St.meld. nr. 23 (2007-2008)

Språk bygger broer— Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne

Til innholdsfortegnelse

7 IKT i språkopplæringen

Ved hjelp av IKT bruker vi språket mer og på andre måter enn tidligere. IKT har også gitt oss tilgang til nye læringsarenaer med bedre tilgang til autentisk språk i skrift og lyd. Skolen skal reflektere elevenes virkelighet, en virkelighet som blir stadig mer digitalisert. Barn og unge behersker en svært kompleks hverdag gjennom mobiltelefoni, nettbaserte spill og ulike typer sosial programvare hvor de bruker sitt eget og fremmede språk aktivt. Dette gir elevene motivasjon til å lære og praktisere sitt eget språk og til å lære fremmedspråk fordi de i større grad ser den praktiske nytten av å kunne kommunisere på flere språk. IKT har gitt oss nye og flere effektive måter å lære språk på. IKT gir også i stor grad mulighet til individuelt tilpasset opplæring ved hjelp av mer fleksible løsninger.

Erfaring fra enkeltprosjekter og ulike undersøkelser nasjonalt og internasjonalt viser at IKT kan være et effektivt hjelpemiddel eksempelvis i leseopplæringen. 1 Skolen bør i større grad utnytte dette potensialet pedagogisk. Mange skoler har tilfredsstillende infrastruktur i den forstand at de tilbyr tilgang til datamaskiner og kommunikasjonstjenester, men forskjellene mellom skolene er fremdeles betydelige.

7.1 Forankring

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver2 framheves det at barn i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Høgskolen i Oslo har på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) igangsatt en landsdekkende undersøkelse om bruk av IKT i barnehagen. Resultatene vil bli vurdert fulgt opp i den videre politikkutformingen.

En profesjonell førskolelærer bør kunne beherske IKT/digitale verktøy som en del av sin kompetanse, og tilrettelegge for mange forskjellige og meningsfulle opplevelser med slike verktøy der stimuleringen av språket står i sentrum. Prosjektet «Kartlegging av IKT i barnehagen» reflekterer over pedagogiske og skapende prosesser som kan støttes og utvikles ved hjelp av IKT/digitale verktøy.

Boks 7.1 IKT i barnehagen

I Sørum kommune er det satt i gang opplæring i IKT som pedagogisk verktøy for de pedagogiske lederne i alle barnehagene i kommunen. Hver barnehage har en ildsjel som har ansvaret for bruken av IKT. Ildsjelene møtes 2–3 ganger pr. halvår. I tillegg deler de pedagogiske lederne erfaringer via e-læringsplattformen It’s learning. IKT har særlig vært brukt til å utvikle barnas begrepsforståelse. Ved bruk av digitalt kamera, skanner og lydopptaker har barna kunnet lage sine egne lydbøker, sangbøker og eventyr. Barna har også kunnet fortelle om sine opplevelser ved hjelp av bilder fra turer de har vært på.

I Kunnskapsløftet er grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy definert som en av fem grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter er inkludert i kompetansemålene i alle fag. Dette stiller nye krav til språkopplæringen. Språklærere trenger kompetanse i pedagogisk bruk av IKT, og det stilles krav til skoleeier om tilstrekkelig infrastruktur. Tilgang til digitale læremidler er også en viktig forutsetning for at språkopplæring med bruk av IKT skal være effektiv. Økt bruk av IKT ved eksamen og vurdering stiller også krav til lærernes kompetanse. De nasjonale prøvene i engelsk gjennomføres nå digitalt.

I Kunnskapsdepartementets Program for digital kompetanse 2004–2008 legges det vekt på å utvikle grunnleggende digitale ferdigheter ved pedagogisk bruk av IKT. Programmet omfatter en rekke tiltak for å få utviklet digitale læremidler og sørge for tilstrekkelig infrastruktur til undervisning og læring med bruk av IKT. Innenfor rammen av Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen (2005–2008) er det blitt igangsatt etter- og videreutdanningskurs for lærere i pedagogisk bruk av IKT.

St.meld. nr. 16 …og ingen sto igjen (2006 – 2007) bekrefter satsingen på IKT i opplæringen og legger vekt på at skolen skal gi et likeverdig opplæringstilbud, blant annet gjennom tiltak for utvikling av digitale læremidler. St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle peker på at det er behov for at alle har digitale ferdigheter for å kunne ta aktivt del i informasjonssamfunnet. I meldingen framheves også behovet for økt bruk av digitale læremidler i undervisningen.

