St.prp. nr. 52 (2005-2006)

Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 146/2005 av 2. desember 2005 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2003/54/EF (elektrisitetsdirektiv II), direktiv 2003/55/EF (gassmarkedsdirektiv II), forordning 1228/2003/EF (grensehandel) og kommisjonsavgjerd 2003/796/EF (europeisk gruppe av reguleringsstyresmakter)

Til innhaldsliste

3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1 ,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 2 ,

etter å ha rådspurt Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/92/EF av 19. desember 1996 om felles regler for det indre marked for elektrisitet 4 er et viktig ledd i innføringen av det indre marked for elektrisk kraft.

  2. På sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 oppfordret Europarådet til hurtig innsats for å fullføre det indre marked i både elektrisitets- og gassektoren, samt til å påskynde liberaliseringen i disse sektorene med sikte på å oppnå et velfungerende indre marked på disse områdene.

  3. Innføringen av et virkelig indre marked for elektrisk kraft bør fremmes gjennom en intensivering av handelen med elektrisk kraft, som for tiden er underutviklet sammenlignet med andre økonomiske sektorer.

  4. Rimelige, kostnadsrelaterte og klare regler som kan anvendes direkte og som tar hensyn til en sammenligning av effektive nettoperatører fra strukturelt sett sammenlignbare områder samt utfyller bestemmelsene i direktiv 96/92/EF, bør innføres for tariffering over landegrensene og fordeling av tilgjengelig samkjøringskapasitet for å sikre effektiv adgang til overføringsnett for transaksjoner over landegrensene.

  5. Rådet (energi) oppfordret i sine konklusjoner av 30. mai 2000 Kommisjonen, medlemsstatene og de nasjonale reguleringsmyndigheter og administrasjoner til å sikre en snarlig gjennomføring av tiltak for håndtering av overbelastning og, sammen med Den europeiske organisasjon for systemansvarlige nettselskaper (ETSO), en rask innføring av en stabil og langsiktig tariffordning som gir markedsdeltakerne hensiktsmessige signaler om kostnadsfordeling.

  6. I sin resolusjon av 6. juli 2000 om Kommisjonens annen rapport om utviklingen i liberaliseringen av energimarkedene, krevde Europaparlamentet vilkår for bruk av nett i medlemsstatene som ikke hindrer handel med elektrisk kraft over landegrensene, og oppfordret Kommisjonen til å oversende konkrete forslag med sikte på å fjerne alle eksisterende hindringer for handel i Fellesskapet.

  7. Det er viktig at tredjestater som utgjør en del av det europeiske elektrisitetsnettet overholder reglene i denne forordning og de retningslinjer som vedtas i henhold til den, for å sikre at det indre marked virker tilfredsstillende.

  8. Denne forordning bør fastsette de grunnleggende prinsippene for tariffordningen og kapasitetsfordelingen, samtidig som den bør gjøre det mulig å vedta nærmere retningslinjer for relevante prinsipper og framgangsmåter for å fremme en rask tilpasning til endrede vilkår.

  9. I et åpent og konkurranseutsatt marked bør systemansvarlige nettselskaper som i sine nett overfører elektrisk kraft over landegrensene, godtgjøres for kostnader i forbindelse med dette av systemansvarlige for de nettene den elektriske kraften kommer fra og overføres til.

  10. Betalinger og kvitteringer i forbindelse med godtgjøring mellom systemansvarlige nettselskaper skal tas hensyn til ved fastsettelsen av nasjonale nettariffer.

  11. Det konkrete beløpet som skal betales for adgang til nett over landegrensene kan variere sterkt, avhengig av de systemansvarlige nettselskapene som deltar, og som et resultat av forskjeller i strukturen til tariffordningene som anvendes i medlemsstatene. En viss grad av harmonisering er derfor nødvendig for å unngå handelsvridninger.

  12. Et egnet system for langsiktige lokaliseringssignaler vil være nødvendig og bør baseres på prinsippet om at nivået på avgifter for nettadgang bør gjenspeile balansen mellom produksjon og forbruk i den berørte regionen, ut fra en differensiering av avgifter for nettadgang for produsenter og/eller forbrukere.

  13. Det vil ikke være hensiktsmessig å anvende avstandsbaserte tariffer eller, forutsatt at egnede lokaliseringssignaler finnes, særlige tariffer som bare skal betales av eksportører eller importører i tillegg til den alminnelige avgiften for adgang til det nasjonale nettet.

  14. Forutsetningen for effektiv konkurranse i det indre marked er likebehandling og åpenhet med hensyn til avgiftene for nettbruk, herunder forbindelsesledninger i overføringsnettet. Den tilgjengelige kapasiteten i disse ledningene bør være den størst mulige som er forenlig med sikkerhetsstandardene for sikker nettdrift.

  15. Det er viktig å unngå konkurransevridning som følge av forskjeller i de standarder for sikkerhet, drift og planlegging som anvendes av systemansvarlige nettselskaper i medlemsstatene. Markedsdeltakere bør dessuten ha mulighet til å få innsyn i tilgjengelig overføringskapasitet samt standarder for sikkerhet, planlegging og drift som påvirker den tilgjengelige overføringskapasiteten.

