St.meld. nr. 23 (2007-2008)

Språk bygger broer— Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Et lite barns gradvise mestring av språket følges gjerne med begeistring og interesse av omgivelsene, men noen ganger også med bekymring, når språkutviklingen ikke er helt som forventet. Ikke alle barn lever under sosiale forhold der deres naturgitte forutsetninger for språklæring blir stimulert optimalt. På skolen strever for mange med å lære seg grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive, og de får ikke alltid den hjelpen de trenger. Minoritetsspråklige barn og unge er en ressurs med sin flerspråklighet og flerkulturalitet, men har ofte en ekstra utfordring fordi språket i barnehagen og i skolen er et annet enn hjemmespråket. Alle elever i Norge lærer seg en del engelsk, og noen lærer seg også andre fremmedspråk, men få velger å skaffe seg en spisskompetanse som gjør at de virkelig behersker fremmedspråk. Bedrifter rapporterer om tapte kontrakter pga. dårlige ferdigheter i fremmedspråk. Mange voksne får ikke tilbud om lese- og skriveopplæring eller velger å ikke benytte seg av slike tilbud. Vi trenger flere språklærere. Regjeringens målsetting med denne stortingsmeldingen er å drøfte utfordringer og foreslå tiltak for at barn, unge og voksne skal få et bedre språkstimulerings- og språkopplæringstilbud.

Det første språket – morsmålet – er grunnleggende for all videre språklæring. Mange barn og unge utvikler en flerspråklig identitet, men det store flertallet av førskolebarn og skoleelever i Norge har norsk som morsmål og opplæringsspråk. Norsk er det nasjonale fellesspråket som alle må beherske for å kunne fungere som fullverdige samfunnsmedlemmer og er sentralt som identitets- og kulturbærende kraft i det norske samfunnet. I Soria Moria-erklæringen vises det til at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Derfor må ett av hovedmålene i barnehage og skole være å utvikle gode norskferdigheter og positive holdninger til bruk av norsk språk. Å ta vare på norsk språk som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge vil for øvrig være hovedperspektivet i en kommende stortingsmelding fra Kultur- og kirkedepartementet, som skal legge grunnlaget for en helhetlig språkpolitikk.

Den språkopplæringspolitikken som beskrives i «Språk bygger broer», er en del av en slik helhetlig språkpolitikk. En helhetlig språkpolitikk omfatter den totale språksituasjonen i landet, med vekt på norskspråklig og flerspråklig mangfold, nordisk språkfellesskap og behovet for allsidig fremmedspråklig kompetanse. For både før og nå har ulike språk blitt brukt innenfor Norges grenser, og med økende økonomisk og kulturell globalisering øker også behovet for å kunne kommunisere på andre språk. En ekspertgruppe fra Europarådet har beskrevet 1 den flerspråklige situasjonen i det norske samfunnet som noe svært positivt: at norske elever lærer både bokmål og nynorsk, ev. finsk eller samisk, forstår dansk og svensk, får tidlig opplæring i engelsk, at det er stor aksept for dialekter, og at det blir avviklet eksamen i over hundre språk for elever med andre morsmål enn norsk eller samisk. Etter ekspertenes mening ser denne språklige rikdommen ut til å være undervurdert og tatt for gitt i stedet for å bli framhevet og feiret.

Alle språk, både talte språk og tegnspråk, har sitt individuelle særpreg og verdi, og alle er like tjenlige uttrykksmidler for dem som bruker dem. Mellom halvparten og to tredjedeler av verdens befolkning er til en viss grad tospråklige, og et betydelig antall er flerspråklige. I verdensmålestokk er derfor flerspråklighet et typisk trekk ved det å være menneske. I likhet med biologisk mangfold er språklig og kulturelt mangfold et gode i seg selv.

