Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (1997-98)

IT-kompetanse i et regionalt perspektiv

Til innholdsfortegnelse

3 Regionale IT-miljøer

Norge har et variert næringsliv hvor tilgang til naturressurser og energi har vært viktig. Norsk næringsliv har utviklet en tyngde innenfor næringene olje- og gassutvikling, kraftkrevende metallindustri, verkstedindustri, treforedling og fiskeri. I tillegg har landets geografiske beliggenhet bidratt til at maritim virksomhet er en av hovednæringene.

Men bildet forandrer seg. De siste tiårene har tjenestesektoren utviklet seg til å bli en stadig viktigere hovednæring. Økonomien har utviklet seg til i større grad å bli mer innovasjonsdrevet enn tidligere. I dag drives næringsutvikling først og fremst av teknologi og kunnskap, parallelt med et mer inngående kjennskap til kundebehov11.

De seneste årene har det skjedd en rask utvikling i spredning og bruk av informasjonsteknologi i de fleste bransjer. IT er i ferd med å bli et selvsagt verktøy for de fleste bedrifter. På regnskapskontorer, i håndverksbedrifter og fiskefartøyer opereres det med et tilfang av informasjonsteknologisk utstyr en knapt kunne forestille seg for 10 år siden.

Den økende globaliseringen og konkurransen gjør det helt nødvendig for bedriftene å gjennomgå kontinuerlig innovasjon for å skape nye og bedre produkter og tjenester, og måter å produsere på. IT har blitt et viktig verktøy i den sammenheng. Hvor IT-kompetansen er lokalisert er avgjørende, fordi denne kompetansen er en mangelvare virksomhetene konkurrerer om. Kompetanse er knyttet til personer som innehar preferanser til bosted, hvor oppvekst- og utdanningssted, familie, arbeidsmuligheter og kulturtilbud er avgjørende. «Ericsson-saken» i 1997 illustrerer bedriftenes avhengighet av de ansattes kompetanse.

Boks 3.1 Boks 3.1 Ericssonsaken

Ericsson planla å flytte avdelingen ved Arendal med ca. 410 ansatte, de fleste ingeniører og sivilingeniører, til Fornebu. Dette førte til stor motstand fra de ansatte og fra området forøvrig. Bare et mindretall av de ansatte var villig til å bli med på flyttelasset, noe som gjorde en flytting vanskelig. Det ble antatt at minst 80 prosent av de ansatte måtte bli med til Fornebu for at avdelingen skulle kunne opprettholde sin konkurranseevne. Avgjørelsen om å flytte avdelingen fra Arendal til Fornebu ble omgjort. Dette avspeiler kunnskapsbedrifters avhengighet av kompetansen til de ansatte, og at denne ikke lett erstattes eller flyttes.

Boks 3.2 Boks 3.2 Regionale innovasjonssystem

Regionale innovasjonssystemer består av de aktører og prosesser som påvirker innovasjonsevnen til bedrifter innenfor en region. En region er i denne sammenheng et geografisk område definert ut fra næringslivets utbredelse og samarbeidsmønster, uavhengig av forvaltningsgrenser. Et sterkt regionalt innovasjonsmiljø kan bidra til at små og mellomstore bedrifter utvikler nasjonale og internasjonale relasjoner.

Kompetansemiljøer

Grupperinger av kunnskapsinstitusjoner og/eller bedrifter som produserer eller er basert på kunnskap og kompetanse. Det kan f.eks. være en høgskole og samarbeidende private virksomheter. Kompetansemiljøer kan også være knyttet til en større bedrift eller offentlig instiutsjon. I kompetansemiljøene har kunnskap om IT blitt en viktig del, enten som verktøy eller som produkt.

3.1 Formell IT-kompetanse og regionale forskjeller

En stor andel av nye virksomheter etableres som kunnskapsbedrifter og innen tjenesteytende næringer. En følge av dette er at tilgang på IT-kompetanse har blitt en mer kritisk faktor for å få etablert nye arbeidsplasser i regionene. Et viktig spørsmål er derfor hvor IT-kompetansen er lokalisert, og om vi finner store regionale forskjeller.

Det er dataproblemer forbundet med regionale kartlegginger av IT-kompetanse. I offentlige registre er det registrert totalt ca 24 000 personer med IT-utdanning utover videregående skole i Norge, mens det trolig er mellom 75-100 000 personer som arbeider hovedsakelig med IT. Dette indikerer at svært mange av de som arbeider med IT ikke har gjennomført formell IT-utdanning. Kunnskapene er i stor grad basert på egen opplæring, intern opplæring i bedriftene og kursvirksomhet.

Også for dem med formell IT-kompetanse har tallmaterialet begrensninger. Omtalen nedenfor er basert på en kartlegging gjennomført av Step-gruppen, et forsknings- og utredningsinstitutt i 1998, på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Studien omfatter personer med IT-utdanning utover videregående skole ved offentlig godkjente læreinstitusjoner. Det er flere begrensninger ved det statistiske materialet22. Særlig viktig er det at kun de med IT som høyeste utdanningsnivå er registrert i materialet, slik at de med IT som ledd i en bredere fagkrets (hybridkompetanse), i stor grad er utelatt.

Derimot gir materialet en rimelig representativ oversikt over den fylkesvise fordelingen av kandidater med IT som sin hovedutdanning.

Tabell 3.1 Fylkesvis fordeling av antall sysselsatte personer med IT-utdanning fra universitet eller høyskole 1986-1996. Prosent

Andel av landets IT-kompetanse i 1986 Andel av landets IT-kompetanse i 1996 Endring i andel av landets IT-kompetanse 1986-1996 Formell IT-kompetanse som andel av fylkets arbeidsstyrke i 1996
Østfold 3.7 4.0 0.3 0.98
Akershus 18.4 17.0 - 0.6 1.92
Oslo 20.4 20.1 - 0.3 2.18
Hedmark 2.1 2.5 0.4 0.80
Oppland 2.6 2.6 0 0.84
Buskerud 6.9 6.5 - 0.4 1.51
Vestfold 5.0 5.2 0.2 1.44
Telemark 2.5 2.3 - 0.2 0.84
Aust-Agder 1.8 2.4 0.6 1.45
Vest-Agder 2.0 2.2 0.2 0.87
Rogaland 6.1 6.6 0.5 0.10
Hordaland 9.4 8.8 - 0.6 1.14
Sogn og Fjordane 1.1 1.4 0.3 0.72
Møre og Romsdal 3.1 3.2 0.1 0.78
Sør-Trøndelag 8.0 7.5 - 0.5 1.61
Nord-Trøndelag 1.1 1.5 0.4 0.74
Nordland 3.0 3.2 0.2 0.82
Troms 2.1 2.2. 0.1 0.83
Finnmark 0.9 0.9 0 0.68
Sum: 100.0% 100.0%

Kilde: Kilde: Step-gruppen.

