Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (1997-98)

IT-kompetanse i et regionalt perspektiv

Til innholdsfortegnelse

2 Utfordringer og behov

2.1 Det globale informasjonssamfunnet

Framveksten av informasjonssamfunnet har gjennomgripende konsekvenser for økonomien og samfunnet. I en rapport om utviklingen av det globale informasjonssamfunnet påpeker OECD at økonomisk vekst og produktivitet vil bli stimulert og gi grunnlag for ny økonomisk aktivitet og nye arbeidsplasser.11 Spredning av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fremvekst av nye anvendelser har potensiale til å påvirke alle økonomiske sektorer, organisasjonsstrukturer, arbeidsforhold, offentlige tjenester og kulturelle og sosiale aktiviteter.

Utbredelsen av IT har økt svært raskt i 1990-årene. IT angår alle, og vi møter den nye teknologien i stadig flere situasjoner. Den mest omtalte møteplassen for IT de siste årene er Internett. I Norge er antall brukertilknytninger tidoblet siden 1994 og dette tallet øker stadig. I februar 1998 hadde 1,4 millioner nordmenn tilgang til Internett. Likeledes hadde nesten 90 % av statlige virksomheter Internett-tilknytning og om lag halvparten av bedriftene. Fra Regionsykehuset i Tromsø stilles nå 9000 diagnoser årlig ved hjelp av telemedisin. Dette innebærer store besparelser for samfunn og pasienter ved at behandling skjer uavhengig av geografisk avstand.

De raske endringene stiller økte krav til fleksibel organisering. Å bli ved det gamle gir ikke lenger trygghet, derimot er det en utfordring å kunne gjennomføre omstillinger for å opprettholde konkurranseevnen.

Drivkraften bak utviklingen er bedrifter, anført av multinasjonale selskaper, som ser nye økonomiske muligheter. Vi er vitne til et stadig forsterkende samspill mellom teknologiutvikling, nye bruksmåter, sterk økning i etterspørslen etter overføringskapasitet, høyere kompetansekrav og sterkere konkurranse på regionalt og globalt nivå. Dette leder til omstrukturering av industri og næringsliv og nye økonomiske kretsløp. Teknologien og bruken av den visker dessuten ut grensene mellom tidligere adskilte teknologi- og fagområder og gir grunnlag for nye fag-, kompetanse- og politikkområder.

Den raske innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi over de siste 20 årene på så mange områder har skapt sårbarhet. En type sårbarhet er knyttet til teknologiens innsatsfaktorer som strøm, telelinjer og kvalifisert personell. Ikke minst finnes det en sårbarhet knyttet til utvikling av programvare. Innebygde svakheter kan medføre at systemene bryter sammen eller kan manipuleres eller ødelegges. Kvaliteten på utdanningen innen IT blir derfor mer og mer viktig. År 2000 problemet er eksempel på en type svakhet som både omfatter programvare og maskinkomponenter (chips). Dessuten ser vi at år 2000 problemet legger beslag på IT-kompetanse som ellers kunne vært brukt til andre formål.

I økende grad vil et lands økonomi og velferd bli påvirket av kvaliteten på arbeidsstyrken. For bedriften er kunnskap i stigende grad dens viktigste kapital. Dette gjelder alle typer produksjon og foredling, både av tradisjonelle råvarer og av produkter og tjenester innen nye forretningsområder som IT, kommunikasjon og innhold. Men det er på de nye teknologidrevne forretningsområdene vi ser den mest ekspansive utviklingen. Selskaper innen forretningsområder som IT, kommunikasjon og nye elektroniske medier, med tilhørende tjenester, er blitt blant USAs største selskaper. Også i Norge merkes disse kreftene.

I årene fremover vil vår evne til å utvikle og anvende kunnskap og kompetanse få enda større betydning for produkt- og tjenesteutviklingen og for industrien i sin alminnelighet. Den raske kunnskapsmessige og teknologiske utviklingen, og fremveksten av informasjonssamfunnet, sammen med globalisering og raske markedsendringer, fører oss mot en kunnskapsbasert økonomi. Næringslivets innovasjonsevne spiller en vesentlig rolle for konkurranseevne og verdiskaping. Bedriftenes evne til å bygge opp og utnytte kunnskap, kompetanse og ny teknologi er avgjørende for innovasjonsaktiviteten.