God forvaltning av ressurser krever ofte innsats på bestemte felter, og i det rike norske språklandskapet er det områder det er grunn til å være bekymret for. Elevenes leseferdigheter er ett slikt område. Det er i småbarnsalderen barnet tilegner seg de språklige forutsetningene for å kunne lykkes med lesing. Naturlig og i samspill med omverdenen utvikler barnet kunnskap og begrepsforståelse gjennom opplevelser, lek og samtaler. Det store flertallet av norske elever lærer å lese godt, og det finnes knapt analfabetisme i Norge. Det finnes imidlertid mange mennesker som ikke leser godt nok til å forstå det de leser, eller godt nok til å oppfatte sammenhenger og viktige poenger. Det finnes mange elever som sliter i tekstbaserte fag fordi de leser dårlig. Det finnes elever som ikke får læreplass, og alt for mange som i ung alder blir trygdet fordi de mangler grunnleggende kunnskaper som trengs i arbeidslivet. De fleste kan hjelpes til å lese bedre, slik at de får et bedre grunnlag for skole og arbeidsliv. Nasjonale og internasjonale undersøkelser høsten 2007 viste at mange norske elever ikke har de leseferdighetene de trenger for å lykkes i skolearbeidet og i framtidige studier og arbeidsliv. Derfor er det behov for en langvarig innsats for bedre leseferdigheter.

Språk bygger broer mellom enkeltindivider, grupper og land. Engelsk er vår tids lingua franca og ofte en forutsetning for internasjonal deltakelse. Men i dagens globaliserte virkelighet er det viktig å beherske flere språk for å kunne kommunisere både i jobbsammenheng og privat. På ungdomstrinnet velger mange elever å lære seg et annet fremmedspråk i tillegg til engelsk. I den videregående opplæringen velger imidlertid få elever programfag i språk. Norges internasjonale konkurranseevne er avhengig av god fremmedspråkkompetanse, og det er derfor viktig å snu denne utviklingen.

1.1 Sammendrag av kapitlene i ­meldingen

Kapittel 2 En helhetlig språkopplæring

Over 90 prosent av alle elever har norsk som morsmål. Men språksituasjonen i Norge har vært og er preget av et kulturelt og språklig mangfold. Norsk språk og kultur blir utviklet i samspill med nordiske nabospråk, minoritetsspråk i Norge og med internasjonale impulser. Utviklingen av en nasjonal flerspråklighet forutsetter bevisstgjøring av forholdet mellom global og lokal kultur. Norsk språkopplæringspolitikk må ha et slikt «glokalt» utgangspunkt.

Generelt er språkstimulering og opplæring i språk for barn, unge og voksne godt forankret i lovverk og internasjonale, ratifiserte anbefalinger. Rammeplanen for barnehagen påpeker at et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for god språkutvikling. Kunnskapsdepartementet og Sametinget har i alt fastsatt 14 ulike læreplaner for språkfag. Disse læreplanene omfatter både de offisielle språkene norsk og samisk, finsk/kvensk, tegnspråk, morsmål for minoritetsspråklige elever, engelsk og andre fremmedspråk.

Det overordnede ansvaret for språkpolitikken ligger i Kultur- og kirkedepartementet, mens Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar for språkopplæringen. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er tillagt operative funksjoner innenfor Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde. Språkrådets hovedoppgave er arbeidet med å styrke det norske språkets status og forvalte de to offisielle norske skriftnormalene. I et samfunn preget av stadig større språklig mangfold er det behov for et nasjonalt fagorgan som har ansvar for å se alle språkpolitiske spørsmål i sammenheng. I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet vil det derfor bli vurdert hvordan en utvidelse av Språkrådets mandat kan bidra til å ivareta et helhetlig perspektiv på språkopplæringen.

Kapittel 3 Språkmiljø og språkstimulering i ­småbarnsalderen

Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden i barnets språkutvikling. Omgivelsenes respons og støtte når barnet erobrer språket, er av avgjørende betydning for barnets utvikling av identitet, tenkning, kommunikasjonsevner og lærelyst. Kunnskap om språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkstimuleringen. Det er et mål å øke rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene, herunder førskolelærere med minoritetsspråklig og samiskspråklig bakgrunn. Departementet vil vurdere å styrke innsatsen for at barnehagepersonale skal få økt kompetanse på områdene språkutvikling, språkstimulering og tilrettelegging av språkmiljø.