Tabell 3.1 viser at den fylkesvise fordelingen av de IT-utdannede i perioden 1986-1996 er stabil over tid. Det er små forskyvninger i kompetanserekrutteringen innen de enkelte fylkene. Sammenligningen av tallene fra 1986 og 1996 viser at det er tiendedeler som skiller mellom fylkene, med kun noen svake tendenser opp og ned.

Derimot er forskjellen mellom fylkene store. I Oslo og Akershus, hvor drøyt 20 prosent av Norges befolkning arbeider finner vi til sammen nesten 40 prosent av alle med formell IT-utdanning. Hvis vi derimot sammenlikner kommunedata, er over halvparten av all formell kompetanse samlet i de fire største byene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. IT-kompetansen er altså i stor grad konsentrert til de største byene.

Om vi ser på den fylkesvise fordelingen av IT-kompetanse i forhold til samlet arbeidsstyrke er det i overkant av tre ganger så mange med formell IT-kompetanse i Oslo som i Finnmark (siste kolonne i tabell 3.1). Det er fortsatt Oslo og Akershus som er de to mest IT-intensive fylkene, med henholdsvis 2,2 prosent og 1,9 prosent av den totale arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet er på 1,3 prosent.

Figur 3.1 Andel sysselsatte med IT-utdanning fra universitet eller høyskole av alle sysselsatte med utdanning fra universitet eller høyskole, fylkesvis (1996)

Figur 3.1 Andel sysselsatte med IT-utdanning fra universitet eller høyskole av alle sysselsatte med utdanning fra universitet eller høyskole, fylkesvis (1996)

Kilde: Kilde: Step-gruppen.

Figur 3.1 viser en fylkesvis oversikt over formell IT-kompetanse som andel av alle personer i fylket med formell høyere utdannelse. Buskerud er eneste fylke hvor over 6 prosent av alle med høyere utdanning har utdannelse innen IT. Andre fylker som kommer høyt opp på listen er Akershus, Sør-Trøndelag og Aust-Agder.

På de nederste plassene finner vi Finnmark, Sogn og Fjordane og Troms. Her utgjør IT-utdannede rundt tre prosent av alle sysselsatte med høyere utdanning. Finnmark utgjør en spesielt lav andel som eneste fylke under 3 prosent. Dette er fylker med mange land-kommuner, som både har lav andel av landets formelle IT-kompetanse og hvor IT-utdannede utgjør en lav andel av de med høyere utdanning i fylket.

3.2 Dagens fordeling av IT-studieplasser

Innen det høyere utdanningssystemet er utdanning i informasjonsteknologi fordelt mellom en rekke høyskoler og universiteter i Norge. Totalt finner vi IT-utdanning ved 20 ulike høyskoler og universiteter spredt over hele landet.

Tilbudene om IT-utdanning gis på flere nivå og med varierende innhold. Nedenfor følger en oversikt over de ulike utdanningene og hvilke institusjoner som er tilbydere (f o m to-årig utdanning). Her er lagt til grunn en snever definisjon av IT-utdanning: informasjonsteknologi, informatikk, databehandling og telematikk. Tallene blir betydelig høyere med en bred definisjon, som også omfatter akustikk, optikk, elektronikk, teleteknikk, kretskonstruksjon og teknisk kybernetikk.

Tabell 3.2 IT-utdanning i Norge, snever definisjon. Opptakstall pr. oktober 1997

Utdanningstype Institusjon Opptakstall 1997
Sivilingeniørutdanning Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) - datateknikk ca. 173
Høyskolen i Stavanger - informasjonsteknologi ca. 54
Universitetet i Tromsø (UiT) - siv.ing. utdanning ca. 23
Høyskolen i Agder (Grimstad) - telematikk ca. 25
Sum ca. 275
Cand. Scient. utdanningen Universitetet i Oslo (UiO) ca. 120
Universitetet i Bergen (UiB) ca. 50
NTNU ca. 25
Universitetet i Tromsø ca. 10
Sum Ca. 205
Dataingeniørutdanningen Høyskolen i Agder ca. 85
Høyskolen i Bergen ca. 88
Høyskolen i Buskerud ca. 73
Høyskolen i Gjøvik ca. 69
Høyskolen i Narvik ca. 77
Høyskolen i Oslo ca. 120
Høyskolen i Stavanger ca. 49
Høyskolen i Sør-Trøndelag ca. 98
Høyskolen i Tromsø ca. 53
Høyskolen i Østfold ca. 55
Høyskolen i Ålesund ca. 33
Den polytekniske høyskolen ca. 30
Sum ca. 800
2- og 3-årig høyskolestudier Høyskolen i Agder
Høyskolen i Bodø
Høyskolen i Finnmark
Høyskolen i Gjøvik
Høyskolen i Hedmark
Høyskolen i Molde
Høyskolen i Nord-Trøndelag
Høyskolen i Sør-Trøndelag
Høyskolen i Tromsø
Høyskolen i Østfold
Den polytekniske høyskolen
Sum ca. 1.200
Totalt antall IT-opptakstall høsten 1997 ca. 2.480

Kilde: Kilde: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Den totale opptakskapasiteten har økt kraftig de senere år. Høsten 1997 ble det opprettet et nytt sivilingeniørstudium ved høyskolen i Agder, avdeling for teknologi, som er lokalisert i Grimstad. Høsten 1998 opprettes et nytt sivilingeniørstudium ved Høyskolen i Narvik, samt 2-årig høyskolekandidatstudium ved Høyskolen i Buskerud og Høyskolen i Vestfold.

3.3 Et utvalg av regionale eksempler

I beskrivelsen av IT-kompetansemiljør nedenfor, er landet delt inn i 5 regioner. De tyngste miljøene er beskrevet sammen med noen eksemplerpå mindre miljøer. Omtalen illustrerer et mangfold av strategier for utvikling av IT-kompetanse. Miljøene er også svært ulike, og i stor grad påvirket av regionens tradisjonelle næringsstruktur.

Det er en umulig oppgave å gi et fullstendig bilde av alle de store og små IT-miljøene vi har i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt informasjon om et svært stort antall lokale initiativ for å sette igang IT-prosjekter. Spesielt det siste året er det tatt mange lokale initiativ over hele landet.

3.4 Vestlandet

Næringsstruktur

Betydningen av råolje- og naturgassutvinning er denne regionens særegenhet, med Rogaland og Stavanger som det ubestridte sentrum for denne aktiviteten.

Industrien sysselsetter omlag 90 000 mennesker, eller i overkant av 18 prosent av regionens totale sysselsetting. Det er særlig tekstil-, reiseliv, møbel-, metall- og verkstedindustrien som er dominerende, med regionale variasjoner. Mens tekstil- og møbelindustrien er særlig sterk i Møre- og Romsdal, sysselsetter metallindustrien spesielt mange i Sogn- og Fjordane. Møbelindustrien på Møre blir betraktet som en av Norges selvforsterkende næringsklynger. Turisme og reiseliv er også en viktig næring på Vestlandet.