  16. Det bør finnes regler for bruk av inntekter som skyldes håndtering av overbelastning, med mindre den berørte forbindelsesledningen er av en slik art at et unntak fra slike regler er berettiget.

  17. Det bør være mulig å håndtere overbelastningsproblemer på ulike måter så lenge framgangsmåtene som brukes, gir riktige økonomiske signaler til systemansvarlige nettselskaper og markedsdeltakere, og bygger på markedsmekanismer.

  18. For å sikre at det indre marked virker tilfredsstillende bør det innføres framgangsmåter som gjør det mulig for Kommisjonen å treffe beslutninger og utarbeide retningslinjer med hensyn til blant annet tariffordningen og kapasitetsfordelingen, samtidig som det sikres at medlemsstatenes reguleringsmyndigheter deltar i prosessen, eventuelt gjennom sin europeiske sammenslutning. Reguleringsmyndigheter samt andre relevante myndigheter i medlemsstatene har en viktig rolle å spille ved å bidra til at det indre marked for elektrisk kraft virker tilfredsstillende.

  19. Medlemsstatene og vedkommende nasjonale myndigheter bør pålegges å gi Kommisjonen alle relevante opplysninger. Kommisjonen bør behandle slike opplysninger fortrolig. Der det er nødvendig, bør Kommisjonen ha anledning til å anmode om relevante opplysninger direkte fra de berørte foretakene, forutsatt at vedkommende nasjonale myndigheter underrettes.

  20. Nasjonale reguleringsmyndigheter bør sikre samsvar med reglene i denne forordning og de retningslinjer som vedtas på grunnlag av forordningen.

  21. Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og sikre at de anvendes. Slike sanksjoner skal være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

  22. Ettersom målet for det foreslåtte tiltaket, nemlig å innføre harmoniserte rammeregler for overføring av elektrisk kraft over landegrensene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

  23. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning bør treffes i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 5

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Innhold og virkeområde

Denne forordnings formål er å fastsette rimelige regler for overføring av elektrisk kraft over landegrensene og dermed øke konkurransen i det indre marked for elektrisk kraft, idet det tas hensyn til særtrekk ved de nasjonale og regionale markeder. Dette vil omfatte innføring av en godtgjøringsordning for strømmer av elektrisk kraft over landegrensene samt fastsettelse av harmoniserte prinsipper om overføringsavgifter og fordeling av tilgjengelig kapasitet i forbindelsesledninger mellom nasjonale overføringsnett.

Artikkel 2

Definisjoner

  1. For denne forordnings formål skal definisjonene i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/54/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om opphevelse av direktiv 96/92/EF 6 få anvendelse, med unntak av definisjonen av «forbindelsesledning», som skal erstattes med følgende:

    «forbindelsesledning», en overføringsledning som krysser eller strekker seg over en grense mellom medlemsstater og som knytter sammen medlemsstatenes nasjonale overføringsnett.

  2. Videre menes med:

    1. «reguleringsmyndigheter», de reguleringsmyndighetene som det vises til i artikkel 23 nr. 1 i direktiv 2003/54/EF,

    2. «grenseoverskridende strøm», en fysisk strøm av elektrisk kraft i en medlemsstats overføringsnett som skyldes påvirkning fra virksomhet hos produsenter og/eller forbrukere utenfor denne medlemsstaten, i dens overføringsnett. Dersom to eller flere medlemsstaters overføringsnett helt eller delvis utgjør en del av én enkelt kontrollenhet, men bare med hensyn til godtgjøringsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper nevnt i artikkel 3, skal kontrollenheten som helhet anses som en del av overføringsnettet til en av de berørte medlemsstater, for å unngå at strømmer i kontrollenheter anses som grenseoverskridende strømmer og medfører godtgjøring i henhold til artikkel 3. Reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstatene kan avgjøre i hvilken av de berørte medlemsstater kontrollenheten som helhet skal anses som en del av overføringsnettet,

    3. «overbelastning», en situasjon der en forbindelsesledning som forbinder nasjonale overføringsnett, på grunn av kapasitetsmangel i forbindelsesledningene og/eller de berørte nasjonale overføringsnett, ikke har plass til alle fysiske strømmer som den internasjonale handel, som ønskes av markedsdeltakerne, fører med seg,

    4. «meldt eksport» av elektrisk kraft, sending av elektrisk kraft fra én medlemsstat på grunnlag av en underliggende avtalefestet ordning der det samtidig tilsvarende mottas elektrisk kraft («meldt import») i en annen medlemsstat eller en tredjestat,

    5. «meldt transitt» av elektrisk kraft, en situasjon med «meldt eksport» av elektrisk kraft der den utpekte veien for transaksjonen går gjennom en stat der verken sendingen eller det samtidige og tilsvarende mottaket av elektrisk kraft finner sted,

    6. «meldt import» av elektrisk kraft, mottak av elektrisk kraft i én medlemsstat eller én tredjestat samtidig med sending av elektrisk kraft («meldt eksport») fra en annen medlemsstat,

    7. «ny forbindelsesledning», en forbindelsesledning som ikke er ferdig den dag denne forordning trer i kraft.

