2 Skjønnsfordelingen i 2006 og 2007 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

2.1 Skjønnsfordelingen i 2006

I 2006 ble det fordelt 3 873 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette mottar kommunene 2 734 millioner kroner og fylkeskommunene 1 139 millioner kroner. Det ekstraordinære skjønnet har blitt trappet ned over fem år og ble fullstendig avviklet i 2006.

Ved fastsettelsen av fylkesramme for 2006 ble det tatt utgangspunkt i en nominell videreføring av fylkesramme for 2005 med enkelte endringer.

Den endringen i 2006 som hadde størst betydning for fordeling av fylkesrammen var kompensasjon for økte utgifter knyttet til opptrapping av satsene for arbeidsgiveravgiften som følge av omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I 2006 ble kommunene kompensert med 1 469 millioner kroner, som var 358 millioner kroner mer enn i 2005.

I perioden 2002 til 2006 ble det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: Avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2006 fikk kommuner som tapte vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt på under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 360 kroner per innbygger. Kompensasjonen til kommunene for endringene i inntektssystemet medførte en økning av rammen med 42 millioner kroner.

I løpet av den samme perioden ble det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: Avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden fikk fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2006 fikk fylkeskommuner som samlet sett tapte på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 360 kroner per innbygger. Kompensasjonen for disse endringene medførte en økning av rammen med 19 millioner kroner.

Basisrammen er en betegnelse på det ordinære skjønnet, fratrukket særskilte tilskudd og skjønnsmidler som fordeles av departementet gjennom året. I skjønnsrammen for 2006 ble det gjort et trekk i basisrammen på 10 prosent for alle kommunene fylkesvis, og for alle fylkeskommuner. Dette var i tråd med målsetningen om å redusere skjønnsrammen. Det ble trukket 95 millioner kroner fra kommunenes skjønnsramme og 81 millioner kroner fra fylkeskommunenes skjønnsramme. Beløpet som ble trukket fra skjønnsrammen, ble flyttet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet og medførte dermed ikke et tap for kommunesektoren.

Det er store variasjoner i ordinært skjønn per innbygger. I 2006 ble det gjort en forsiktig tilnærming til en likere fordeling av skjønnet per innbygger for fylkeskommunene. Det ble omfordelt ti millioner kroner fra de fylkeskommunene med høyest basisramme per innbygger til de fylkeskommunene med lavest basisramme per innbygger. Disse midlene ble omfordelt ved et likt trekk per innbygger fra fylkeskommunene med høyest ramme (Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag), og tilbakeført med et likt tillegg per innbygger til fylkeskommunene med lavest ramme (Akershus, Vestfold, Rogaland og Møre og Romsdal).

2.1.1 Særskilte tilskudd i fordelingen av skjønnsrammen for 2006

I 2006 ble det satt av 65,3 millioner kroner til særskilte tilskudd i den fylkesvise fordelingen til kommunene.

I 2006 ble det ikke lagt inn noen særskilte tilskudd til fylkeskommunene.

Det var lagt inn 22,2 millioner kroner i de fylkesvise rammene til kommuner med store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I fylkesrammen til kommunene i Akershus var det lagt inn 30,1 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt fire millioner kroner i kompensasjon for utgifter til renseanlegg til Ullensaker kommune og tre millioner til Nannestad. Til sammen utgjorde dette 37,1 millioner kroner.

I fylkesrammen til kommunene i Oppland var det lagt inn én million kroner i kompensasjon på grunn av reduksjon i inntekter knyttet til grenseregulering fra 2003 mellom kommunene Østre Toten og Vestre Toten.

I fylkesrammen til kommunene i Hedmark var det lagt inn åtte millioner kroner. Åmot kommune fikk seks millioner kroner knyttet til etableringen av Rena leir og til sivil planlegging av regionfelt Østlandet. Elverum kommune fikk to millioner kroner til planlegging av regionfelt Østlandet.

2.1.2 Departementets fordeling av tilskudd gjennom året 2006

I 2006 mottok departementet søknader om ekstraordinært skjønnstilskudd til å dekke merutgifter ved naturskade på kommunal eiendom på om lag 111 millioner kroner, og utbetalte i overkant av 66 millioner kroner i tilskudd til 42 kommuner og fylkeskommuner. Kommuner over det meste av landet fikk støtte, men største delen av disse pengene gikk til kommuner i Trøndelag i forbindelse med flommen vinteren 2006, og til kommuner på Vestlandet.

Det ble betalt ut om lag 7,2 millioner kroner i kompensasjon til kommunene Berg og Askvoll som opplevde store endringer i rammetilskuddet som følge av endrede verdier på kriteridata knyttet til reisetid og reiseavstand.