En stor del av verkstedproduksjonen på Vestlandet er rettet mot maritim og offshore virksomhet. Dette gjenspeiles bl a i den omfattende skipsverftsvirksomheten som er i dette området. Vestlandet er også dominerende innen fiskeoppdrettsnæringen.

Utenfor Oslo og Akershus, er Vestlandet den regionen som har relativt sterkest sysselsetting innen bank, finansiering, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting.

Stavanger

Forskning og utdanning

Stavangerregionen har et betydelig IT-miljø, representert ved høyskolemiljøet på Ullandhaug og en rekke store brukerbedrifter, i tillegg til rene IT-bedrifter. Høyskolen i Stavanger tilbyr IT-utdanning både på sivilingeniør- og ingeniørnivå. Høyskolen, Rogalandsforskning, Rogaland kunnskapspark, og IBMs europeiske senter for utvikling av petroleumsapplikasjoner representerer et aktivt FoU-miljø i regionen. Det foreligger også planer om å omgjøre aktiviteten i Jåttåvågen fra produksjon av oljeplattformer til et høyteknologisenter.

Næringsliv

I en kartlegging gjennomført av Stavanger Kommune og Den Norske Dataforening ble det registrert 110 IT-bedrifter med omlag 1600 arbeidsplasser. 80 av disse bedriftene er små med under 10 ansatte. Likevel er IT-næringen lite synlig dersom vi sammenlikner med de andre største byene i Norge. Imidlertid finner man tunge brukerbedrifter, med fokus på anvendelser innen petroleum.

Sammen med forsvaret er petroleumsnæringen den brukerbransjen som har størst antall medarbeidere med formell IT-kompetanse. Statoil er et av de tyngste brukermiljøene av IT i Norge. Det er også andre viktige industrier i området som f.eks. produksjon av landbruksmaskiner, ferdighus og næringsmiddelindustrien hvor IT er et viktig verktøy.

Lokalt initiativ

Stavanger kommune, næringslivet og FoU-miljøene i regionen har dannet et felles nettverk for å styrke IT-miljøene i regionen. Visjonen er å utvikle et internasjonalt ledende IT-miljø innen petroleumsnæringen, med positive ringvirkninger for annen industrivirksomhet. Det er identifisert samarbeidsområder for bedrifter og offentlige institusjoner. Gjennom dugnadsinnsats har flere bedrifter gått sammen om å bygge ut et lokalt høykapasitetsnettverk på 155 Mbit/s, med en rekke knutepunkter. Dette er et av Europas mest industrielt dekkende høykapasitetsnettverk. Oljedirektoratet har som viktig bruker og eneste offentlige aktør deltatt med midler i prosjektet. Med denne utbyggingen har regionen kommet i en unik situasjon både nasjonalt og internasjonalt, særlig i utviklingen av nye tjenester som forutsetter god infrastruktur.

Boks 3.3 Boks 3.3 SmartCity Stavanger

Smart City i Stavanger er et prosjekt for utvikling av næringslivet i Stavanger-regionen. Prosjektet er dugnadsbasert med Stavanger kommune som drivkraft. Det er identifisert fire sentrale innsatsområder: Kompetanse, rekruttering, infrastruktur og kapital. Målet er å skape et sterkt IT-miljø med basis i petroleumsvirksomhet. Det foreligger planer om å skape et virtuelt torg kalt «Agora», hvor bedrifter, kunder, prosjektdeltakere og enkeltpersoner treffes og utveksler informasjon. Infrastrukturen er utbygd og mulighetene blir flere etterhvert som nye interaktive tjenester utvikles. Aktuelle områder er fjernundervisning, telemedisin, virtuell kunnskapspark, forvaltningsnett, bransjenettverk, elektronisk handel.

Bergen

Bergensregionen har et differensiert IT-miljø bestående av forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige institusjoner.

Forskning og utdanning

Universitetet i Bergen tilbyr på linje med de andre universitetene i Norge utdanning innen IT opp til doktorgradsnivå. Institiutt for informatikk og Matematisk institutt har et sterkt fagmiljø innen vitenskapelige beregninger. Her har man tette kontakter mot oljeselskapene Statoil og Norsk Hydro. Miljøet er ellers faglig meget sterkt innen deler av teoretisk databehandling (kodeteori og kryptografi). Også ved Christian Michelsen Research Centre (CMR) og Høyskolen i Bergen er det bygd opp kompetanse og utdanning innen IT.

I likhet med Stavanger er det i Bergen tatt lokalt initiativ for å styrke byens IT-aktivitet. Høyteknologisenteret i Bergen ble etablert i 1985 og er Norges eldste. Teknologisenteret er lokalisert like ved universitetet, og har et nært samarbeid med det lokale FoU-miljøet. Totalt er omlag 16 bedrifter etablert ved senteret, hvorav 9 har sitt virksomhetsområde innen IT. Det foreligger planer om bygging av en ny IT-park på Flesland, basert på konsept av forskningparkene.

Næringsliv

En kartlegging utført for Bergen kommune viser at det arbeider omlag 2 900 personer i 46 IT-bedrifter i kommunen. Den største andelen av bedriftene er små med under 15 ansatte. I tillegg er det omfattende IT-kompetanse i brukerbedrifter. Nera er en hovedaktør med 800 ansatte ved hovedkontoret og transmisjonsvirksomheten i Bergen. Neras satellittvirksomhet er derimot lokalisert til Billingstad i Akershus fylke.

Lokalt initiativ

Det arbeides for å styrke samarbeidet mellom de ulike bedriftene og FoU-institusjonene. Det foreligger planer om bygging av lokal informasjonsmotorvei tilsvarende 155 Mb/s. Deltakere i prosjektet er NERA ASA, Universitetet i Bergen, Statoil, Norsk Hydro, Haukeland sykehus, Høyteknologisenteret i Bergen, Høyskolen i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansen senter for fjernmåling, Norges Handelshøyskole og Christian Michelsen Research. Erfaringene fra Stavanger tilsier at en slik informasjonsmotorvei vil gi nye muligheter for samarbeid og tjenesteutvikling.

Sogn og fjordane

Sogn og Fjordane er et stort fylke i utstrekning og har en geografi som tradisjonelt har gjort det vanskelig å reise fra en del av fylket til en annen. Spredd næringsvirksomhet og lav befolkningstetthet gjør at fordelene ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er store.