Artikkel 3

Godtgjøringsordning mellom systemansvarlige nettselskaper

  1. Systemansvarlige nettselskaper skal få godtgjøring for kostnader som påløper som følge av at de overfører grenseoverskridende strømmer av elektrisk kraft i sine nett.

  2. Godtgjøringen nevnt i nr. 1 skal betales av nasjonale systemansvarlige nettselskaper der grenseoverskridende strømmer kommer fra og ender.

  3. Godtgjøring skal betales regelmessig for et gitt tidsrom i fortid. Ved behov skal godtgjøringen justeres i ettertid for å gjenspeile faktiske kostnader.

    Det første tidsrommet det skal betales godtgjøring for, skal fastsettes i retningslinjene nevnt i artikkel 8.

  4. Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten i artikkel 13 nr. 2 fastsette de beløp som skal betales i godtgjøring.

  5. Omfanget av grenseoverskridende strømmer som overføres og omfanget av grenseoverskridende strømmer som angis som sendt fra og/eller mottatt i nasjonale overføringsnett, skal bestemmes på grunnlag av de faktisk målte fysiske strømmene av elektrisk kraft i løpet av et gitt tidsrom.

  6. Kostnadene som påløper som følge av overføring av grenseoverskridende strømmer skal fastsettes på grunnlag av forventede langsiktige gjennomsnittlige differansekostnader, der det tas hensyn til tap, investeringer i ny infrastruktur og en passende andel av kostnadene knyttet til eksisterende infrastruktur, i den grad infrastrukturen brukes til overføring av grenseoverskridende strømmer, idet det tas særlig hensyn til behovet for å garantere forsyningssikkerhet. I beregningen av påløpte kostnader skal anerkjente framgangsmåter for beregning av standardkostnader anvendes. Fordeler et nett har på grunn av overføring av grenseoverskridende strømmer skal tas hensyn til for å redusere den godtgjøringen som mottas.

Artikkel 4

Avgifter for nettadgang

  1. De avgiftene nettoperatører krever for nettadgang skal gi innsynsmulighet, ta hensyn til behovet for nettsikkerhet og gjenspeile faktiske kostnader som påløper, i den grad de svarer til en effektiv og strukturelt sammenlignbar nettoperatørs kostnader og anvendes uten forskjellsbehandling. Avgiftene skal ikke være avstandsrelaterte.

  2. Produsenter og forbrukere («belastning») kan avkreves avgift for nettadgang. Den andelen av den samlede nettavgiften som kreves av produsenter skal, med forbehold for behovet for å sende ut egnede og effektive lokaliseringssignaler, være lavere enn andelen som kreves av forbrukere. Der det er hensiktsmessig skal tariffnivået som anvendes for produsenter og/eller forbrukere gi lokaliseringssignaler på europeisk plan og ta hensyn til omfanget av nettap og overbelastning samt investeringskostnader for infrastrukturen. Dette skal ikke være til hinder for at medlemsstater gir lokaliseringssignaler på sitt territorium eller anvender mekanismer for å sikre at avgifter for nettadgang som pålegges forbrukere («belastning») er ensartede i hele deres territorium.

  3. Ved fastsettelse av avgifter for nettadgang skal det tas hensyn til følgende:

    • betalinger og kvitteringer i forbindelse med godtgjøringsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper,

    • faktisk utbetalt og mottatt betaling samt betaling som kan forventes for tidsrom i framtiden, beregnet ut fra tidligere tidsrom.

  4. Forutsatt at egnede og effektive lokaliseringssignaler er innført i samsvar med nr. 2, skal avgifter for nettadgang for produsenter og forbrukere anvendes uten hensyn til den elektriske kraftens opprinnelses- og bestemmelsesstat, som angitt i den underliggende handelsavtalen. Dette berører ikke avgifter for meldt eksport og meldt import i forbindelse med håndtering av overbelastning som nevnt i artikkel 6.

  5. Det skal ikke kreves noen særlig nettavgift for enkeltstående transaksjoner med meldt transitt av elektrisk kraft.

Artikkel 5

Opplysninger om samkjøringskapasitet

  1. De systemansvarlige nettselskapene skal innføre mekanismer for samordning og utveksling av opplysninger for å sikre nettsikkerheten i forbindelse med håndtering av overbelastning.

  2. De standardene for sikkerhet, drift og planlegging som brukes av systemansvarlige nettselskaper, skal offentliggjøres. Opplysningene som offentliggjøres skal omfatte en alminnelig ordning for beregning av samlet overføringskapasitet og sikkerhetsmarginen for overføringen på grunnlag av nettets elektriske og fysiske kapasitet. Slike ordninger skal godkjennes av reguleringsmyndighetene.

