St.prp. nr. 53 (2003-2004)

Statens eierskap i Statkraft SF

Til innholdsfortegnelse

5 Statkrafts organisering

5.1 Behov for endring

Organiseringen av statens eierskap til de ressurser som i dag ligger i Statkraft SF har endret seg over tid, i takt med utviklingen i samfunnet generelt og kraftmarkedene spesielt. På samme måte har Statkrafts rolle i norsk næringsliv og i forhold til kraftkrevende industri endret seg. Gjennom utfasing av sektorpolitiske oppgaver og gjennom endringer i statsforetaksloven framstår Statkraft klarere som en rent kommersiell aktør på linje med sine viktigste konkurrenter i Norge og i Norden. Gjennom oppkjøp og alliansedannelse har Statkraft styrket sin posisjon som det ledende kraftselskapet i Norge.

Det er viktig at Statkraft har samme rammebetingelser som andre aktører i markedet, blant annet når det gjelder å kunne utnytte kraftressursene mest mulig effektivt og forretningsmessig. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 22 for 2001-2002 «Et mindre og bedre statlig eierskap» omdanning av Statkraft til aksjeselskap. Dette ble begrunnet med behov for at selskapet skulle oppfattes som en normal aktør som opererte innenfor de samme rammebetingelser som gjelder for næringslivet for øvrig, og som Statkrafts forretningsmessige samarbeidspartnere og konkurrenter er fortrolige med. I forhold til internasjonaliseringen av kraftmarkedene er det viktig å være organisert i en selskapsform som er alminnelig kjent.

Konsernmodellen innebærer blant annet at nettvirksomhet og produksjonsvirksomhet/omsetningsvirksomhet legges i separate juridiske enheter for å bidra til å hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon. Praksisen er omtalt i Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001, og mange kraftselskaper er i dag organisert etter en konsernmodell.

Statkraft har pekt på at det over tid vil være en naturlig ambisjon for selskapet å konsolidere inn virksomheter som i dag er deleiet gjennom Statkraft Holding AS. Ved eventuelt økt eierskap i selskaper der Statkraft i dag har minoritetsposisjoner kan nettvirksomhet og sluttbrukersalg få et større omfang internt i konsernet, og dette ville gjøre det mer ønskelig at Statkraft er organisert etter en konsernmodell.

Bruk av en konsernmodell er også naturlig sett i forhold til de krav som EU stiller til virksomheter som driver både konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet.

En omorganisering etter en konsernmodell vil dermed være i samsvar med det som er vanlig i kraftsektoren både nasjonalt og internasjonalt. En konsernmodell gir interne styringsmessige og kontrollmessige fordeler for et konsern med slik virksomhetssammensetning som Statkraft, samtidig som den gir ønsket fleksibilitet.

Den viktigste forskjellen mellom statsforetaksloven og aksjeloven er etter de siste endringene at kun staten kan være eier av et statsforetak. Videre fastlegger statsforetaksloven § 23 annet ledd at:

«Før styret treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, skal saken skriftlig forelegges departementet.»

Tilsvarende foreleggelsesplikt kan imidlertid også vedtektsreguleres i et statsaksjeselskap.

Aksjeselskapsformen er vel kjent i markedet og den mest utbredte formen for å organisere forretningsmessig virksomhet av en viss størrelse. Ved å følge de normale reglene for aksjeselskaper oppnås større grad av gjennomsiktighet, og usikkerhet knyttet til særbehandling av Statkraft vil bli redusert. En annen fordel med aksjeselskapsformen er at dersom det er ønskelig, vil det være enklere å bringe samarbeidspartnere inn på eiersiden gjennom allianser eller fusjoner.

En forutsetning for full omdannelse av Statkraft til aksjeselskap er innføring av en eiernøytral hjemfallsordning. En utredning av de ulike sider knyttet til hjemfallsordningen vil kunne foreligge høsten 2004.

Det vil videre kunne ta tid å overføre dagens låneportefølje fra statsforetaket til et aksjeselskap. Statsforetaket må derfor opprettholdes frem til lånene er nedbetalt eller reforhandlet over i aksjeselskapet.