Regional utviklingsstrategi

Sogn og Fjordane har en regional utviklingsstrategi for anvendelse av IT i nærings- og forvaltningsutvikling. Fylket har en helhetlig utviklingsplan for anvendelse av IT som omfatter deltagelse i EUs regionale utviklingsprogram, nasjonale prosjekter i tillegg til et etablert fylkessamarbeid mellom forvaltning og næringsliv. Samlet utgjør dette en helhetlig strategisk satsing på elektronisk forvaltning, IT-basert næringsutvikling, infrastruktur og kompetanseutvikling.

Sogn og Fjordane ble i 1996 valgt ut som deltager i Europakommisjonens prosjekt for utprøving av telematikktjenester som infrastruktur og verktøy for regional utvikling (ENCATA-prosjektet - European Network of Centres for the Advancement of Telematics in urban and rural Areas). Deltagelsen er basert på et samarbeid mellom fylkeskommunen, regionale forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bedrifter, etater og organisasjoner i fylket. Vestlandsforkning står sentralt i arbeidet.

Sogn og Fjordane vil videreføre sin deltagelse i EUs programmer for regional utvikling, og har blitt tildelt prosjektlederansvaret for det europeiske TITAN-prosjektet (Tactical Integration of Telematics Applications). TITAN skal etablere informasjonsknutepunkt i alle kommuner i fylket for å sikre innbyggere og næringsliv enkel og effektiv tilgang til offentlige tjenester og saksbehandling. Det vil kunne fungere som et storskala forsøksprosjekt for å øke kunnskapen om det offentliges bruk av IT, både for å effektivisere oppgaver, og for å kunne yte bedre service overfor befolkning og næringsliv.

Virtuell forvaltning

Sogn og Fjordane arbeider også med utvikling av den elektroniske forvaltningen hvor Fylkesmannsetatens prosjekt «Samhandling uten grenser - den virtuelle forvaltning» står sentralt. Målet er å utvikle en brukerorientert forvaltning hvor moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi benyttes til å utvikle bedre og mer tilgjengelige tjenester, en mer fleksibel arbeidsplass for ansatte i forvaltningen og et nærmere samarbeid med næringslivet om næringsutvikling.

Gjennom samarbeid har Sogn og Fjordane tatt mål av seg til å utvikle et totaltilbud av tjenester og en økt samhandling og kompetanseutveksling ved bruk av informasjonsnett og telematikk. Fylket utgjør således en komplett prøveregion for systematisk IT-basert samhandling mellom offentlig forvaltning (stat, fylkeskommune, kommune), næringsliv og publikum. Erfaringene fra Sogn og Fjordane bør kunne nyttiggjøres også andre steder i landet.

Molde

Høyskolen i Molde og Møreforskning utgjør sammen et regionalt FoU-miljø med betydelig kompetanse. Ved høyskolen tilbys 2- og 3-årig datautdanning. I tillegg til de klassiske IT-fagene tilbyr institusjonen, som den eneste i Norge fagkombinasjonen IT og logistikk. Innen dette fagfeltet har Molde bygd opp et nasjonalt kompetansemiljø. Studiene er tilpasset cand.scient-studiet ved Universitetet i Bergen, og studentene kan gå videre og ta hovedfag ved dette universitetet med opphold enten i Molde eller i Bergen. I tillegg er det inngått avtale om Mastergradsstudier ved University of Pittsburgh, USA. Mer enn 40 studenter har avlagt en slik mastergrad de siste 7-8 årene.

I Molde er det etablert omlag 25-30 IT-berifter med over 200 ansatte. Et eksempel er IT-bedriften PLUSS, som utvikler økonomisystemer for sykehus og logistikksystemer for ansatte som arbeider halv tid i bedrifter og halv tid ved høgskolen.

3.5 Midt-Norge

Næringsstruktur

I de to Trøndelagsfylkene er det særlig stor sysselsetting knyttet til forskning og undervisning. Sintef i Trondheim, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og en rekke høyskoler bidrar sterkt til dette. Videre sysselsetter jordbruket relativt mange i denne regionen. Særlig i Nord-Trøndelag er dette en stor næring og står for nesten 10 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Sør-Trøndelag har imidlertid en relativt sterk sysselsetting innenfor næringsmiddelindustrien og innen bank, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting.

Trondheim - Norges teknologihovedstad

Forskning og utdanning

Når det gjelder IT-kompetanse er Midt-Norge i en unik situasjon i og med Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Sintef i Trondheim. Institusjonene utgjør til sammen Norges sterkeste teknologi- og kompetansemiljø innen IT. Sintef er den største uavhengige forskningsorganisasjonen i Skandinavia, med ca. 1900 ansatte og en omsetning på 1,4 milliarder kroner. Sintef har sin hovedtyngde i Trondheim, men er også tungt tilstede i Oslo, med ca. 350 ansatte. Organisasjonen er delt inn i 9 forskningsinstitutter, bl a Sintef Elektronikk og Kybernetikk, og Sintef Telekommunikasjon og Informatikk. Men også andre institutter har bygd opp spisskompetanse, spesielt rettet mot anvendelse av IT. Sintef Marintek er et eksempel.

Boks 3.4 Boks 3.4 Sintef Marintek i Trondheim

Instiuttet leverer maritime teknologiske forsknings- og utviklingstjenester til hele verden. Deres oppdragsgivere og samarbeidspartnere er myndigheter, innenlandske- og utenlandske selskaper innenfor maritim teknologi. Det innen maritime IT satses det på tre hovedområder; strategiske operasjonsmodeller og analyser, informasjonssystemer og beslutningsstøtte både på skip og for skipstrafikksystemer. I dette arbeidet samarbeider Marintek blant annet med verft, rederier, utstyrsleverandører, IT-bedrifter, utdanningsinstitusjoner og myndigheter.

NTNU dekker hele spekteret av utdanning og forskning innen IT, fra elektronikk og kretsdesign til informasjonsvitenskap og forskning rundt samfunnsmessige konsekvenser av IT. Sammen med Sintefs miljøer i Trondheim er NTNU internasjonalt sterke innen numeriske beregninger, radio og satellittkommunikasjon og reguleringsteknikk (teknisk kybernetikk).

Næringsliv

Trondheim er Norges teknologihovedstad og betjener hele landet med kunnskap og ekspertise. Vi finner bedriftsetableringer med utspring fra dette miljøet over hele landet. De siste 10-15 årene har også aktiviteten for å stimulere til lokale bedriftsetableringer i Trondheimsregionen økt og gitt resultater.

Forskningsparken «Teknostallen» ble opprettet i 1986. Denne parken består av 45 bedrifter/organisasjoner med til sammen vel 200 ansatte. Omtrent 15 av disse bedriftene driver IT-relatert virksomhet. Ved Pirsenteret i Trondheim har en rekke teknologibedrifter blitt etablert. I tillegg gjennomfører stiftelsen NYFOTEK, eid av bla SINTEF og NTNU, et program for kommersialisering av forretningsidéer hvor informasjonsteknologi er en viktig del. 2-4 nye bedrifter etableres årlig som en følge av dette prosjektet. Det foreligger planer om etablering av en ny næringspark i Trøndelag tilknyttet fagmiljøet medisin og IT.