  3. Systemansvarlige nettselskaper skal offentliggjøre beregninger av tilgjengelig overføringskapasitet for hver dag og angi om noe av den tilgjengelige overføringskapasiteten allerede er reservert. Slike offentliggjøringer skal skje med bestemte mellomrom før overføringsdagen, og skal i alle tilfeller omfatte beregninger av kapasiteten for kommende uke og måned samt en kvantitativ angivelse av den ledige kapasitetens forventede pålitelighet.

Artikkel 6

Alminnelige prinsipper for håndtering av overbelastning

  1. Problemer knyttet til overbelastning av nett skal håndteres med løsninger som ikke innebærer forskjellsbehandling, som er markedsbaserte og som gir effektive økonomiske signaler til de berørte markedsdeltakerne og systemansvarlige nettselskaper. Problemer knyttet til overbelastning av nett skal fortrinnsvis løses med framgangsmåter som ikke er transaksjonsbaserte, dvs. framgangsmåter som ikke innebærer et valg mellom de enkelte markedsdeltakernes kontrakter.

  2. Transaksjonsbegrensende framgangsmåter skal brukes bare i nødsituasjoner der det systemansvarlige nettselskapet må handle raskt og omfordeling eller motkjøp ikke er mulig. Slike framgangsmåter skal anvendes uten forskjellsbehandling.

    Unntatt i tilfeller av «force-majeure», skal markedsdeltakere som er tildelt kapasitet få godtgjøring for en eventuell begrensning av den.

  3. For samkjørings- og/eller overføringsnett som påvirker grenseoverskridende strømmer, skal størst mulige kapasitet gjøres tilgjengelig for markedsdeltakere, idet det tas hensyn til sikkerhetsstandardene for nettdrift.

  4. Markedsdeltakere skal underrette de berørte systemansvarlige nettselskapene i rimelig tid før den relevante driftsperioden om hvorvidt de har til hensikt å bruke den kapasiteten de er tildelt. Dersom tildelt kapasitet ikke vil bli brukt, skal den tilbakeføres til markedet på en åpen måte, med innsynsmulighet og uten forskjellsbehandling.

  5. Systemansvarlige nettselskaper skal, så langt det er teknisk mulig, styre kapasitetsbehov for motsatt rettede energistrømmer gjennom overbelastede forbindelsesledninger for å utnytte kapasiteten i denne ledningen best mulig. Transaksjoner som avhjelper overbelastning skal aldri nektes, men samtidig skal nettsikkerheten ivaretas fullt ut.

  6. Eventuelle inntekter fra fordeling av forbindelsesledninger skal brukes for et eller flere av følgende formål:

    1. som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig,

    2. til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasiteten,

    3. som en inntekt som tas i betraktning av reguleringsmyndighetene når de godkjenner framgangsmåtene for beregning av nettariffer og/eller vurderer om tariffene bør endres.

Artikkel 7

Nye forbindelsesledninger

  1. Nye forbindelsesledninger for likestrøm kan på anmodning unntas fra bestemmelsene i artikkel 6 nr. 6 i denne forordning og artikkel 20 og 23 nr. 2, 3 og 4 i direktiv 2003/54/EF, på følgende vilkår:

    1. investeringen må øke konkurransen med hensyn til forsyning av elektrisk kraft,

    2. risikonivået knyttet til investeringen er slik at investeringen ikke vil finne sted dersom et unntak ikke innvilges,

    3. forbindelsesledningen må være eiet av en fysisk eller juridisk person som i det minste juridisk sett skiller seg fra de systemansvarlige for de nettene denne forbindelsesledningen skal bygges i,

    4. det kreves avgifter av brukerne av denne forbindelsesledningen,

    5. etter den delvise markedsåpningen nevnt i artikkel 19 i direktiv 96/92/EF, er ingen del av kapital- eller driftskostnadene for forbindelsesledningen blitt dekket inn av avgifter mottatt for bruk av de overførings- eller distribusjonsnettene som forbindelsesledningen knytter sammen,

    6. unntaket verken skader konkurransen eller hindrer at det indre marked for elektrisk kraft virker tilfredsstillende, eller at det regulerte nettet som forbindelsesledningen er tilkoplet, virker tilfredsstillende.

  2. Nummer 1 skal også, i unntakstilfeller, få anvendelse på forbindelsesledninger med vekselstrøm, forutsatt at kostnadene og risikoene knyttet til de aktuelle investeringene er svært høye sammenlignet med de kostnadene og den risikoen som vanligvis er knyttet til sammenkopling av to nabostaters nasjonale overføringsnett via en forbindelsesledning for vekselstrøm.

  3. Nummer 1 skal også få anvendelse på betydelige kapasitetsøkninger i eksisterende forbindelsesledninger.

    1. Reguleringsmyndigheten kan i hvert enkelt tilfelle treffe beslutning om unntaket nevnt i nr. 1 og 2. Medlemsstatene kan likevel fastsette at reguleringsmyndigheten skal oversende en uttalelse til vedkommende organ i medlemsstaten når et formelt vedtak skal gjøres ved en anmodning om unntak. Denne uttalelsen skal offentliggjøres sammen med vedtaket.

