevant forskning av høyeste kvalitet om sentrale trender og aspekter ved den transnasjonale jihadismen i dag. Prosjektet skal besvare følgende problemstilling: Hvordan har den transnasjonale jihadistbevegelsen endret seg etter IS’ ekspansjon i 2014, og hva betyr det for terrortrusselen mot norske og allierte interesser?

Prosjektet vil ha fem delaktiviteter. De første fire er empiriske forskningstemaer, mens det femte dreier seg om metodeutvikling:

1. Den islamske staten
2. Fremmedkrigere
3. Jihadisme i Europa
4. Globale jihadistgrupper i Afghanistan og Pakistan
5. Digital humaniora for jihadismeforskning

I forbindelse med FDs tilskuddsordning har departementet i tillegg tildelt midler til et forskningsprosjekt i 2016 der temaet er «Islamic Insurgents in the MENA Region – Global Threat or Global Menace?».

SAMRISK II i regi av Forskningsrådet er et handlingsrettet program om samfunnssikkerhet som startet i 2013 og vil gå over en periode på fem år. Den årlige bevilgningen er på ca 20 mill. kr. Formålet med programmet er å øke kunnskapen om trusler, farer og sårbarhet. Oppmerksomheten retter seg bl.a. mot forebygging av terrorisme og andre tilsiktede handlinger med stort skadepotensial. Dette er langsiktig kunnskapsbygging, og det er satt i gang flere prosjekter. Totalt budsjett i 2016 er 22,5 mill. kroner, hvorav JD har 13,9 mill, KD 5,6 mill, SD 2 mill, og FD 1 mill. kroner.

Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet: Radikalisering og voldelig ekstremisme er et av elementene som er aktuelle innenfor konsortiets ramme. Konsortiet består av forskere fra NUPI, FFI og PHS som jobber med kortsiktige og langsiktige forskningsprosjekter på feltet, oppdragsforskning for konsortiets medlemmer, seminarer og annen formidling og utvikling av kunnskap. JDs andel av budsjettet er på kr 800 000, UDs kr 350 000 kr. og BLDs kr 200 000.

Det nyopprettede «Senter for ekstremismeforskning – Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold» (C-REX) er lagt til SAMRISK II, og er bevilget 10 mill. kroner årlig over fem år fra KD via Forskningsrådet. Du kan lese mer om det nye forskningssenteret under «Nye tiltak».

2. Forskning om lokalt forebyggingsarbeid

Ansvarlig departement: JD

Forskningsprosjekt, som er et samarbeid mellom JD og Kommunesektorens organisasjon (KS), skal kartlegge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Målet er å bidra til at kunnskap om effektive forebyggende tiltak deles på lokalt nivå. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomfører prosjektet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet går over to år og planlegges avsluttet til sommeren 2016.

Det er fem utvalgte casekommuner: Fredrikstad, Larvik, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg. Ca 25 ytterligere kommuner har blitt invitert til utviklingsverksteder/ arbeidssamlinger i regi av prosjektet. Hensikten med arbeidssamlingene er å hente ut og spre kunnskap blant kommunene allerede underveis i prosjektperioden. Den tredje og siste samlingen for kommunene skal avholdes 13. april 2016, med temaet Kommunenes relasjoner og samarbeid med sivilsamfunnet.

3. Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere

Ansvarlig departement: JD

Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge.

Prosjektet ble tildelt FFI høsten 2014. De varslet i juni 2015 departementet om at de hadde besluttet å trekke seg fra prosjektet. Bakgrunnen for dette var todelt: forutsetningen Datatilsynet stiller om informasjonsplikt, samt FFIs personellsituasjon og andre forpliktelser ifm. forskningsprosjekter. Departementet har siden arbeidet med tiltaket i flere spor. Oppdraget vil snart lyses ut på nytt, men med noen justeringer i innretningen.

4. Utvikle kompetanse på helsesektorens arbeid med voldelige ekstremisme

Ansvarlig departement: HOD

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende forsking, som undersøker en eventuell sammenheng mellom psykisk uhelse og radikaliseringsprosesser, eller terrorhandlinger. Kunnskapsoppsummeringen vil bli lansert på deres nettsider innen kort tid. Hovedfunnene indikerer at prevalensen av psykiske lidelser blant terrorister som opererer på egenhånd er høyere enn befolkningen i gjennomsnitt. Derimot finner man ikke grunnlag for å hevde at organiserte terrorister har økt grad av psykiske lidelser. Radikaliseringsprosesser og deltakelse i terrorisme kan imidlertid i seg selv føre til psykisk uhelse. Rapporten kan fungere som et referanseverk for andre aktører i feltet og knyttes til RVTSenes arbeid med implementering av RAN-modellen

NKVTS har oversatt en finsk omfangsundersøkelse av ekstreme holdninger og ytringer i videregående skole, med et eget spørsmålssett for skolehelsetjenesten.