Kommuner som opplevde tap i forbindelse med momskompensasjonsordningen fikk til sammen utbetalt om lag 25 millioner kroner i skjønnstilskudd fra departementet.

2.1.3 Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Den enkelte fylkesmann ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling til kommunene gjennom året. I 2006 satte fylkesmennene av totalt om lag 241 millioner kroner til dette formålet. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte midler til kommuner registrert i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året.

2.2 Skjønnsfordelingen i 2007

I 2007 utgjør skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner 2 361 millioner kroner. Kommunene mottar 1 497 millioner kroner og fylkeskommunene mottar 864 millioner kroner.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2007 ble det tatt utgangspunkt i nominell videreføring av fylkesrammene for 2006 med enkelte endringer.

Den endringen som har størst betydning for fordeling av fylkesramme er kompensasjon knyttet til ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Mange kommuner fikk per 1. januar 2007 tilbake samme nivå på satsen for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) som de hadde før omleggingen av ordningen i 2004. For disse kommunene vil kompensasjonen for økning i satsen de har mottatt i perioden 2004 til 2006 bortfalle. Kommunene som kun delvis får gjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift vil få beholde en forholdsmessig andel av kompensasjonen. I 2007 kompenseres kommunene med 313 millioner kroner, mot 1 469 millioner kroner i 2006.

Skjønnsrammen eksklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kompensasjon for endringer i inntektssystemet fra 2002 og særskilte tilskudd, betegnes som basisrammen. Fra 2006 til 2007 reduseres basisrammen med 10 prosent. Dette utgjør om lag 85 millioner kroner. Innbyggertilskuddet til kommunene øker tilsvarende. Dette er i tråd med målsettingen om å redusere størrelsen på skjønnsrammen.

Som nevnt i innledningen ble det i perioden 2002 til 2006 gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene. I 2004 ble det i inntektssystemet innført nye kriterier for rus og psykiatri samt landbruk og miljø. Det ble i 2006 gitt kompensasjon gjennom skjønnet til kommuner som hadde skatteinntekter lavere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet og som samlet tapte mer enn 360 kroner per innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssystemet i løpet av perioden 2002 til 2006. Kompensasjonen var i 2006 fullt opptrappet, og videreføres i 2007 på samme nominelle nivå.

I løpet av samme periode har det blitt gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I den samme perioden har fylkeskommunene også fått omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. Det ble i 2006 gitt kompensasjon gjennom skjønnet til fylkeskommuner som hadde skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet og som samlet sett tapte mer enn 360 kroner per innbygger på endringer som ble gjennomført i inntektssystemet i perioden 2002 til 2006. Kompensasjonen var i 2006 fullt opptrappet, og videreføres på samme nominelle nivå i 2007.

Basisrammen til fylkeskommunene reduseres med ti prosent fra 2006 til 2007. Det utgjør om lag 73 millioner kroner. Innbyggertilskuddet til fylkeskommunene økes tilsvarende. Dette er i tråd med en målsetting om å redusere størrelsen på skjønnsrammen. Det blir i 2007 også foretatt en moderat omfordeling av basisrammen fra fylkeskommuner med høyest ramme per innbygger til Akershus fylkeskommune som har lavest ramme per innbygger. Omfordelingen kommer av at Akershus har en betydelig utfordring i forbindelse med en relativt stor forventet vekst i antall 16-19 åringer i perioden 2005 til 2010. Akershus har også mottatt forholdsvis lavt skjønn per innbygger.

Siden mange kommuner per 1. januar 2007 har fått tilbake samme nivå på satsen for arbeidsgiveravgift som før omleggingen av ordningen i 2004 vil også fylkeskommunenes behov for tilskudd bli redusert. Kompensasjon for økt sats for arbeidsgiveravgift i 2007 i forhold til 2003-nivå er for fylkeskommunene samlet om lag 56 millioner kroner.

Særskilte tilskudd i fordelingen av skjønns­rammen for 2007

I 2007 er det satt av 57,6 millioner kroner til særskilte tilskudd i den fylkesvise fordelingen til kommunene.

I 2007 er det ikke lagt inn noen særskilte tilskudd til fylkeskommunene.

Det er lagt inn 22,2 millioner kroner i de fylkesvise rammene til kommuner med store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I fylkesrammen til Akershus er det lagt inn 19,9 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt fem millioner kroner i kompensasjon for utgifter til renseanlegg til Ullensaker og Nannestad. Til sammen utgjør dette 24,9 millioner kroner.

