St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret

Til innholdsfortegnelse

4 Kvinner i Forsvaret

4.1 Overordnet mål

Det overordnede målet er at begge kjønn skal være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Det vil nødvendigvis ta lang tid før Forsvaret har en kjønnsbalansert sammensetning i alle personellkategoriene. Det er imidlertid ingen formelle hindringer som tilsier at Forsvaret ikke skal kunne nå en målsetning om lik representasjon av kvinner og menn i organisasjonen. Et realistisk mål for kvinneandelen i Forsvaret er at det er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020.

4.2 Kvinners inntog i Forsvaret

I 1976 vedtok Stortinget at kvinner skulle få tilgang til å tjenestegjøre i militære stillinger. Ordningen skulle være begrenset til funksjoner og avdelinger av ikke-stridende karakter. Befalsutdanningen ble åpnet for kvinner i 1977, og 255 kvinner søkte dette året om slik utdannelse. Kvinners adgang til å avtjene førstegangstjeneste på lik linje med menn ble gitt i 1983. Full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret, også i stridende stillinger, ble vedtatt av Stortinget i 1984 og iverksatt i 1985. Politiske vedtak har med andre ord vært en viktig drivkraft for å fremme kvinners inntog i Forsvaret.

I 1995 lanserte Forsvarsdepartementet «Handlingsplan for rekruttering av kvinner». For å følge opp departementets intensjoner, ble «Forsvarssjefens satsningsplan for rekruttering av kvinner til Forsvaret» utarbeidet i 1996. I år 2000 ble «Handlingsplan for økt kvinneandel» utgitt av Forsvarets overkommando. I forbindelse med iverksetting av Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004), fastsatte Forsvarsdepartementet et strategisk mål om at kvinneandelen skulle øke til 15 prosent totalt, og 25 prosent ved befalsskolene, innen 2008.

For at målet om 25 prosent kvinner ved Forsvarets skoler skal nås, forutsetter dette at antallet kvinner inne til førstegangstjeneste økes gradvis de kommende årene.

4.3 Forventet effekt av innkalling til frivillig sesjon for kvinner

Stortinget har besluttet å innføre ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004). For å bidra til at kvinner og menn får tilnærmet like muligheter til informasjon om Forsvaret generelt og utdanningsordningene spesielt, vil kvinner bli kontaktet av Forsvaret på samme måte som den mannlige delen av befolkningen.

Høsten 2006 ble de første innkallingene til frivillig sesjon for kvinner sendt ut til 1989-årskullet. Pr. juni 2007 hadde ca. 7 000 kvinner fra dette årskullet takket ja til å møte på sesjon. Det er forventet at innkalling til frivillig sesjon for kvinner vil gi en økning i antall kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten fra høsten 2008.

Ettersom førstegangstjenesten i all hovedsak er inngangsporten til utdanning i Forsvaret, forventes en økning i antall kvinnelige befalsskole­elever fra og med høsten 2009. Dette innebærer at en økning i andelen kvinner blant avdelingsbefal tidligst kan forventes fra og med 2011.

4.4 FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet

Gjennom FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet har Norge blant annet forpliktet seg til å øke kvinneandelen i sine internasjonale styrkebidrag. En økt kvinneandel vil gjøre styrkene bedre i stand til å komme i kontakt med hele sivilbefolkningen, deriblant bidra til å etablere et samarbeid med kvinner og kvinneorganisasjoner i operasjonsområdene. Ettersom krig og konflikter rammer kvinner på andre måter enn menn, er det behov for å sette fokus på kvinners spesielle behov for beskyttelse. Regjeringen utarbeidet i 2006 en egen handlingsplan for å imøtekomme forpliktelsene i Resolusjon 1325. Å øke kvinneandelen i Forsvaret er et prioritert tiltak. Forsvarets mål om en kvinneandel ved befalsskolene på minimum 25 prosent, og innkalling av kvinner til frivillig sesjon er viktige tiltak i den forbindelse.

4.5 Utvalg for høyere kvinneandel i Forsvaret

I desember 2006 opprettet forsvarsministeren Utvalg for høyere kvinneandel i Forsvaret, som skulle komme med forslag til tiltak for å øke kvinneandelen i militære stillinger. Oberst Britt Brestrup ledet utvalget som var sammensatt av representanter fra Barne- og likestillingsdepartementet, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Kvinners frivillige beredskap, representanter fra de militære og sivile arbeidstakerorganisasjonene i tillegg til representanter fra Forsvaret.

Utvalget leverte sin rapport med forslag til tiltak 30. mars 2007. I utvalgets rapport ble det lagt frem forslag til tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret, tiltak for å beholde flere kvinner og tiltak for å få flere kvinner i ledende stillinger i Forsvaret. De viktigste tiltakene er: evaluering av og forskning på frivillig sesjon for kvinner, etikk- og holdningsskapende tiltak, helhetlige lederutviklingsprogram for kvinner og etablering av en egen enhet for å følge opp arbeidet med likestilling i Forsvaret. Flere av de sentrale tiltakene, som er foreslått av utvalget, er inkludert i denne meldingen.

4.6 Hvorfor trenger Forsvaret flere kvinner?

I Soria Moria-erklæringen fastslås det at det er et politisk mål å bidra til en jevnere kjønnssammensetning i de ulike sektorene i arbeidslivet. Som offentlig etat er det viktig at Forsvaret gir både kvinner og menn like rettigheter og muligheter til utdanning og karriere. En økt kvinneandel i Forsvaret kan også fungere som et bidrag til en jevnere kjønnssammensetning i det norske arbeidslivet generelt. Som offentlig etat er Forsvaret pålagt å følge opp overordnede politiske målsetninger når det gjelder å øke kvinneandelen i en mannsdominert sektor.