3.6 Nord-Norge

Næringsstruktur

I Nord-Norge har virksomhet knyttet til fiskeressurser en relativt mer framtredende rolle enn for andre kystregioner. I overkant av 4.500 personer er sysselsatt innenfor næringen fiske og fangst, mens over 5.500 av de 8.500 ansatte i næringsmiddelindustrien arbeider med produksjon av fiskevarer. Til sammen er i overkant av 5 prosent av arbeidstakerne sysselsatt innenfor fiske eller fiskeindustrien i de tre nordligste fylkene. I likhet med andre kystregioner utgjør sjøtransport en relativt viktig levevei.

Turisme er også en hovednæring for denne landsdelen. Med nærmere 6500 personer sysselsatt innenfor hotell- og restaurantdrift, er sysselsettingen høyere enn innenfor fiske eller fiskeindustrien hver for seg.

Forskning og utdanning

Tromsø er det tyngste IT-miljøet i regionen. Universitetet i Tromsø har gjennom Institutt for informatikk bygget opp et sterkt fagmiljø innen distribuerte IT-systemer. I dag er dette Norges tyngste miljøet innen dette viktige fagområde. Imidlertid sliter instituttet med å rekruttere og holde på vitenskapelig ansatte. Per mars 1998 er ca halvparten av lærerstillingene i informatikk ledige. Et annet viktig forskningsmiljø innenfor IT er NORUT IT.

Universitetet i Tromsø er naturligvis det største utdanningssenteret innen IT i Nord-Norge. I tillegg er det lokalisert IT-utdanning på ulike nivåer i Bodø, Narvik og Alta. Høyskolen i Narvik vil fra høsten 1998 ha både sivilingeniør- og ingeniørstudium i data. Sammen med VINN og NORUT har dette bidratt til etablering av en egen forskningspark og FUTURUM-prosjektet, som omfatter både infrastrukturutbygging, utdanning, FoU og bedriftsutvikling.

Næringsliv

Tromsø, Bodø, Mo i Rana og Narvik har de tyngste næringsmiljøene innen IT, men det er også livskraftige bedrifter og miljøer andre steder. Sammenlignet med sentrale områder i Sør-Norge er de aktuelle bedriftene gjennomgående små, og halvparten av de største bedriftene er eid av konsern utenfor landsdelen. Kongsberg Spacetec og Telenor FoU er de to største IT-bedriftene i Nord-Norge, begge lokalisert til Tromsø.

Totalt sett kan ikke Nord-Norge, og spesielt ikke Finnmark, sies å være i front i utviklingen av informasjonssamfunnet. Kontor- og Datateknisk Forening har estimert at IT-markedet i Nord-Norge er omlag 3.5 mrd. kroner pr. år. IT-næringen i landsdelen omsetter for ca 1 mrd. kroner inkludert eksport. Dette illustrerer at det nord-norske markedet i begrenset grad betjenes av lokale og regionale bedrifter. Likevel er bildet variert.

Det er en tendens til at offentlige virksomheter spiller en større rolle for IT-miljøene enn i Sør-Norge. Rana og Narvik er gode eksempler på at man har klart å utnytte og videreutvikle de mulighetene som ligger i offentlig sektor som relativt tung IT-bruker.

IT-Forum Nord-Norge, som omfatter 12 bedrifter, er etablert for å styrke det regionale næringsliv. Idéen er å etablere en felles salgs- og markedsføringsorganisasjon for IT-bedrifter i landsdelen, for gjennom samarbeid å kunne konkurrere om større oppdrag.

Det er fortsatt behov for å øke IT-kompetansen for regionens brukerbedrifter, samt styrke nettverket mellom bedriftene. Dette har sammenheng med den generelle næringsstrukturen i landsdelen, med mange små bedrifter og et generelt lavere utdanningsnivå enn for resten av landet. Videre er det behov for å videreutvikle regionens IT-kompetanse, jamfør resultatene fra Step-gruppens rapport (se avsnitt 3.1).

Rana

10 år etter omstillingen av Norsk Jernverk har omfattende statlig innsats og privat initiativ gitt resultater. I dette arbeidet har IT spilt en nøkkelrolle. Byen har i dag ca 25 000 mennesker hvorav omlag 6-700 arbeider med IT. I Mo Industripark er det et betydelig antall IT-virksomheter som skaper grunnlag for nyetableringer og mer effektiv anvendelse av ny teknologi i eksisterende næringsliv for regionen. Etablering av flere statlige virksomheter har bidratt til oppbygging av IT-kompetanse. Nasjonalbiblioteket, NRKs lisenskontor, Arbeidsmarkedsetatens servicekontor, Posten SDS AS region nord er eksempler på dette.

Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana har bygget opp spisskompetanse innen digitalisering av lyd, film og fotografisk materiale, og skal i samarbeid med NRK starte opp et prøveprosjekt for å digitalisere NRKs programarkiv.

IT har også blitt brukt til omstilling av eksisterende bedrifter som Fundia, Rana Gruber, Olaf Olsen Snekkerfabrikk m fl. Det er skapt nye IT-bedrifter som f eks bankkort-produsenten TAG System AS, JM DATA og MONET. En viktig aktør i omstillingsarbeidet har vært Rana utviklingsselskap (RU) etablert i 1987, som har initiert og koordinert næringsfremmende tiltak i kommunene.

Et IT-konsept som er under utredning mellom Rana og svenske miljø i regi av EU/Intereg-programmet, er Internett-løsninger og tilgrensende tjenester mellom bedrifter på Nordkalotten og i Europa.

Telemedisin-miljøet i Tromsø

Nord-Norge er et foregangsområde når det gjelder å utnytte IT innen helse- og sosialsektoren. Telenor FoU og Regionsykehuset i Tromsø har vært sentrale aktører i utviklingen av nye løsninger som anvendes bl a til utveksling av røntgenbilder. I dag er Regionsykehuset i Tromsø nasjonalt senter for telemedisin.

Spesialister i Tromsø og allmenpraktiserende leger i distriktene gjennomfører felles konsultasjoner innen flere medisinske områder på tvers av geografisk avstand. Det er tatt initiativ til utvikling av et eget helsenett for Nord-Norge. I dette nettverket gjennomføres forsøk med bruk av bildetelefon mellom pasient og lege, slik at pasienten slipper reiseavstander. 9000 pasienter fikk diagnose ved hjelp av telemedisin i 1997.