      1. Unntaket kan omfatte hele eller deler av kapasiteten i den nye forbindelsesledningen, eller i den eksisterende forbindelsesledningen med betydelig økt kapasitet.

      2. Når det gjøres vedtak om et unntak, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig å fastsette bestemmelser for unntakets varighet og for adgang uten forskjellsbehandling til forbindelsesledningen.

      3. Når det gjøres vedtak om vilkårene i bokstav i) og ii), skal det særlig tas hensyn til tilleggskapasiteten som skal bygges, prosjektets forventede tidsramme og nasjonale omstendigheter.

    2. Når det innvilges unntak, kan den relevante myndighet godkjenne eller fastsette reglene og/eller mekanismene for håndtering og fordeling av kapasitet.

    3. Vedtaket om unntak, herunder eventuelle vilkår nevnt i bokstav b), skal være behørig begrunnet og offentliggjøres.

    4. Ethvert vedtak om unntak skal gjøres i samråd med andre berørte medlemsstater eller reguleringsmyndigheter.

  4. Vedtaket om unntak skal umiddelbart meddeles av vedkommende myndighet til Kommisjonen, sammen med alle opplysninger som er relevante for vedtaket. Disse opplysningene kan oversendes til Kommisjonen i sammenfattet form slik at Kommisjonen kan treffe en velbegrunnet beslutning.

    Opplysningene skal særlig omfatte følgende:

    • en detaljert begrunnelse for at reguleringsmyndigheten eller medlemsstaten innvilget unntaket, herunder økonomiopplysninger som viser at unntaket er nødvendig,

    • analysen som er foretatt av konkurransevirkningen og det indre marked for elektrisk krafts tilfredsstillende virkemåte som følge av at unntaket innvilges,

    • en begrunnelse for det tidsrom og den andel av den samlede kapasiteten i forbindelsesledningen som unntaket er innvilget for,

    • resultatet av samrådet med berørte medlemsstater eller reguleringsmyndigheter.

    Senest to måneder etter at den har mottatt underretning kan Kommisjonen anmode den berørte reguleringsmyndigheten eller medlemsstaten om å endre eller trekke tilbake vedtaket om å innvilge unntak. Tidsrommet på to måneder kan utvides med ytterligere en måned dersom Kommisjonen har behov for flere opplysninger.

    Dersom den berørte reguleringsmyndigheten eller medlemsstaten ikke etterkommer anmodningen innen en frist på fire uker, skal en endelig beslutning treffes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 13 nr. 3.

    Kommisjonen skal sørge for fortrolig behandling av kommersielt følsomme opplysninger.

Artikkel 8

Retningslinjer

  1. Der det er hensiktsmessig skal Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten i artikkel 13 nr. 2 vedta og endre retningslinjer for punktene oppført i nr. 2 og 3 om godtgjøringsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 3 og 4. Når Kommisjonen vedtar disse retningslinjene for første gang, skal den sikre at de i ett enkelt utkast til tiltak omfatter minst de punkter som er nevnt i nr. 2 bokstav a) og d) samt nr. 3.

  2. Retningslinjene skal angi:

    1. nærmere enkeltheter i framgangsmåten for å bestemme hvilke systemansvarlige nettselskaper som skal betale godtgjøring for grenseoverskridende strømmer, herunder fordeling mellom de systemansvarlige for nasjonale overføringsnett som grenseoverskridende strømmer kommer fra og ender i, i samsvar med artikkel 3 nr. 2,

    2. nærmere enkeltheter i framgangsmåten for betaling som skal følges, herunder fastsettelse av det første tidsrom godtgjøring skal betales for, i samsvar med artikkel 3 nr. 3 annet ledd,

    3. nærmere enkeltheter i framgangsmåtene for fastsettelse av overførte grenseoverskridende strømmer som det skal betales godtgjøring for i henhold til artikkel 3, både med hensyn til mengde og type strømmer, og angivelse av omfanget av slike strømmer som kommer fra og/eller ender i de enkelte medlemsstaters overføringsnett, i samsvar med artikkel 3 nr. 5,

    4. nærmere enkeltheter i framgangsmåtene for fastsettelse av kostnader og inntekter som skyldes overføring av grenseoverskridende strømmer, i samsvar med artikkel 3 nr. 6,

    5. nærmere enkeltheter i behandlingen i forbindelse med godtgjøringsordningen mellom systemansvarlige for strømmer av elektrisk kraft kommer fra eller ender i stater utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,

    6. nasjonale netts deltakelse når de er koplet sammen gjennom likestrømledninger, i samsvar med artikkel 3.

  3. Retningslinjene skal også fastsette egnede regler som fører til en trinnvis harmonisering av de underliggende prinsippene for fastsettelse av avgifter for produsenter og forbrukere (belastning) i nasjonale tariffordninger, herunder hensyn til godtgjøringsordningen mellom systemansvarlige i de nasjonale nettavgiftene og utsending av hensiktsmessige og effektive lokaliseringssignaler, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 4.

    Retningslinjene skal inneholde bestemmelser om hensiktsmessige og effektive harmoniserte lokaliseringssignaler på europeisk plan.