Departementet mener at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktig for å gi alle barn like muligheter. Barnehagen er den viktigste forebyggende arenaen utenfor hjemmet for barn i førskolealder. Den er også den viktigste integrerings- og språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Minoritetsspråklige barn kan ha behov for opptil fem til sju års erfaring med undervisningsspråket for å kunne ha like mye nytte av undervisningen som de majoritetsspråklige. Departementet anser barnehagen som den best egnede arenaen for språkstimuleringstiltak i småbarnsalderen. Som pedagogisk virksomhet skal barnehagen gi det enkelte barn gode utviklingsmuligheter i et trygt fellesskap, i nært samarbeid med barnas hjem. Tiltak for barn i førskolealder med særlig behov for støtte bør primært tilbys i barnehagen.

Departementet er opptatt av at alle barn som har behov for det, skal få tilbud om tidlig og god språkstimulering uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Målet er at det skal finnes en helhetlig tiltakskjede, slik at alle barn som har forsinket språkutvikling eller behov for opplæring i norsk, kan få et oppfølgingstilbud så tidlig som mulig.

De aller fleste barn i småbarnsalderen går nå i barnehage. Det er derfor viktig å rette oppmerksomheten mot barnehagen som læringsmiljø generelt og som miljø for språklig utvikling spesielt. Departementet ønsker å styrke forskningen på barne­hagen som språkmiljø, kartlegge språkstimuleringsinnsatsen i barnehagene og hva som kjennetegner god praksis, samt se på hvilken effekt tidlig innsats kan ha for barns læring og utvikling.

Mange kommuner har allerede i dag erfaring med å tilrettelegge tverrfaglige og målrettede tilbud. Departementet ønsker at denne erfaringen skal deles med andre kommuner og barnehager slik at kommunene og personalet får støtte til å utvikle og videreutvikle egne tilbud. Det er behov for å vurdere kvaliteten på verktøy og metoder for språkkartlegging og språkstimulering slik at det blir mulig å utvikle en god praksis.

Departementet ønsker dessuten å styrke informasjon og veiledning om språkstimulering til foreldre med barn i kontantstøttealder.

Kapittel 4 Norsk i grunnopplæringen

PISA og PIRLS 2007 gir et bilde av norsk skole som ikke er oppløftende. Tilbakegangen i Norge er større enn i OECD-området som helhet, og tilbakegangen fra 2000 er urovekkende. Undersøkelsene dekker selvsagt ikke hele bredden av målene for norsk skole, men representerer likevel et utvalg helt sentrale mål. Lesing er en grunnleggende ferdighet for videre læring. Det er svært alvorlig når undersøkelser viser at mange norske barn ikke utvikler tilstrekkelige leseferdigheter til å kunne delta i videre utdanning og yrkesliv. Det er derfor viktig å intensivere innsatsen for å bedre elevenes leseferdigheter. Elever som ikke lærer å lese tidlig, må fanges opp, og tiltak må iverksettes raskt. PISA-resultatene viser tydelig at det også er viktig å legge vekt på systematisk å videreutvikle leseferdighetene etter fjerde og femte årstrinn, gjennom hele skoleløpet og som grunnleggende ferdighet i alle fag.

Departementet har allerede satt i gang tiltak for å styrke leseopplæringen i 2008. Det er foreslått et økt timetall i norskfaget på barnetrinnet, og læreplanen i norsk vil bli justert for å styrke leseferdighetene. Det vil bli utviklet veiledningsmateriell i leseopplæring og leseutvikling som vil bli gjort tilgjengelig for alle skoler. Det er et stort behov for å styrke lærernes kompetanse, både på kort og lengre sikt. Veiledningsmateriellet skal brukes som utgangspunkt for å utarbeide et etterutdanningstilbud i leseopplæring og lesekompetanse som skal tilbys regionalt. Lærere fra kommuner som har dårlige resultater i lesing fra nasjonale prøver i 2007, skal få delvis statlig finansiering til å delta. Departementet ønsker å styrke det regionale arbeidet for bedre lesing som drives ved lærerutdannings­institusjonene. Samtidig vil departementet gå gjennom mandatene og utviklingsoppgavene til de nasjonale sentrene med ansvar for norskopplæringen.