For å sikre næringsvekst og fremtidig sysselsetting, er det nødvendig med bred satsing på kunnskap og kompetanse, både i næringslivet og i samfunnet for øvrig. I tillegg til individuell kompetansetilføring, vil det være viktig å fokusere mer på samspill og nettverk mellom næringslivet, kunnskapsinstitusjoner og offentlige virkemidler, på ulike nivåer. Det blir særlig viktig å fremme bruk og utvikling av informasjonsteknologi, på grunn av de betydelige samfunnsmessige effekter og ringvirkninger denne teknologien har.

Utvikling og samspill, såvel nasjonalt som internasjonalt, er viktig for å skape dynamikk i næringsutviklingen og et konkurransedyktig næringsliv. Globalisering og økt konkurranse har gjort innovasjon til en nødvendighet for å overleve i markedet.

2.2 Behovet for IT-kompetanse

2.2.1 Generelle trekk ved IT-utviklingen

Noen karakteristiske trekk ved IT-utviklingen synes å være følgende:

  • Vi er vitne til en betydelig økning i etterspørselen etter IT-kompetanse på alle nivåer: Enkel brukerkompetanse, omfattende kompetanse for oppgaver innen drift, vedlikehold og tilpasning av datasystemer, samt alle former for høyere utviklingskompetanse.

  • Vi ser økte behov for ny kompetanse, nye ferdigheter og ny innsikt i fag og emner som for kort tid siden knapt fantes, slik som Internet programmering, multimedia og webdesign.

  • Økt brukervennlighet har ikke ført til redusert etterspørsel etter IT-personale.

  • Større utbredelse og nye anvendelser av IT fører til stadig økende behov for opplæring.

  • Vi er vitne til nye utviklingstrekk når det gjelder behovet for tverrfaglig kompetanse, der bruk av informasjonsteknologi fører til at selve faginnholdet endres. Det fører igjen til behov for nye former for tverrfaglighet.

  • Vi ser klare tegn til at bruken av IT fører til nye skiller. Kjønnsforskjeller når det gjelder gutters og jenters forhold til IT er blitt meget omtalt. Men vi ser etter hvert at det også er betydelige forskjeller mellom og innenfor andre grupper. Det er trolig betydelig forskjell mellom guttene, mellom jentene, mellom yngre og eldre, mellom lærere og elever som har vært for lite påaktet.

  • Utvikling og bruk av tjenester øker i volum og betydning. Brukere i distriktene må henvende seg til sentrale strøk for å få tilgang til operativ kompetanse og tjenester i sin alminnelighet, fordi tjenesteproduksjonen i hovedsak ligger til sentrale strøk. Dette skaper forskjeller mellom regionene.

Etterspørselen etter IT-kompetanse er sterkt økende

På midten av 80-tallet var det sterk etterspørsel etter IT-kompetanse. Rundt 1990 hadde Norge midlertidig et nokså svakt arbeidsmarked for folk med IT-kompetanse. Mange trodde da at nye former for standardiserte systemer var i ferd med å redusere behovet for IT-kompetanse. Den senere utvikling har vist at dette ikke på noen måter var dekkende for utviklingen. I dag opplever vi en betydelig og økt etterspørsel etter IT-kompetanse og et stigende lønnsnivå for denne typen arbeidskraft. Dette bidrar til å trekke både studenter og professorer ut av undervisningsinstitusjonene og inn i næringslivet. Resultatet er mangel på både opplæringskapasitet og spisskompetanse. IKT-næringens innspill til næringsrettet IT-plan, 1997 pekes det på at ca 20% av 130 universitetslærerstillinger i IT-fag står ubesatt, og bare 5% av hovedfagskandidatene innen IT-fag tar doktorgrad mot 12% nasjonalt for andre studier. Det er all grunn til å tro at denne etterspørselen vil være langvarig. Informasjonsteknologinæringens forening (ITF) anslår veksten i markeds- og teknologiutviklingen på IT-området til å være 10-15% pr år.

Vi observerer også nye, interessante utviklingstrekk når det gjelder nye aktører i utdanningsmarkedet og nye former for sertifisering av kunnskaper. Både nasjonalt og internasjonalt ser vi at betydelige aktører på IT-området, fra Microsoft og Novell til amerikanske universiteter, tilbyr sine «sertifikater» og sin kompetanse ofte på områder hvor det offentlige utdanningssystem hittil ikke har hatt noe tilsvarende tilbud.