NKVTS er i ferd med å iverksette en pilotstudie rundt unge radikaliserte og deres familier. Studien fokuserer på foreldrenettverk samt familie og hjelpeapparatet rundt den radikaliserte. Formålet med studiet er å avdekke familienes hjelpebehov for å takle situasjonen rundt et radikalisert familiemedlem, hjelpesøkeratferd og graden av bistand fra det eksisterende hjelpeapparatet i en avradikaliserings-prosess. Studien er noe forsinket etter opprinnelig tidsplan. 

5. Dialogkonferanser for ungdom

Ansvarlig departement: BLD

Dialogkonferanser for barn og ungdom om temaer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme ble gjennomført i 2015. Det vises til statusrapporten fra september 2015 for en oppsummering av resultatene. Tiltaket anses som gjennomført.

6. Utarbeide veiledningsmateriell

Ansvarlig departement: JD

Den Nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess, eller som ønsker å lære mer om hvordan man forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Materiellet er publisert digitalt på radikalisering.no. Veilederen ble sist oppdatert i mars 2016.

7. Styrke kunnskapen gjennom utdanningene i justissektoren

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har tilrettelagt for at ansvarlige i kriminalomsorgen skal få innsikt om flerkulturell forståelse, radikaliseringsprosesser som kan føre til voldelig ekstremisme og kunnskap om hva som kan lede til radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff. Opplæringen/kursingen gis som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter.

I 2015 ble det som en del av dette gjennomført en nasjonal dagskonferanse om radikaliseringsprosesser, kurs i flerkulturell forståelse og opplæring i gjennomføring av gruppesamtaler med unge innsatte med utenlandsk bakgrunn. Det er videre gjennomført en rekke foredrag i enhetene.

I 2016 er det planlagt fire samlinger for ressurspersoner på regionalt og lokalt nivå som skal kunne bidra med blant annet fenomenkunnskap lokalt. Dette kommer som et tillegg til ordinære samlinger for generalister med interesse på området. I 2016 er det også planlagt en nasjonal dagskonferanse for å formidle kunnskap også fra andre sammenlignbare land og for å dele kunnskap på området mellom flere instanser som står overfor tilsvarende utfordringer.

Det kan også nevnes at KRUS har satt av særskilte ressurser til forskning knyttet til fengselsspesifikke sider av både radikaliseringsprosesser og av-radikalisering i norsk kontekst.

I bachelorutdanningen ved Politihøgskolen(PHS) er det allerede fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder i undervisningen i forebyggende politiarbeid og nytt tema om digitalt politiarbeid. Fokuset blir ytterligere styrket fremover. Forebyggingsperspektivet skal styrkes gjennomgående i både grunn- og etterutdanningene, inkludert i ledelseskurs. På videreutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett av flere tema på kursene innenfor bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, kulturforståelse og mangfold, samt konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn.

8. Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren

Ansvarlig departement: HOD

De fem regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har utviklet kurspakker, basert på innhold fra RAN train-the-trainers – opplæringsmateriell. Kursene inneholder fenomenkunnskap om radikalisering, relasjonen mellom radikalisering og psykisk helse og tilbyr konkrete verktøy for å identifisere og håndtere tegn på radikalisering i en intersektoriell kontekst. Kursene er tilpasset ulike målgrupper.

Alle de 30 kommunene som ble adressert i et eget brev fra statsministeren har gjennomført en form for samarbeid med sine respektive RVTS. I tillegg tilbys spesialtilpassede undervisningsopplegg til ansatte som arbeider med asylsøkere og flyktninger og i skole i tillegg til helsetjenesten i alle deler av landet. Alle RVTS har hele stillinger avsatt til formålet og det gjennomføres kurs og konferanser hver måned i alle regioner.

RVTSene samarbeider med godt etablerte nettverk i kommunene, som SLT-team, politiråd, asylmottak og beredskapsteam. Tematikken er også inkludert i andre kompetansehevingstilbud fra RVTS, blant annet i kursvirksomhet rundt migrasjon, traumebevisst behandling og voksenopplæring. Sentrene deltar også i utvikling av kommunale handlingsplaner mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

9. Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående opplæring

Ansvarlig departement: KD

Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Målgruppen er skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, hvor tyngdepunktet ligger på ungdomsskolen. Dembra er utviklet ut fra erkjennelsen av at en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Tilbudet gir skolene redskaper for forebygging, og det støtter lærere og skoleledere til å sette i gang lokale prosesser som svarer på skolenes behov. Dembra er utviklet av HL-senteret i samarbeid med det Europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Dembras totale leveranse består av seks komponenter: 1) En kurspakke for ungdomsskoler, (2) en kurspakke for videregående skole, (3) et hefte med materiell til bruk mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger, (4) en konferanse for lærere og akademikere, (5) et e-læringsverktøy for lærere og instruktører, (6) nettressurser for elever.