I fylkesrammen til kommunene i Hedmark er det lagt inn åtte millioner kroner. Åmot kommune får seks millioner kroner knyttet til etableringen av Rena leir og sivil planlegging av regionfelt Østlandet. Elverum kommune får to millioner kroner til planlegging av regionfelt Østlandet.

Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Den enkelte fylkesmann ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling gjennom året. I 2007 satte fylkesmennene av om lag 204 millioner kroner til dette formålet. Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte midler til kommuner registrert i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året.

2.3 Utviklingsprosjekter i 2006 og 2007 finansiert gjennom prosjektskjønnet

2.3.1 Utviklingsprosjekter i 2006

Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet. Til en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert, blitt finansiert gjennom skjønnet.

I 2006 ble det avsatt 30 millioner kroner av midlene på kapittel 571, post 64 Skjønnstilskudd til prosjektskjønn. Tre kriterier ble lagt til grunn ved tildeling av prosjektskjønnsmidler fra departementet:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (eventuelt i samarbeid med KS), men kan også brukes av departementet selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner.

• Dersom tilsagn gis til andre enn nevnte institusjoner, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at disse i hovedsak vil dra nytte av tiltaket.

Følgende tiltak mottok finansiering over prosjektskjønnet:

Lokaldemokratiprosjekter

• Universitetet i Tromsø og Nesna høyskole har evaluert forsøkene med direkte valg av ordfører. I valgperioden 1999 til 2003 omfattet forsøkene kun direkte valg av ordfører. I valgperioden 2003 til 2007 ble forsøkene videreutviklet til også å omfatte utvidet myndighet for ordfører. Det var 36 kommuner som deltok i forsøket med direktevalg av ordfører og ni kommuner som deltok i forsøket med endret myndighet. Departementet ga tilskudd på 390 000 kroner til denne evalueringen i 2006. Rapport fra prosjektet vil bli publisert på departementets hjemmeside. Prosjektet er nærmere omtalt i vedlegg 3.

• Departementet yter økonomisk støtte på 1 650 000 kroner fordelt over tre år, til et prosjekt for utvikling av en portal for e-demokrati i Molde. I 2006 ble det gitt tilskudd fra departementet på 350 000 kroner til prosjektet.

• Hedmark fylkeskommune fikk 185 000 kroner i støtte til prosjektet Likestilt demokrati 2007. Målsettingen med prosjektet er å øke valgdeltakelsen blant kvinner, rekruttere flere kvinner til politisk arbeid og beholde kvinnelige politikere inn i en ny periode. Målgruppen for aktivitetene er kvinnelige politikere og kvinner som ønsker å bidra i det politiske arbeidet.

• Høsten 2005 startet Kommunal- og regionaldepartementet sitt tredje prosjekt om balansert målstyring/resultatledelse. Det første prosjektet resulterte i veilederen Resultat og dialog – Balansert målstyring (BMS) i kommunal sektor. I det andre prosjektet var fokus rettet mot virksomhetsledere og deres erfaringer med definerte resultatkrav (målekart) og resultatoppfølging som ledelsesverktøy. Det ble utarbeidet en veileder, kalt Resultatledelse. Begge veilederne er å finne på departementets hjemmesider. Det tredje (og siste) prosjektet planlegges avsluttet høsten 2007 og skal resultere i en veileder med politikerfokus. Prosjektet mottok 500 000 kroner i 2006.

• Det ble utbetalt 30 000 kroner til drift av nettversjonen av Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase.

• Norsk institutt for by- og regionforskning startet i 2005 et prosjekt om utprøving av initiativretten gjennom en nettbasert løsning, kalt e-initiativ. Prosjektet gjennomføres i tre kommuner hvor det skal legges til rette for e-initiativ. Prosjektet skal gå over tre år. I 2006 ble det utbetalt 840 000 kroner.

• Et nytt samarbeidsprosjekt i Europeisk komité for lokalt og regionalt demokrati (CDLR) i Europarådet hadde i 2006 deltakelse av fem norske kommuner. Alle medlemslandene har utfordringer med å involvere innbyggerne i lokaldemokratiet, og et felles utviklingsarbeid ble derfor startet opp i 2006. Det er utviklet et verktøy som kommuner kan benytte for "selvdiagnose" for å få bedre forståelse av hva som hindrer deltakelse, og hva som kan gjøres med eventuelle uønskede strukturelle hindringer. Prosjektet ble gjennomført i 2006 med deltakelse fra 23 kommuner, i 5 land. Det ble i 2006 gitt 216 000 kroner til deltakelse i prosjektet.