IT-utviklingen skaper også behov for kompetanse innen helt nye områder. Det skapes jobber som for kort tid siden ikke fantes, basert på nye teknologier. Det resulterer igjen i nye kompetansebehov for videreutvikling og anvendelse. Et aktuelt eksempel er utviklingen av Internettinnhold og intranettløsninger. Her er det skapt nye jobbmuligheter innen programmering, kommunikasjon, drift, mm, med dertil hørende endrede kompetansebehov. I fremtiden vil vi trolig stadig oftere se at slike behov oppstår, utvikles og i noen tilfeller erstattes av nye behov.

Behovet for IT-opplæring forsvinner ikke

Det påstås jevnlig at nye, mer brukervennlige systemer reduserer, for ikke å si eliminerer, behovet for IT-opplæring. Riktignok vil det være slik at enkelte sider ved nye systemer tilsynelatende er enklere å lære enn tidligere og brukerterskelen er lavere. Denne enkelheten oppveies av at det stadig lanseres nye versjoner og systemer med nye muligheter, men som krever andre håndgrep. Dette kommer i tillegg til den generelle utviklingen mot større utbredelse av IT-verktøy og IT-bruk innenfor nye områder i samfunnet. Det er en utbredt oppfatning at våre IT-systemer er underutnyttet. En forutsetning for bedre utnyttelse er bedre brukeropplæring, på alle nivåer. I et slikt perspektiv er det all grunn til å anta at økningen i behovet for opplæring bare vil fortsette.

Behov for tverrfaglighet

I en rekke sammenhenger pekes det på økt behov for IT-spisskompetanse. Dette behovet ser ut til å være veldokumentert. Men ofte synes en å overse nye former for tverrfaglige kompetansebehov. Bruken av avansert IT har f eks endret ulike former for bildebehandling og kartutvikling. I noen tilfeller har kartutviklerne blitt IT-folk og IT-folkene er blitt kartutviklere. Denne endringen i ulike sider ved fagkompetanser skjer på stadig flere områder og stiller store krav til både fagfolk og til utdanningsinstitusjonene.

Krav til faglig omstilling

For den enkelte er en av utfordringene ved den raske utviklingen hvordan skaffe seg og lære å utnytte ny kunnskap. Jo raskere utviklingen går, jo større krav stilles det til omstillingsevne, evne og vilje til å ta i bruk nye metoder, utnytte nye muligheter og gå inn i nye utfordringer. Ferdigheter til å arbeide under slike forhold er ikke uten videre noe en har fått med seg fra dagens utdanningsinstitusjoner. Derfor er det i økende grad aktuelt med etterutdanning, kopling av fagkompetanser og eventuelt skifte av jobbkarriere. Her ligger det betydelige utfordringer både for den enkelte, for utdanningsinstitusjonene og for bedriftene.

Nye kompetanseskiller oppstår

Det har vært stor oppmerksomhet omkring det faktum at menn i mye større grad enn kvinner tar IT i bruk og studerer IT. Men kjønnsproblematikken er bare en del av et større hele. IT vil også kunne medføre nye skiller i samfunnet som helhet.

Eldres IT-forum og Ungdommens IT-forum som er satt ned for å sikre bred deltakelse i utformingen av informasjonssamfunnet, og sikre innspill fra grupper som ellers har liten direkte innflytelse i de politiske beslutningsprosessene, har gitt synspunkter på kompetanseutfordringen.

Eldres IT-forum er opptatt av at eldre, som en stor og stadig voksende andel av samfunnet, skal få ta del i IT-utviklingen. I sin delrapport avgitt i januar 1998 peker de spesielt på eldres behov for opplæring, og foreslår også å opprette et eget «Eldrenett». Blant annet mener de at kommunene må få ansvaret for eldres IT-opplæring, og peker på bl a eldrerådene og bibliotekene som instanser som kan bistå i eldres IT-opplæring.

Ungdommens IT-forum har også opplæring som et sentralt punkt i rapporten. De mener ITs potensiale må brukes til å modernisere skolen. Dette bør blant annet bety nye IT-baserte eksamensformer, reell elektronisk kommunikasjon mellom skolene og IT integrert som et verktøy i de fleste fag.

På Engebråten skole i Oslo har slike tanker fått et praktisk uttrykk i et opplegg der eldre tilbys IT-kurs, og hvor skolens dyktigste IT-elever er lærere. Skolens datarom er stilt til rådighet for kursene. En slik modell for kompetanseutvikling med skolen som sentrum i lokalmiljøet, er eksempel på at man kan få i gang gode kompetanseutviklingstiltak med enkle midler.

Regjeringen vil i tiden fremover vektlegge de to foras arbeid og tiltak som bidrar til at flest mulig får anledning til å ta del i informasjonssamfunnet.