Ferdigstillelse av kurspakke for ungdomsskoler til bruk av freds- og menneskerettighetssentrene planlegges til primo juni 2016 (nasjonal videreføring av Dembra). Ferdigstilt kurspakke for VGS planlegges ferdigstilt primo juni 2016. E-læringsverktøy for lærere og instruktører samt nettressurser for elever inkl. undervisningsopplegg til Holocaustdagen og digitale læringsressurser om radikalisering og voldelig ekstremisme, planlegges ferdigstilt primo juni 2016.

Sluttrapport på Dembra som pilot vil foreligge i løpet av juli i 2016.

10. Nasjonal konferanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: JD

I år er det sjette året på rad Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer den nasjonale konferansen med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme som tema. Første konferanse ble avholdt i desember 2011. Oppslutningen og engasjementet rundt konferansene har vært stigende. Arbeidet med å utforme innhold for årets konferanse har startet. Tidspunkt, sted og program vil bli lagt ut på radikalisering.no så snart det foreligger.

11. Styrke den nasjonale koordineringen

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp og videreutvikler handlingsplanen. Gruppen ledes av JD og møtes jevnlig. En viktig oppgave for gruppen er utforming og implementering av nye tiltak. Det er videre etablert en kontaktgruppe bestående av relevante direktorater (POD, PST, UDI, IMDi, KDI, BUFdir, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Nav). Kontaktgruppen har vært involvert i arbeidet med utviklingen av den nasjonale veilederen, jf. tiltak 6. JD etablerte tidlig i arbeidet også en referansegruppe, bestående av representanter fra organisasjoner, akademia og utvalgte kommuner. De tre gruppene sikrer en god forankring av arbeidet. Nettsiden radikalisering.no driftes av JD, og er en sentral informasjonskanal for personer som arbeider med forebygging av radikalisering.

12. Styrke den sentrale rådgivende forebyggingen ved PST

Ansvarlig departement: JD

PST erfarer at fokuset på den nasjonale handlingsplanen, herunder bevisstgjøringsarbeidet som utføres av PST og/eller politiets lokale radikaliseringskontakter, begynner å gi resultater. Kunnskaps- og bevissthetsnivå omkring radikalisering og voldelig ekstremisme har blitt betydelig hevet blant ansatte i førstelinje ansatte i politiet og kommune. Kunnskapsnivået hos disse aktørene er avgjørende for at bekymringer oppdages - og håndteres med de rette virkemidlene på et så tidlig stadium som mulig.

PST erfarer også at mange kommuner har etablert velfungerende tverretatlige forebyggende strukturer som fortløpende håndterer bekymringer i tråd med god norsk forebyggende tradisjoner. Det er utarbeidet gode lokale veiledere og lokale tiltaksplaner som styrker lokalsamfunnenes evner og muligheter til å lykkes i arbeidet.

PST vil i tiden fremover fokusere på at disse strukturene ikke svekkes i de nye distriktene. PST v/ DSE vil fortsette rådgivnings- og veiledningsarbeid ovenfor politi, kommuner og lokale PST- enheter, herunder også metodeutvikling knyttet til lokale veiledere, samtalemetodikk, lokal organisering av det tverretatlige samarbeidet, samt utvikling av nye nasjonale forebyggende prosjekter innenfor fagfeltet radikalisering og voldelig ekstremisme.

13. Forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene

Ansvarlig departement: JD

Egne radikaliseringskontakter er etablert i samtlige 27 gamle politidistrikter. I følgende politidistrikter er dette fulltidsstillinger: Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Østfold, Hordaland, Søndre Buskerud og Telemark.

De tildelte årsverkene fungerer som forebyggingskontakt og koordinator ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme. De gir råd og videreformidler henvendelser til rette instans i samråd med lokalt PST. Ordningen med egne radikaliseringskontakter i politidistriktene vil videreføres ifm. Nærpolitireformen.