Romvirksomhet

Andøya rakettskytefelt er verdens nordligste permanente base for oppskyting av forskningsraketter og slipp av ballonger for forskningsformål. Kombinasjonen av geografisk beliggenhet, mildt klima, tilgjengelighet, effektiv infrastuktur og et meget stort nedslagsområde gjør at man her kan tilby svært prisgunstige og attraktive tjenester til et stort antall internasjonale forskningsmiljøer. I tilknytning til virksomheten ved skytefeltet skjer det nå en egen utdanning og opplæring av studenter i romteknologi.

Tromsø Satellittstasjon (TSS) er Norges nasjonale nedlesestasjon for jordobservasjonssatelitter. Her blir data fra polarbane satellitter lest ned, prossesert og distribuert til nasjonale og internasjonale forsknings- og brukermiljøer. Tromsø Satellittstasjon er et aksjeselskap eiet av Norsk Romsenter og Det Svenske Romaksjeselskap. Selskapet har en stor og bred IT-kompetanse. Gjennom utbygging av egne stasjonstjenester på Svalbard (Svalsat) er TSS sammen med IT-bedriften Kongsberg Spacetec i ferd med å kunne etablere seg som internasjonalt ledende leverandører av slike satelittjenester og -produkter.

Behov for økt IT-kompetanse i fiskerisektoren

IT vil i de kommende årene være en av bærebjelkene for økt lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen. Denne næringen er inne i en omstillingsfase hvor dannelsen av større enheter vil medføre nye data- og kommunikasjonsbehov. Fiskerinæringen har behov for godt tilpassede IT-løsninger som bedrer kommunikasjonen på sjø og land, og mot kunder og leverandører ved bruk av tele-/satelittjenester. I dag løser frittstående applikasjoner enkelte oppgaver i ledd av verdikjeden. Dette gjør gjenbruk av data både ressurs- og kostnadskrevende. Videre er det et stort behov for IT-opplæring. Gjennom SNDs BIT-program er det startet opp et arbeid for å kartlegge IT-behovet for fiskerinæringen. Med basis i dette programmet skal det utvikles nettverk og teknologispredning mellom bedriftene.

3.7 Sørlandet

Næringsstruktur

Agderfylkene har en industriproduksjon som sysselsetter over 18 000 personer, noe som utgjør nesten 19 prosent av den totale sysselsettingen. Det er særlig produksjon av verkstedprodukter, metaller og trevarer som bidrar til dette.

I Aust-Agder bidrar Ericsson til en relativt høy sysselsettingsandel innenfor produksjon av elektronikk. I Vest-Agder er sysselsettingen innenfor produksjon av ikke-jernholdige metaller spesielt høy.

Sørlandet har lange tradisjoner innen maritime næringer. I likhet med Vestlandet er regionen i stor grad preget av verkstedprodukter for offshore og maritim virksomhet. Særlig skipsverftene har en relativt stor betydning. Det er en relativt høy sysselsetting innen sjøtransport (i overkant av 2.000 personer). Kompetansen og kapitalen fra dette miljøet har positivt bidratt til å bygge opp nye kunnskapsbedrifter i regionen.

Forskning og utdanning

Den mest sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjonen innenfor IT er Høyskolen i Agder, avdeling for teknologi som er lokalisert i Grimstad. Høyskolen i Agder utvidet sin virksomhet med et nytt sivilingeniørstudium innenfor telematikk høsten 1997.

De senere årene er det tatt lokale initiativ for å få til tettere koblinger mellom FoU-miljøet, utdanningssystemet og bedrifter, for å skape et nyskapingsmiljø. I 1991 ble IT-ringen Sør dannet, som i dag består av over 40 bedrifter. En ny tilvekst er Sørlandets TeknologiForum (STF) opprettet i 1997, med 13 medlemsbedrifter pr mars 1998. Medlemmene skyter inn startkapital til et fond som investeres for å utvikle ny teknologi og nye bedrifter. IT er et hovedsatsingsområde. Det er også under etablering en teknologipark i tilknytning til Høyskolen i Agder, avdeling for teknologi i Grimstad. Det er investert betydelige beløp i bygningsmasse og IT-selskaper som etablerer seg i teknologiparken.

Næringsliv

Arendal- og Grimstad-området har utviklet seg til et sterkt nasjonalt IT-kompetansemiljø gjennom en rekke bedriftsetableringer. Sentrale virksomheter er bl a Ericsson, Norsk elektronikkproduksjon, SONEK, Hernis, Scana-Moland, Scan Matic, Kitron, Systemsikkerhet, Telenor FoU og Ugland Multimedia. Hovedområder er telekommunikasjon, maritim IT og elektronikk.

IT-utviklingen i Aust-Agder kan tilbakeskrives til 60-tallet, da elektronikkbedriftene Statronic ble dannet i Kilsund og Elektrisk Bureau opprettet en Arendals-filial. Statronic ble grunnlagt av en lokal skipsreder, med mål å produsere elektroniske kontrollsystemer for skip. Men etter to konkurser på 70-tallet brøt flere av ingeniørene ut av bedriften og dannet egne virksomheter. Fram til 1992 eksisterte det ni bedrifter som bygget på kompetansen fra Statronic. Flere av disse bedriftene er fortsatt tilknyttet utvikling og produksjon av IT til marin virksomhet.

Elektronikkbedriften Elektrisk Bureau sysselsatte i 70-årene rundt 900 mennesker. I 1983 fikk bedriften økonomiske problemer, og det ble gjennomført omfattende restruktureringer. Ericsson AS tok over bedriften i 1989. Virksomheten er videreutviklet og representerer i dag et teknologisk tyngdepunkt innen telekommunikasjon i Norge. Bedriften har bl a hatt ansvaret for Nordisk Mobiltelefon (NMT). Telenor som krevende kunde har spilt en avgjørende rolle for bedriftens kompetanseutvikling.

3.8 Østlandet

Næringsstruktur

Østlandet består av 8 fylker med store forskjeller i næringsstruktur. Nedenfor er det skilt mellom Oslofjordfylkene, Innlandsfylkene og Oslo/Akershus.

Oslofjordfylkene, som består av Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark, er utpregede industrifylker. Industrien sysselsetter over 21 prosent av alle sysselsatte i dette området. Mens treforedlingsindustrien og verkstedindustrien sysselsetter særlig mange i Østfold og Buskerud, er det produksjon av kjemiske og mineralske produkter som er karakteristisk for Telemark. I Vestfold står verkstedindustrien og næringsmiddelindustrien for to tredjedeler av industrisysselsettingen.

Innlandsfylkene Hedmark og Oppland er de eneste fylkene i Norge som ikke grenser mot sjøen. Disse to fylkene har som Nord-Trøndelag en relativt stor sysselsetting innenfor jordbruk. Dette er også en utpreget skogbruksregion, hvor produksjon av trevarer er en relativt stor industrinæring.

