Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Status for tiltakene per november 2017.

Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra april 2017.  

1. Forskningsstrategi

Ansvar for tiltaket er overført fra BLD til JD.

Det vises til tidligere statusrapportering. Tiltaket har bidratt til at forskning på radikalisering og voldelig ekstremisme er utvidet og styrket gjennom økte midler, tildeling av nye forskningsoppdrag og opprettelsen av C-REX – Senter for ekstremismeforskning.

Behov for ev. ytterligere styrking og tildeling av nye forskningsprosjekter vil vurderes løpende.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

2. Forskning om lokalt forebyggingsarbeid

Ansvarlig departement: JD

Forskningsprosjekt var et samarbeid mellom JD og Kommunesektorens organisasjon (KS). Prosjektet har kartlagt arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Målet varer å bidra til at kunnskap om effektive forebyggende tiltak deles på lokalt nivå.

Prosjektet hadde fem utvalgte casekommuner: Fredrikstad, Larvik, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg. Ca 25 ytterligere kommuner ble invitert til utviklingsverksteder i regi av prosjektet. Hensikten med disse samlingene var å hente ut og spre kunnskap blant kommunene underveis i prosjektperioden. Tema for de tre utviklingsverkstedene var:

  • Hva er utfordringene med radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene og hva kan være kommunenes ansvar?
  • Samarbeid mellom kommune, politi og PST
  • Sivilsamfunnets rolle – samarbeid og relasjoner til kommunen 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte prosjektet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Rapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – hva er kommunenes rolle? ble lansert i november 2016. Les mer om prosjektet og last ned rapporten.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

3. Forskning om radikaliseringsprosesser og fremmedkrigeres motivasjonsfaktorer

Ansvarlig departement: JD

Tiltakets opprinnelige navn var Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Bakgrunn for prosjektet var behovet for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge.

Prosjektet ble tildelt FFI høsten 2014. De varslet i juni 2015 departementet om at de hadde besluttet å trekke seg fra prosjektet, blant annet pga. forutsetningen Datatilsynet stilte om informasjonsplikt.

I september 2016 publiserte PST en temarapport om bakgrunnen til personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Denne undersøkelsen dekker til en viss grad det informasjonsbehovet som lå til grunn for utlysningen av forskningsprosjektet om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. På bakgrunn av blant annet dette, samt endringer i situasjonen knyttet til fremmedkrigere fra Norge, har oppdraget blitt spisset til Håndtering, oppfølging og ivaretakelse av fremmedkrigere som returnerer til Norge. C-REX – Senter for ekstremismeforskning har fått i oppdrag å gjennomføre forskningsprosjektet, som vil bli ferdigstilt i slutten av 2017.

4. Utvikling av helsesektorens kompetanse om voldelig ekstremisme 

NKVTS – forskningsprosjekt: Pårørende, politi og bekymring 

NKVTS er i gang med gjennomføring av en studie av bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme hos henholdsvis pårørende, politi og øvrige tjenester. Studien undersøker hvordan bekymring oppstår, forstås og håndteres i disse gruppene, og i hvilken grad politi og øvrige tjenesters bekymring sammenfaller med eventuell bekymring hos pårørende, og da særlig foreldre. 

Per oktober 2017 har prosjektet ferdigstilt datainnsamlingsperioden. Høsten 2017 gjennomførte forskerne møter med såkalte radikaliseringskontakter i ulike politidistrikt og vært til stede og observert på møter der politifolk diskuterer bekymringssaker og andre temaer knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Intervjuer med politi  i fire ulike distrikter er gjennomført. Politiet har også bistått med kontakt til informanter blant pårørende. Det er videre blitt gjort intervjuer med relevante personer fra andre tjenester, som helsetjenester, NAV, SLT-koordinatorer og skole. 

Prosjektet er i skrive- og analysefasen. En rapport basert på materialet forventes å foreligge i første halvdel av 2018. 

Prosjektet er forsinket i henhold til opprinnelig tidsplan. Årsaken er hovedsakelig at det har tatt meget lang tid å få nødvendige konsesjoner for taushetsplikt i forskning. 

5. Dialogkonferanser for ungdom

Ansvarlig departement: BLD

Dialogkonferanser for barn og ungdom om temaer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme ble gjennomført i 2015. Det vises til statusrapporten fra september 2015 for en oppsummering av resultatene.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

6. Utarbeide veiledningsmateriell

Ansvarlig departement: JD

Den Nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess, eller som ønsker å lære mer om hvordan man forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Materiellet er publisert digitalt på radikalisering.no. Veilederen ble sist oppdatert i mars 2016.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

7. Styrke kunnskapen gjennom utdanningene i justissektoren

Ansvarlig departement: JD 

I bachelorutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) er det økt fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder i undervisningen i forebyggende politiarbeid og i det nye temaet digitalt politiarbeid. Forebyggingsperspektivet skal fremover styrkes gjennomgående i både grunn- og videreutdanningene, inkludert i ledelsesutdanningene. På videreutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett av flere tema innenfor bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, kulturforståelse og mangfold, samt konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn. 

KRUS er av KDI tillagt ansvar for oppfølging av radikalisering innenfor kriminalomsorgens opplæring. KRUS har tilrettelagt for at aspirantene skal øke sin flerkulturelle forståelse, radikaliseringsprosesser som kan føre til voldelig ekstremisme og kunnskap om hva som kan lede til eller ut av slike radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff. Opplæringen gis som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter. 

