St.prp. nr. 53 (2003-2004)

Statens eierskap i Statkraft SF

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. Statkraft konkurrerer i dag i kraftmarkedet på gjennomgående samme vilkår som andre aktører. I St.meld. nr. 22 for 2001-2002 uttalte regjeringen:

«Regjeringen ønsker å legge til rette for en god strategisk utvikling for Statkraft, samtidig som en klar norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre og utvikle kompetansemiljøet.»

Regjeringen mener at Statkraft, som er Europas nest største vannkraftprodusent, skal fokusere på sin kjernekompetanse i selskapets videre utvikling. Statkraft skal være et kommersielt foretak som konkurrerer på like vilkår med andre kraftprodusenter. Regjeringen legger til grunn for statens eierstrategi at Statkraft skal konsentrere seg om å drive lønnsom produksjon og handel med fornybar energi, men med anledning til å drive virksomhet som står i en naturlig tilknytning til dette. Selskapet har de siste tre årene investert betydelige midler i kraftselskaper i Norden, og har selv varslet en konsolideringsperiode. Regjeringen åpner for at Statkraft kan delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke lenger er eneeier.

Gjennom bortfallet av statsgarantier for nye lån, som ble iverksatt fra 1. januar 2003, har selskapet de samme økonomiske rammebetingelsene for sin drift som andre kraftselskap. Regjeringen ga følgende vurdering i St. meld. nr. 22 for 2001-2002:

«Strukturutviklingen i kraftnæringen gjør det over tid naturlig å vurdere behovet for industrielle partnere for Statkraft. I tillegg kan Statkraft se behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet. Regjeringen legger til grunn at Statkraft fortsatt skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Det vil bli tatt initiativ til å omdanne selskapet til aksjeselskap. Regjeringen vil være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger vil være eneeier.»

Statkraft foreslo i desember 2002 å styrke egenkapitalen med 12 milliarder kroner. Konkurransemyndighetene har pålagt Statkraft salg av virksomhet som følge av betydelige oppkjøp de senere år. Gjennom nedsalgene vil selskapet få frigjort kapital. Også utover dette har Statkraft muligheter til å selge eiendeler som i mindre grad støtter opp om selskapets strategi. Sammen med egenkapitaltilførselen Stortinget vedtok i desember 2003 på 4 milliarder kroner, gir det selskapet muligheter til å bedre sin balansestruktur. Dette gir igjen muligheter til å gjennomføre nye investeringer. Regjeringen går på denne bakgrunn ikke inn for å tilføre selskapet mer kapital.

Regjeringen vil i årene fremover fastsette et relativt høyt utbytte (i øvre kvartil), beregnet med utgangspunkt i konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser. Det er viktig at det ikke skapes innlåsningseffekter som hindrer omstrukturering. Det vil derfor måtte vurderes nærmere hvorvidt eventuelle større gevinster som oppstår ved salg av eiendeler skal inngå i utbyttegrunnlaget.

Bakgrunnen for at Statkraft ved stiftelsen i 1991 ble organisert som et statsforetak, var at det også skulle være mulig å benytte selskapet som et sektorpolitisk instrument. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 for 1998-1999, jf Innst. S. nr. 233 for 1998-1999, legges det til grunn at det ikke lenger er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår.

Olje- og energidepartementet hadde høsten 2002 ute til høring et forslag om innføring av eiernøytralt hjemfall. Forslaget førte til betydelig debatt. For å kunne belyse ulike synspunkter på en egnet måte, ble det besluttet å nedsette et utvalg for å vurdere ulike sider knyttet til hjemfallsordningen. Utvalget skal avgi innstilling høsten 2004. Gjeldende hjemfallsbestemmelser tilrettelegger ikke for full likebehandling mellom aktørene. I påvente av en endring av hjemfallsbestemmelsene er det imidlertid viktig at Statkraft for størst mulig del av sin virksomhet, har rammevilkår og en organisasjonsform som er mest mulig lik selskapets konkurrenter.

Regjeringen ber om Stortingets samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet kan foreta en omorganisering av den underliggende virksomheten i Statkraft SF på i hovedsak de vilkår som er beskrevet i proposisjonen, ved at virksomheten og eiendelene i Statkraft SF føres over i underliggende aksjeselskap og at selskapet organiseres etter en konsernmodell. Statkraft SF vil i en slik modell være morselskap i konsernet. Videre foreslås det å oppheve den tidligere fastsatte låne- og garantirammen, og det er i den forbindelse forutsatt at ordningen med negativ pantsettelseserklæring videreføres.

Til dokumentets forside