    En eventuell harmonisering i denne forbindelse skal ikke være til hinder for at medlemsstatene anvender mekanismer for å sikre at avgifter for nettadgang betalt av forbrukere (belastning) er sammenlignbare i hele deres territorium.

  4. Ved behov skal Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 13 nr. 2 endre retningslinjene for håndtering og fordeling av tilgjengelig overføringskapasitet i forbindelsesledninger mellom nasjonale nett som angis i vedlegget, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 5 og 6, særlig for å ta med detaljerte retningslinjer for alle framgangsmåter for kapasitetsfordeling som anvendes i praksis, og for å sikre at mekanismer for håndtering av overbelastning utvikles på en måte som er forenlig med det indre markeds mål. I forbindelse med slike endringer skal det ved behov fastsettes felles regler om minstekrav til standarder for sikkerhet og drift for bruk og drift av nettet, som nevnt i artikkel 5 nr. 2.

    Når Kommisjonen vedtar eller endrer retningslinjer, skal den sikre at de medfører det minimum av harmonisering som kreves for å nå målene i denne forordning, og at de ikke er mer omfattende enn det som er nødvendig med sikte på dette.

    Når Kommisjonen vedtar eller endrer retningslinjer, skal den angi hvilke tiltak den har truffet for å sikre samsvar mellom disse retningslinjene og regler i tredjestater som tar del i det europeiske elektrisitetsnettet.

Artikkel 9

Reguleringsmyndigheter

Når reguleringsmyndighetene utfører sine oppgaver, skal de sikre samsvar med denne forordning og retningslinjene vedtatt i henhold til artikkel 8. Ved behov skal de, for å nå målene i denne forordning, samarbeide med hverandre og med Kommisjonen.

Artikkel 10

Opplysninger og fortrolighet

  1. Medlemsstatene og reguleringsmyndighetene skal på anmodning oversende Kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for formålet for artikkel 3 nr. 4 og artikkel 8.

    Særlig med hensyn til formålene for artikkel 3 nr. 4 og nr. 6, skal reguleringsmyndigheter regelmessig gi opplysninger om faktisk påløpte kostnader for nasjonale systemansvarlige nettselskaper, data og alle relevante opplysninger knyttet til de fysiske strømmene i nettene til de systemansvarlige nettselskapene, samt kostnadene for nettet.

    Kommisjonen skal fastsette en rimelig frist for å formidle disse opplysningene, idet den tar hensyn til hvor sammensatte de opplysningene som kreves er, og hvor mye det haster å få dem.

  2. Dersom den berørte medlemsstat eller reguleringsmyndighet ikke formidler disse opplysningene innen fristen fastsatt i henhold til nr. 1, kan Kommisjonen anmode om alle opplysninger som er nødvendige i henhold til artikkel 3 nr. 4 og artikkel 8, direkte fra de berørte foretak.

    Når Kommisjonen sender en anmodning om opplysninger til et foretak, skal den samtidig videresende en kopi av anmodningen til reguleringsmyndighetene i medlemsstaten der foretaket er hjemmehørende.

  3. I anmodningen om opplysninger skal Kommisjonen angi det rettslige grunnlaget for anmodningen, fristen for å gi opplysningene, formålet for anmodningen, og de sanksjoner som i henhold til artikkel 12 nr. 2 kan anvendes dersom uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger blir gitt. Kommisjonen skal fastsette en rimelig frist, idet den tar hensyn til hvor sammensatte de opplysningene som kreves er, og hvor mye det haster å få dem.

  4. Eierne av foretakene eller deres representanter og, dersom det dreier seg om juridiske personer, de personer som har fullmakt til å representere dem i henhold til loven eller i henhold til deres stiftelsesdokument, skal utlevere opplysningene det anmodes om. Advokater med fullmakt til å handle kan gi opplysninger på vegne av sine klienter, og i så fall skal klienten stå fullt ansvarlig dersom de gitte opplysningene er ufullstendige, uriktige eller villedende.

  5. Dersom et foretak ikke gir disse opplysningene innen den fristen Kommisjonen har satt, eller det gir ufullstendige opplysninger, kan Kommisjonen gjennom vedtak kreve at opplysningene gis. Vedtaket skal angi hvilke opplysninger som kreves, og fastsette en egnet frist for å gi dem. Det skal vise til sanksjonene fastsatt i artikkel 12 nr. 2. Det skal også vise til retten til å få vedtaket prøvet av De europeiske fellesskaps domstol.

    Kommisjonen skal samtidig sende en kopi av vedtaket til reguleringsmyndighetene i den medlemsstaten der personen er bosatt eller foretaket er hjemmehørende.

  6. Opplysninger som er samlet inn i henhold til denne forordning, skal anvendes bare med hensyn til artikkel 3 nr. 4 og artikkel 8.

  7. Kommisjonen skal ikke gi videre opplysninger den får i henhold til denne forordning og som omfattes av taushetsplikt.

Artikkel 11

Medlemsstaters rett til å treffe mer detaljerte tiltak

Denne forordning skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å beholde eller innføre tiltak som omfatter mer detaljerte bestemmelser enn de som er fastsatt i denne forordning og i retningslinjene nevnt i artikkel 8.