Regionene er gitt i oppdrag å sikre tydelige rutiner for rapportering av bekymringer, samt etablere radikaliseringskontakter og videre sikre et forum i hver enkelt enhet hvor tjenestemenn kan diskutere eventuelle bekymringer. 

8. Regionalt arbeid med kompetanseheving i helsetjenestene

Ansvarlig departement: HOD 

Kunnskapsportalen Utveier.no

Kunnskapsportalen Utveier.no er revidert med nye artikler og filmklipp, og forsiden er blitt utvidet med en ny funksjon, Aktuelt, som inneholder nylig publisert informasjon og forskning.  Portalen er også utvidet med en ny temaside, Kriminalomsorgen, som består av artikler, film og e-læring. Produktet ble lansert nasjonalt under regjeringens Radikaliseringskonferanse 20.10.2017.

Kursvirksomhet

RVTS-ene har gjennomført et større antall kurs i alle fem regioner med deltakere fra alle relevante sektorer så som helse, NAV, skole, politi, kriminalomsorgen, ansatte på asylmottak, barnevernstjenesten m.fl.  Det er også gjennomført systematisk kompetanseheving for og veiledning av SLT-nettverk. Sentrenes opplæringstilbud tar utgangspunkt i de regionale behovene.  I region Vest har man bl.a. hatt et dialogprosjekt om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme for moskeer i Hordaland i samarbeid med Bergen kommune. Det er også utviklet en undervisningspakke der temaer som vold i nære relasjoner, traumeforståelse/traumeforskning, religion (herunder fokus både på teologi og religionssosiologi), forsking på fremmedkrigere, interkulturell forståelse (herunder kultur og religion-sensitivitet og æresproblematikk) og migrasjonspsykologi inngår. I Nord arbeider man med etablering av konsultasjonsteam for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er i tillegg gjennomført et e-læringsprogram om traumebehandling til spesialisthelsetjenesten i Helseregion Nord (Stø Kurs). Et antall sektorovergripende nettverk er etablert for det løpende arbeidet og for å sikre implementeringsresultater fra opplæringen. 

Det registreres fremdeles en stor etterspørsel av kompetanseheving om så vel tiltak for forebygging av radikalisering og ivaretakelse av allerede radikaliserte personer. 

9. Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og i videregående opplæring

Ansvarlig departement: KUD

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et kompetanseutviklingsverktøy for ungdomsskoler til støtte i skolens arbeid med fore­bygg­ing av antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger. Dembra tar utgangspunkt i skolens egne erfaringer, og gir konkrete metodiske verktøy for lærere og skoleledere til bruk i skolens hverdag.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har fra og med 2016 satt i gang en prosess med å få Dembra-kurs for lærere og skoleledere etablert rundt om i landet. HL-senteret har en sentral veileder- og pådriverrolle overfor de fem statsstøttede freds- og menneskerettighetssentrene, som er alle lokalisert utenfor Oslo. Disse vil gradvis bli involvert i å drive den regionale opplæringen på feltet. Fra 2016 er Falstadsenteret i Trøndelag og Raftostiftelsen blitt involvert i dette arbeidet. Arbeidet med ytterligere å forsterke disse to sentrenes forankring og virksomhet vil stå sentralt i 2017, samt at det gjøres forberedelser til at nok et senter skal kunne sluses inn i arbeidet fra og med 2018. 

Sommeren 2016 ble det, i tillegg til kursene HL-senteret tilbyr skoler, lansert digitale ressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående skole. Disse læringsressursene er fritt tilgjengelig for alle – med undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning på nettsiden www.dembra.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

10. Nasjonal konferanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: JD

Justis- og beredskapsdepartementet arrangerte 20.oktober 2017 den nasjonale radikaliseringskonferansen. Årets tema var dialog. Konferansen rettet seg mot personer i førstelinjen og tok sikte på å gi de konkrete verktøy i arbeidshverdagen. 

11. Styrke den nasjonale koordineringen

Ansvarlig departement: JD

Nettsiden radikalisering.no driftes av JD, og er en sentral informasjonskanal for personer som arbeider med forebygging av radikalisering.

Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp og videreutvikler handlingsplanen. Gruppen ledes av JD. Viktige oppgaver for gruppen er å utveksle informasjon fra de ulike sektorene. Videre å diskutere eventuelle behov for justering av eksisterende, eller utvikling av nye, tiltak. En direktoratsgruppe med relevante underliggende virksomheter vil bli opprettet i desember 2017. Gruppen skal tettere og mer systematisk styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme på nasjonalt plan.

I mars 2017 lanserte regjeringen flere nye tiltak i handlingsplanen som hadde blitt utviklet gjennom 2016. Disse var blant annet resultat av et systematisert utredningsarbeid i samarbeid med sektorene representert i den tverrdepartementale arbeidsgruppen. Diskusjonen om behov for ytterligere nye tiltak er løpende. 

12. Styrke den sentrale rådgivende forebyggingen ved PST

Ansvarlig departement: JD

PST erfarer at fokuset på den nasjonale handlingsplanen, herunder bevisstgjøringsarbeidet som utføres av PST og/eller politiets lokale radikaliseringskontakter, har gitt resultater. PST utfører et kontinuerlig utviklingsarbeid innen flere samfunnsområder med målsetting å videreutvikle metoder og strategier knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. 

PST vil i tiden fremover fokusere på at dagens strukturer opprettholdes i de nye politidistriktene. PST v/Den sentrale enhet vil fortsette rådgivnings- og veiledningsarbeid ovenfor politi og kommuner og dialog med den sivile sektoren, i tillegg til utviklingen av nye nasjonale forebyggende prosjekter innenfor fagfeltet radikalisering og voldelig ekstremisme. 

