St.prp. nr. 53 (2003-2004)

Statens eierskap i Statkraft SF

Til innholdsfortegnelse

4 Oversikt over det nordiske og europeiske kraftmarkedet

4.1 Aktører og markedsandeler

Kraftbransjen i flere av de europeiske landene domineres av noen få store selskaper. De fleste av selskapene er vertikalt integrerte med betydelig aktivitet også innen nett- og sluttbrukervirksomhet. I tillegg har flere av selskapene aktiviteter innen andre bransjer.

Figur 4.1 Kraftprodusenter i Europa

Figur 4.1 Kraftprodusenter i Europa

Kilde: Div. årsrapporter 2002

Figur 4.1 viser kraftproduksjonen til de største kraftselskapene i Europa i 2002. Statkraft er blant de femten største kraftprodusentene, og er Europas nest største produsent av kraft fra fornybare energikilder etter EdF.

Det franske statseide selskap EdF er Europas absolutt største kraftprodusent, med en totalproduksjon på nesten 500 TWh/år. EdF produserer om lag 85 prosent av kraften i Frankrike, og er også godt posisjonert i Storbritannia, gjennom sitt 100 prosent eierskap i London Electricity Group. I Tyskland eier EdF en betydelig andel i det fjerde største selskap EnBW.

Også de tyske selskapene E.ON og RWE, italienske ENEL og Vattenfall med sine tyske datterselskaper har svært stor kraftproduksjon i europeisk sammenheng. Spesielt E.ON, RWE og Vattenfall har vokst gjennom oppkjøp og fusjoner og har på denne måten styrket sine posisjoner i flere av de regionale europeiske energimarkedene.

E.ON er godt posisjonert i Norden gjennom sin majoritetsandel i de svenske selskapene Sydkraft og Graninge. I Storbritannia har E.ON en markedsandel på over 20 prosent gjennom sitt kjøp av Powergen, som er en av landets største produsenter, og distributøren Midland. E.ON har andeler i flere kraftselskaper i ulike østeuropeiske land. Gjennom oppkjøpet av Ruhrgas, har E.ON også blitt en betydelig gassaktør.

RWE er Tysklands nest største produsent. RWE er gjennom RWE DEA involvert i olje- og gassektoren. RWE er også en betydelig aktør i Storbritannia gjennom sitt kjøp av Innogy.

Vattenfall har kjøpt HEW, BEWAG og LAUBAG i Tyskland og er blitt landets tredje største aktør i kraftsektoren. Vattenfall har nå om lag to tredjedeler av sin omsetning i markeder utenfor det nordiske.

I en periode var flere amerikanske selskaper aktive med å etablere seg i Europa. Finansielle problemer i egne hjemmemarkeder har imidlertid bidratt til at mange amerikanske selskaper har redusert sine aktiviteter i Europa. Dette har ført til mindre likviditet på flere handelsplasser og også til lavere priser for kraftaktiva på kontinentet.

På tross av den pågående konsolideringen finnes det fremdeles mange små og til dels offentlig eide aktører i de fleste land (kommunale energiverk i Norden og Stadtwerke i Tyskland). Eiernes behov for å frigjøre kapital på den ene siden og økende krav til profesjonelt eierskap på den andre siden vil trolig kunne medføre et fortsatt salg av andeler i kraftselskaper og en ytterligere konsolidering i markedet.

4.2 Spesielt for Norge og Norden

Norge har et unikt ressursgrunnlag både i vannkraften og i olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel. I tillegg ligger det til rette for økt utnyttelse av vannkraft og utnyttelse av andre fornybare energikilder som vind, saltkraft, tidevann og biomasse.

Norge er en av Europas største vannkraftprodusenter. Gjennom over hundre års erfaring med vannkraftproduksjon har norske selskaper bygget opp spisskompetanse knyttet til planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av vannkraftverk. I løpet av de siste 30 år har Norge utviklet seg til en sentral leverandør av naturgass til Europa.

Kraftmarkedet i Norge var blant de første som ble åpnet for allmenn konkurranse. Handelen på Nord Pool har gradvis blitt utvidet til også å omfatte Sverige, Finland og Danmark. Norske aktører har i det europeiske markedet kunnet trekke fordeler av den kompetanse og erfaring samt de systemmessige fortrinn som man har opparbeidet seg gjennom et tiår med markedsbasert kraftomsetning. Nord Pools handelssystemer har fungert som modell for utvikling av elektrisitetsbørsene i flere land, og norsk energikompetanse er blitt overført til andre europeiske markeder.

I Norge er Statkraft den klart største produsenten av elektrisk kraft med en middelproduksjon på 42 TWh/år i konsernet og 56 TWh/år når allianseselskapene fullt ut inkluderes. Statkraftalliansen står for om lag 45 prosent av produsert kraft i Norge og er også den klart største norske aktøren i handel med kraft.

I Norden har de svenske kraftselskapene Vattenfall og Sydkraft, det finske energiselskapet Fortum, og Statkraft gjennomført de største oppkjøpene. Disse fire selskapene er også de største kraftprodusentene i Norden, jf figur 4.2. I tillegg til de store nordiske selskapene er særlig det tyske selskapet E.ON en aktiv aktør i det nordiske markedet. E.ON er majoritetseier i Sydkraft, eier en majoritetsandel i det finske nett- og fjernvarmeselskapet Espoon Sähkö og har gjennom Sydkraft kjøpt EdFs aksjepost i det svenske kraftselskapet Graninge, slik at E.ON og Sydkraft til sammen eier nesten 100 prosent i dette selskapet.

Figur 4.2 Nordiske kraftprodusenter

Figur 4.2 Nordiske kraftprodusenter

Kilde: Statkraft

Fortum har kjøpt opp betydelig produksjonskapasitet og nett- og sluttbrukervirksomhet i Norge og Sverige. Fortum er Nordens nest største aktør innen produksjon av kraft og varme, og innen sluttbrukersalg. Fortum er også den største aktøren innen nettvirksomhet, jf figur 4.3. I Norge har Fortum kjøpt blant annet nettvirksomheten i Østfold Energi, andeler i Fredrikstad Energi og en eierandel i Hafslund på 34 prosent.

Figur 4.3 Kunder i nordiske nettselskaper

Figur 4.3 Kunder i nordiske nettselskaper

Kilde: Statkraft

Vattenfall har i tillegg til sine investeringer i det tyske energimarkedet kjøpt en rekke aktiva i Sverige og Finland.

Statkraft har foruten sin eierandel i Sydkraft andeler i flere norske kraftselskaper, (jf omtale om Statkraftalliansen i kapittel 2). Norske konkurransemyndigheter har pålagt Statkraft avbøtende tiltak for å få sine oppkjøp godkjent. Disse tiltakene er under gjennomføring og setter rammer for Statkrafts muligheter for utvikling i Norge.

Kraftsektoren i Norge er i dag kjennetegnet ved et stort antall aktører som i all hovedsak er offentlig eid. Det finnes svært mange kraftprodusenter, nettselskaper og leverandører til sluttbrukerne.

Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 for 2002-2003 fra Olje- og energidepartementet for en kort gjennomgang av utviklingen for Statkraft som foretak og kraftnæringen for øvrig, jf Innst. S. nr. 200 for 2000-2001 og Innst. S. nr. 71 for 2003-2004.

Det vises også til anmodningsvedtaket som Stortinget fattet i tilknytning til behandlingen av Dok. nr. 8 for 2002-2003 om at Regjeringen skulle legge frem for Stortinget en sak om konkurransesituasjonen i det nordiske energimarkedet. Regjeringen vil fremme en slik sak.

Til dokumentets forside