2.2.2 Kompetanseutvikling i næringslivet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi anvendes til svært mange formål. IT benyttes så og si i alle bransjer, i enkeltvise produkter og i brede systemer, i næringsliv, forvaltning og privatsfæren.

En fremtidsrettet IT-utvikling i norsk næringsliv og forvaltning forutsetter tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft med IT-kompetanse på flere ulike utdanningsnivå. I dag er behovet ikke dekket, noe som kan illustreres med følgende eksempel: Telenor og Kongsbergmiljøet oppgir at de samlet har et behov for 600 personer med utdanning innen IT på Cand.scient.nivå eller siv.ing.nivå. Dette tilsvarer omtrent dagens årlige kandidattall på dette utdanningsnivået. Når det gjelder utbredelse av uformell IT-kompetanse i næringslivet, synes bildet variert. For det brede lag av norske bedrifter, besettes IT-stillingene i dag i stor grad av internt rekruttert personell, med egenutviklet datakompetanse og mindre formell utdanning.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er i sterk endring. Det skaper stort behov for å ajourføre kompetanse knyttet til utvikling, bruk, drift og vedlikehold.

Et kjennetegn ved IT-kompetansen er at den blir raskt foreldet. Den spisskompetanse som er etterspurt ett år er nødvendigvis ikke den samme som er etterspurt 2-3 år etter. Utviklingen innen IT går så raskt og i så mange retninger, at det kan være vanskelig for utdanningssystemet til enhver tid å holde tritt med utviklingen på alle områder. Grunnutdanningen bør derfor legge vekt på å gi IT-personell et grunnleggende fundament for livslang læring, evt supplert med en viss spisskompetanse. Samtidig blir det viktig å supplere grunnutdanningen med behovsrettet opplæring på, eller i tilknytning til, arbeidsplassen. Dette gjelder alle kategorier ansatte, de som bruker IT på en elementær måte, de med arbeid der yrkesutøvelsen krever blandet fag- og IT-kompetanse, og IT-spesialistene som har et løpende behov for å følge med i utviklingen.

Undersøkelser22 viser at leverandørene av maskiner, systemer og råvarer står for en betydelig del av den faktiske etter- og videreopplæringen i norsk næringsliv. Bedriftenes egne resonnementer omkring sin opplæringsvirksomhet er ofte begrunnet i endringer i teknologi og produksjonssystemet. Leverandøropplæringen verdsettes, fordi den gjerne er aktuell og konkret, den er lett tilgjengelig gjennom øvrig kontakt med leverandør, og prisen er ofte skjult i, eller delvis dekket gjennom, vareleveransen.

BU15>

Såvel i privat som i offentlig sektor skjer den interne IT-opplæringen først og fremst med ressurser fra foretakenes egne IT-avdelinger, eller med hjelp fra eksterne utstyrsleverandører til virksomhetene. Private og offentlige utdanningsinstitusjoner benyttes bare unntaksvis i etterutdanningsøyemed.33

Mange bedrifter, i alle størrelseskategorier, utnytter informasjonsteknologiens effektiviseringsmuligheter vesentlig mindre enn det som er optimalt. I dette ligger både at eksisterende IT-systemer ofte har en lav utnyttelsesgrad, og at teknologien gir gode muligheter for ytterligere effektivisering. Det er trolig flere årsaker til dette, bl a bedriftenes manglende kompetanse til å identifisere og spesifisere sine utviklingsbehov ved kjøp av IT-utstyr og -tjenester i et uoversiktlig IT-marked, i tillegg til en svak utviklet strategi for utnyttelse av IT.

Bedriftenes behov for IT-kompetanse er nært bundet til i hvor stor grad bedriften har innført IT som hjelpemiddel. Behovene varierer med teknologisk nivå i bransjer og bedrifter. Lavteknologibransjer har naturlig nok lavt nivå på IT-kompetansen. God kompetanse hos leverandør og bedrift er viktig for bransjer som er særskilt konkurranseutsatt og som må ha god økonomisk styring med fokus på logistikk, fleksibilitet og korte leveringsterminer.