Tiltaket inngår som ledd i PSTs ordinære arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

13. Forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene 

Ansvarlig departement: JD 

Radikaliseringskontakter er etablert i samtlige politidistrikt. Fem politidistrikt har midlertidige løsninger i påvente av ferdigstilling av omstillingsprosessene innenfor Nærpolitireformen. Funksjonen er imidlertid ivaretatt i alle politidistrikt. POD samarbeider med PST om opplæring og faglig påfyll til radikaliseringskontaktene. Det vil bli arrangert ny fagsamling for radikaliseringskontaktene i løpet av 2017. POD vil fremover ha et fokus på å styrke fagnettverket for radikaliseringskontaktene. Radikaliseringskontaktene er nå også lagt under Nivå-2 ledere med ansvar for kriminalitetsforebygging i politidistriktene. Ettersom disse sitter i politimestrenes ledergrupper, vil dette bidra til å styrke forankringen ytterligere i distriktene. 

14. Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvar for tiltaket er overført fra BLD til JD

Tiltaket har bidratt til forsterket lokal og frivillig innsats gjennom etablering av tilskuddsmidler til kommuner og frivillige aktører. Det vises til tidligere statusrapportering.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

15. Styrke tros- og livssynsdialogen

Ansvarlig departement: KUD 

Å styrke tros- og livssynsdialogen kan bidra til å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Kulturdepartementet har lyst ut midler til dialogtiltak og tiltak som kan bidra til kunnskapsutvikling og debatt om tros- og livssynspolitiske spørsmål. Departementet mottok 38 søknader og tildelte 3,6 millioner til 22 ulike tiltak og prosjekter.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har med midler fra Kulturdepartementet utarbeidet en informasjonsguide rettet mot flyktningmottak, kommuner og frivillige organisasjoner om "Å leve med tro og livssyn i Norge." Den ble lansert i april 2017 og er en ressurs i introduksjonsprogrammet, som Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er ansvarlig for.

Kulturdepartementet gir for øvrig årlige tilskudd til paraplyorganisasjoner på tros- og livssynsfeltet. Organisasjonene jobber bredt med dialog og samarbeid på tros- og livssynsområdet. Rådene er i seg selv eksempler på intrareligiøse og interreligiøse dialogtiltak. Kulturdepartementet har jevnlige møter med rådene. Radikalisering er et av flere temaer som tas opp i møtene. 

16. Livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere. KUD og KDI har vært i dialog for å utveksle erfaringer om livssynsmedarbeidere i helsesektoren. JD vil se nærmere på innretningen av tiltaket. 

17. Utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exit-ordninger

Ansvarlig departement: JD koordinerer

Justis- og beredskapsdepartementet offentliggjorde i oktober 2017 en mentorveileder. Denne skal kunne brukes av kommuner som ønsker å starte opp mentorordning for personer som er sårbare for radikalisering. Departementet mottok innspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet, samt RVTS og enkelte kommuner til mentorveilederen.

Det er satt i gang en prosess for å se på aktuelle løsninger til en veileder for exit/re-integreringsarbeid. JD vil også få ny kunnskap på dette feltet i forbindelse med forskningsprosjektet om reintegrering av fremmedkrigere som er beskrevet under «Supplerende tiltak». 

Se for øvrig omtale av mentorforløp og RVTS’ rolle under tiltak 23. 

18. Mentorordning i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Mentorordningen ble igangsatt i 2016. Ordningen retter seg mot dømte eller siktede for terrorrelaterte handlinger og innsatte som forstås å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme. Unge innsatte spesielt.. Målsetting for prosjektet er å forebygge at innsatte og domfelte rekrutteres til voldelige ekstreme radikale miljøer gjennom bevisstgjøringsarbeid blant målgruppen. 

Prosjektets delmålsettinger er:

  1. Å forebygge at domfelte bruker eller oppmuntre andre til å bruke vold for å nå politiske mål.
  2. Å forebygge at domfelte oppretter eller opprettholder kontakt med personer eller grupper av personer som er villige til å bruke vold for å nå politiske mål.
  3. Å gripe inn i prosesser der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål. 

Mentorordningen er bygget opp rundt kriminalomsorgens målsetninger, og det er gitt særskilt opplæring til et kompetent og differensiert mentorkorps. Blant kravene til mentorene er være i overensstemmelse med de krav som gjelder for kriminalomsorgens krav til egne tilsatte.

Mentorordningen er frivillig og det er viktig med kartlegging for å finne rette mentormatch samt motivere den domfelte/innsatte til å ta imot tilbudet. 

Mentorordningen i kriminalomsorgen begynner nå få noe erfaring med gjennomføringer av etablerte mentorforløp uten at det er mulig å trekke noen konklusjoner. KRUS er gitt i oppdrag å bidra med evaluering av ordningen. Så langt viser praksis at det særlig er innsatte som er dømt for terrorrelaterte handlinger som er fanget opp av mentorprosjektet. Det er nødvendig å styrke enhetenes evne til å identifisere andre innsatte som er sårbare for slike prosesser.  

19. Veiledning til foreldre og foresatte 

Ansvarlig departement: BLD

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle og prøve ut opplegg for veiledning av foreldre som har en bekymring for sine barn knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Program for foreldreveiledning legger til rette for at foreldre kan møtes og, sammen med sertifiserte veiledere, ta opp utfordringer, drøfte ulike spørsmål og utveksle erfaringer. En annen viktig hensikt er å danne varige foreldrenettverk som kan bidra til å forebygge og følge opp barn og ungdom som står i fare for å bli radikalisert.