POD samarbeider med PST om opplæring av radikaliseringskontaktene. I oktober 2015 ble det gjennomført en opplæringskonferanse for radikaliseringskontaktene hvor 26 av 27 politidistrikt og KRIPOS deltok. Her presenterte POD en enhetlig arbeidsmetodikk for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne er gjort tilgjengelig på politiets interne kompetansedelingsplattform KO:DE. I oktober 2015 ble det også gjennomført en regional dagskonferanse i det framtidige politidistrikt Vest.

14. Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvar for tiltaket er overført til JD

For å forebygge at unge rekrutteres til voldelige og ekstremistiske miljø, forsterket BLD den lokale og frivillige instansen gjennom tilskudd til kommuner med 7,5 millioner kroner i 2015. Ordningen er videreført med 3 mill. kr. i 2016. Midlene skal stimulere til samarbeide med frivillige aktører, og involvere ungdom.

Kulturdepartementet har i 2016 lyst ut midler til dialogarbeid og tiltak som kan bidra til den offentlige samtalen om aktuelle tros- og livssynspolitiske tema, lokalt og nasjonalt. Se mer om dette under tiltak 15.

15. Styrke tros- og livssynsdialogen

Ansvarlig departement: KUD

Å styrke tros- og livssynsdialogen er et viktig bidrag for å forebygge radikalisering. I 2014 delte Kulturdepartementet ut i overkant av 2, 2 mill. kroner til 13 ulike prosjekter for dialog på tros- og livssynsområdet og for å forebygge radikalisering. I 2015 lyste Kulturdepartementet ut midler til dialogarbeid på tros- og livssynsområdet. Totalt for 2015 har departementet gitt i overkant av 6,1 mill. kroner i støtte til dialogtiltak og tiltak mot radikalisering. Tilskuddene har gått til trossamfunn, sammenslutninger av tros- og livssynssamfunn, frivillige og ideelle organisasjoner og kommuner. Målgruppen har vært unge og medlemmer i tros- eller livssynssamfunn. 

Kulturdepartementet gir for øvrig årlige tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene jobber bredt med dialog og samarbeid på tros- og livssynsområdet. Rådene er i seg selv eksempler på intrareligiøse og interreligiøse dialogtiltak. Kulturdepartementet har jevnlige møter med rådene. Radikalisering er et av mange temaer som tas opp i møtene. Kulturministeren besøkte i 2015 moskeer, kirkelig dialogsentre, samt tatt initiativ til en flerreligiøs pilegrimsvandring der tros- og livssynsdialog og forebygging av radikalisering var viktige temaer. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn skal i 2016 igangsette et prosjekt for å utarbeide tros- og livssynsinformasjon i asyl- og flyktningemottak.

Kulturdepartementets utlysning av midler til tros- og livssynsdialog 2016.

16. Livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere med base i Oslo fengsel, som også kan bidra ved øvrige enheter på Østlandet. KDI og JD samarbeider med KUD om å styrke livssynstjenesten i kriminalomsorgen og omfordele ressurser, slik at det kan etableres et faglig robust team på tvers av trosretninger. Det har vært dialog mellom KUD og KDI for å utveksle erfaringer om livssynsmedarbeidere i helsesektoren.

17. Utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exit-ordninger

Ansvarlig departement: JD koordinerer

Det har vært kontakt med flere land, også Danmark, om blant annet erfaringer med mentorarbeid. JD er kjent med at det også pågår flere lokale initiativ og vil dra veksler på disse. Det er satt ned en arbeidsgruppe hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet deltar sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. Gruppen skal utarbeide rammer for en mentorordning som kan etableres lokalt av kommunene. Det er også satt i gang en prosess for å se på aktuelle løsninger gjeldende exitarbeid hvor fremmedkrigere og personer som ønsker seg ut av et ekstremt miljø er i målgruppen. Arbeidet har høy prioritet.

18. Mentorordning i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Prosjektleder og prosjektmedarbeider er tilsatt og rekruttering av mulige mentorer er påbegynt. Den første delen av utdanningsforløpet påbegynnes 14. mars i år. Gjennom forløpet vil både engelsk og danske erfaringer bli delt med deltagerne i prosjektet.

Det jobbes med implementering og forankring av mentortiltaket på enhetsnivå for at enhetene skal få en innføring i formålet med mentorordningen. Målsettingen er å få mentorordningen som er et kriminalomsorgsprosjekt på dagsorden på den enkelte enhet. Dette vil medføre at enhetene oppretter egne rutiner for tilbakemelding av bekymringer knyttet til målgruppen.

Mentorordningen er frivillig og det er viktig med kartlegging for å finne rette mentormatch samt motivere den domfelte/innsatte til å ta imot tilbudet.

