4 Europol-konvensjonen

Konvensjon med hjemmel i artikkel K.3 i traktaten om Den europeiske union om opprettelse av en europeisk politienhet (Europol-konvensjonen)

(Norsk oversettelse)

DE HØYE TRAKTATPARTER i denne konvensjon, medlemsstater i Den europeiske union,

SOM VISER til Rådets rettsakt av tjuesjette juli nittenhundreognittifem,

SOM ER OPPMERKSOM PÅ de alvorlige problemer som følger av terrorisme, ulovlig narkotikahandel og andre former for grov internasjonal kriminalitet,

SOM TAR I BETRAKTNING at det er nødvendig ytterligere å fremme solidariteten og samarbeidet mellom Den europeiske unions medlemstater, særlig ved å bedre politisamarbeidet mellom medlemsstatene,

SOM TAR I BETRAKTNING at vern av offentlig sikkerhet og orden på denne måten bedre kan vernes,

SOM TAR I BETRAKTNING at det i traktaten om Den europeiske union av 7. februar 1992 ble bestemt opprettet en europeisk politienhet (Europol),

SOM TAR I BETRAKTNING Det europeiske råds beslutning av 29. oktober 1993 om at Europol skal opprettes i Nederland og ha sitt sete i Haag,

SOM MINNER OM den felles målsettingen om å bedre politisamarbeidet på områdene terrorisme, ulovlig narkotikahandel og andre former for grov internasjonal kriminalitet gjennom kontinuerlig, fortrolig og intensiv utveksling av informasjon mellom Europol og medlemsstatenes nasjonale enheter,

SOM FORUTSETTER at samarbeidsformene fastsatt i denne konvensjon ikke skal berøre andre former for bilateralt eller multilateralt samarbeid,

SOM ER OVERBEVIST OM at det i politisamarbeidet bør legges særlig vekt på å beskytte enkeltindividers rettigheter, og særlig personopplysninger,

SOM TAR I BETRAKTNING at Europols virksomhet etter denne konvensjon ikke griper inn i De europeiske fellesskapers myndighet, og at Europol og Fellesskapene innenfor rammen av Den europeiske union har felles interesse av å opprette samarbeidsformer som setter begge parter i stand til å utføre sine respektive oppgaver så effektivt som mulig,

ER BLITT ENIGE om følgende:

Del I:

Opprettelse og oppgaver

Artikkel 1:

Opprettelse

1. Medlemsstatene i Den europeiske union, heretter kalt «medlemsstatene», oppretter herved en europeisk politienhet, heretter kalt «Europol».

2. Europol skal være knyttet til én nasjonal enhet i hver medlemsstat, som skal opprettes og utpekes i samsvar artikkel 4.

Artikkel 2:

Målsetting

1. Formålet med Europol skal, innenfor rammen av samarbeidet mellom medlemsstatene i henhold til artikkel K.1 nr. 9 i traktaten om Den europeiske union og ved hjelp av tiltakene nevnt i denne konvensjon, være å bedre effektiviteten hos medlemsstatenes kompetente myndigheter samt deres samarbeid om forebygging og bekjempelse av terrorisme, ulovlig narkotikahandel og andre former for grov internasjonal kriminalitet når det finnes konkrete indikasjoner på at det foreligger en organisert kriminell virksomhet og to eller flere medlemsstater er berørt av slik kriminalitet på en måte som, på grunn av de straffbare handlingenes omfang, betydning og konsekvenser, krever en felles tilnærming fra medlemsstatenes side.

2. For gradvis å oppfylle målsettingen nevnt i nr. 1, skal Europol i første omgang arbeide for å forhindre og bekjempe ulovlig narkotikahandel, ulovlig handel med nukleære og radioaktive stoffer, ulovlig smugling av innvandrere, menneskehandel og ulovlig handel med stjålne motorkjøretøyer.