Fafo leverte evalueringsrapporten «Veiledningserfaringer. Forsøk med veiledning (ICDP) av foreldre med radikaliseringsbekymringer og foreldre i asylmottak» i mars 2017. En viktig anbefaling i rapporten er å benytte ICDP som del av en bredere forebyggingsstrategi. Det utarbeidede ICDP-opplegget prøves ut for flere foreldregrupper høsten 2017. Det rekrutteres nå foreldre til ungdom med utgangpunkt i et bredere perspektiv, slik at deltakerne ikke spesifikt uttrykker bekymring for ungdommene sine knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme.  Seks kommuner inkludert fem bydeler i Oslo deltar i andre fase av prosjektet.

20. Strafferegulering av privates deltakelse i væpnet konflikt

Ansvarlig departement: JD

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 forslag om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt, se Prop. 44 L (2015-2016) Endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.). Stortinget vedtok forslagene i mai 2016, og lovendringene trådte i kraft 1. juli 2016. Det ble dermed innført forbud for norske borgere og personer bosatt her å delta militært i væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper. Også reiser og andre forberedelser, samt rekruttering, til ulovlig militær deltakelse i væpnet konflikt, ble gjort straffbart. I tillegg ble norske militære styrker på oppdrag i utlandet gitt et særskilt strafferettslig vern mot angrep fra nordmenn.

Lovendringene er ment å effektivisere straffeforfølgningen i tilfeller der det er hevet over enhver rimelig tvil at en person har deltatt militært i en væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper, samt gi myndighetene bedre muligheter til å forbygge og forhindre at personer reiser ut for å delta i strid.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

21. Utvisning av utlendinger som har begått krigsforbrytelser mv.

Ansvarlig departement: JD

Utlendinger som er radikalisert og har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser i utlandet, skal ikke få mulighet til å etablere seg i Norge og skape nye miljøer og plattformer for radikalisering. Forslag til lovendring ble sendt på høring juli 2016 med frist for høringsinnspill 5. oktober 2016. Departementet jobber videre med oppfølgingen av forslaget.

22. Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: JD

PST har etablert rutiner for å varsle hjemkommunene, og disse er tatt i bruk. POD har utviklet rutiner for politidistriktenes håndtering av varsler fra PST videre til kommunene. POD har instruert politimestrene om at varslingspunktet i kommunene er den kommunale ledelsen ved rådmannen. Denne inngangen på varslingen er anbefalt fra Kommunesektorens organisasjon (KS). POD innskjerper rutinene for varsling gjennom kontakt og møter med politidistriktene for å sikre at alle følger de vedtatte rutinetrinnene for varsling.

Handlingsplanens intensjon med varslingene er at kommunene på selvstendig grunnlag skal vurdere om det er aktuelt med særskilt helseoppfølgning. Det kan også settes i verk andre forebyggende tiltak dersom det vurderes å være et bedre alternativ.

Arbeidet med å utarbeide «individuelle forebyggingsplaner» for hjemvendte fremmedkrigere er godt i gang. Arbeidet baseres på løpende intensjons- og kapasitetsvurderinger, og anbefalinger om ulike forebyggende tiltak og operative mottiltak.

PST erfarer at mange kommuner har etablert velfungerende rutiner og tverretatlig samarbeid for god ansvarfordeling, koordinering og informasjonsflyt ved håndtering av hjemvendte fremmedkrigere.

Tiltaket inngår som ledd i PSTs og politiets ordinære arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

23. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: HOD

Kommunale og interkommunale nettverk

RVTS har deltatt i kommunale og interkommunale nettverk om ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier. Det er gjennomført kompetanseheving, igangsetting og vurdering av tiltak, veiledning og evaluering med beslutningstakere og praktikere som målgruppe.

Kommunene Moss, Halden og Sarpsborg har i samarbeid med RVTS igangsatt og ferdigstilt et utviklingsprosjekt der etablering av gode kommunale rutiner for ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier har vært ett av flere hovedmål. Arbeidet har resultert i praksisendring i de aktuelle kommunene, og forslag til utarbeidelse av retningslinjer for arbeid med returnerte fremmedkrigere.

Mentorforløp

RVTS-ene har bidratt som referansegruppe i Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med å utvikle en veileder for mentorvirksomhet i kommunene. RVTS Øst har hatt et fagansvar for det nylig iverksatte mentorprogrammet i Bærum kommune der det nå er ansatt en mentor i 100% stilling underlagt utekontakten. Utvikling av Mentorskolen «Tettere på» (pilot), har vært hovedaktiviteten i region Vest, i samarbeid med Stiftelsen Arkivet/Plattform (målgruppe 30 Agder-kommuner). Målsetningen er at man gjennom utdannede mentorer kan komme tidligere inn hos personer som er i ferd med å utvikle radikalisering mot voldelig ekstremisme. Det handler om å forebygge, men også om å bidra til å reintegrere personer som har vært i faresonen. Det er også etablert samarbeid mellom Kriminalomsorgen Nord, Trondheim kommune, SLT-koordinatoren og RVTS Nord med sikte på å bistå kriminalomsorgen i etablering av mentorordning i fengsel og etter soning. Alle RVTS-ene har derved utviklet eller bidratt til utvikling av mentorprogram i sin region og tilbyr opplæring og veiledning ved behov.

Kunnskapsportalen utveier.no

Kunnskapsportalen utveier.no er planlagt utvidet ved bla. å inkludere ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier. Målet er å økt fenomenkunnskap og handlingskompetanse slik at avradikalisering og resosialisering kan igangsettes raskt i et soningsforløp. Forebyggingsperspektivet vil også vektlegges tungt. 