Prosjektet vil utarbeide et profil-kartleggingsverktøy som kan være til hjelp i å identifisere de ytre og indre faktorer som spiller inn i en radikaliseringsprosess. Gjennom profilvurderingen av den enkelte mentorerte, ønsker man å få synliggjort en del karakteristiske trekk ved personen.

Mentorordningen skal evalueres. Det skal gjennomføres prosess- og sluttevaluering av prosjektet. Hovedhensikt er å identifisere effektive modeller og metoder for mentorordningen.

19. Veiledning til foreldre og foresatte

Ansvarlig departement: BLD

Ifølge tiltaket skal Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utvikle og prøve ut opplegg for veiledning av foreldre som har en bekymring overfor sine barn knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Program for foreldreveiledning legger til rette for at foreldre kan møtes og, sammen med sertifiserte veiledere, ta opp utfordringer, drøfte ulike spørsmål og utveksle erfaringer. En annen viktig hensikt med ordningen er å danne varige foreldrenettverk som kan bidra til å forebygge og følge opp barn og ungdom som står i fare for å bli radikalisert. I januar–april 2016 gjennomfører direktoratet pilotgrupper for ordningen. Prosjektet skal evalueres i perioden januar–juni 2016, og erfaringene skal oppsummeres og presenteres i august–oktober 2016.

20. Strafferegulering av privates deltakelse i væpnet konflikt

Ansvarlig departement: JD

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 forslag om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt, se Prop. 44 L (2015-2016) Endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.). Det foreslås å forby norske borgere og personer bosatt her å delta militært i væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper. Også reiser og andre forberedelser, samt rekruttering, til ulovlig militær deltakelse i væpnet konflikt, foreslås å gjøre straffbart. I tillegg foreslås det å gi norske militære styrker på oppdrag i utlandet et særskilt strafferettslig vern mot angrep fra nordmenn.

Forslagene er ment å effektivisere straffeforfølgningen i tilfeller der det er hevet over enhver rimelig tvil at en person har deltatt militært i en væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper, samt gi myndighetene bedre muligheter til å forbygge og forhindre at personer reiser ut for å delta i strid.

21. Utvisning av utlendinger som har begått krigsforbrytelser mv.

Ansvarlig departement: JD

Utlendinger som er radikalisert og har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser i utlandet, skal ikke få mulighet til å etablere seg i Norge og skape nye miljøer og plattformer for radikalisering. Målet er at dette skal virke preventivt tidlig i en radikaliseringsprosess. Forslag til lovendring vil bli sendt på høring.

22. Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: JD

PST har etablert rutiner for å varsle hjemkommunene. Disse rutinene er tatt i bruk. POD har utviklet rutiner for politidistriktenes håndtering av varsler fra PST videre til kommunene. POD har instruert politimestrene om at varslingspunktet i kommunene er den kommunale ledelsen ved rådmannen. Denne inngangen på varslingen er anbefalt fra Kommunesektorens organisasjon (KS). POD innskjerper rutinene for varsling gjennom kontakt og møter med politidistriktene for å sikre at alle følger de vedtatte rutinetrinnene for varsling.

Arbeidet med å utarbeide individuelle forebyggingsplaner for hjemvendte fremmedkrigere er godt i gang. Arbeidet baseres på løpende intensjons- og kapasitetsvurderinger, og anbefalinger om ulike forebyggende tiltak og operative mottiltak.

Handlingsplanens intensjon med varslingene er at kommunene på selvstendig grunnlag skal vurdere om det er aktuelt med særskilt helseoppfølgning. Det kan også settes i verk andre forebyggende tiltak dersom det vurderes å være et bedre alternativ.

23. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: HOD

De regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal bistå helsetjenestens arbeid med voldelig ekstremisme, jf. tiltak 8, og igangsette utviklingsprosjekter for oppfølgning av fremmedkrigere og deres familier. RVTSene bistår de ulike kommunene som tar imot returnerte fremmedkrigere ved behov, i dialog med lokalt politi og PST.  Tilbudet tilpasses etterspørsel og regionale behov, da populasjonen fortsatt teller få individer. Det ansees av samme årsak som nyttig å etablere tiltak som kan benyttes både forebyggende og som oppfølgning, og å bruke etablerte strukturer for samarbeid. RVTS bidrar med faglig støtte og praktisk erfaring til kommuner og organisasjoner som har fått støtte gjennom andre tiltak eller tilskuddsordninger rettet mot samme målgruppe, for best mulig å sikre samsvar og unngå dobbeltarbeid. Ulike modeller presenteres og drøftes i en arbeidsgruppe på direktoratnivå.

