6 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2006, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 15. mars 2006. Regnskapstallene bygger i alt på rapporter fra 382 kommuner og 18 fylkeskommuner. Enkelte av disse har kun rapportert størrelser fra drifts- eller balanseregnskapet. Følgende indikatorer er brukt for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Akkumulert regnskapsresultat i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at alle løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, det vil si til administrasjon og tjenestetilbud, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler) i resultatbegrepet. Avskrivninger er derimot holdt utenom. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet.

Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede regnskapsmessige merforbruk og udisponerte regnskapsmessige mindreforbruk. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren akkumulert regnskapsmessig resultat sier således noe om behovet for tilpasninger i driften, og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor.

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån til egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med akkumulert regnskapsmessig resultat og nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunens/fylkeskommunens finansielle handlefrihet.

6.1 Fylkeskommunene

De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser et enda høyere driftsoverskudd i 2006 enn i 2005. Fylkeskommunene hadde altså også i 2006 et betydelig driftsoverskudd. Likviditeten målt ved arbeidskapitalen var noe bedre enn ved utgangen av 2005, men statistikken indikerer derimot en noe høyere gjeldsbelastning for fylkeskommunene.

6.1.1 Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo i 2006 utgjorde 5,3 prosent av driftsinntektene, eller 2 068 millioner kroner. Dette er en forbedring fra 2005 og 2004 og betydelig høyere enn driftsresultatet fra de foregående årene.

Alle fylkeskommuner utenom Troms hadde et positivt netto driftsoverskudd i 2006. Det er bare Troms og Finnmark som ikke hadde et netto driftsresultat som var tre prosent eller høyere, som av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anses som nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelig med midler til avsetninger og investeringer. Troms var med 3,7 prosent den fylkeskommunen med det laveste driftsresultatet, mens Oslo hadde det høyeste resultatet på 8,0 prosent av driftsinntektene.

Troms er den eneste fylkeskommunen som står oppført med akkumulert merforbruk. Merforbruket og driftsunderskuddet skyldes i første rekke at fylkeskommunen har endret regnskapsføringen av midlene under kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet, fra 2006.

6.1.2 Arbeidskapital og netto lånegjeld

Samlet arbeidskapital for fylkeskommunene utgjorde 14,3 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2006, en økning på 2,8 prosentpoeng fra året før. Østfold, Hedmark, Finnmark og Møre og Romsdal hadde høyest arbeidskapital per 31. desember 2006. Ingen av fylkeskommunene hadde negativ arbeidskapital.

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser utgjorde 36,1 prosent av de totale driftsinntektene. Dette indikerer en økning i fylkeskommunenes gjeldsbelastning på 2,6 prosentpoeng. Gjeldsbelastningen er likevel lavere enn den var i 2003 da den hadde en topp på 45,1 prosent. Økningen i lånegjelden de siste årene skyldes hovedsakelig investeringer innen videregående opplæring.

6.2 Kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2006, basert på regnskap fra 382 kommuner som omfatter om lag 95 prosent av landets befolkning, tyder på at den økonomiske situasjonen i kommunene har bedret seg betydelig også i 2006. Netto driftsresultat har i kommunene hatt en jevn og sterk vekst siden 2003. Netto driftsresultat i 2006 var på 5,2 prosent, sammenlignet med 3,5 prosent i 2005. Likviditeten har blitt styrket i løpet av 2006, som i 2005. Gjeldsbelastningen har økt i løpet av 2006.

I den videre presentasjon av de finansielle nøkkeltallene er kommunene gruppert etter størrelse og inntektsnivå. For nærmere informasjon vises det til vedlegg 7.

6.2.1 Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat i 2006 for alle kommunene utenom Oslo var på 5,2 prosent av driftsinntektene. Det betydelige driftsoverskuddet er det høyeste vi har hatt på over 10 år, jf. figur 6.3, og ligger godt over de om lag tre prosent som Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser som nødvendig over tid for at kommunesektoren skal sitte igjen med tilstrekkelig med midler til avsetninger og investeringer.

For de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger anslås et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 12,5 prosent av driftsinntektene. For øvrig viser gjennomsnittstallene for alle kommunegruppene et høyt og relativt jevnt driftsoverskudd. Små kommuner med lave inntekter og de tre største byene utenom Oslo hadde det høyeste overskuddet på om lag seks prosent hver, mens mellomstore kommuner med lave og middels inntekter hadde det laveste gjennomsnittlige overskuddet på rundt fire prosent, jf. tabell 6.2. Innenfor alle gruppene utenom de ti kommunene med høyest inntekt var netto driftsresultatet høyere i 2006 enn i 2005. På landsbasis hadde 17 av de totalt 382 kommunene som har rapportert denne indikatoren, et negativt netto driftsresultat i 2006. Det er en nedgang på over 25 kommuner i forhold til samme tid i fjor, og da hadde færre kommuner rapportert inn i KOSTRA.

Kommunene hadde i 2005 et mindreforbruk på 0,4 prosent, mens de i 2006 hadde et mindreforbruk på hele 2,1 prosent av driftsinntektene. Ingen kommunegruppe hadde et akkumulert merforbruk i gjennomsnitt. Situasjonen vil imidlertid kunne variere mellom enkeltkommunene, men det ser allikevel ut til at det i 2006 var langt færre kommuner med merforbruk enn året før. Det indikerer at de økonomiske utfordringene kommunene står overfor nå er mindre enn i 2005 og de foregående årene.

6.2.2 Arbeidskapital og netto lånegjeld

Likviditeten ble styrket i løpet av 2006 og utgjorde 27,3 prosent av driftsinntektene. Tabell 6.2 indikerer at det var de ti kommunene med høyest inntekt som også hadde den høyeste prosentvise likviditeten. Et annet trekk er at små kommuner, da spesielt med lave eller middels inntekter, hadde høyere likviditet enn mellomstore kommuner. I de større kommunene og storbyene utenom Oslo kom Trondheim, Bergen og Stavanger ut med lavere likviditet enn de andre store kommunene.

Kommunenes gjeldsbelastning som andel av driftsinntektene, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, lå under nivået fra 2005. Gjeldsbelastningen per innbygger økte derimot fra 2005 til 2006. Dette kom som et resultat av at inntektsveksten hadde vært sterkere enn gjeldsveksten, samtidig som befolkningsveksten hadde vært svakere enn gjeldsveksten. Netto lånegjeld utgjorde i 2006 55 prosent av de samlede driftsinntektene.

Tabell 6.2 viser at små kommuner jevnt over hadde lavere gjeldsbelastning enn mellomstore kommuner. De tre største byene utenom Oslo og de ti kommunene med høyeste inntekt hadde betydelig lavere gjeldsbelastning enn de andre kommunegruppene.