Det er viktig å stimulere elevenes lesing også utenom norsktimene. Derfor vil departementet vektlegge lesing i skolefritidsordningen og leksehjelpsordningen ved å utvikle materiell for lese- og språkstimulering og læringsstrategier til bruk i skolefritidsordningen, leksehjelpstiltak og arbeidsstøttetiden ved skoler.

Språkferdigheter utvikles ikke isolert, og i opplæringen er ofte lesing og skriving to sider av samme sak. Dagens samfunn er tekstbasert, og departementet mener det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot elevenes skriveferdigheter og ønsker å opprette et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning.

Norsk språk omfatter både bokmål og nynorsk. Regjeringen ønsker å opprettholde begge målformene som fullt utbygde, samfunnsbærende skriftspråk, og Soria Moria-erklæringen understreker behovet for å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Departementet legger vekt på at bred språkkompetanse har en verdi i seg selv, og ønsker å legge til rette for at barn og unge skal få muligheter til å etablere en sikrere identitet, kulturelt og språklig, og for at nynorsk skal bli en mer naturlig del av den språklige hverdagen for barn og unge i barnehage og skole. Departementet vil derfor styrke nynorsk i opplæringen gjennom en tiltaksplan knyttet til Nynorsksenteret, som omfatter bl.a. forskning samt kompetanseutvikling for lærere og førskolelærere.

I forarbeidene til opplæringsloven legger departementet til grunn at tegnspråk er et fullverdig språk. Over 90 prosent av døve barn får i dag cochlea-implantat. Likevel vil det fremdeles være behov for å utvikle ferdigheter i tegnspråk. Departementet mener det bør legges til rette for mer fleksible tilbud om tegnspråkopplæring, og ønsker å foreta en helhetlig vurdering av virkemidler som kan bidra til å fremme tilbudet innen tegnspråk i grunnopplæringen, herunder en rett til tegnspråk som andrespråk.

Ikke alle elever bruker norsk når skoledagen er slutt. For elever med et annet morsmål enn norsk er det særlig betydningsfullt å utvikle norskferdigheter, og det er viktig at disse elevene får et godt språkopplæringstilbud. Kartleggingsverktøy, veiledningsmateriell og kompetanseutviklingstiltak i tilknytning til den nye læreplanen i grunnleggende norsk vil samlet styrke opplæringen i norsk for minoritetsspråklige elever. Departementet vil iverksette følgeevaluering av de nye læreplanene og utarbeide en veileder med oversikt over lovverk og eksempler på organisering. Det er også behov for en samlet gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige barn, unge og voksne, og departementet vil nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere situasjonen i barnehagen og i hele utdanningsløpet.

Mange voksne har så svake leseferdigheter at de har problemer med å fungere tilfredsstillende i dagens samfunns- og arbeidsliv. Departementet mener det er grunn til bekymring dersom mange som har rett til og etterspør grunnopplæring, ikke får noe tilbud. Det er nødvendig å bedre statistikken over antall voksne i grunnskole og videre­gående opplæring. Departementet ønsker også å øke voksnes deltakelse i opplæringen ved å sørge for bedre informasjon bl.a. om endringene i voksnes rett til videregående opplæring.

Kapittel 5 Samisk i grunnopplæringen

Fordi samisk er et offisielt språk på linje med norsk, kan samiske elever ha samisk som førstespråk. Elever i grunnskolen har i samiske distrikt rett til opplæring i og på samisk, mens elever utenfor de samiske distriktene får slik opplæring ut fra fastsatte regler. Enkelte steder er det forholdsvis få elever som ønsker samiskopplæring, og da gis det tilbud om fjernundervisning, gjerne kombinert med hospiteringsopphold ved en skole. I den videregående opplæringen har elevene rett til opplæring i samisk tilpasset samiske forhold.

Med Kunnskapsløftet fikk både grunnskolen og den videregående opplæringen et eget læreplanverk, Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk. Sametinget fastsetter de særskilte samiske læreplanene for samisk språk, og for enkelte andre fag er det utviklet parallelle likeverdige planer med samisk innhold.