RVTS Øst samarbeider med Kriminalomsorgen om utviklingen av et mentorprogram for returnerte fremmedkrigere, for å opprette sammenheng mellom oppfølgingen i fengslene og kommunene, istedenfor eller etter endt soning. RVTS øst er også i kontakt med SLT-koordinatorer og psykososiale beredskapsteam om enkeltindivider. Senteret bidrar også i utviklingen av exit modeller i samarbeid med Moss, Halden og Sarpsborg.

RVTS Sør bidrar i en tverrfaglig koordinerende enhet i samarbeid med Plattform - Norsk Institutt for Forebygging av Antidemokratiske Krefter og Voldelig Ekstremisme, og arbeider både med oppfølgning av enkeltsaker og oppretting av samarbeidsstrukturer.

RVTS Nord skal presentere et tverrfaglig konsultasjonsteam for bekymring i Nord-Norge, etter infohusmodellen som den er utviklet i Aarhus på en konferanse i Tromsø i april.

RVTS Midt utvikler en mentorordning i samarbeid med Trondheim kommune, slik som RVTS Vest og Bergen kommune har mottatt støtte til å gjøre. Alle RVTS deltar i et fagnettverk, sammen med NKVTS og Helsedirektoratet for å samordne tilbudet i regionene og utveksle erfaringer.

E-læringsmodulen www.utveier.no er lansert og tatt i bruk. Denne inneholder egne temasider som fokuserer på veier ut av ekstreme miljøer og betydningen av koordinerte nettverk.

Eksisterende verktøy for voldsrisikovurdering er gjennomgått og vurdert til i liten grad å kunne brukes i arbeidet med hjemvendte fremmedkrigere. Voldsrisiko er imidlertid inkludert som tema i de ulike kurspakkene og

Traumefokusert behandling for barn og unge er videre styrket gjennom 2015, tilnærmet 50 prosent av landets poliklinikker for barn og unge i psykisk helsevern har tilgang på kompetansen. Videre er det for 2015 bevilget 5 mill. kroner til å bearbeide traumemetoden for voksne og styrke tilbudet i spesialist­helse­tjenesten. En implementeringsplan for arbeidet er laget. RVTSene tilbyr kompetansehevingskurs, som «Tryggere traumeterapeuter» og «traumebevisst omsorg,» der målgruppen også arbeider med individer i fare for å bli radikalisert.

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipsløsningen er etablert, og ble lansert 1. september 2015. Hele tipsløsningen på www.tips.kripos.no har gjennomgått en oppgradering og to nye tipskategorier er lagt til; Radikalisering og voldelig ekstremisme og Nasjonalt Kontaktpunkt (kjemikalier). Kripos er optimistiske med tanke på at tipstjenesten skal bli et godt bidrag til intensjonene i tiltak 24.

Kripos utreder nå hvordan tiltakets del om åpen tilstedeværelse på nett best skal løses. En rapport om dette foreligger.

Kripos driver videre, blant annet gjennom KO:DE, fortløpende kompetansedeling knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål.

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD

Stopp hatprat-kampanjen, som nå administreres av Norges Handikapforbund, mottok 200 000 kroner i prosjektstøtte i 2015. Kampanjen har fått innvilget utsettelse på bruk av og rapportering til april 2016. I budsjettet for 2016 er det satt av 200 000 kroner til Stopp hatprat-kampanjen.

Det har vært gjennomført flere rundebordskonferanser/innspillsmøter om temaet hatefulle ytringer. I november 2015 lanserte regjeringen Politisk erklæring mot hatefulle ytringer på Jødisk museum i Oslo. Det er etablert et statssekretærutvalg som arbeider med en strategi mot hatefulle ytringer, som planlegges lansert høsten 2016.

Det er igangsatt en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter. Undersøkelsen ble lansert på Holocaustsenteret i oktober 2015. Undersøkelsen finansieres gjennom et spleiselag mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Undersøkelsen tar utgangspunkt i HL-senterets studie fra 2012: Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. I tillegg til hovedundersøkelsen finansierer BLD alene en kartlegging og analyse av holdningene religiøse og etniske minoriteter har til hverandre. Denne undersøkelsen, som kalles minoritetsundersøkelsen, skal gjennomføres parallelt med antisemittismeundersøkelsen og av den samme forskningsgruppen.  

26. Forebygging av hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Målet med tiltaket er å gi barn og ungdom økt kunnskap om hva de skal gjøre dersom de opplever uønskede hendelser på nett. En digital løsning har blitt utviklet i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet (Udir) og IKT-senteret, med HL-senteret, Wergelandsenteret og Læringsmiljøsenteret som en faglig referansegruppe. Endelig løsning var klar til bruk i august 2015, og er tilgjengelig på www.dubestemmer.no.