• I forbindelse med departementets oppfølging av Lokaldemokratikommisjonens utredninger, ble det høsten 2006 avviklet et idéseminar om lokaldemokrati med deltakelse fra kommunepolitikere, ungdomspolitikere, representanter fra frivillige organisasjoner og forskere. Det ble gitt 330 000 kroner til dette formålet.

• I forbindelse med departementets oppfølging av Lokaldemokratikommisjonens utredninger, ble Rokkansenteret bedt om å gjøre en undersøkelse om innbyggernes deltakelse og engasjement i lokalpolitikken. Undersøkelsen resulterte i rapporten Hvorfor delta? Hvorfor la være? Motivasjon for lokalpolitisk deltakelse . Prosjektet mottok 150 000 kroner i 2006.

• Det er behov for kunnskap om konsekvensene av hvordan et større innslag av selskapsorganisering i kommunene påvirker den demokratiske styringen i kommunene. Rokkansenteret har fått i oppgave å kartlegge hvordan kommunene utøver sin eierrolle i forhold til selskapene og dessuten bidra til utvikling gjennom å synliggjøre alternativer og konsekvenser i forhold til politisk kontroll. Prosjektet er planlagt å gå over to år. Det mottok 550 000 kroner i 2006.

• KS har i samarbeid med de politiske partiene, satt i gang et forskningsprosjekt der målet er å øke andelen kvinner i politiske maktposisjoner i kommunene. Som en del av prosjektet, skal det opprettes et nettsted som henvender seg til de politiske partiene lokalt og sentralt, organisasjoner og andre som arbeider med likestillingsspørsmål. Prosjektet vil gi kunnskap og erfaringer om hvilke kriterier og virkemidler som kan skape en bedre balanse mellom kvinner og menn i lokalpolitiske maktposisjoner, samt observasjon og beskrivelse av hvilke hindringer som finnes. I 2006 ble det gitt 95 000 kroner i støtte til prosjektet. Nettstedet har følgende adresse: http://www.selvsagt-kvinner.no.

Prosjekter relatert til fornyingstiltak og erfaringsspredning

• Senter for økonomisk forskning (SØF), som er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og forskningsstiftelsen Samfunns og næringslivsforskning AS tilknyttet Handelshøyskolen i Bergen, utførte i 2003 til medio 2006 et prosjekt om effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren for Kommunal- og regionaldepartementet. Det ble også tatt sikte på å si noe om hvilke organisatoriske grep som kan gi økt effektivitet. For en nærmere presentasjon av resultatene fra prosjektet, vises det til vedlegg 3. Prosjektet mottok 1,1 millioner kroner i 2006. Rapporter fra prosjektet er publisert på departementets hjemmeside.

• Åtte kommuner deltok i Stifinnerprogrammet, som startet opp i 2003 og ble avsluttet i 2006. Disse var Vadsø, Tingvoll, Herøy, Molde, Sogndal, Bømlo, Porsgrunn og Bydel Alna i Oslo kommune. Formålet med programmet var å bidra med støtte til helhetlig omstillingsarbeid. Kommunene som deltok i programmet, forpliktet seg til å arbeide helhetlig med omstillingsprosesser, blant annet vurdere alle typer virkemidler for å kunne levere tilpassede tjenester mer effektivt og ivareta sin lokaldemokratiske funksjon. Bevilgningen for 2006 gikk til å dekke frikjøp av prosjektledelse i den enkelte kommune, nettverkssamlinger og utredninger på avgrensede områder. I tillegg kommer reiseutgifter, da Stifinnerprogrammet baserte seg på prosessveiledning og aktiv deltakelse fra departementet i den enkelte deltakerkommune. Prosjektet mottok 7,31 millioner kroner i 2006. Prosjektet er evaluert av International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Rapport fra evalueringen vil bli publisert på departementets hjemmeside. Programmet er også omtalt i kapittel 9.

• Departementet støttet i 2006 Holmestrand kommune med 200 000 kroner til modellkommuneforsøk. Forsøket hadde som mål å styrke og forbedre de kommunale tjenestene, bidra til effektiv ressursutnyttelse, bidra til høyere bruker- og medarbeidertilfredshet og sikre de kommunale arbeidsplassene.

Prosjekter om statlig styring og oppgavefordeling

• Som en oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, gjennomføres det forsøk med kommunal oppgavedifferensiering og forsøk med enhetsfylke i perioden 2004-2007. Formålet med forsøkene er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere oppgavefordelingen og forvaltningen på. Oppgavedifferensieringsforsøk i kommunene evalueres av Agenda Utredning og Utvikling AS. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) evaluerer fylkeskommuneforsøkene med oppgavedifferensiering, og forsøk med enhetsfylke. Første delrapportering på kommuneforsøkene og enhetsfylkeforsøkene forelå i mars 2006. Det ble utbetalt 1,63 millioner kroner til dette formålet i 2006. Rapportene er publisert på departementets hjemmesider. Prosjektene er nærmere omtalt i vedlegg 3.