Generelt sett er det lettere å skaffe kompetent arbeidskraft til driftsoppgaver, vedlikeholdsoppgaver og tekniske tjenester enn til programmerings-, produktutviklings-, og systemutviklingsoppgaver.44 Fra Norsk Bedriftsforbund og Næringslivets hovedorganisasjon påpekes at de små bedriftene ofte ikke har økonomisk bæreevne til å satse stort på IT og ansette egne IT-medarbeidere. Dette leder til at små bedrifter gjerne kjøper standardsystemer som ofte må tilpasses den enkelte bedrift. Tilpasningen kan være kostbar og kreve høy kompetanse både hos leverandør og bedrift. Leverandørene har ofte liten økonomisk motivasjon til å foreta slike tilpasninger. Resultatet har i mange tilfelle vært at bedriftene sitter med utstyr som er dårlig tilpasset og lite rasjonelt utnyttet.

Det vil være gevinster å hente ved at mindre bedrifter utveksler kompetanse. Bransjerettede løsninger og opplæringstiltak og lokale ressursmiljøer anses som svært viktige virkemidler. Utdanningstilbud som er innrettet mot småbedriftenes behov er eksempel på et annet tiltak. Fra flere hold, bl a flere næringsorganisasjoner, er det pekt på behovet for praktisk rettet kompetanse for å drifte nettverk og installasjoner, gi brukerstøtte, mm.

For å illustrere bredden i kompetansebehovet gis i det følgende noen eksempler fra bedrifter av ulik art.

Fiskerinæringen

Fiskerinæringen er en bransje med mange småbedrifter under 50 ansatte. Næringen har et betydelig vekstpotensiale. Strukturendringer pågår i bransjen ved at flere selskaper håndterer hele verdikjeden. Dette krever gode styringsverktøy. Datakunnskap i form av mennesker og teknologi er mangelvare. Opplæring er i for liten grad prioritert, og kurstilbud i lokalmiljøet er en mangelvare. Det er et betydelig behov for IT-opplæring av allerede ansatte i tilknytning til de fleste funksjonene. AS Aalesundfisk kan være illustrerende.

Boks 2.1 Boks 2.1 AS Aalesundfisk

Aalesundfisk er lokalisert med hovedkontor i Ålesund og sysselsetter ca 300 personer. Dagens bruk av IT er direkte rettet mot og integrert i bedriftenes markedsområder. Bedriften har ikke egen IT-avdeling, men leier inn kompetanse fra underleverandører og samarbeidspartnere. Manglende standardisering og gjenbruk av data leder til et unødvendig høyt indirekte ressursforbruk. Bedriften arbeider nå med å standardisere maskiner og programvare. Alle (ny)ansatte skal gis kurs/opplæring i hvordan systemene skal benyttes. På sikt skal det etableres et konsernbasert intranett, der alle avdelinger og bedrifter i konsernet skal kunne dele og utveksle informasjon.

Aalesundfisk deltar i BIT- prosjektet «IT-Fisk» som pilotbedrift, for å være med på å utvikle ny programvare for kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter på verdensbasis. Realisering av denne nye IT plattformen vil legge beslag på store ressurser i 1998-1999. Internkostnaden i forbindelse med overgang til ny generasjon programvare er på konsernbasis beregnet til ca 22 000 timeverk.

Større bedrifter

Større bedrifter bruker mer ressurser til administrasjon. Derfor finner man gjerne egne IT-avdelinger som kan tjene som kjerne i intern opplæring. Men også blant de større bedriftene er det betydelige ulikheter i hvor stor grad IT er tatt i bruk og hvor godt IT utnyttes i den totale virksomheten. I bedrifter med generelt sett lav IT-kompetanse er spisskompetansen som måtte være knyttet til produksjonssystemene ofte ikke tilgjengelig for opplæring av andre ansatte, fordi det sjelden er mulig å sette av tid til slike oppgaver. I en slik situasjon er det en utfordring å integrere IT i bedriftens strategi. Andre større bedrifter, som f eks Ekornes, er mer aggressive i å investere i ny teknologi og utnytte den bevisst i forretningsstrategien.

Boks 2.2 Boks 2.2 Ekornes ASA

Ekornes er Skandinavias største produsent av hjemmeinnredningsmøbler. All produksjon skjer i Norge. Selskapet omsetter for vel 1 milliard kroner og sysselsetter ca 1100 ansatte. Ekornes bruker relativt store ressurser internt til teknisk og kompetansemessig utvikling, og vil fortsette med det. Bedriften har en liten IT-avdeling med teknisk kompetanse som er bygget opp internt og videreutviklet parallelt med implementering av ny teknologi. IT-kompetansen er koplet til fagkompetansen og er bygget opp i brukermiljøet innen selskapets ulike fagområder. Slik desentralt oppbygget kompetanse skal videreføres. Det er utviklet støttefunksjoner på sentrale applikasjoner og teknisk plattform, men med god kontakt mot spisskompetansen hos leverandørene. For å tydeliggjøre ansvaret og stimulere kompetanseutviklingen, har selskapet utviklet en organisasjon av såkalte «systemeiere» og «superbrukere».