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte 27. oktober 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Det var innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner på konferansen.

29. Styrket nordisk samarbeid

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert et nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland ble signert under et nettverksmøte på ministernivå i Oslo i januar 2015. Siden desember 2015 har også Island deltatt i møtene. Norge ved JD hadde formannskapet i 2015, mens Sverige har formannskapet i 2016. Årets møte på politisk nivå ble avviklet i Stockholm i januar 2016. Det vil avholdes et nytt møte på administrativt nivå i mai 2016.

30. Europeisk og globalt samarbeid

Ansvarlig departement: UD

Nye nettverk

Norge arrangerte 4.–5. juni 2015 en regional Europeisk oppfølgingskonferanse  etter toppmøtet i Det hvite hus om voldelig ekstremisme i februar. Konferansen  samlet over 350 deltakere fra 40 land og internasjonale organisasjoner. Som en  del av konferansen ble det gjennomført et eget arrangement for sivilt samfunn –  Youth Against Violent Extremism. Ungdomsarrangementet resulterte i etableringen  av et europeisk ungdomsnettverk, YouthCAN, mot voldelig ekstremisme.  

Resultatene fra den regionale konferansen ble presentert av statsminister Erna  Solberg på et toppmøte i New York i september 2015.

Ungdomsnettverket YouthCAN ble etter initiativ fra Storbritannia i november  2015 utvidet til å også omfatte Samveldet av nasjoner. Nettverket har 320  medlemmer fra over 50 land.

Norge har også tatt initiativ til dannelsen av en global allianse av  kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme (Women’s Alliance  for Security Leadership). Nettverket består per i dag av ti organisasjoner fra  Europa, Asia, Afrika, Midtøsten, og Amerika.

Videre har Norge bidratt til etablering av et nettverket «Sterke byer» som skal  fremme samarbeid mellom lokale myndigheter på tvers av landegrenser. Oslo  kommune er en av byene som sitter i styringsgruppen for nettverket. Nettverket  består av over 25 byer fra hele verden, herunder London, New York, Paris, Stockholm, Tunis, Beirut, i tillegg til Oslo.

Støtte gjennom FN for en helhetlig innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme

Oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, hvor forebygging har en sentral plass, og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178 er hovedspor for den utenrikspolitiske innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Norge ønsker velkommen FNs nye handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme. Handlingsplanen kan bli et viktig redskap for FN i det forebyggende arbeidet.

UD støtter et prosjekt gjennom FNs Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF) som bistår Nigeria, Burkina Faso og Mali med å gjennomføre hele den globale anti-terrorstrategien. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig komponent. UD støtter også et CTITF-prosjekt som bidrar til gjennomføring av FNs globale anti-terrorstrategi i Sentral-Asia, samt et tiltak for å fremme samarbeid mellom landene i Sør-Asia.

Global Counterterrorism Forum og den internasjonale koalisjonen mot ISIL

Norge deltar i tre av seks arbeidsgrupper i Global Counterterrorism Forum  (GCTF): 1) fremmedkrigere, 3) Sahel, og 4) Afrikas horn og regionen rundt. Norge  deltar også i den internasjonale koalisjonen mot ISIL, herunder i arbeidsgruppene for strategisk kommunikasjon og for å stoppe fremmedkrigere.

Norge samarbeider med Tyrkia og landene i regionen om å utarbeide en  handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn. I utarbeidelsen av  handlingsplanen konsulteres myndigheter og andre relevante aktører. Planen utarbeides innen rammen av GCTFs arbeidsgruppe for Afrikas horn og ble presentert på plenumsmøtet i 2015.

Nytt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Norge har deltatt i en prosess som har ledet frem til etableringen av et nytt globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Global Coummunity Engagement and Resilience Fund (GCERF). I første omgang skal det støttes grasrotprosjekter i pilotlandene Nigeria, Mali og Bangladesh. Norge bidrag med 5 millioner kroner for perioden 2015 -2016.

Øvrig støtte til internasjonalt arbeid for forebygging av voldelig ekstremisme

I tillegg til midler øremerket forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme støttes en rekke tiltak gjennom delegerte ordninger ved ambassader, både ved støtte til prosjekter i enkeltland og til regionale tiltak, i Midtøsten, Afrika og Asia.

Policy Planners Network on countering radicalisation and polarisation

Norge v/JD var i februar 2016 vertskap for et møte i nettverket Policy Planners Network on countering radicalisation and polarisation (PPN), med deltakelse fra flere europeiske land og Canada. Tema for møtet var “Impact of the current migrant and refugee crisis on Europe and the world: Challenges and future scenarios related to extremism, polarisation and terror attacks”.  Det var enighet om at medlemslandene må ha en videre dialog om temaet og om utvikling av tiltak.