Fylkenes geografiske plassering gjør landtransport mer sentralt enn for andre regioner. I tillegg er Oppland et utpreget turistfylke. Over 4 prosent av alle sysselsatte i Oppland arbeider innenfor hotell- og restaurantdrift.

Oslo og Akershus er det området hvor handels- og servicenæringene har størst omfang. Selv om næringsmiddelindustrien og verkstedindustrien til sammen sysselsetter i overkant av 22 000 arbeidstakere i denne regionen, har industrien en relativt beskjeden betydning. Oslo og Akershus står imidlertid for omlag 50 prosent av den totale sysselsettingen innenfor grafisk produksjon og forlagsvirksomhet i Norge.

Omlag 86 000 arbeidstakere er sysselsatt innenfor varehandel. Omlag 50 prosent av sysselsatte innen engro- og agenturhandel bor i Oslo eller Akershus.

Oslo og Akershus utgjør et naturlig finanssentrum, med Oslo som den mest sentrale regionen med nærmere 19 000 sysselsatt innefor bank, finansiering og forsikring. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting sysselsetter denne regionen i overkant av 38 000 personer.

Oslo - senter for utdanning, forskning og næringsliv innen IT

Universitetet i Oslo, SINTEF og Norsk Regnesentral representerer tilsammen et nasjonalt kraftsentrum i norsk forskning innen hele IT-området, (informatikk, elektronikk, multimedia osv). Institusjonene er lokalisert i Gaustadbekkdalen, og er spesielt sterke innen beregningsorientert matematikk og de mer teoretiske delene av informatikk. Imidlertid er man i ferd med å bygge opp miljøer som er i ferd med å bli internasjonalt sterke innenfor kommunikasjon og mikrosystemer.

Forskningsmiljøet i Gaustabekkdalen har ført til en rekke knoppskytinger hvorav flere er lokalisert til Forskningsparken. Dette er landets største forskningspark, og av i alt 60 virksomheter er i overkant av 30 IT-bedrifter.

Sammen med Trondheim er Oslo det sted hvor flest personer får sin utdanning innen IT. Sentrale utdanningsinstitusjoner er Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo og Den Polytekniske høyskolen (privat).

Fra elektronikk til multimedia

IT-virksomheten i Oslo er historisk knyttet til den omfattende elektronikkvirksomheten som vokste fram på 50- og 60-tallet. Denne industrien etablerte seg i første rekke på industritomtene på Etterstad og Økern. Standard Telefon og Kabelfabrikk, Elektrisk Bureau, Brown Boveri og Norsk Elektrisk Kabelfabrikk var eksempler på slike elektronikkbedrifter.

I dag har IT-næringsmiljøet i Oslo flere bein å stå på. Det er et mangfold av bedrifter innen en rekke områder. I antall finner vi spesielt mange bedrifter innen multimedia og programvare, med vekt på internettrelaterte tjenester og produkter. I en undersøkelse utført av KS forskning på oppdrag fra Oslo kommune finner man 5000 sysselsatte i 720 bedrifter i 1995, som arbeider innen dette området i Oslo-regionen.

Blant den store underskogen av multimedia- og programvarebedrifter er en relativt høy andel lokalisert i området Nydalen og indre Oslo Øst. De største bedriftene i området påpeker at den viktigste årsaken til lokalisering her er kombinasjonen av billige og sentrale lokaler og miljøet rundt. Det blir ikke påpekt at bedriftene valgte å lokalisere seg her fordi det eksisterte et eget multimediamiljø.

Den samme utviklingstendensen er påpekt i området South og Market i San Fransisco. Dette området har opplevd en ny oppblomstring og i den senere tid utviklet seg til å bli ett av de mest vitale internett multimedia områdene i verden. Over 8000 multimedia- og internett-relaterte arbeidsplasser har blitt etablert i bydelen i løpet av få år. Uten å trekke sammenlikningen for langt, har Indre Oslo Øst og South of Market til felles at det er realitivt mange kreative unge mennesker. Samtidig har ikke «adresse» og «respektabel fasade» betydning for disse bedriftene, fordi hovedpresentasjonen av virksomheten skjer over nettet.

Også innen telekommunikasjon er Oslo dominerende i norsk sammenheng. Telenor, Telia og Tele2 har sine nasjonale hovedkontor i Oslo-området. Videre er det relativt mange små nisjepregede virksomheter innen elektronikkindustrien. De største aktørene er datterselskaper av store internasjonale elektronikkonsern som Phillips, Alkatel STK, i tillegg til Tandberg Data.

I en undersøkelse om struktur og dynamikk i kunnskapsbaserte næringer i Oslo, utført i 1997 av KS forskning påpekes det at nærhet til kompetanse og marked er en viktig årsak til at vi finner såpass mange IT- og kompetansebedrifter i Oslo-området. De store norske og utenlandske selskapene plassert i Oslo er viktige kunder. Selv om applikasjonene/programmene eller tjenestene blir brukt over hele landet, er det i Oslo at mange av kontraktene signeres. Til tross for at Internetteknologien gjør det mulig å betjene kundene uavhengig av geografisk avstand, blir fysisk nærhet til kundene betraktet som særdeles viktig. Samtidig har Oslo-regionen det største arbeidsmarkedet i landet, og tilgangen på ny kompetanse er stor. Men det er også ulemper ved å være lokalisert i Oslo. Kostnadsnivået er høyere og transportproblemene mellom hjem og arbeid kan være større.

Kjeller-miljøet

Ikke langt fra Oslo har Kjellermiljøet utviklet et forskningsmiljø rettet mot telekommunikasjon og elektronikk. Innen dette området har det gamle Televerkets forskningsinsitutt (nå Telenor FoU) utgjort det sentrale miljøet sammen med Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Disse miljøene har i mange år hatt over 1000 ansatte og regnes som et av de nasjonalt sterkeste innen kommunikasjonsforskning i Norge i dag.

FFI har sitt faglige tyngdepunkt innen elektronikk, og har bidratt til utvikling og nyetableringer av flere norske industribedrifter. Eksempler på bedrifter som bygger på kompetanse fra FFI er NERA, Simrad og Kongsberg-gruppen.

Telenor FoU ble opprettet i 1967 som Telegrafverkets Forskningsinstitutt. Telenor FoU har i avgjørende grad bidratt til at Norge fra starten av har ligget langt fremme innen bl a mobiltelefoni og satelittkommunikasjon. Telenor FoU har også bidratt til etablering av nye selskaper, både lokalt og nasjonalt.

I 1987 ble stiftelsen Universitetsstudiene på Kjeller (UniK) opprettet, - med bakgrunn i en samarbeidsavtale mellom UiO, FFI, Telenor FoU, IFE og senere (1995) NTH, nå NTNU. Videre er Campus Kjeller etablert for å være katalysator mellom næringsliv/oppdragsgivere og de ulike instituttene. Satsingen skjer i samarbeid med Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune.