• I forbindelse med den da forestående stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, ble det i februar/mars 2006 gjennomført ni regionale konferanser der formålet var å komme i dialog med kommunesektoren. Konferansene hadde deltakelse fra i alt 430 personer i tillegg til representanter fra departementene. Det ble utbetalt 290 000 kroner til gjennomføring av konferansene.

• I forbindelse med stortingsmelding om forvaltningsreformen ble det satt ut to utredninger som skulle bidra til å belyse forhold som har betydning for samspillet mellom kommune, fylkeskommune og fylkesmann, og forholdet mellom mellomnivået og storbyene. Utredningene ble gjennomført av International Research Institute of Stavanger (IRIS), og resulterte i arbeidsnotatene Samhandling mellom kommunene i Nordland og Vest-Agder og fylkeskommunene og fylkesmennene og Storbyene og regionnivået.

• Prosjektet ble gitt bevilgninger på 500 000 kroner i 2006.

Prosjekter om intern styring og organisering i kommunene

• Fylkesmannen i Vest-Agder fikk 100 000 kroner i støtte fra departementet til å avholde en nasjonal konferanse om interkommunalt samarbeid i Kristiansand i august 2006. Konferansen ble avholdt i samarbeid med KS Agder, Høgskolen i Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Knutepunkt Sørlandet.

• Departementet bidro i 2006 med 200 000 kroner til drift av det treårige prosjektet Framtidsverksted. Initiativtaker til prosjektet er KS Agder, med deltakelse fra Høgskolen i Agder, næringsliv, fylkeskommuner og kommuner i Agderfylkene. Formålet med prosjektet er å styrke innovasjon i kommunene på Sørlandet, gjennom å igangsette utviklingsarbeid i samarbeid mellom kommuner, næringsliv og akademia. Prosjektet har fått tilsagn om ytterligere 200 000 kroner i 2007.

• Ni kommuner i Saltenområdet har de siste tre årene utredet strategier for Saltenområdet, deriblant kommunesammenslutningsalternativer. I 2006 gav departementet tilskudd på 200 000 kroner til informasjonstiltak i forbindelse med sluttføring av prosjektet.

• Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet gått inn med midler for å opprettholde det sørsamiske språktilbudet ved Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune for skoleåret 2006/2007, etter at Sametingets finansiering ble avsluttet i 2006. Departementet støtter tiltaket med 100 000 kroner, hvorav halvparten ble utbetalt i 2006 og resten blir utbetalt i 2007.

• Kommunal- og regionaldepartementet har gått inn med midler for å følge opp tiltak i handlingsplanen Sammen mot ungdomskriminalitet i regi av Justisdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet har støttet tiltaket med 35 000 kroner i 2006, og vil bidra med samme beløp i 2007 og 2008. Midlene går til oppfølgingsteam i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

• I kjølevannet av prosjektet Framtidas kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling ble det åpnet for at kommuner som søkte departementet kunne få midler til ytterligere utredninger, folkehøring eller annet informasjonsopplegg til innbyggerne. Departementet bevilget i 2006 i alt 2,5 millioner kroner til 6 ulike prosjekter, hvor 850 000 kroner var til videre utredning og 1,65 millioner kroner var til informasjonsopplegg.

• Kommunal- og regionaldepartementet har gått inn med midler for å støtte en artikkelserie om Interkommunalt samarbeid om helsetjenester i nyhetsbladet Helserådet. Bladet har 16 publikasjoner årlig, og i 2006 bevilget departementet 92 000 kroner.

• KS arrangerte våren 2006 fire regionale konferanser om etikk og antikorrupsjonsarbeid. Det ble gitt 200 000 kroner som bidrag fra Kommunal- og regionaldepartementet til konferansene.

• Det ble tildelt 45 000 kroner til oppgradering av en søkbar database over interkommunale samarbeid i Norge. Databasen er tilgjengelig for KS og Kommunal- og regionaldepartementet.

Utviklingsprosjekter i 2007

I 2007 er ordningen med prosjektskjønnsmidler videreført, og det er avsatt 40 millioner kroner til dette formålet over kapittel 571, post 64 Skjønnstilskudd. Fordelingen av midlene vil bli rapportert i kommuneproposisjonen for 2009.