I et demokratisk og likestilt samfunn må begge kjønn være representert i de væpnede styrkene for at disse skal ha tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. En forutsetning for at Forsvaret også i fremtiden skal ha legitimitet, er at Forsvaret utvikler seg i takt med samfunnet for øvrig. For å oppnå dette må Forsvaret i større grad utgjøre et representativt utvalg av den norske befolkningen enn hva tilfellet er i dag.

Forsvaret har i dag også mer krevende og komplekse oppgaver enn for bare få år siden. Det stilles høye krav til befal og soldater. Det er viktig at Forsvaret kan trekke på den kompetansen som finnes i det norske samfunnet, både blant kvinner og menn. Skal Forsvaret kunne løse sine oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, er det blant annet nødvendig med bedre balanse mellom kjønnene i organisasjonen. Forventninger som ofte er knyttet til kjønnene, bidrar til at det å være kvinne eller mann er en kompetanse i seg selv. Den nye soldatrollen i fredsoperasjoner krever eksempelvis både operative ferdigheter, samt gode sosiale og relasjonsmessige evner for blant annet å skape tillit hos lokalbefolkningen i operasjonsområdet.

I en organisasjon som i hovedsak består av mennesker av samme kjønn, er det trolig at dette kjønnet har størst påvirkning på kulturen og på vedlikeholdet av den (Rapport fra utvalget for økt kvinneandel i Forsvaret, 2007). Det er derfor naturlig å forvente at viktige elementer i kulturen i Forsvaret som normer, verdier, holdninger og atferd bærer preg av at organisasjonen domineres av menn. Mangfold blant menneskene i en organisasjon er i mange sammenhenger en forutsetning for at organisasjonen skal kunne tilpasses endringer i rammebetingelsene. Enkeltindividets atferd og samhandlingen mellom de ansatte bidrar til å utvikle og vedlikeholde organisasjonskulturen. Mangfold og intern kultur er derfor viktige faktorer for organisasjonens evne til å løse oppgaver.

Forsvaret er en kompleks kompetanseorganisasjon som skal kunne operere i uforutsigbare situasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret trenger derfor et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse for å kunne fylle sin rolle og funksjon på en god måte. Det er dermed viktig å rekruttere mennesker fra ulike miljøer med forskjellige erfaringer. For å sikre at Forsvaret har nok kvalifisert personell til å løse dagens og fremtidens utfordringer, er det behov for å rekruttere fra hele befolkningen, og ikke bare fra den ene halvparten. Økt integrering av kvinner vil være et viktig ledd i arbeidet med å endre Forsvaret og tilpasse det til et moderne samfunn.

FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet, påpeker blant annet at krig og konflikter rammer kvinner og menn på ulikt vis. Det er derfor viktig at kjønnsaspektet vurderes i forbindelse med planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Kvinner som er ofre for krig og konflikter har spesielle behov for beskyttelse. Samtidig er kvinner viktige aktører i konfliktløsning og fredsbygging. For at kvinner og kvinneorganisasjoner skal bli inkludert i løsningen av konflikter og arbeidet for varig fred, er det viktig at kvinner inngår på alle nivåer i internasjonale operasjoner. Det er også viktig at både kvinner og menn har kunnskap om hvordan kjønnsperspektivet ivaretas i operasjoner.

En større kvinneandel i internasjonale operasjoner vil kunne bidra til økt tilgang til informasjon om lokale forhold og spesielle utfordringer som kan være viktige for oppdraget. Ulike religiøse og kulturelle forhold kan sette begrensninger når det gjelder hvordan internasjonale styrker kan opptre ovenfor kvinner i lokalbefolkningen. Våre styrker må ha kunnskap om lokal kultur og religion slik at de kan respektere og ta hensyn til de normene som gjelder blant lokalbefolkningen i operasjonsområdet. Dette vil bidra til økt sikkerhet for styrkene.

I internasjonale oppdrag skal en norsk, militær styrke også være et speilbilde av vårt eget demokratiske samfunn. En god kjønnsbalanse på alle nivåer i våre styrker vil vise likeverd og likestilling i praksis.

Totalt sett kan begrunnelsen for hvorfor Forsvaret trenger flere kvinner oppsummeres i tre hovedaspekter: et rettighets- og legitimitetsaspekt, et nytteaspekt og mangfold:

  • Rettighets- og legitimitetsaspektet tilsier at både kvinner og menn i størst mulig grad bør ha like rettigheter og plikter i det norske samfunnet. Forsvaret har en særstilling når det gjelder maktutøvelse. Når forsvarsmakten tas i bruk skal begge kjønn ha innflytelse på hvordan makten utøves. Verken kvinner eller menn skal utelukkes i denne sammenheng.

  • Nytteaspektet tilsier at Forsvaret i større grad bør rekruttere mennesker fra hele befolkningen for å sikre personell med riktige verdier og erfaringer. Slik kan Forsvaret sikre at både dagens og fremtidens komplekse oppgaver løses på en god måte. Blant annet er det nødvendig å ha med kvinner i internasjonale operasjoner, slik at militære avdelinger som skal støtte eller sikre samfunnsbyggende virksomhet, faktisk er i stand til å kommunisere med hele befolkningen.

  • Mangfold i personellsammensetningen vil bidra til at Forsvaret utvikler verdier, holdninger og atferd som gjør at organisasjonen i større grad kan tilpasses endringer i oppgaver og funksjoner. Et større mangfold vil gjøre Forsvaret til en mer tilpasningsdyktig og fleksibel organisasjon.

Til dokumentets forside