Ifølge rammeplanen for førskolelærerutdanningen skal studentene møte arbeidsformer der IKT blir brukt i barnegrupper og i administrasjonen av barnehager, og ellers bruke IKT som hjelpemiddel for organisering og kommunikasjon, lek og læring. 3 Norge deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid hvor bruk av IKT i opplæringen står sentralt. Mange norske skoler deltar i EUs eTwinning-prosjekt, som ble opprettet i 2005. Formålet med dette prosjektet er å fremme opplæring i fremmedspråk og interkulturell dialog gjennom IKT-baserte bilaterale samarbeidsprosjekter. Til nå har 427 norske skoler deltatt i ulike eTwinning-­prosjekter, og 80 lærere har deltatt i kompetanse­utviklingsaktiviteter. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å organisere den norske deltakelsen i dette programmet.

7.2 Digitale læremidler

De fleste læremidler for språkfag som produseres i dag, er i hybride formater som oftest består av en trykt og en eller flere digitale komponenter, f.eks. en CD-rom og et nettsted. Flere av de store lærebokforlagene har i de senere årene hatt større satsinger på digitale læremidler i språkfag hvor elevgrunnlaget er stort, som engelsk og norsk. Disse læremidlene er forholdsvis dyre å produsere, og blir derfor relativt kostbare i anskaffelse.

For «små» språkfag, som er lite lønnsomme for forlagene, finnes det få tilgjengelige digitale læremidler, og staten har derfor gått inn med særskilte støtteordninger for produksjon av læremidler innenfor disse fagene. Utdanningsdirektoratet har administrert disse støtteordningene. I samisk har Sametinget fått ansvaret for utvikling av samiske digitale læremidler. Se kap. 4 for omtale.

Etter endring av opplæringsloven § 3–1 niende ledd, med ikrafttredelse 1. august 2007, har fylkeskommunene fått ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr. I tråd med dette ble det i 2007 utlyst og tildelt midler til innkjøp og utvikling av digitale læremidler til tre forskjellige prosjekter, også for å styrke fylkeskommunenes mulighet til å tilby digitale læremidler. Et flertall av fylkeskommunene har gått sammen om prosjektet «Nasjonal digital læringsarena» (NDLA), som skal stille digitale læremidler til rådighet for elever i norsk og naturfag på Vg1. Utdanningsportalen Utdanning.no har ansvar for å gjøre læremidlene som utvikles innenfor NDLA, fritt tilgjengelige på sine nettsider.

Skolenettet og Utdanning.no har i flere år samarbeidet om å gjøre digitale læremidler tilgjengelige på tvers av portalene. Ressursene omfatter læremidler i mange språkfag på alle nivåer i utdanningen. Innenfor rammen av Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningen (SANU) settes det nå i gang et større prosjekt for å gjøre digitale læremidler tilgjengelige. Prosjektet vil sørge for at digitale læremidler blir tilgjengelige fra enda flere portaler. Fremmedspråksenteret arbeider også med å fremme bruk av digitale læremidler i språkfagene. Senteret har laget en oversikt over fritt tilgjengelige digitale læremidler i flere språkfag på sine nettsider.

Det finnes likevel ikke en samlet oversikt over fritt tigjengelige og kommersielle digitale læremidler i språkfag. Dette kan være et hinder for at den enkelte lærer tar digitale læremidler i bruk i språkopplæringen. Det avhenger derfor i stor grad av den enkelte lærers motivasjon og kompetanse om digitale læremidler faktisk blir tatt aktivt i bruk i språkopplæringen.

Bruk av digitale mapper har vist seg å være et nyttig verktøy spesielt i forbindelse med prosessorientert skriving i språkopplæringen. Flere skoler har tatt i bruk digitale mapper i undervisningen som en del av bruken av elektroniske læringsplattformer. I tillegg er digitale mapper et egnet verktøy for underveis- og sluttvurdering. Bruken av digitale mapper er imidlertid på begynnerstadiet og er foreløpig ikke særlig utbredt.

7.3 IKT i tilpasset opplæring

IKT gir i stor grad mulighet til tilpasset opplæring og er et viktig hjelpemiddel i norskopplæringen for fremmedspråklige barn. Prosjektet «IKT i flerkulturelle skoler» (2000–2003) var et samarbeidsprosjekt mellom departementet og Oslo kommune. Prosjektet viste at IKT kan brukes til å styrke lese- og skriveopplæringen for barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn, med gode resultater. Flere skoler har gjennomført vellykkede prosjekter med bruk av IKT i norskopplæringen.

