St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret

Til innholdsfortegnelse

7 Verneplikt

Som nedfelt i Soria Moria-erklæringen vil regjeringen opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn.

Allmenn verneplikt i Norge er grunnlovsfestet, jf. Grunnlovens § 109, hvor det heter:

«Enhver Statens borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at verne om sit Fædreland uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.

Vernepliktsloven gir nærmere bestemmelser om praktiseringen av verneplikten. I henhold til lovens § 3 er norsk mannlig statsborger, etter utskrivning, vernepliktig fra 1. januar det året han fyller 19 til utgangen av det året han fyller 44 år.

Allmenn verneplikt er fortsatt et grunnleggende prinsipp for Forsvaret. Dette er blant annet gjenspeilet i St.prp. nr. 42 (2003-2004), hvor det står følgende:

«Verneplikten sikrer at Forsvaret får tilgang på de best egnede og mest motiverte ungdommene, og er derfor svært viktig i rekrutteringsøyemed. Den bidrar også til at store deler av befolkningen har et forhold til Forsvaret, og forankrer dermed Forsvaret i det norske samfunn. At Forsvarets oppgaver, innretting og organisasjon har endret seg gjennom de siste år, rokker ikke ved dette.»

Det er avgjørende for rekrutteringen til Forsvaret at verneplikten praktiseres på en måte som gjør at det opprettholdes et sterkt bånd mellom Forsvaret og resten av samfunnet. Dersom verneplikten oppfattes som diskriminerende og umoderne, vil dette kunne slå negativt ut for Forsvaret. De tradisjonelle argumentene for allmenn verneplikt kan også brukes som argument for kjønnsnøytral verneplikt. Det dreier seg om forutsigbar tilgang på personell, kulturelt, etnisk og sosialt mangfold, i tillegg til forankring i samfunnet. De fleste argumenter for verneplikt for menn kan også brukes som argumenter for verneplikt for kvinner.

Det er Forsvarets behov som er styrende for antall vernepliktige som skal avtjene førstegangstjeneste. Samtidig er det nødvendig at antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten ikke er på et så lavt nivå at det undergraver den allmenne verneplikten. Behovet for menige mannskaper inne til førstegangstjenesten er for tiden ca. 10 000, som utgjør ca. en av seks av hele årskullet eller en av tre menn. En eventuell innføring av kjønnsnøytral verneplikt som prinsipp vil ikke endre dette forholdet på annen måte enn at kvinner, i like stor grad som menn, blir vurdert som aktuelle kandidater for førstegangstjeneste.

Verneplikt kun for menn kan ha virket negativt på rekrutteringen av kvinner. Ved å opprettholde verneplikten kun for menn, gir Forsvaret inntrykk av at det er den mannlige rekrutteringsmassen som har prioritet til førstegangstjenesten og til stillinger i Forsvaret.

Erfaringsmessig har gjennomføringen av førstegangstjenesten virket motiverende for en videre karriere i Forsvaret for mange menn. Også menn som i utgangspunktet hadde andre yrkesplaner, har erfart dette.

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) vedtok på landskonferansen i 2006 å arbeide for en lovbestemt, kjønnsnøytral verneplikt. Grunnlaget for vedtaket er at TMO mener Forsvaret trenger flere kvinner, og at de anser dagens lovgivning som diskriminerende.

De oppgavene og utfordringene Forsvaret står overfor i fremtiden forutsetter at Forsvaret kan rekruttere nok kvalifisert personell fra hele befolkningen, og ikke bare personer fra ett av kjønnene.

7.1 Kjønnsnøytral sesjonsplikt

Sesjon er for mange det første møtet med Forsvaret. De unge får her informasjon om hvilke tjeneste-, utdannings- og karrieremuligheter Forsvaret kan tilby. Sesjonen gir dermed ungdommene en mulighet til å bli kjent med Forsvaret, og på den måten få et grunnlag for å vurdere Forsvaret som en fremtidig yrkesvei. Klassifiseringen som skjer på sesjon danner grunnlaget for seleksjon til tjeneste. Denne klassifiseringen kan i seg selv motivere til tjeneste eller utdanning i Forsvaret.

Erfaringer fra ordningen hvor kvinner kalles inn til frivillig sesjon, vil være et viktig bidrag i en fremtidig vurdering av en eventuell innføring av kjønnsnøytral sesjonsplikt. Dette inkluderer hvilke effekter ordningen har for prosentandelen kvinner inne til førstegangstjeneste og i Forsvaret for øvrig.

Klassifiseringen av menn har gitt samfunnet verdifull informasjon om blant annet høyde, vekt og ferdigheter for hele den mannlige delen av ungdomskullene. Tilsvarende opplysninger finnes ikke for kvinner. En innføring av sesjonsplikt for kvinner vil gi slike opplysninger for hele årskullet. Fremtidig forskning basert på data fra sesjon, vil således også kunne inkludere data om den kvinnelige delen av ungdomskullene.

Det er vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser en eventuell pliktig sesjon for kvinner kan få. Responsen fra kvinner som er blitt innkalt til frivillig sesjon har vært positiv så langt, men ordningen er ny og Forsvaret har ennå ikke erfaringer med hvilken innvirkning den har for kvinneandelen i førstegangstjenesten. Det er usikkert hvor stort rekrutteringspotensialet er blant de kvinnene som ikke møter til frivillig sesjon.

En innføring av sesjonsplikt for kvinner vil medføre en ekstrakostnad i forhold til dagens ordning.

Regjeringen ønsker å bygge opp under og forsterke den positive effekten som innkalling til frivillig sesjon for kvinner har hatt, jf. foreslåtte tiltak i denne meldingen.

7.2 Kjønnsnøytral verneplikt

En eventuell innføring av kjønnsnøytral verneplikt innebærer at Forsvaret – med dagens nivå på antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten – kun får behov for om lag en sjettedel av hele årskullet. Det er likevel viktig at allmenn verneplikt fortsatt legges til grunn. På denne måten vil Forsvaret rekruttere fra hele befolkningen og dermed sikre de best kvalifiserte og mest motiverte ungdommene.

En vurdering av spørsmålet om kjønnsnøytral verneplikt vil blant annet være basert på erfaringer fra ordningen med innkalling av kvinner til frivillig sesjon. Denne ordningen vil bidra til å kartlegge dagens kvinners interesse for Forsvaret og deres villighet til å gjennomføre førstegangstjeneste. Hvor mange kvinner og menn som er interessert i å gjøre tjeneste i Forsvaret vil være et viktig grunnlag for fremtidig praktisering og eventuelt endring av verneplikten. Ved en eventuell innføring av kjønnsnøytral verneplikt må også eventuelle strafferettslige og andre juridiske konsekvenser vurderes. Dette gjelder blant annet hvorvidt kvinner skal straffeforfølges på lik linje med menn, dersom de ikke møter til sesjon eller førstegangstjeneste.

7.3 Videre vurdering av kjønnsnøytral sesjonsplikt og verneplikt

Forsvarsdepartementet vil iverksette en utredning om kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. I denne utredningen vil ulike konsekvenser av ordningene bli berørt, deriblant eventuelle konsekvenser for siviltjenesten. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet om en eventuell sesjonsplikt eller verneplikt også for kvinner i den neste langtidsplanen for Forsvaret som planlegges lagt frem for Stortinget i 2008.

Til dokumentets forside