Sametinget har ansvar for og mottar støtte fra departementet til å utarbeide samiske læremidler. Det påpekes fra flere hold at det er mangel på samiske læremidler, noe som gjør det vanskeligere å gi elevene god opplæring. En evaluering iverksatt av Sametinget viser at tilskudds­ordningene ikke har fungert tilfredsstillende. Departementet vil i samarbeid med Sametinget vurdere å endre ansvarsfordelingen for utvikling og produksjon av samiske læremidler for å etablere mer effektive utviklingsrutiner.

Departementet ser det som en utfordring å sikre elevenes individuelle rett til samiskopplæring, bl.a. ved å skaffe kvalifiserte lærere og sørge for at det utvikles og produseres gode samiske læremidler. Departementet tar også sikte på å videreutvikle fjernundervisningstilbudene samt informere regelmessig om elevenes rett til samiskopplæring.

Voksne som tar grunnopplæring, har etter visse regler rett til opplæring i samisk. Det er behovet for samiskopplæring som vil være avgjørende for om man får slik opplæring. Pga. fornorskningsprosessen er det en god del samisktalende voksne som ikke kan lese og skrive sitt morsmål. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sette i gang et samarbeidsprosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme.

Kapittel 6 Andre språk i grunnopplæringen

Flerspråklighet har en verdi både for den enkelte og samfunnet. Å utnytte flerspråkligheten i klasserommet kan være et viktig bidrag til å øke interessen for språk og til å skape økt forståelse og toleranse. Departementet ønsker å øke den forsk­ningsbaserte kunnskapen på dette feltet. Bruk av digitale læremidler og andre IKT-baserte løsninger vil kunne bidra til et bedre opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever. Departementet ønsker å systematisere og gjøre slike læringsressurser lettere tilgjengelige, og vil ta initiativ til et bilateralt samarbeid med Sverige.

I internasjonal sammenheng er det svært få som forstår norsk, og det er nødvendig med både dybde og bredde i vår nasjonale fremmedspråkkompetanse. Nasjonale prøver i lesing i engelsk viser at det er store forskjeller mellom kommunene, og departementet vil utarbeide veiledningsmateriell i lesing i engelsk slik at elevenes lesestrategier kan utvikles systematisk.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har elevene på ungdomstrinnet begynt å velge fremmedspråk i større grad enn før. I den videregående opplæringen, derimot, er tallene bekymringsfulle, og denne utviklingen må snus for at ikke verdifull spisskompetanse i fremmedspråk skal gå tapt. Med virkning fra skoleåret 2008–2009 er programområdet for samfunnsfag og økonomi og programområdet for språkfag slått sammen og et nytt programfag i reiseliv og språk innført i det sammenslåtte programområdet. Likevel viser forhåndstall for elevenes valg at svært få velger å fordype seg i andre fremmedspråk enn engelsk. Departementet vil derfor innføre tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere utdanning.

Engelsk er ett av tre skriftlige fag i grunnskoleopplæringen for voksne. En del godt voksne har fått lite eller ingen engelskopplæring tidligere, og mange ønsker å lære språket. Grunnskoleprosjektet, som ble gjennomført i årene 2000–2002, viste at voksne ønsket engelskopplæring «mest for egen del». En oversikt fra Utdanningsdirektoratet viser at engelsk fortsatt er det mest populære faget i grunnskoleopplæringen for voksne, og antallet har vokst siden opplæringsretten ble innført.

Det nordiske språkfellesskapet utgjør en viktig forutsetning for samkvem og samarbeid mellom de nordiske landene. Gjennom det nordiske avtaleverket er de nordiske regjeringene forpliktet til å arbeide for å styrke nabospråkforståelsen og nabospråkundervisningen i skolen. Det pågår i dag mye verdifull nettverksbygging og kompetanseutvikling på dette området i Norden. Departementet vil fortsatt støtte disse tiltakene. Departementet ønsker også å kartlegge status for undervisningen i og om nabospråk i grunnopplæringen og allmennlærerutdanningen.

Kapittel 7 IKT i språkopplæringen

Med bruk av IKT har vi fått tilgang på nye læringsarenaer og nye måter å lære språk på. IKT har gitt oss bedre muligheter til kommunikasjon på tvers av landegrenser og bedre og enklere tilgang til autentisk språk. Dette bidrar til å øke motivasjonen til å lære eget og fremmede språk ved at den som lærer ser den praktiske nytten ved å beherske språk. Barn og unges hverdag er i stadig større grad digitalisert. Barnehagen og skolen skal reflektere samfunnet, og dette krever at opplæringen også drar nytte av det pedagogiske potensialet som ligger i IKT.