   Senest to år etter at denne konvensjon er trådt i kraft, skal Europol også beskjeftige seg med straffbare handlinger som er begått eller som det må antas vil bli begått i forbindelse med terroristisk virksomhet rettet mot personers liv og legeme, personlig frihet eller eiendom. Rådet kan i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union enstemmig beslutte å pålegge Europol å beskjeftige seg med slik terroristisk virksomhet før denne periodens utløp.

   Rådet kan i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union enstemmig beslutte å pålegge Europol å beskjeftige seg med andre former for kriminalitet oppført i vedlegget til denne konvensjon eller særskilte aspekter ved disse former for kriminalitet. Før Rådet treffer sin beslutning skal det be Styret om å forberede beslutningen, og særlig utrede beslutningens konsekvenser for Europols budsjett og personale.

3. Europols kompetanse med hensyn til en form for kriminalitet eller særlige aspekter ved en form for kriminalitet omfatter både:

   1. hvitvasking av penger i forbindelse med disse formene for kriminalitet eller særlige aspekter ved slik kriminalitet,

   2. straffbare handlinger forbundet med slik kriminalitet,

   Følgende straffbare handlinger skal anses som straffbare handlinger forbundet med slik kriminalitet og skal tas i betraktning i samsvar med prosedyrene fastsatt i artikkel 8 og 10:

   • straffbare handlinger som begås for å skaffe midler til å begå handlinger som faller inn under Europols kompetanseområde,

   • straffbare handlinger som begås for å tilrettelegge for eller fullbyrde gjennomføringen av handlinger som faller inn under Europols kompetanseområde,

   • straffbare handlinger som begås for å unngå straff for handlinger som faller inn under Europols kompetanseområde.

4. Med «kompetente myndigheter» menes i denne konvensjon alle eksisterende offentlige organer i medlemsstatene som etter nasjonal lovgivning har ansvaret for å forebygge og bekjempe straffbare handlinger.

5. Med «ulovlig narkotikahandel» menes i nr. 1 og 2 de straffbare handlinger som er oppført i artikkel 3 nr. 1 i De forente nasjoners konvensjon av 20. desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer, og i bestemmelsene som endrer eller erstatter ovennevnte konvensjon.

Artikkel 3:

Oppgaver

1. Europol skal innenfor rammen av målsettingen fastsatt i artikkel 2 nr. 1 ha følgende hovedoppgaver:

   1. å lette utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene,

   2. å innhente, sammenstille og analysere opplysninger og etterretning,

   3. å underrette medlemsstatenes kompetente myndigheter øyeblikkelig gjennom de nasjonale enhetene nevnt i artikkel 4 om opplysninger som angår dem og om enhver sammenheng som konstateres mellom straffbare handlinger,

   4. å bistå etterforskning i medlemsstatene ved å videresende alle relevante opplysninger til de nasjonale enhetene,

   5. å forvalte et datasystem for innhentede opplysninger som inneholder data i samsvar med artikkel 8, 10 og 11.

2. For å bedre effektiviteten hos og samarbeidet mellom medlemsstatenes kompetente myndigheter gjennom de nasjonale enhetene og for å oppfylle målsettingen fastsatt i artikkel 2 nr. 1, skal Europol i tillegg ha følgende oppgaver:

   1. å utvikle spesialkunnskaper om etterforskningsmetoder som benyttes av medlemsstatenes kompetente myndigheter og å tilby rådgivning i forbindelse med etterforskning,

   2. å tilby strategisk etterretning for å lette og fremme en effektiv og rasjonell bruk av ressursene som er tilgjengelige for operativ virksomhet på nasjonalt nivå,

   3. å utarbeide generelle situasjonsrapporter.

3. I samsvar med målsettingen i artikkel 2 nr. 1 kan Europol i tillegg, avhengig av sine personal- og budsjettressurser og innenfor de grenser Styret setter, bistå medlemsstatene med rådgivning og forskning på følgende områder:

   1. utdanning av de kompetente myndighetenes personell,

   2. disse myndighetenes organisasjon og materiell,

   3. metoder for å forebygge kriminalitet,

   4. politiets tekniske og kriminaltekniske metoder og etterforskningsmetoder.