Elektronikk-miljøet i Horten

Høyskolen i Vestfold tilbyr ingeniørstudier i elektronikk med data og elektroautomasjon. Høsten 1998 starter en toårig informatikkutdannelse som nytt studium.

Fram til 1960-årene ble det grunnlagt fire viktige elektronikk-bedrifter i området. To av disse, AME og Simrad, er i dag fortsatt sentrale aktører. Marinebasen i Horten har vært en viktig pådriver for dette miljøet, spesielt for Simrad, som arbeidet nært opp til Forsvarets Forskningsinstitutt, avdeling for undervannsteknikk, lokalisert i byen.

Svært mange av IT- bedriftene i området har direkte tilknytning til de fire første pionèrbedriftene. Etterhvert har rundt 25 bedrifter oppstått gjennom 'avskalling' av virksomhet fra disse pionèrene. Det er et utbredt vertikalt samarbeid mellom bedrifter i området.

Kongsberg

Kongsberg er den kommunen i Norge med størst IT-aktivitet i forhold til kommunens sysselsatte og antall foretak. For eksempel er andelen av personer med høyere IT-utdanning som andel av alle med høyere utdanning over tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet4.

Sentralt i IT-miljøet på Kongsberg står Høyskolen i Buskerud med sin avdeling for ingeniørutdanning. Avdelingen gir bla ingeniørutdanning i data og elektronikk og er en viktig leverandør av IT-kompetanse til områdets bedrifter. Høyskolen har også FoU-virksomhet, samt en omfattende etter- og videreutdanningsaktivitet innen IT.

IT-miljøet i Kongsberg har i stor grad utspring fra det tidligere Kongsberg Våpenfabrikk (KV), som ble oppdelt og delprivatisert i perioden 1987-1988. Flere kjente bedriftsnavn innen norsk IT-virksomhet har forbindelser til det ingeniørmiljøet som vokste frem ved våpenfabrikken. De tyngste Kongsberg-bedriftene med IT-kompetanse er i dag samlet under Kongsberg-gruppen, hvor staten har aksjemajoritet.

Boks 3.5 Boks 3.5 Kongsberg Våpenfabrikk

Kongsberg Våpenfabrikk (KV) er et godt eksempel på en bedrift hvor anvendelse av IT er helt sentral for selskapets forretningsområde og konkurranseevne. Bedriften ble opprettet i 1814 for å fremstille forsvarsmateriell. Den første store nyvinningen med IT som viktig del, var Forsvarsdivisjonens utvikling av Penguin-raketten i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på begynnelsen av 1960-tallet. KVs deltakelse i ulike NATO-prosjekter har tilført bedriften viktig kompetanse. På slutten av 60-tallet utviklet KV sin første programmerbare regnemskin (SM 3), også det i samarbeid med FFI. Da Stortinget i 1975 besluttet å kjøpe F-16 jagerfly leverte KV flyelektronikk og flymotorkomponenter til produsentene.

I 1987 ble Forsvarsdivisjonen privatisert, ved at den ble omgjort til Norsk Forsvarsteknologi A/S, med staten som hovedaksjonær. Norsk Forsvarsteknologi AS endret senere navn til Kongsberg Gruppen ASA.

Den maritime delen ved KV var i første rekke knyttet til utvikling og produksjon av navigasjonssystemer. I 1978 kjøpte KV bedriften Noratom/Norcontrol, som sammen med andre deler av selskapet ble lagt inn under en felles ledelse og markedsført under navnet Kongsberg Albatross. I 1987 ble Kongsberg Albatross solgt til Simrad Subsea A/S.

Halden-miljøet

Halden har i dag et voksende IT-miljø. Prosjektet «IT-byen Halden» er etablert med visjonen om å utvikle Halden til et sterkt og konkurransedyktig IT-miljø. «IT-byen Halden» er en plan for hele lokalsamfunnet. Prosjektet favner hele Halden fra den enkelte innbygger til de mest avansert bedrifter innen IT-bransjen. De fire viktige hovedaktørene er næringslivet, skoleverket, biblioteket og kommunal forvaltning,

Dagens IT-miljø i Halden består av Institutt for energiteknikk (IFE), Høgskolen i Østfold, Østlandsforskning og en rekke små og store IT-bedrifter. Høgskolen i Østfold har en avdelingen for informatikk og automatisering med IT-utdanning av ulik varighet. Etablerte IT-bedrifter i Halden er Ericsson Radar, Alcatel Teletra og Scandpower, i tillegg til en rekke mindre bedrifter.

Boks 3.6 Boks 3.6 Knoppskyting fra Institutt for energiteknikk

Halden-bedriften Hand-El ble etablert i 1994 ved at en tidligere avdeling ved Institutt for energiteknikk (IFE) ble skilt ut som egen, selvstendig bedrift med private eiere. Bedriften utvikler og markedsfører komplette handels- og børssystemer for krafthandel nasjonalt og internasjonalt. Bedriftens omsetning i 1997 var ca 100 mill. kroner og antall ansatte ca. 150. Hand-El har gjort suksess internasjonalt, bla gjennom leveranse av programvare til kraftbørsen i California (CalPX).

Lillehammer

Ca. 400 mennesker arbeider med datautvikling i Lillehammer. Dette er et fagmiljø som i stor grad har utviklet seg de senere år, i hovedsak som en følge av miljøer og investeringer i infrastruktur i forbindelse med de olympiske leker i 1994. Det består både av offentlige og private virksomheter. Telenor Forskning og Utvikling AS representerer den største virksomheten med mer enn 70 ansatte. Omlag 35 små- og mellomstore IT-bedrifter driver egen produkt- og softwareutvikling.

De viktigste offentlige IT-miljøene er Høyskolen i Lillehammer, som har bygd opp kompetanse innen multimediateknologi og fjernundervisning. Forsvarets Sambandsregiment driver utvikling og undervisning innen samband- og kommunikasjonsteknologi, og utvikling av administrative systemer for hele forsvaret. Senter for IT-samhandling (SITS) er etablert på Lillehammer, som arbeider med formidling og økt samhandling mellom det offentlige og næringslivet. I tillegg har Norges Bank lokalisert en avdeling på Lillehammer innen teknologi og IT.

Fotnoter

1.

Torgeir Reve, Terje Lensberg og Kjell Grønhaug, «Et konkurransedyktig Norge», 1992

2.

Materialet er gjengitt fra STEP-gruppens kartlegging av IT-kompetanse 1998. Undersøkelsen omfatter kun personer som er registrert som arbeidstakere i foretak med et organisasjonsnummer (foretaksnummer). Kartleggingen sier ikke noe om hvilke arbeidsoppgaver personene med formell IT-kompetanse faktisk utfører på arbeidsplassen, dvs. om de arbeider med IT eller ei.

Til toppen
Til dokumentets forside