IKT gir mulighet til større grad av individuelt tilpasset opplæring. Gjennom flere vellykkede prosjekter har det blant annet vist seg at IKT kan være et effektivt verktøy i norskopplæringen for fremmedspråklige elever.

I Kunnskapsløftet er bruk av digitale verktøy definert som en av fem grunnleggende ferdigheter og er inkludert i kompetansemålene i alle fag. IKT vil også i større grad bli brukt til eksamen og vurdering på alle nivåer i grunnopplæringen. Dette stiller krav til lærerkompetanse, til utstyr og til læremidler.

Departementet vil arbeide for å styrke lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT og for at det skal bli bedre tilgang til digitale læremidler av god kvalitet i språkfagene. De nasjonale sentrene med ansvar for språkopplæringen vil få ansvar for å tilrettelegge for utvikling og for å spre informasjon om digitale læremidler for språkopplæringen.

Kapittel 8 Språkfag ved universiteter og høyskoler

De høyere utdanningsinstitusjonene har ansvar for å utdanne lærere og andre fagpersoner slik at de får den språkkompetansen som samfunnet trenger. Språkkompetanse i morsmål og fremmedspråk og evne til skriftlig og muntlig bruk av språk er helt sentralt i kvalifiseringen av lærere. Språkfagene i lærerutdanningene må derfor ha nærhet til språkopplæringen i barnehage og skole. Universiteter og høyskoler har også ansvar for å opprettholde og utvikle et bredt spekter av språkfag som studie- og vitenskapsfag, og de skal drive forskning og forskeropplæring. Ansvaret for forskningen og forskeropplæringen inkluderer også de fagdidaktiske aspektene og utviklingen av praksisrettet kunnskap i språkopplæringen.

Språkfagene ved universiteter og høyskoler har gjennomgått store endringer de siste 10–15 årene. I første rekke er det endringer som har sammenheng med reformer i grunnopplæringen: Studenter tas opp til universitets- og høyskolestudier med annet kunnskapsgrunnlag i språk enn tidligere, og de viser andre søkemønstre, bl.a. når det gjelder valg av fremmedspråk. Videre stiller reformer i grunnopplæringen nye krav til lærernes kompetanse. Men det er også gjort tilpassinger og endringer som følger av utviklingen i samfunnet generelt: Globaliseringen krever bedre kommunikasjons- og språkferdigheter og større interkulturell forståelse i ulike samfunnssektorer. Et flerkulturelt samfunn forutsetter nye perspektiver på norsk som nasjonalspråk, morsmål og andrespråk.

Det har skjedd store endringer i søkningen til studier i fremmedspråk ved universiteter og høyskoler. De to siste årene viser en nedgang i søkningen til språkområdet, og denne er større enn nedgangen i søkningen til høyere utdanning generelt. Det er også en endring i søkningen til de enkelte fagene. Universiteter og høyskoler må arbeide aktivt for å rekruttere studenter til språkfagene og sørge for å utdanne et tilstrekkelig antall lærere med fordypning i fremmedspråk. De samiskspråklige studiene og ikke minst de samiskspråklige lærerutdanningene er svært viktige forutsetninger for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i Norge og på tvers av landegrenser. Det er spesielt viktig å rette økt oppmerksomhet mot de minste samiske språkene, lulesamisk og sørsamisk. Innsatsen for å rekruttere til disse studiene må derfor ha stor oppmerksomhet ved alle de institusjonene som har ansvar på området.

En av de største utfordringene framover vil være å sikre at lærere har nødvendig fagkompetanse i de fagene de underviser i, og at det utdannes nok kandidater med den fagkompetansen skolen har behov for. I den forbindelse er det nødvendig å utvikle gode systemer for rapportering av opptaks- og fullføringstall i utdanningen av språklærere, med oversikt over kandidatenes fagvalg og faglige fordypning.

Fotnoter

1.

Experts’ Report: Language Education Policy Profile for Norway, Europarådet 2003.

Til dokumentets forside