Artikkel 4:

Nasjonale enheter

1. Hver medlemsstat skal opprette eller utpeke en nasjonal enhet som skal utføre oppgavene angitt i denne artikkel.

2. Den nasjonale enheten skal være det eneste kontaktorganet mellom Europol og de nasjonale kompetente myndigheter. Forbindelsene mellom den nasjonale enheten og de kompetente myndigheter er underlagt nasjonal rett, herunder vedkommende stats forfatningsregler.

3. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de nasjonale enhetene er i stand til å utføre sine oppgaver, herunder at de har tilgang til relevante nasjonale opplysninger.

4. De nasjonale enhetene har til oppgave å:

   1. meddele Europol uoppfordret de opplysninger og den etterretning som er nødvendig for at Europol skal kunne utføre sine oppgaver,

   2. besvare Europols anmodninger om opplysninger, etterretning og rådgivning,

   3. holde opplysninger og etterretning oppdatert,

   4. behandle og formidle opplysninger og etterretning til de kompetente myndigheter i overensstemmelse med nasjonal rett,

   5. oversende til Europol anmodninger om råd, opplysninger, etterretning og analyse,

   6. skaffe Europol opplysninger som vil bli lagret i datasystemet,

   7. sikre at all utveksling av informasjon mellom enhetene og Europol skjer etter loven.

5. Uten å berøre det ansvaret som hviler på medlemsstatene i henhold til artikkel K. 2 nr. 2 i traktaten om Den europeiske union, skal en nasjonal enhet i et konkret tilfelle ikke ha plikt til å utlevere opplysningene og etterretningen fastsatt i nr. 4 punkt 1, 2 og 6 og i artikkel 7 og 10, dersom slik utlevering:

   1. kan skade vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser, eller

   2. setter gjennomføringen av en pågående etterforskning eller fysiske personers sikkerhet i fare,

   3. gjelder opplysninger om organisasjoner eller særskilt etterretningsvirksomhet som angår statens sikkerhet.

6. De nasjonale enhetenes utgifter til kommunikasjon med Europol skal dekkes av medlemsstatene og skal, med unntak av tilknytningskostnadene, ikke belastes Europol.

7. Lederne for de nasjonale enhetene skal møtes etter behov for å bistå Europol med råd.

Artikkel 5:

Sambandsmenn

1. Hver nasjonale enhet skal utplassere minst én sambandsmann ved Europol. Antall sambandsmenn som medlemsstatene kan sende til Europol, fastsettes ved enstemmig beslutning i Styret; beslutningen kan når som helst endres ved enstemmig beslutning i Styret. Med mindre annet er fastsatt i denne konvensjonens bestemmelser, skal sambandsmennene være underlagt den utplasserende medlemsstatens nasjonale rett.

2. Sambandsmennene pålegges av sin nasjonale enhet å ivareta dennes interesser i Europol i samsvar med den utplasserende medlemsstatens nasjonale rett og i samsvar med de bestemmelser som gjelder for Europols virksomhet.

3. Med forbehold for artikkel 4 nr. 4 og 5 og innenfor rammen av målsettingen fastsatt i artikkel 2 nr. 1, skal sambandsmennene lette informasjonsutvekslingen mellom de nasjonale enhetene som har utplassert dem og Europol, bl.a. ved å:

   1. gi Europol opplysninger fra den utplasserende nasjonale enhet,

   2. videresende opplysninger fra Europol til den utplasserende nasjonale enhet, og

   3. samarbeide med Europols tjenestemenn ved å gi opplysninger og råd om analysering av opplysninger som gjelder den utplasserende medlemsstat.

4. Sambandsmennene skal samtidig lette utvekslingen av opplysninger fra sine nasjonale enheter og samordningen av tiltak som følger av dette, i samsvar med deres nasjonale rett og innenfor rammen av målsettingen fastsatt i artikkel 2 nr. 1.

5. Sambandsmennene skal, i den utstrekning det er nødvendig for gjennomføringen av oppgavene etter nr. 3 ovenfor, ha rett til å søke i de forskjellige dataregistrene i samsvar med de gjeldende bestemmelser angitt i de relevante artikler.