Minoritetsspråklige elever trenger tilpassede, varierte læremidler som tar utgangspunkt i deres forutsetninger og behov. I tillegg til å følge de generelle kravene som stilles til ordinære læremidler, bør læremidler for minoritetsspråklige tilrettelegges slik at elevene får optimalt utbytte både språklig og faglig. Digitale læremidler for språklæring egner seg godt for denne sammensatte målgruppen. Det er en forutsetning at mediets potensial utnyttes på en hensiktsmessig måte, og at stoffet formidles gjennom for eksempel illustrasjoner, lyd, videokomponenter, animerte sekvenser og pekere. Digitale læremidler åpner også for en tospråklig tilnærming der elevens morsmål tas i bruk dersom eleven har svake norskkunnskaper.

Det er utviklet en rekke digitale læremidler for språklæring i grunnopplæringen innenfor rammen av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for læremidler for språklige minoriteter. Mange eksempler på prosjekter kan nevnes: «NorskPluss» er et modulbasert læremiddel i norsk for innvandrere. Læremiddelet har fokus på norsk hverdagsliv og grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, grammatikk og fonetikk. «Norsk basis» er et læremiddel for utvidelse av ordforråd, uttaletrening og rettskriving. «LEXIN–N» er en nettbasert illustrert ordbok (bokmål) som er laget spesielt for minoritetsspråklige elever, og kan brukes fra grunnskolen og oppover. I tillegg finnes det illustrerte nettordbøker for ni andre språk. Nynorskversjonen kommer høsten 2007. «Grei» er et nettbasert grammatikkspill for elever fra og med mellomtrinnet og til og med videregående opplæring.

Det finnes per i dag ikke digitale læremidler beregnet på morsmålsopplæring. Høsten 2007 vil Utdanningsdirektoratet ta initiativ til at det settes i gang nye prosjekter knyttet til læreplanen i grunnleggende norsk og læreplanen i morsmål. Prosjektene skal inneholde digitale komponenter i tillegg til trykte, eller være rene nettbaserte læremidler.

7.4 IKT i nynorskopplæringen

Tilfanget av digitale læremidler på nynorsk er relativt begrenset. De fleste kontorstøtteprogrammene er nå tilgjengelige i begge målformer, men frittstående digitale læremidler på nynorsk er mangelvare. Det er en utfordring at trykte læremidler i nynorskversjon ofte har et digitalt supplement som kun finnes på bokmål. Elever i nynorskkommuner har også et sterkt behov for å møte tekster på sitt eget hovedmål.

Opplæringsloven (§ 9–4) og forskriften til opplæringsloven (§ 17–1, § 17–2) inneholder regelverk med krav til parallelle læremidler slik at elevene skal få tilbud om læremidler på begge målformer. Regelverket innebærer at skoleeier har ansvar for at skolene kun benytter læremidler som foreligger på bokmål og nynorsk til samme tid og samme pris. Unntatt fra kravet om begge målformer er læremidler i fag med årskull på 300 eller færre elever.

Utdanningsdirektoratet tildeler læremiddeltilskudd på kap. 220 post 70 som et virkemiddel som skal sikre tilgang til læremidler for de elevgruppene der det ikke finnes markedsgrunnlag for kommersiell utvikling. Dette gjelder smale fag/små elevgrupper, elever med særskilte behov, språklige minoriteter og voksne som tar grunnopplæring. Støtte til parallellutgaver på nynorsk av læremidler kan gis for fag med opptil 5 000 elever.

Boks 7.2 IKT i nynorskopplæringen

Ved Brannfjell skole i Oslo har elever brukt IKT aktivt i nynorskopplæringen. De har fått en venneklasse på Enge skole i Etne kommune, og elevene i venneklassen har nynorsk som opplæringsmål. Via e-post og webkamera utveksler elevene bilder, gir hverandre tilbakemelding på tekster de skriver på sidemålet sitt, og arbeider med lokalaviser. Dette gir begge klasser inspirasjon i arbeidet med sidemålet.

7.5 Kompetanseutvikling

Effektiv bruk av IKT i språkopplæringen er i stor grad avhengig av tilgang på pedagogisk kompetanse hos lærere og tilgang til digitale læremidler av god kvalitet. Skoleeier har ansvar for etter- og videreutdanning av pedagogisk personale og av skoleledere. Lærerutdanningene forventes å tilby kompetanseutvikling innenfor pedagogisk bruk av IKT og gjør dette i stor grad, men tilbudet er svært varierende.

I henhold til rammeplanene for lærerutdanningene skal pedagogisk bruk av IKT inkluderes i fagdidaktikk i fagene og på tvers av fagområder. Vi har for lite dokumentasjon til å vurdere i hvilken grad dette gjennomføres i praksis. Ved enkelte lærerutdanningsinstitusjoner prioriteres pedagogisk bruk av IKT svært høyt, og flere interessante prosjekter er satt i gang, som for eksempel ved Høyskolen i Vestfold. Høyskolen har i flere år drevet forsøk med bruk av digitale mapper. Med støtte fra Kunnskapsdepartementet har høyskolen utviklet en lærerutdanning rettet mot ungdomstrinnet der digital kompetanse og digitale mapper står sentralt. Denne lærerutdanningen tilbys fra høsten 2007.