Undervisning og veiledning

RVTS tilbyr fortløpende veiledning og undervisning for kommunehelsetjeneste, og i noen grad for spesialisthelsetjeneste, om ivaretakelse av fremmedkrigere og deres familier. Behovet for direkte saksveiledning har vært begrenset, men enkelte RVTS-er har ved flere anledninger direkte støttet kommune og hjelpeapparatet i arbeidet med å ivareta returnerte fremmedkrigere og deres familier.

Opplæring i traumekompetanse

Traumekompetanse generelt og traumebehandling spesielt er et av RVTS-enes hovedoppdrag.  Det gjennomføres fortløpende kompetanseheving innen temaet for både spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste i alle regionene. Den generelle behandlingskompetansen og traumekompetansen spesialisthelsetjenesten besitter i dag, vurderes som tilstrekkelig. Noen returnerte fremmedkrigere kan utvikle symptomer forenlig med PTSD og andre lidelser i etterkant av irregulær krigføring. Pårørende kan også få behandlingstrengende vansker. Kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste har også noe kompetanse til å møte denne utfordringen.

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipstjenesten tips.kripos.no er i drift. Politiets Nettpatrulje – Kripos på Facebook fungerer også som del av verktøyene Kripos benytter for å følge opp tiltaket, og er en viktig plattform for den åpne og uniformerte tilstedeværelsen på internett. Kripos driver, blant annet gjennom politiets interne kompetansedelingsplattform KO:DE og konferansevirksomhet (politiets årlige interne konferanse X-trem), fortløpende kompetansedeling og heving knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål og metoder for best mulig å utføre politiarbeid på internett.

Tiltaket inngår som ledd i politiets arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD 

Oppfølgingen av Strategien mot hatefulle ytringer er godt i gang. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i 2017 utlyst flere forskningsoppdrag knyttet til hatefulle ytringer, blant annet om metodeutvikling og erfaringer med tiltak. Disse vil være et viktig utgangspunkt for regjeringens videre innsats. 

Arbeidet mot hatefulle ytringer er en viktig satsning under Norges formannskap i Nordisk Ministerråd (NMR) i 2017. I juni arrangerte BLD sammen med Bufdir en internasjonal konferanse om hatefulle ytringer i Stavanger. På konferansen ble det lansert en ny rapport som sammenligner rettslige reguleringer når det gjelder hatefulle ytringer i de nordiske landene. Brosjyren "Ikke greit: brosjyre om hatytringer" ble også lansert. Denne retter seg mot barn og unge.

Støtten til Stopp hatprat-kampanjen ble økt i 2017. Kampanjen har fått på plass egne stopp hatprat-ambassadører og arbeider med å videreutvikle et nasjonalt ungdomsnettverk mot hatefulle ytringer.

HL-senterets undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter, samt undersøkelsen om religiøse og etniske minoriteter holdninger til hverandre, vil lanseres i løpet av høsten. 

26. Forebygge hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Tiltaket ble satt i verk av Senter for IKT i utdanningen og nettressursen er lagt tildubestemmer.no

Ressurser for elevene

Det er utviklet to nye temasider for elever om uønskede hendelser på nett, for elever i målgruppene 9–13 og 13–18 år. Temasidene er bygd opp med fagtekst, faktabokser, historier og eksempler fra virkeligheten, diskusjons- og refleksjonsoppgaver, filmer, ordliste og oversikt over aktuelt regelverk. Temasidene inneholder elementer knyttet til ulike former for uønskede hendelser, slik som digital mobbing, krenkelser, hatske ytringer, utpressing, seksualiserte krenkelser og trusler, samt diskusjon rundt etiske spørsmål omkring ytringsfrihet og den enkeltes ansvar. Ressursene skal bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt ulike uønskede hendelser på nett, samt gi råd om tiltak og handlinger når den enkelte opplever eller observerer slike hendelser. Spesifikt viser temasidene til sentrale egenskaper ved ulike personverninnstillinger, samt gir kunnskap om ulike varslings- og rapporteringsmuligheter.

Ressurser for lærere og andre som jobber med barn og unge

Det er utarbeidet egne ressurssider for lærere og andre som jobber med barn og unge. Disse sidene inneholder en fagtekst, en seksjon med tips til gjennomføring av undervisning og opplæring om digital dømmekraft, lærerveiledninger som gir råd om bruken i samarbeid med elevene, en seksjon med omtale av og henvisning til nyttige eksterne ressurser, samt en seksjon med materiell som bidrar til et godt skole/hjem-samarbeid. Ressurssidene inneholder prosessbeskrivelser, eksempler på ordensreglementer og rutiner, sjekklister for læreren for sikker bruk av digitale medier og digital samhandling med elevene. Ressurssidene for lærere skal også bidra til å gjøre andre relevante nettressurser lett tilgjengelige.

Ressurser for skoleeier og skoleleder

Det er laget egne ressurssider rettet mot skoleeiere og skoleledere. Disse sidene inneholder en grunnlagstekst om hvorfor digital dømmekraft og helhetlig systematisk skolebasert kompetanseutvikling er viktig. Det foreligger videre forslag til hvordan skolene kan arbeide helhetlig med problematikken, henvisning til og omtale av aktuelle eksterne ressurser, artikler og annen kompetansehevende informasjon, samt en seksjon om skole/hjem-samarbeid.