Artikkel 12

Sanksjoner

  1. Med forbehold for nr. 2 skal medlemsstatene fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene følges. Sanksjonene som fastsettes må være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen disse bestemmelsene senest 1. juli 2004, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker dem.

  2. Kommisjonen kan gjennom vedtak ilegge foretak bøter som ikke overstiger 1 % av den samlede omsetning i foregående regnskapsår, dersom foretak forsettlig eller uaktsomt gir uriktige, ufullstendige eller villedende opplys-ninger som svar på en anmodning i henhold til artikkel 10 nr. 3, eller unnlater å gi opplysninger innen den fristen som er fastsatt gjennom et vedtak truffet i henhold til artikkel 10 nr. 5 første ledd.

    Ved fastsettelse av botens størrelse skal det tas hensyn til hvor alvorlig overtredelsen av bestemmelsene i første ledd er.

  3. Sanksjoner fastsatt i henhold til nr. 1 og vedtak truffet i henhold til nr. 2 skal ikke anses som strafferettslige.

Artikkel 13

Komité

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

  2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

    Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

  3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

  4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 14

Kommisjonens rapport

Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av denne forordning. Senest tre år etter at denne forordning trer i kraft skal den oversende Europaparlamentet og Rådet en rapport om de erfaringer som er gjort i forbindelse med anvendelsen av den. Rapporten skal særlig undersøke i hvilken grad forordningen har vært vellykket med hensyn til å sikre likebehandlende og kostnadsrelaterte vilkår for nettadgang for overføring av elektrisk kraft over landegrensene, for å bidra til langsiktig forsyningssikkerhet og forbrukervalg i et godt fungerende indre marked, samt i hvilken grad effektive lokaliseringssignaler er gitt. Ved behov skal rapporten følges av egnede forslag og/eller anbefalinger.

Artikkel 15

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 1. juli 2004.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 26. juni 2003.

For Europaparlamentet For Rådet
P. Cox A. A. Tsochatzopoulos
President Formann

3A Retningslinjer for håndtering og fordeling av tilgjengelig overførings-kapasitet i forbindelsesledninger mellom nasjonale nett

Alminnelige bestemmelser

  1. Framgangsmåter for håndtering av overbelastning som medlemsstatene innfører skal behandle kortvarige overbelastninger på en markedsbasert, økonomisk effektiv måte og samtidig gi signaler om eller oppmuntre til effektiv investering i nett og produksjon på riktige steder.

  2. De systemansvarlige nettselskapene eller, der det er hensiktsmessig, medlemsstatene, skal fastsette likebehandlende og klare standarder som beskriver hvilke framgangsmåter for håndtering av overbelastning de vil anvende under hvilke omstendigheter. Disse standardene skal, sammen med sikkerhetsstandardene, beskrives i offentlig tilgjengelige dokumenter.

  3. Ulik behandling av ulike typer grenseoverskridende transaksjoner, enten det dreier seg om fysiske bilaterale kontrakter eller bud på organiserte markeder i utlandet, skal holdes på et minimum ved utarbeiding av regler for bestemte framgangsmåter for håndtering av overbelastning. Framgangsmåtene for fordeling av knapp overføringskapasitet må være klare. Det må kunne påvises at eventuelle forskjeller i behandlingen av transaksjoner ikke fører til konkurransevridning eller hindrer konkurranseutviklingen.

  4. Prissignaler som er et resultat av systemer for håndtering av overbelastning skal være retningsgivende.

  5. Systemansvarlige nettselskaper skal tilby markedet mest mulig stabil overføringskapasitet. En rimelig andel av kapasiteten kan tilbys markedet på gradvis mindre stabile vilkår, men til enhver tid skal de nøyaktige vilkårene for overføring over landegrensene gjøres kjent for markedsdeltakere.

  6. I lys av det faktum at nettet på det europeiske fastlandet er svært finmasket og at bruken av forbindelsesledninger virker inn på strømmene av elektrisk kraft på minst to sider av en statsgrense, skal nasjonale reguleringsmyndigheter sikre at det ikke ensidig innføres framgangsmåter for håndtering av overbelastning som får betydelig innvirkning på strømmer av elektrisk kraft i andre nett.

Langtidskontrakter

  1. Fortrinnsrett til adgang til en forbindelsesledning skal ikke tildeles gjennom kontrakter som ikke overholder EF-traktatens artikkel 81 og 82.

  2. Eksisterende langtidskontrakter skal ikke ha fortrinnsrett når de fornyes.

Opplysninger

  1. Systemansvarlige nettselskaper skal innføre hensiktsmessige ordninger for samordning og utveksling av opplysninger for å garantere nettsikkerheten.