På denne bakgrunn foreslås det at statsforetaket opprettholdes som morselskap i konsernet, som ellers omorganiseres etter en konsernmodell hvor produksjon og nettvirksomhet mv. legges i separate aksjeselskaper.

5.2 Modell for omorganisering

5.2.1 Nærmere om gjennomføringsmåte

Omorganiseringen av Statkraft SF foreslås gjennomført ved at statsforetaket etablerer et nytt aksjeselskap (Statkraft Nytt AS) for deretter å overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser til det nye aksjeselskapet, med unntak for lån som staten har garantert for, eiendomsretten til utleide kraftverk og eierposisjoner i enkelte utenlandske selskaper hvor det er nødvendig å innhente samtykker fra tredjepart. Det vil bli inngått en avtale mellom statsforetaket og det nye aksjeselskapet overensstemmende med dette. Denne avtalen må godkjennes i statsforetakets foretaksmøte.

Samtidig med overføringen inngås låneavtaler mellom statsforetaket og det nye aksjeselskapet på vilkår som i det vesentligste er i samsvar med de som gjelder for de lån som blir liggende igjen i statsforetaket. Det inngås videre en avtale hvoretter aksjeselskapet får ansvaret for å forvalte de eierposisjoner i utenlandske selskaper og eventuell annen virksomhet som blir liggende i statsforetaket inntil overdragelse av dette kan finne sted. Gjennom vedtekter for selskapet og/eller avtaler sikres det samtidig at alle vesentlige disposisjoner i aksjeselskapet blir forelagt statsforetaket, som morselskap, for godkjenning.

Etter overføringen vil styret i Statkraft kunne gjennomføre den videre konserndannelsen. Det planlegges at konsernets struktur skal bestå av et statsforetak som morselskap og at dette eier 100 prosent av aksjene i et holdingselskap (Statkraft Nytt Holding AS) organisert i henhold til aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44, som igjen organiserer konsernets virksomhet i separate datterselskap (produksjon, nett, mv) og eier andeler i tilknyttede selskaper.

Departementet tar sikte på at overdragelsen av alle aktuelle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til det nye aksjeselskapet, skjer med virkning tidligst den 31. august 2004 og senest 31. desember 2004. Det kan deretter foretas en videre reorganisering etter en konsernmodell.

Statsforetaksloven § 23 første ledd fastsetter at:

«Forvaltningen av foretaket hører under styret, som også påser at virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket... .»

Tilsvarende er også lagt til grunn i aksjeloven § 6-12. Departementet legger derfor til grunn at styret sørger for en organisering av virksomheten etter en konsernmodell og den nærmere detaljutforming av dette.

5.2.2 Juridiske forhold (konsesjoner, debitorskifte, mv.)

5.2.2.1 Konsesjoner

I forhold til industrikonsesjonsloven er overføring av kraftverk med tilhørende fallrettigheter konsesjonspliktig etter loven kapittel I. Overføring av aksjer eller andeler i selskaper med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter vil også utløse konsesjonsplikt etter samme lovs kapittel V.

Ut fra et ønske om å legge forholdene bedre til rette for rasjonelle sammenslutninger innen energiforsyningen og fusjoner av industriselskaper som innehar vannfallsrettigheter, ble det i 1991 etablert en hjemmel i industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd til å gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved erverv av rettigheter som faller inn under hovedregelen i bestemmelsens første ledd. Forutsetningen for slikt unntak er at det foreligger særlige hensyn. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett er meddelt i forbindelse med en rekke overdragelser og omorganiseringer i kraftsektoren de siste årene. I forbindelse med slike vedtak oppstilles det vilkår om meldeplikt, rett til konsesjonsbehandling og statlig forkjøps- og fortrinnsrett ved eventuelle overdragelser av aksjer eller andeler i de selskap som meddeles unntaket. Et slikt unntak ble meddelt ved omdannelsen av Statkraft til SF i 1992, og er også meddelt i forbindelse med en rekke overdragelser og omorganiseringer i kraftsektoren de seneste årene.

Statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner er etter industrikonsesjonsloven § 4 undergitt særskilte regler både hva gjelder adgangen til å bli meddelt konsesjon for erverv av konsesjonspliktige vannfall og vilkårene som henholdsvis skal, kan eller bør oppstilles i slike konsesjoner. Ervervskonsesjon kan i disse tilfellene gis såfremt ikke allmenne hensyn taler imot det. Bestemmelsen i § 4 gjelder tilsvarende for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag og andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmene eies av statsforetak eller en eller flere kommuner eller fylkeskommuner (de såkalte offentlig eide selskap), såfremt utbyggingen av vedkommende vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning.

Videre følger det av § 4 tredje ledd at konsesjonsmyndighetene kan meddele ervervskonsesjon på ubegrenset tid. Forarbeidene gir anvisning på at dette skal være hovedregelen, og i praksis har også konsesjoner etter § 4 blitt meddelt på ubegrenset tid. Av § 4 fjerde ledd fremgår at det for konsesjoner meddelt offentlig eide selskaper på ubegrenset tid ikke fastsettes vilkår om hjemfall etter § 2 fjerde ledd post 17.

Departementet legger opp til at omorganiseringen konsesjonsrettslig gjennomføres ved at det søkes om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd.

I de tilfeller hvor Statkraft eier mer enn 20 prosent av aksjene, eller partene i selskaper med begrenset ansvar som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som ikke kan erverves uten konsesjon etter industrikonsesjonsloven, vil en overdragelse av vedkommende aksjepost kreve konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36. Det gis ikke fritak for denne konsesjonsplikten. Departementet forutsetter at det på vanlig måte gis aksjeervervskonsesjoner etter søknad til Olje- og energidepartementet.

I forbindelse med Statkrafts utbygginger, er det gjennomført en rekke konsesjonspliktige vassdragsreguleringer. Ettersom disse i det vesentlige er behandlet før omdannelsen til statsforetak, har tillatelsene normalt karakter av vedtak om statsreguleringer. Tillatelser til vassdragsreguleringer kan i utgangspunktet ikke overføres. Det følger imidlertid av langvarig praksis at de kan overføres dersom dette skjer sammen med de kraftverk og fallrettigheter som utnytter reguleringen, og fall og regulering innehas av samme enhet. I de tilfellene hvor det etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjonsplikten, er det fast praksis for at Olje- og energidepartementet samtidig erklærer at de tilhørende reguleringstillatelsene overdras i uendret form.

Etter energiloven kreves anleggskonsesjon for bygging og drift av elektriske anlegg med høy spenning. Statkraft har slike konsesjoner for en lang rekke anlegg. Videre kreves det konsesjon etter denne loven for omsetning av elektrisk energi. Det forutsettes at forholdet til energiloven ordnes ved at Statkrafts SFs konsesjoner overføres på ordinær måte, det vil si ved søknad til NVE.

5.2.2.2 Debitorskifte

Etter vanlige formuesrettslige regler er det nødvendig med medkontrahentens samtykke dersom Statkraft SFs forpliktelser med frigjørende virkning for Statkraft SF kan overføres til aksjeselskapet. I prinsippet vil medkontrahenten kunne nekte å gi et slikt samtykke uten å angi noen nærmere begrunnelse for dette. Det kan ikke utelukkes at enkelte medkontrahenter vil kunne nekte å gi samtykke for å komme i en bedre forhandlingsposisjon, eller til og med hevde at overføring av avtaleforpliktelser til aksjeselskapet innebærer et vesentlig mislighold av avtalen. For å avklare forholdet omkring overføringer av forpliktelser til aksjeselskapet og avskjære eventuell innsigelse fra medkontrahenten, foreslås i Ot.prp. nr. 63 for 2003-2004 en lovbestemmelse som innebærer overføring av forpliktelser som ligger i Statkraft SF til aksjeselskapet uten at kreditorene og andre medkontrahenter kan motsette seg overføringen. Departementet legger til grunn at dette også omfatter eventuelle forkjøps- eller løsningsrettigheter.

En lignende lovteknikk er brukt i en rekke omdanninger av statlig virksomhet. Etter det departementet kjenner til, har man ikke gjort negative erfaringer med disse bestemmelsene. Fremgangsmåten forutsetter at kreditors rettslige eller faktiske dekningsmuligheter som følge av overføringen ikke blir forringet. For Statkrafts vedkommende vil dette vilkåret være oppfylt.