Høyteknologibedrifter

Bedrifter innen høyteknologibransjen, melder også om stort behov for IT-kompetanse. Eksempler på denne type bedrifter er Telenor og NERA ASA. Utvikling og produksjon av høyteknologiske produkter fordrer sikker tilgang til spisskompetanse innen IT og krysskompetanse mellom IT og produkt- og tjenestesegmentene. Som alle andre bedrifter har også bedriftene innen høyteknologibransjen behov for kryssende kompetanse mellom IT og administrasjon.

Boks 2.3 Boks 2.3 Telenor

Telenor ønsker å bidra til at utviklingen innen tele- og informasjonsteknologi skal komme alle deler av samfunnet til gode, at selskapet skal være et industrielt lokomotiv inne norsk tele/IT-bransje og utnytte mulighetene til kompetansebasert eksport. En undersøkelse i selskapet viser at det er et stort behov for informasjons- og kommunikasjonsteknologisk kompetanse i alle leddene i forretningskjeden (innholdsproduksjon, kommunikasjon, informasjons- og databehandling og forbrukerelektronikk). Alle medarbeidere vil måtte utvikle seg faglig over tid. Telenor må både rekruttere ny kompetanse og videreutvikle den som allerede finnes i konsernet. Det skal fokuseres på utvikling av medarbeidernes kunnskaper, ferdigheter og holdninger i den daglige utøvelse av arbeidsoppgaver og gjennom etter- og videreutdanning. For tiden prioriteres opplæring i løsningsarkitektur, der ressurspersoner med solid IT-kompetanse og kjennskap til Telenors produkter og tjenester, kan utarbeide løsninger for kunder med sammensatte kommunikasjonsbehov. Opplæringen skal gi sertifisering, og det tas sikte på vekttallsgodkjenning innen høyskolesystemet. Det gis også muligheter til utdanningspermisjon med lønn mot plikttid i selskapet, f eks til doktorgradsutdanning.

Boks 2.4 Boks 2.4 NERA ASA

NERA er en høyteknologibedrift med hovedkontor i Bergen. Bedriften er verdensledende bl.a. innenfor satelittkommunikasjon til skip og fly. Bedriften sysselsetter omlag 2 000 ansatte i 16 land. NERA skiller mellom fire kategorier IT-kompetanse: Spisskompetanse/spesialistkompetanse, operativ kompetanse, brukerkompetanse og støtte-/driftskompetanse. IT-opplæringen gjennomføres for en stor del i ulike prosjekter, og kostnadsføres i disse.

Spisskompetansen, må rekrutteres inn fra høyskoler og universiteter. Videreutvikling av kompetanse skjer i hovedsak gjennom egne prosjekter. NERA planlegger å starte egen bedriftstilpasset videreutdanning med hjelp fra lærekrefter utenfra.

Den operative kompetansen trengs for å industrialisere produkter og etablere/vedlikeholde prosessen, samt til service- og støttefunksjoner. Normalt er dette kompetanse på ingeniør/høyskolenivå. NERA har til nå dekket behovet ved rekruttering og opplæring gjennom arbeidet. Tilleggsutdanning har vært gjort sporadisk.

Ansatte trenger brukerkompetansefor å betjene IT-hjelpemidler og administrative systemer. Opplæring gjøres systematisk i egne lokaler med eksterne lærekrefter.

Støtte-/driftskompetanse trengs for å drive og utvikle egne administrative systemer og nettverk. Slik kompetanse er kritisk for å opprettholde akseptabel operativ funksjonalitet, planlegge og utvikle nye systemer, samt gi brukerstøtte. Her drives kontinuerlig videreopplæring.

Til nå har NERA klart å skaffe IT-kompetanse gjennom rekruttering og bedriftstilpasset videreopplæring. Man ser imidlertid at situasjonen raskt kan endre seg, og at prisen på IT-kompetanse går opp. NERA anser selv at problemene ikke løses ved intern opplæring.