6. Artikkel 25 får tilsvarende anvendelse for sambandsmennenes virksomhet.

7. Sambandsmennenes rettigheter og plikter i forhold til Europol skal, med forbehold for de øvrige bestemmelser i denne konvensjon, fastsettes ved enstemmighet av Styret.

8. Sambandsmenn skal nyte de privilegier og den immunitet som er nødvendig for å utføre sine oppgaver i samsvar med artikkel 41 nr. 2.

9. Europol skal vederlagsfritt stille de nødvendige lokaler i Europol-bygningen til rådighet for virksomheten til medlemsstatenes sambandsmenn. Alle andre utgifter som oppstår i forbindelse med utplassering av sambandsmenn, skal bæres av den utplasserende medlemsstat; dette skal også gjelde for sambandsmennenes utgifter til materiell, med mindre Styret under utarbeidelse av Europols budsjett i visse tilfeller enstemmig anbefaler noe annet.

Artikkel 6:

Datasystem for innhentede opplysninger

1. Europol skal forvalte et datasystem for innhentede opplysninger som omfatter:

   1. et informasjonssystem, omhandlet i artikkel 7, som har et begrenset og nøyaktig definert innhold og som gir hurtig tilgang til de opplysningene medlemsstatene og Europol sitter inne med,

   2. arbeidsregistre, omhandlet i artikkel 10, som opprettes for perioder av forskjellig varighet med henblikk på analyse, og som inneholder utfyllende opplysninger, og

   3. et indekssystem som inneholder visse opplysninger fra analyseregisteret nevnt i punkt 2, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 11.

2. Datasystemet for innhentede opplysninger drevet av Europol må ikke under noen omstendigheter kobles til andre datasystemer, med unntak av de nasjonale enhetenes datasystemer.

Del II:

Informasjonssystem

Artikkel 7:

Opprettelse av informasjonssystemet

1. For å kunne utføre sine oppgaver, skal Europol opprette og forvalte et edb-basert informasjonssystem. Informasjonssystemet, der medlemsstatene representert ved sine nasjonale enheter og sambandsmenn direkte kan legge inn opplysninger i samsvar med sine nasjonale prosedyrer, og der Europol direkte kan legge inn opplysninger formidlet av tredjestater og eksterne organer samt analysedata, skal være direkte tilgjengelig for søk som foretas av nasjonale enheter, sambandsmenn, Europols direktør, visedirektører og tjenestemenn som har fått behørig fullmakt til det av Europol.

   De nasjonale enhetenes direkte tilgang til informasjonssystemet når det gjelder personer omhandlet i artikkel 8 nr. 1 punkt 2, skal begrenses utelukkende til personopplysningene oppført i artikkel 8 nr. 2. De kan etter anmodning få tilgang til fullstendige opplysninger gjennom sambandsmennene til bruk i forbindelse med en bestemt etterforskning.

2. Europol skal:

   1. sørge for at bestemmelsene som gjelder for samarbeidet om og driften av informasjonssystemet overholdes, og

   2. ha ansvaret for at informasjonssystemet fungerer som det skal teknisk og driftsmessig sett. Europol skal særlig treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at tiltakene nevnt i artikkel 21 og 25 angående informasjonssystemet, gjennomføres forskriftsmessig.

3. Den nasjonale enheten i hver medlemsstat skal ha ansvaret for kommunikasjonen med informasjonssystemet. Den skal særlig ha ansvaret for sikkerhetstiltakene nevnt i artikkel 25 med hensyn til databehandlingsutstyret som brukes på territoriet til den berørte medlemsstat, for gjennomgangen i henhold til artikkel 21 og for en korrekt gjennomføring av denne konvensjon på andre områder, i den utstrekning medlemsstatens lover, forskrifter, administrative bestemmelser og prosedyrer krever det.

