St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag

I kapittel 3 beskrives bakgrunnen for denne meldingen, og tidligere uttalte politiske mål om å øke kvinneandelen i Forsvaret. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004) uttaler Stortinget at det må være en målsetting å ha 15 prosent kvinner i Forsvaret i løpet av langtidsperioden 2005-2008. Samtidig sluttet Stortinget seg til å innkalle kvinner til frivillig sesjon.

I kapittel 4 beskrives det overordnede målet om at begge kjønn skal være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Det gis et kort historisk oversikt over kvinners inntog i Forsvaret samt forventet effekt av innkalling til frivillig sesjon for kvinner. Begrunnelsen for hvorfor Forsvaret trenger flere kvinner kan oppsummeres i tre hovedaspekter, rettighets- og legitimitetsaspektet, nytteaspektet og mangfold.

I kapittel 5 blir begrepet mangfold i denne sammenhengen i hovedsak knyttet til en jevnere fordeling av kvinner og menn i Forsvaret. Erfaringstall fra 2005 og 2006 viser at det er i underkant av fem prosent kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten. Andelen kvinner som ble tatt opp på Forsvarets skoler var på 15, 10 og 13 prosent på henholdsvis befalsskolene, krigsskolene og stabsskolen. Ved utgangen av 2006 var kvinneandelen blant befal og vervede på totalt syv prosent i hele forsvarssektoren. Det er på de laveste gradsnivåene og blant vervede at kvinneandelen er høyest, mens det er liten kvinneandel på midlere og høyere gradsnivå. Regjeringen vil fortsatt legge moderat kjønnskvotering til grunn for å få flere kvinner inn i Forsvaret, men vil bruke det mer aktivt på alle nivåer.

Kapittel 6 gir en nærmere beskrivelse av hvilke tiltak som allerede er iverksatt for å øke kvinneandelen, og forventet effekt av disse tiltakene.

I kapittel 7 beskrives gjeldende praktisering av allmenn verneplikt. Her blir det også varslet en nærmere drøfting av spørsmålet om kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt basert på erfaringene med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.

I kapittel 8 presenteres regjeringens forslag til tiltak for å øke kvinneandelen. Et av tiltakene er å reservere 25 prosent av studieplassene ved krigsskolene og stabsskolen for kvalifiserte kvinner. Samtidig skal opptakskravene til Forsvarets skoler, og den innbyrdes vektleggingen av disse, vurderes opp mot fremtidens krav til befalet. I tillegg vurderes det mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene. Det foreslås å etablere en funksjon som skal styrke og sette kraft bak tiltakene for økt kvinneandel i Forsvaret, samt ivareta likestilling som et prioritert område. For å beholde kvinner, og få flere kvinner i lederstillinger i Forsvaret, vil program for lederutvikling og personlig utvikling tilbys kvinnelig befal. Kravene til militære stillinger skal revideres for å skape større fleksibilitet ved ansettelser og bidra til at personell med utradisjonelt utdanningsløp og erfaringsbakgrunn i større grad blir vurdert som aktuelle kandidater.

For å kunne treffe målrettede tiltak for å rekruttere både kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret, vil det bli iverksatt forskning som en fortløpende oppfølging av kommende årskull fra de blir innrullert og flere år frem i tid.

Det vil også bli iverksatt forskning på kultur og holdninger i Forsvaret for å avdekke hvilke holdninger som er rådende mellom kvinner og menn. På denne måten vil man få bedre kunnskap om hvorvidt den militære kulturen ivaretar kvinner som ansatte og ledere. Det er avgjørende at ansatte og ledere forstår verdien av mangfold og lar det prege handlinger i det daglige. Forsvaret skal på en systematisk måte sørge for at alle ansatte får ta del i en bevisstgjørings- og utdanningsprosess knyttet til holdninger om mangfold. Ledere har et ansvar for at det blir oppmuntret til engasjement rundt mangfold og likestilling, og arbeid for likestilling skal være en del av enhver leders måloppnåelse og gi positiv uttelling ved søknad på nye stillinger. Økende mangfold innebærer også et behov for klare og uttalte normer for personellets atferd, og det skal derfor utarbeides retningslinjer for hva som er akseptabel opptreden i arbeidsmiljøet.

I kapittel 9 redegjøres det for de økonomiske og administrative konsekvenser av de tiltak som foreslås i meldingen.

Til forsiden