2.2.3 Offentlig sektor

Offentlig sektor har stort behov for høyere IT-utdanning. Blant de med formell IT-utdanning arbeider 23 prosent i offentlig forvaltning. Som i privat sektor bygger offentlige virksomheter opp sin IT-kompetanse først og fremst gjennom interne opplæringstiltak. Rekruttering av nye medarbeidere og kjøp av konsulenttjenester er sekundære kompetansekilder. Offentlig sektor har større problemer enn privat sektor med å anskaffe IT-kompetanse til alle typer IT-oppgaver.

I offentlig sektor er man i dag vitne til betydelig avgang av IT-personell til privat sektor. Det stramme arbeidsmarkedet skaper stor konkurranse om etterspurt arbeidskraft. Dette leder i sin tur til lønnsnivåer som det offentlige vanskelig kan konkurrere med. Går denne utviklingen for langt, vil offentlig tjenesteyting kunne bli alvorlig skadelidende.

Sammensmeltningen av informasjonsteknologi, telekommunikasjon og nye media gir grunnlag for IT-anvendelse i bred skala i statsforvaltningen. Dette krever IT-kompetanse i de fleste stillinger og gir store utfordringer både med hensyn til rekruttering og kompetanseutvikling av de som allerede er i arbeid. Behovet varierer imidlertid sterkt for ulike kategorier arbeid. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil om kort tid iverksette kartlegging av det fremtidige arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen herunder også behovet for IT-personale. Sammenfattende kartlegginger og analyser av behovet for IT-kompetanse bør iverksettes for næringslivet og kommunal sektor.

Kommunal sektor, som sysselsetter over 400 000 mennesker, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å ta i bruk IT på en effektiv måte. De fleste kommunene har svært små IT-enheter og et betydelig behov for IT-kompetanse. I erkjennelsen av dette benytter de fleste kommuner seg av eksterne konsulenter i den interne tilretteleggingen for IT såvel som i innkjøpsprosessen. Undersøkelser som Kommunenes Sentralforbund (KS) har gjennomført viser at 1/3-del av kommunene samarbeider med hverandre og at denne samarbeidstendensen er økende. Mulighetene for utvidet samarbeid mellom regionale og lokale kompetansesentra og kommunene bør klarlegges nærmere.

2.3 Regionale utfordringer

Utvikling i distriktene har sammenheng med utviklingen i økonomien nasjonalt. Sterk økonomisk vekst fører lett til økt sentralisering. Høykonjunkturen midt på 1980-tallet førte til store innflyttingsoverskudd, spesielt til Oslo-regionen og Stavangerområdet. Slutten av 1980-tallet og fram til 1993 var derimot preget av høy arbeidsledighet, og befolkningsveksten i de sentrale områdene ble redusert. Den nye økonomiske oppgangen de siste årene har igjen ført til økt sentralisering.

I 1997 var det nesten 6000 flere som flyttet fra Nord-Norge enn som flyttet til landsdelen (vedlegg 2). Verst stilt er Finnmark som opplevde en nettoutflytting på 5,6 prosent (4.302 personer) i tidsrommet 1993-1998. Men også andre regioner i Norge er rammet av en flyttestrøm til sentrale strøk. Distriktene på Vestlandet og i Trøndelag hadde en nettoutflytting på i underkant av 2 prosent for perioden 1993-1998, og tilsvarende tall for distriktene på Østlandet var 1,2 prosent. Blant distriktene er det kun Sørlandet som har opplevd en nettotilflytting på omlag 0,5 prosent.

Flyttestrømmen til de største byene har vært tilsvarende stor for perioden 1993-98. Oslo-regionen har hatt en befolkningsvekst på nesten 3 prosent, Kristiansandsregionen omlag 2 prosent, Stavangerregionen 1,5 prosent, og Tromsø-regionen omlag 1,5 prosent. Bergensregionen og Trondheimsregionen har hatt mindre befolkningsvekst.

Sentraliseringstendensen underbygges ved at en stor andel av ny aktivitet som etableres skjer i sentrale strøk. I perioden 1993-97 fikk omlag 155 000 personer arbeid i Norge.55 Av disse hadde distriktene en vekst i sysselsetting på 4,5 prosent, mens byene opplevde en vekst på 9,4 prosent. En stor andel av den nye aktiviteten etableres innen kunnskapsbedrifter og tjenesteytende næringer, hvor IT utgjør en viktig del. 47 prosent av alle IT-tjenester utføres av Oslo-bedrifter, målt etter omsetning. Tilsvarende tall fra Finnmark utgjør kun 0,1 prosent, i Nord-Trøndelag 0,2 prosent og i Nordland 0,6 prosent.