Ressurser for foresatte

Til sist er det utarbeidet en nettside for foresatte. Disse sidene inneholder en seksjon med omtale av ulike instanser og aktører som kan bistå ved behov, en samling med eksterne ressurser og artikler rettet mot foresatte, samt diskusjons- og refleksjonsoppgaver og tips til gjennomføring av foreldremøter. Til sist en seksjon om samarbeid mellom hjem og skole. Ressurssidene for foresatte inneholder råd og veiledning om hvordan man snakker med sine barn om problematikken, og tar for seg kjennetegn med krenkelser og mobbing, samt veiledninger rundt håndtering av slike hendelser.

Filmer

Det er laget to nye filmer om temaet uønskede hendelser. En for aldersgruppen 9–13 år, og en for aldersgruppen 13–18 år. Begge filmene er laget på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen. Filmene er basert på reelle hendelser fra tjenesten slettmeg.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte i 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner var tilstede.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

29. Styrket nordisk samarbeid

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert et nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre god informasjonsutveksling og samarbeid mellom de nordiske landene innen forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland ble signert under et nettverksmøte på ministernivå i Oslo i januar 2015. Siden desember 2015 har også Island deltatt i nettverket. Danmark har formannsskapet i 2018. Det planlegges et nytt møte på politisk nivå i København i februar 2018. 

Nordisk ministerråd har etablert nettverket Nordic Safe Cities. Fra Norge deltar blant annet Fredrikstad, Oslo, Stavanger og Larvik. Formålet er å styrke forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norden. Nordic Safe Cities har publisert veiledningsboken The Nordic Safe Cities Guide. Insight, inspiration and best practice for your cities (PDF).

30. Europeisk og globalt samarbeid

Ansvarlig departement: UD 

Internasjonale nettverk

Norge arrangerte i juni 2015 en regional europeisk oppfølgingskonferanse etter toppmøtet i Det hvite hus om voldelig ekstremisme i februar. Konferansen samlet over 350 deltakere fra 40 land og internasjonale organisasjoner. Resultatene fra den regionale konferansen i Oslo ble presentert av statsminister Erna Solberg på et toppmøte i New York i september 2015.

Som en del av den regionale konferansen i Oslo ble det gjennomført et eget arrangement for sivilt samfunn – Youth Against Violent Extremism. Ungdomsarrangementet resulterte i etableringen av et europeisk ungdomsnettverk, YouthCAN, mot voldelig ekstremisme. YouthCAN har nå over 1 000 medlemmer fra om lag 125 land.  I regi av nettverket ble det arrangert en «youth innovation lab» i Norge i november 2016, dvs. et verksted for organisasjoner og frivillige aktører for å utvikle kampanjer mot radikalisering og voldelig ekstremisme over sosiale medier. Et tilsvarende verksted ble arrangert i Tunisia i april 2017.

Videre har Norge bidratt til etablering av nettverket «Sterke byer» som skal fremme samarbeid mellom lokale myndigheter på tvers av landegrenser. Oslo kommune er en av byene som sitter i styringsgruppen for nettverket. Nettverket består av over 100 byer fra hele verden, eksempelvis London, New York, Paris, Stockholm, Århus, Tunis, Beirut, Mombasa, Dhaka i tillegg til Oslo og Kristiansand. Institute for Strategic Dialogue (ISD) forvalter YouthCAN og «Sterke byer»-nettverket, og mottar norsk støtte.

Norge har også tatt initiativ til opprettelse av en global allianse av kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme (Women’s Alliance for Security Leadership). Nettverket består per i dag av omlag 90 organisasjoner fra Europa, Asia, Afrika, Midtøsten, og USA. I forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling i september 2016 var statsminister Solberg vertskap for et møte om kjønnsperspektiver på voldelig ekstremisme. Møtet ble arrangert sammen med lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og lederen for Kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme, Sanam Anderlini. På møtet ble det lansert et globalt dialogforum mellom sivilt samfunn og nasjonale myndigheter (Global Solutions Exchange), som skal møtes jevnlig og være en arena for utveksling av kunnskap og erfaringer.

Støtte gjennom FN for en helhetlig innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme

Oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, FNs handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178 om fremmedkrigere er hovedspor for den utenrikspolitiske innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FNs handlingsplan er et viktig redskap for det globale forebyggingsarbeidet. Norge mener FNs rolle i arbeidet mot terrorisme og voldelig ekstremisme bør styrkes, og at FN-systemet må koordinere arbeidet bedre. Norge har et aktivt og bredt engasjement i FN. Vi har støttet etableringen av FNs anti-terrorkontor (2017) og høsten 2017 etablerte vi en permanent FN-vennegruppe for forebygging av voldelig ekstremisme, i partnerskap med Jordan. Målet med gruppen er å fremme ytterligere samarbeid gjennom regelmessig dialog og erfaringsutveksling. Vennegruppen har om lag 45 medlemmer og det ventes at flere land vil slutte seg til.   Videre har Norge bidratt med finansiering til en FN-studie om fremmedkrigere som ble publisert sommeren 2017.

Den globale koalisjonen mot ISIL og multilateralt samarbeid

Norge er med i kjernegruppen i den globale koalisjonen mot ISIL og har en bred tilnærming i arbeidet med å bekjempe terrorgruppen. Koalisjonen arbeider blant annet med å motvirke og bekjempe ISILs bruk av internett og sosiale medier for å spre sitt ekstreme budskap. Denne delen av koalisjonens innsats er spesielt viktig for å motvirke radikalisering. 