  2. Systemansvarlige nettselskaper skal offentliggjøre alle relevante opplysninger om den samlede kapasiteten for overføring over landegrensene. I tillegg til vinter– og sommerverdiene for tilgjengelig kapasitet (ATC, «available transmission capacity»), skal beregnet overføringskapasitet for hver dag offentliggjøres av de systemansvarlige nettselskapene på flere tidspunkter før transportdatoen. Markedet skal ha nøyaktige overslag for minst en uke av gangen, og de systemansvarlige bør også bestrebe seg på å gi forhåndsopplysninger for en måned av gangen. En beskrivelse av disse opplysningenes pålitelighet skal vedlegges.

  3. De systemansvarlige nettselskapene skal offentliggjøre en alminnelig ordning for beregning av samlet overføringskapasitet og sikkerhetsmarginen for overføring på grunnlag av nettets elektriske og fysiske kapasitet. Slike ordninger skal godkjennes av reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstater. Standardene for sikkerhet, drift og planlegging skal utgjøre en integrert del av de opplysningene systemansvarlige nettselskaper skal offentliggjøre i offentlig tilgjengelige dokumenter.

Prinsipper for framgangsmåter for håndtering av overbelastning

  1. Problemer med overbelastning i nett skal helst løses gjennom framgangsmåter som ikke er transaksjonsbaserte, dvs. framgangsmåter som ikke innebærer et valg mellom ulike markedsdeltakeres kontrakter.

  2. Samordnet grenseoverskridende omfordeling eller motkjøp kan anvendes i fellesskap av de berørte systemansvarlige nettselskaper. Utgiftene i forbindelse med systemansvarlige nettselskapers motkjøp og omfordeling må likevel være av en slik størrelse at virkningen er effektiv.

  3. De eventuelle fordelene med en kombinasjon av markedsdeling eller andre markedsbaserte mekanismer for å løse problemer med «permanent» overbelastning, og motkjøp for å løse problemer med midlertidig overbelastning, skal umiddelbart vurderes som en mer varig tilnærming til håndtering av overbelastning.

Retningslinjer for eksplisitte auksjoner

  1. Auksjonssystemet må utformes på en slik måte at all tilgjengelig kapasitet tilbys på markedet. Dette kan skje gjennom en kombinert auksjon der kapasitet auksjoneres bort for varierende tidsrom etter forskjellige kriterier (f.eks. med hensyn til forventet pålitelighet for den berørte tilgjengelige kapasiteten).

  2. Samlet samkjøringskapasitet skal tilbys i en rekke auksjoner som, for eksempel, kan avholdes årlig, månedlig, ukentlig, daglig eller flere ganger per dag, alt etter behovet på de berørte markedene. Hver av disse auksjonene skal fordele en på forhånd fastsatt del av den tilgjengelige overføringskapasiteten pluss eventuell resterende kapasitet som ikke ble fordelt ved tidligere auksjoner.

  3. Framgangsmåtene ved de eksplisitte auksjonene skal utarbeides i nært samarbeid mellom den nasjonale reguleringsmyndigheten og det berørte systemansvarlige nettselskapet, og skal utformes på en slik måte at bydere også kan delta i de organiserte markedenes daglige virksomhet (f.eks. overføring av elektrisk kraft) i de berørte stater.

  4. Strømmene av elektrisk kraft i begge retninger i overbelastede forbindelsesledninger skal i prinsippet styres slik at transportkapasiteten utnyttes mest mulig i den retning som er overbelastet. Framgangsmåten for styring av strømmer skal likevel oppfylle kravene til sikker drift av kraftsystemet.

  5. For å tilby markedet mest mulig kapasitet skal de som forårsaker den finansielle risikoen knyttet til omdirigering av strømmene, også bære denne risikoen.

  6. Eventuelt vedtatte framgangsmåter for auksjoner skal utformes slik at de sender retningsgivende prissignaler til markedsdeltakerne. Transporter som går i motsatt retning av den dominerende strømmen av elektrisk kraft, reduserer overbelastningen og fører dermed til økt transportkapasitet i den overbelastede forbindelsesledningen.

  7. For å unngå å skape eller forverre problemer knyttet til en eller flere markedsdeltakeres dominerende stilling skal vedkommende reguleringsmyndigheter, når de utformer auksjonsmekanismer, nøye overveie å sette en øvre grense for hvor stor kapasitet som kan kjøpes/eies/brukes av én enkelt markedsdeltaker.

  8. For å fremme opprettelsen av smidige markeder for elektrisk kraft skal kapasitet som kjøpes på auksjon, kunne omsettes fritt til det systemansvarlige nettselskapet får melding om at den kjøpte kapasiteten vil bli brukt.

Fotnotar

1.

EFT C 240 E av 28.8.2001, s. 72, og EFT C 227 E av 24.9.2002, s. 440.

2.

EFT C 36 av 8.2.2002, s. 10.

3.

Europaparlamentsuttalelse av 13. mars 2002 (EUT C 47 E av 27.2.2003, s. 379), Rådets felles holdning av 3. februar 2003 (EUT C 50 E av 4.3.2003, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 4. juni 2003 (ennå ikke kunngjort i EUT).

4.

EFT L 27 av 30.1.1997, s. 20.

5.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

6.

Se s. 37 i denne EUT.

Til forsida av dokumentet