Nye tiltak

Handlingsplanen er dynamisk. Det vil si at eksisterende tiltak skal kunne justeres og at nye tiltak skal utarbeides – i takt med utviklingen på feltet og endringer i trusselbildet. De 30 opprinnelige tiltakene er allerede supplert med flere:

Dialogmøter

I oktober 2014 sendte statsminister Erna Solberg brev til 23 av landets ordførere. I brevet oppfordret statsministeren kommunene til å arrangere lokale dialogmøter med tema forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere kommuner tok oppfordringen og arrangert slike møter.

Forskning

Nytt senter for ekstremismeforskning

Ansvarlig departement: KD

«Senter for ekstremismeforskning», med undertittelen «Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold» (C-REX) åpnet 1. februar 2016. Senteret er en ti-årig satsing fra regjeringens side. Det vil i første omgang opprettes for en periode på fem år med et budsjett på 50 mill. kroner, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år. Senteret vil ligge ved Universitetet i Oslo. C-REX skal ledes av professor Tore Bjørgo, med Anders Ravik Jupskås som nestleder. Det nye forskningssenteret ledes av Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Politihøgskolen og Forsvarets forskningsinstitutt. I tillegg er det flere sterke internasjonale miljøer involvert.  C-REX har som ambisjon å bli Europas ledende forskningssenter på sitt felt, og det har tre hovedmål:

For det første vil senteret utvikle kunnskap om utvikling, årsaker og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og internasjonalt gjennom tverrfaglig forskning og komparative perspektiver.

For det andre vil senteret bidra til den internasjonale akademiske forskningen om høyreekstremisme spesielt og politisk ekstremisme generelt.

For det tredje skal senteret formidle relevant forskningsbasert kunnskap av praktisk nytte for policy-utviklere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister, og utdanningsinstitusjoner i deres arbeid for å fremme demokratiske verdier og å bedre kunne forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Effektiv forebygging av ekstremisme generelt og høyreekstremisme spesielt er ofte en kombinasjon av målrettede tiltak iverksatt av lokale aktører og holdningsskapende arbeid i skolen. 

Undersøkelse av holdninger til politisk ekstremisme blant ungdom i Oslo

Ansvarlig departement: KD

Et nytt forskningsprosjekt skal få fram kunnskap som kan være nyttig i det forebyggende arbeidet som skal til for å håndtere problemstillinger og tiltak knyttet til ekstremisme og radikalisering blant ungdom. Det er Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som gjennomfører prosjektet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet inngår i undersøkelsen Ung i Oslo, der alle ungdomstrinn og videregående trinn i Osloskolen er invitert til å delta. Rapporten vi foreligge i løpet av våren 2016.

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier.

Prosjektet ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme.

Forskningsprosjektet ble tildelt Politihøyskolen (PHS) i november 2015, og vil inngå som prosjekt under det nye senteret for ekstremismeforskning. De vil samarbeide med HL-senteret om oppdraget. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt november 2016.

Tilskuddsordninger

I revidert nasjonalbudsjett 2015 bevilget regjeringen 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning til kommunene. Midlene ble tildelt konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Prosjektene som mottok tilskudd skal rapportere på mål- og resultatoppnåelse, slik at erfaringene kan deles og komme andre kommuner til gode. Disse erfaringene vil være nyttige for utviklingen av nye, spissede tiltak – både på lokalt og nasjonalt plan. Ordningen er videreført til 2016. Årets utlysning er nylig publisert på bl.a. radikalisering.no, med søknadsfrist 22. april.

I revidert nasjonalbudsjett 2015 bevilget regjeringen 7,5 mill. kroner til en tilskuddsordning under BLD der kommuner kan søke om økonomisk støtte til lokal forebygging i samarbeid med frivillige aktører. Ordningen er videreført til 2016 med 3 mill. kroner, og forvaltes av IMDi. Søknadsfristen for 2016 var 12. februar.

Midler til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan også søkes fra tilskuddsbevilgningen for sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Fredrikstad kommune søkte i januar 2015 om midler til utvikling av lokalt forebyggingsarbeid, og ble tildelt 1,15 mill. kroner i støtte til arbeidet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2016 er støtten til Fredrikstad kommune videreført. Tønsberg kommune ble i 2015 tildelt 780 000 kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til pilotarbeid som sikrer samarbeid og regional koordinering i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. For 2016 er Tønsberg kommune tildelt et tilskudd på inntil kr 860 000 kroner til videreføring av pilotarbeidet.