Norge deltar i alle koalisjonens arbeidsgrupper, herunder:

  1. Militær innsats
  2. Stabilisering av frigjorte områder
  3. Strategisk kommunikasjon
  4. Fremmedkrigere
  5. ISILs økonomi 

Norge deltar dessuten som observatør i flere arbeidsgrupper i Global Counterterrorism Forum (GCTF):

  1. Forebygging av voldelig ekstremisme
  2. Fremmedkrigere,
  3. Vest-Afrika og Sahel
  4. Afrikas horn og regionen rundt
  5. Lovregulering og rettsstatsprinsipper 

Norge deltar også som observatør i High-Level Commission Expert Group on Radicalisation. Hovedformålet med arbeidet er å gi EU-Kommisjonen råd om strukturering av arbeidet mot radikalisering på europeisk nivå og å utvikle nye tiltak innenfor radikaliseringsfeltet.

Som formann i Sikkerhetskomiteen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), har Norge bidratt til å sette forebygging av voldelig ekstremisme høyt opp på dagsorden. 

Globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Norge har støttet etableringen av et globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Global Community Engagement and Resilience Fund (GCERF). I første omgang skal fondet støtte grasrotprosjekter i Nigeria, Mali, Bangladesh, Kenya, Kosovo og Myanmar. Støtteperioden går ut høsten 2017 og vurderes forlenget.

   

Nye tiltak

Handlingsplanen er dynamisk. Det vil si at eksisterende tiltak skal kunne justeres og at nye tiltak skal utarbeides – i takt med utviklingen på feltet og endringer i trusselbildet.

Etter lanseringen i juni 2014 ble de 30 opprinnelige tiltakene i handlingsplanen supplert med flere:

Dialogmøter

I oktober 2014 sendte statsminister Erna Solberg brev til 23 av landets ordførere. I brevet oppfordret statsministeren kommunene til å arrangere lokale dialogmøter med tema forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere kommuner tok oppfordringen og arrangert slike møter.

Forskning

Opprettelse av C-REX – Senter for ekstremismeforskning

Formålet med senteret er for det første å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder. Senteret vil ha en tverrfaglig tilnærming. For det andre vil senteret bidra til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå. For det tredje vil senteret formidle oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler. Dette for å gjøre disse aktørene bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Senteret er finansiert av Norges Forskningsråd for en periode på fem år (2016–2021) med mulig forlengelse i ytterligere fem år.

Kunnskapsdepartementet vil følge utviklingen av senterets virksomhet i årene som kommer.

Undersøkelse av holdninger til politisk ekstremisme blant ungdom i Oslo – Holdninger til ekstremisme – resultater fra Ung i Oslo 2015, utført av NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus

Undersøkelsen ble lansert i juni 2016. Den bygger på spørreskjemadata fra rundt 8.500 ungdommer i videregående skole som våren 2015 deltok i Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo. Studien omfatter ungdom fra så å si alle Oslos videregående skoler, og så mange som 70 prosent av alle hovedstadens ungdommer i alderen 16–19 år deltok i studien.

Oppsummering av de viktigste resultatene i rapporten:

Det er få unge som forsvarer bruk av politisk vold samtidig som de i liten grad støtter ekstremistiske holdninger. Men mange ungdommer inntar enkeltstandpunkter som inngår i ekstremisters verdensbilde. Hele seks av ti mener at det foregår «en krig mellom vesten og islam». Tre av ti er «litt» eller «helt enig» i at «vesten generelt truer islamsk kultur og verdier». Nesten like mange mener at «islam generelt truer norsk kultur og verdier».

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet var å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier.

Prosjektet ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Forskningsrapporten ble lansert i november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme.

Forskningsprosjektet ble tildelt Politihøyskolen (PHS) i november 2015, og vil inngå som prosjekt under C-REX – Senter for ekstremismeforskning. De samarbeider med HL-senteret om oppdraget. Forskningsrapporten vil ferdigstilles i slutten av 2017.

Tilskuddsordninger

Ansvarlig departement: JD, BLD og ASD

I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo regjeringen å bevilge midler til to nye tilskuddsordninger for lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Midlene ble tildelt i kommuner som i egen regi, eller i samarbeid med frivillige organisasjoner, gjennomførte prosjekter innen forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Prosjektene som mottar tilskudd skal rapportere på mål- og resultatoppnåelse, slik at erfaringene kan deles og komme andre kommuner til gode. Disse erfaringene har vært nyttige for utviklingen av nye tiltak – både på lokalt og nasjonalt plan.

De to tilskuddsordningene ble fra 2017 slått sammen til én ordning på totalt ca 13,3 mill. kroner. Forvaltningen av ordningen er delegert til Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging. Det tas sikte på å publisere regelverk for neste års tildelinger i løpet av desember 2017.

Midler til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan også søkes fra tilskuddsbevilgningen for sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Fredrikstad kommune søkte i januar 2015 om midler til utvikling av lokalt forebyggingsarbeid, og ble tildelt 1,15 mill. kroner i støtte til arbeidet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2016 er støtten til Fredrikstad kommune videreført. Tønsberg kommune ble i 2015 tildelt 780 000 kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til pilotarbeid som sikrer samarbeid og regional koordinering i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. For 2016 er Tønsberg kommune tildelt et tilskudd på inntil kr 860 000 kroner til videreføring av pilotarbeidet.

Nye tiltak fra 2017

I løpet av høsten og vinteren 2016 ble et omfattende systematisk arbeid gjennomført for å identifisere behov og utarbeide flere nye tiltak i handlingsplanen. Alle departementene som er tilknyttet handlingsplanen og deres underliggende virksomheter deltok i arbeidet. I tillegg var mange kommuner, forskere, frivillig sektor, lag og foreninger involvert og bidro med innspill til tiltak.