Lån tatt opp av Statkraft SF før 1. januar 2003 vil bli unntatt fra særlovbestemmelsen som implementerer et tvunget debitorskifte. En betydelig del av Statkrafts lån er underlagt utenlandsk rett. En lovbestemmelse som nevnt, vil ikke ha gjennomslagskraft i forhold til forpliktelser som er underlagt andre lands rett. Det er heller ikke et praktisk alternativ å innhente samtykke fra alle aktuelle kreditorer. I og med at Statkraft også har låneforpliktelser underlagt norsk rett, er det ut fra likhetsbetraktninger besluttet å likebehandle alle långivere der staten har et ansvar etter lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer i statsforetaksloven. Disse lånene hefter staten for på samme måte som før lovendringen i 2003, da det statlige garantiansvaret i loven ble opphevet.

Videre kan man ikke påregne å få innhentet de nødvendige samtykker innen ikraftredelsestidspunktet i forhold til eierposisjonene i utenlandske kraftselskaper. Disse forutsettes derfor å kunne overføres når dette er hensiktsmessig eller slike samtykker foreligger.

5.2.3 Regnskapsmessige forhold og skatte- og avgiftsmessige konsekvenser

Skatt

Departementet legger til grunn at omorganiseringen foretas med skattemessig kontinuitet, slik at omorganiseringen ikke utløser beskatning. Dette gjøres med hjemmel i skatteloven § 11-21 med tilhørende forskrift kombinert med overdragelse av kraftanlegg etter skatteloven §§ 9-3 syvende ledd og 18-3 sjette ledd bokstav b.

Etter skatteloven §§ 9-3 sjuende ledd og 18-3 sjette ledd bokstav b er gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg eller andeler i slike, samt fallrettighet, fritatt for skatt når overtaker viderefører de skattemessige verdiene på ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. For øvrige eiendeler gjennomføres overføringen i henhold til skattelovens § 11-21 med tilhørende forskrift.

Med hjemmel i skatteloven § 11-21 har Finansdepartementet gitt regler i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. (FSFIN) §§ 11-21-1 flg. om at konserninterne overføringer kan gjennomføres uten beskatning fra et allmenn-/aksjeselskap til et annet og mellom deltakerliknede selskaper som omfattes av skatteloven § 10-40, jf. skatteloven § 11-21 første ledd henholdsvis bokstav a og b. Reglene gjelder også når selskap som nevnt i skatteloven § 10-1 første ledd er morselskap, jf. skatteloven § 11-21 første ledd bokstav a i.f. og FSFIN § 11-21-1 første ledd i.f. Statsforetak er nevnt i skatteloven § 10-1 første ledd tredje punktum.

Departementet legger til grunn at skatteloven § 11-21 gjelder ved overføringer fra morselskap til datterselskap når selskapene er henholdsvis statsforetak og aksjeselskap.

I henhold til reglene i skatteloven § 11-21 kommer hele den opprinnelige fritatte gevinst til beskatning ved konsernbrudd. Ved bruk av bestemmelsene i §§ 9-3 sjuende ledd og 18-3 sjette ledd bokstav b vil den fritatte gevinst komme til beskatning etter hvert som driftsmidlene realiseres, og skattepliktig gevinst vil utgjøre differansen mellom den videreførte skattemessige verdi og virkelig verdi på tidspunktet for senere realisasjon av driftsmidlene.

Regnskapsmessige forhold

Departementet legger til grunn at omorganiseringen regnskapsføres til kontinuitet, mens vederlaget for overføringen av innmat regnskapsføres til avtalt virkelig verdi. Dette medfører en differanse mellom vederlaget og regnskapsmessig verdi på innmat som overføres. Differansen regnskapsføres som en korreksjon av egenkapitalen i aksjeselskapet på tidspunktet for overdragelsen. For Statkraft SF vil differansen være en regnskapsmessig gevinst, som føres direkte mot egenkapitalen.

Dokumentavgift

Plikt til å betale dokumentavgift utløses ved tinglysing av hjemmelsoverdragelse til fast eiendom, jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1 første ledd. Avgiften skal beregnes på grunnlag av salgsverdien på tinglysingstidspunktet, jf dokumentavgiftsloven § 7 første ledd.

Til dokumentets forside