Sentraliseringstendensen må snus for å hindre stagnasjon i distriktene og redusere befolkningspresset i de største byene. Utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger, og det er en utfordring å benytte teknologien som et aktivt virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapingen i regionene. Muligheten for å lykkes er i stor grad avhengig av evnen til å ta i bruk IT.

Attraktive regioner

Vekst i sysselsettingen forventes hovedsaklig å komme i kompetanse- og teknologisk baserte bedrifter. Tradisjonell råvarebasert næringsvirksomhet er overrepresentert i distriktene - og mye av næringslivet i distriktene har liten etterspørsel etter høyt utdannede.

Regionene må stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av det nye kunnskaps- og informasjonssamfunnet. En stadig større del av befolkningen tar høyere utdanning, og det har vært en tendens til at høyt utdannede har bosatt seg i de større byene, med alternative arbeidsplasser og et variert sosialt og kulturelt tilbud. Det er en utfordring å skape attraktive regioner med variert arbeidstilbud, også for de med høyere utdanning, og unge kvinner som i liten grad vender tilbake til hjemstedet etter endt utdanning.

Mangel på IT-kompetanse kan føre til økt sentralisering

Kunnskapsbedrifter vil ofte være avhengig av tilbud av «riktig kompetanse» i forhold til sitt aktivitetsområde for å lokalisere seg i distriktene. Innbyggertallet er lavere i distriktene, og bedriftene må naturlig forholde seg til et mer avgrenset arbeidsmarked. I dagens situasjon med stor konkurranse om IT-kompetansen, forsterkes problemene med å få tak i IT-kompetanse i distriktene.

Samtidig vil arbeidskraften kunne være mer stabil i distriktene enn i de større byene. Fellesdatas etablering i Molde er et eksempel på en kunnskapsbedrift som velger å lokalisere seg i distriktet for å utnytte denne fordelen.

Muligheter for utdanning dreier seg også om avstand. Det er viktig at utdanningssystemet blir mer fleksibelt, slik at en økende andel av befolkningen kan velge å gjennomføre en utdanning uten å flytte. Med de teknologiske muligheter som finnes i dag, kan for eksempel nettverksbasert undervisning gi helt nye muligheter til opplæring uten at elever og studenter må samles på samme tid og samme sted.

Lik tilgang til infrastruktur og tjenester

Deregulering av telemarkedet forventes å medføre økt konkurranse og lavere priser generelt. Det er rimelig å tro at det vil ta noe tid før en oppnår stor grad av konkurranse over hele landet, og at konkurransen i startfasen vil være størst i de mest lønnsomme områdene, dvs i pressområder og blant storforbrukere av teletjenester. Kvalitets- og kostnadsnivå vil være bestemmende for om informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan styrke distriktenes næringsliv i årene framover. Det er en utfordring for næringslivet å organisere seg og samarbeide med andre, herunder offentlige instanser og kunnskapsmiljøer, for å skape tyngde i etterspørselen etter nye tjenester og infrastruktur med høy kapasitet.

Redusere avstandsulempene

Den nye teknologien reduserer betydningen av geografisk avstand, og bidrar dermed til å redusere barrierer for næringsaktivitet i distriktene. Informasjon kan raskt og enkelt utveksles over de globale nettene. Ved hjelp av fjernarbeid og virtuelle bedrifter er arbeidstakerne friere i valg av bosted og arbeid. Virksomhet kan organiseres på tvers av fysisk geografi, både nasjonalt og internasjonalt, Det har f eks blitt mulig å organisere prosjektarbeid som pågår 24 timer i døgnet hvor medarbeidere i f eks Hammerfest, Detroit og Bangkok arbeider på skift. Når den ene avslutter arbeidsdagen overtar den neste, og kommunikasjon og datautveksling foregår via nettverk. Dette er en arbeidsform som oppfyller krav til hurtighet, men hvor vår evne til å samarbeide på tvers av geografi, kulturelle skiller og uten daglig kontakt utfordres. Det forutsetter også at nettverkene er i stand til å transportere store datamengder på en sikker måte, noe som fremdeles er en begrensning på noen områder.

Fotnoter

1.

«Towards a Global Information Society», OECD 1997.

2.

«Bedriften som lærested», Larsen et al, FAFO 1997

3.

«Tilgang på og behov for IT-kompetanse i Norge:Situasjonsrapport og noen fremtidsutsikter», Rogalandsforskning 1998.

4.

ibid.

5.

IKT-næringens innspill til næringsrettet IT-plan.

Til toppen
Til dokumentets forside