IKT-kompetanse for lærere har vært fremmet gjennom store nasjonale satsinger som PLUTO, LærerIKT og i det pågående prosjektet «Lærende nettverk». Disse prosjektene har ikke hatt spesiell fokus på bruk av IKT i språkopplæringen, men kan også ha hatt elementer av dette. ITU har i samarbeid med Fremmedspråksenteret ansvar for å spre erfaringer om bruk av IKT i undervisningen. Sammen har de etablert en nettbasert veiledning for lærere om digital kompetanse i engelsk. Veilederen gir forslag til undervisningsopplegg med bruk av digitale verktøy knyttet opp mot kompetansemål i læreplanen.

7.6 IKT i vurderingen i språkfag

Bruk av IKT er i noen grad innført ved vurdering i språkfag. De nasjonale prøvene i engelsk er nettbaserte. Bruk av IKT ved eksamen i språkfag vil etter hvert bli innført på flere nivåer i grunnopplæringen. Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet kartlegge bruk av og erfaringer med digitale mapper og foreslå hvordan en kan videreutvikle bruken av IKT i vurderingen.

7.7 Departementets vurdering

Det finnes i dag ingen samlet oversikt over tilgjengelige digitale læremidler i språkfagene, kommersielle eller fritt tilgjengelige. Det er grunn til å tro at manglende tilgang til digitale verktøy er en årsak til at IKT ikke aktivt blir tatt i bruk i språkopplæringen. Det er for tidlig å si noe om hvilken effekt de ulike satsingene nevnt ovenfor vil ha for den aktive implementeringen av IKT i undervisningen.

Nasjonale sentre som Fremmedspråksenteret, Nynorsksenteret og Senter for leseforskning bør involveres mer aktivt i å få definert ansvar for arbeidet med å legge til rette for å utvike og tilgjengeliggjøre digitale læremidler i språkfagene. De nasjonale sentrene bør også aktivt bidra til erfaringsspredning og veiledning i bruk av digitale verktøy i språkopplæringen. Digitale verktøy er et nyttig virkemiddel for å styrke leseopplæringen, og det bør utvikles ressurser som støtter opp under denne opplæringen.

Om lærere effektivt skal kunne ta i bruk IKT i språkopplæringen, må de ha kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Rammeplanen for allmennlærerutdanningen stiller krav om bruk av IKT i alle fag, og i perioden 2000–2003 ble det satset 30 mill. kroner årlig på IKT i lærerutdanningen. Evalueringen av denne satsingen 4 viste at IKT-kompetansen og -bruken i undervisningen varierte mellom lærestedene. Departementet vil vurdere om det bør foretas en ny kartlegging av hvordan undervisning i pedagogisk bruk av IKT praktiseres ved den enkelte lærerutdanningsinstitusjon.

IKT kan brukes på mange ulike måter i barnehagen og bidra til barnas kognitive utvikling og problemløsningsstrategier. Departementet har satt fokus på bruk av IKT på dette trinnet ved å utvikle et temahefte om IKT i barnehagen. 5

Bruk av digitale læremidler og andre IKT-baserte løsninger vil kunne bidra til et bedre opplæringstilbud for elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Tilgangen til læremidler på ulike minoritetsspråk er svært begrenset, og det kommersielle markedet sørger ikke for å utvikle slike. Departementet viser til omtale og forslag til tiltak om nettsted for morsmålsundervisning under 6.5 «Morsmål for elever med minoritetsspråklig bakgrunn».

Departementet vil

  • sikre at informasjonen om digitale læremidler i språkfag blir organisert på en helhetlig måte

  • vurdere en ny kartlegging av hvordan skolene bruker IKT pedagogisk i språkundervisningen

  • presisere i mandatene til de nasjonale sentrene som har ansvar for språk, at sentrene skal tilrettelegge og være pådrivere for utvikling og spredning av digitale læremidler i språk samt for at læremidler skal være tilgjengelige på begge målformer

  • utvikle en nettbasert veileder om digital kompetanse i leseopplæringen

Fotnoter

1.

OECD 2005.

2.

Kunnskapsdepartementet 2006.

3.

Utdannings- og forskningsdepartementet 2003.

4.

Rambøll Management 2004.

5.

Bølgan 2006.

Til dokumentets forside