De nye tiltakene ble presentert i februar 2017:

Kurstilbud til ledere i trossamfunn, idrettslag og andre frivillige organisasjoner

Ansvarlig departement: KUD i samarbeid med JD

Kulturdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, arbeider med å utarbeide et kurstilbud til ledere i trossamfunn, idrettslag og andre frivillige organisasjoner med særlig fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme. Målet er blant annet å gi kursdeltakerne en innføring i problematikken, samt sette dem i stand til å gjenkjenne tidlige bekymringstegn og håndtere en bekymring om radikalisering.

Informasjon til ledere i tros- og livssynsamfunn om radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: KUD

Kulturdepartementet arbeider med en revisjon av forstanderveilederen for trossamfunn. Veilederen vil bli oppdatert med informasjon om handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, samt veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Samarbeid med asylmottak

Politidistriktene har etablert eller er i ferd med å etablere gode samarbeidsstrukturer med asylmottak og kommuner. Det er en kontinuerlig prosess å videreutvikle / forbedre strukturer og rutiner. POD deltar i arbeidet ledet av IMDI med å revidere håndboken "Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger - en håndbok for kommunene".

Politiets tilstedeværelse på internett

KRIPOS jobber med å utarbeide en plan med forslag til nødvendige tiltak. POD vil følge opp forslagene straks de foreligger. POD arrangerte en samling for alle nye Nivå2-ledere for Kriminalitetsforebygging 14.-15. november. Temaet politi på nett ble tatt opp der, siden fremtidige Nettpatruljer er planlagt lagt til Felles Forebyggende Enhet/Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i politidistriktene.

Styrket samarbeid ved løslatelse fra fengsel

Det er innledet et samarbeid mellom PST, KDI og POD om oppfølging av personer hvor det er bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme. Det arbeides med å utvikle hensiktsmessige rutiner for god samhandling og informasjonsutveksling under soningsforløpet, i forbindelse med løslatelse og etter løslatelse. Det tas sikte på å lage en mal for hvordan oppfølgingen kan ivaretas på best mulige måte i forbindelse med overgang fra fengsel til en ny tilværelse i en hjemkommune.

Kompetanseheving av ansatte i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

KRUS er av KDI tillagt oppfølging av dette punktet. KRUS har tilrettelagt for at ansvarlige i kriminalomsorgen skal få innsikt i flerkulturell forståelse, radikaliseringsprosesser som kan føre til voldelig ekstremisme og kunnskap om hva som kan lede til eller ut av slike radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff.

Gjennom KDIs deltakelse i R2PRIS, og Radicalisation Awareness Network (RAN EU) er bl.a. KRUS tilført kompetanse basert på internasjonale erfaringer, som videreformidles innad i virksomheten, spesielt til kriminalomsorgens radikaliseringskoordinatorer. 

De to første av tre samlinger i 2017 for radikaliseringskoordinatorene er gjennomført. Disse har gjennomført lokale samlinger og vil fortsette dette arbeidet for sikre kompetanse i enhetene. Regionene er gitt i oppdrag å sikre tydelige rutiner for rapportering av bekymringer, samt etablere radikaliseringskontakter og videre sikre et forum i hver enkelt enhet hvor tjenestemenn kan diskutere slike eventuelle bekymringer. 

Dette kommer som et tillegg til ordinær samling for generalister med interesse for området. For øvrig har KRUS satt av særskilte ressurser til forskning knyttet til fengselsspesifikke sider av både radikaliseringsprosesser og avradikalisering i norsk kontekst. E-læringsportalen Utveier.no har nå også en egen del som fokuserer på disse utfordringene i fengsel. 

Samarbeid med familievernkontorene 

Ansvarlig departement: BLD 

Det er i 2017 utviklet et samarbeidsprosjekt mellom Enerhaugen familievernkontor og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å øke kjennskapen til radikaliseringstematikk i familievernet. Hensikten er å kunne samarbeide konkret i saker som politiet møter eller der det er tema i familier som kommer til familievernet. Tanken er at familievernets relasjonskompetanse kan bistå til å opprette dialog, reetablere relasjoner og starte endringsarbeid i familien med formål om å redusere utviklingen av radikalisering. 

  • For å øke kjennskapen til radikaliseringstematikk i familievernet har Enerhaugen familievernkontor i samarbeid med PST arrangert en fagdag for familievernet hvor tema var radikalisering. Familievernkontorer fra flere deler av landet deltok.
  • Enerhaugen familievernkontor hadde innlegg på Nasjonal konferanse mot radikalisering.

For øvrig har Enerhaugen familievernkontor i løpet av 2017 hatt samarbeid med PST i to konkrete saker med radikaliseringsproblematikk. Det har vært familier med allerede radikaliserte personer.

Rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Ansvarlig departement: KD

Kunnskapsdepartementet har etablert en rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Funksjonen vil primært ha deltakelse fra universitets- og høyskolesektoren, men fagskoler, folkehøgskoler. I tillegg er Utdanningsdirektoratet representert. Rådet skal blant annet arbeide med tiltak for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme innenfor høyere utdanning. Sekretariatet til rådsfunksjonen er lagt til Universitetet i Stavanger.

Forslag om tap av statsborgerskap

Ansvarlig departement: JD

9. juni ble en lovproposisjon om endringer i statsborgerloven og enkelte andre lover fremmet for Stortinget (Prop. 146 L (2016¬–2017) Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser)). Det er ikke satt dato for behandling av saken i Stortinget.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.