Artikkel 8:

Informasjonssystemets innhold

1. Informasjonssystemet kan brukes til å lagre, endre og anvende kun de opplysningene som er nødvendige for å utføre Europols oppgaver, med unntak av opplysninger om straffbare handlinger forbundet med kriminalitet nevnt i artikkel 2 nr. 3 punkt 2. Registrerte opplysninger skal gjelde:

   1. personer som etter den berørte medlemsstats nasjonale lovgivning er mistenkt for å ha begått eller for å ha medvirket i en straffbar handling som hører inn under Europols kompetanse etter artikkel 2, eller som er dømt for en slik straffbar handling,

   2. personer som det, etter nasjonal lovgivning, er skjellig grunn til å tro vil begå straffbare handlinger som hører inn under Europols kompetanse etter artikkel 2.

2. Personopplysningene nevnt i nr. 1 kan kun omfatte:

   1. etternavn, pikenavn, fornavn, aliasnavn eller dekknavn,

   2. fødselsdato og fødested,

   3. nasjonalitet,

   4. kjønn, og

   5. om nødvendig, andre kjennetegn som kan bidra til identifisering, herunder særlige fysiske kjennetegn av objektiv og uforanderlig karakter.

3. I tillegg til opplysningene nevnt i nr. 2 og angivelse av Europol eller den nasjonale enhet som legger inn opplysninger, kan informasjonssystemet også brukes til å lagre, endre og anvende følgende opplysninger om personer nevnt i nr. 1:

   1. straffbare handlinger, påståtte forbrytelser og når og hvor de ble begått,

   2. midler som ble benyttet eller kan bli benyttet for å begå straffbare handlinger,

   3. avdelinger som behandler saken og saksnummer,

   4. mistanke om tilhørighet i en kriminell organisasjon,

   5. tidligere dommer, når disse er knyttet til straffbare handlinger som hører inn under Europols kompetanse etter artikkel 2.

   Disse opplysningene kan også legges inn dersom de ennå ikke inneholder henvisninger til personer. Dersom Europol selv legger inn opplysningene sammen med saksnummer, skal Europol også angi om opplysningene er gitt av tredjepart eller er et resultat av egne analyser.

4. Tilleggsopplysninger som Europol eller nasjonale enheter har i sin besittelse om gruppene eller personene nevnt i nr. 1, kan formidles til enhver nasjonal enhet eller til Europol etter anmodning. Nasjonale enheters formidling av opplysninger skal skje i samsvar med dens nasjonale lovgivning.

   Dersom tilleggsopplysningene gjelder én eller flere straffbare handlinger forbundet med annen kriminalitet definert i artikkel 2 nr. 3 punkt 2, skal opplysningene som lagres i informasjonssystemet merkes tilsvarende, slik at de nasjonale enhetene og Europol kan utveksle opplysninger om straffbare handlinger forbundet med annen kriminalitet.

5. Dersom saken mot den berørte personen henlegges eller dersom personen frikjennes, skal opplysninger som avgjørelsene gjelder, slettes.

Artikkel 9:

Rett til tilgang til informasjonssystemet

1. Kun nasjonale enheter, sambandsmenn, Europols direktør, visedirektører eller tjenestemenn som har fått behørig fullmakt til det av Europol, skal ha rett til å legge direkte inn og søke etter opplysninger i informasjonssystemet. Det kan foretas søk etter opplysninger når det er nødvendig for å utføre Europols oppgaver i en konkret sak; slike søk skal utføres i samsvar med de lover, forskrifter og administrative bestemmelser og prosedyrer som gjelder for enheten som foretar søk etter opplysningene, og i henhold til alle tilleggsbestemmelser i denne konvensjon.

2. Kun enheten som har lagt inn opplysningene kan endre, korrigere eller slette dem. Dersom en enhet har grunn til å tro at opplysningene nevnt i artikkel 8 nr. 2 er uriktige eller ønsker å supplere dem, skal den umiddelbart gi melding om dette til enheten som har lagt inn opplysningene; sistnevnte skal straks kontrollere meldingen og om nødvendig umiddelbart endre, supplere, korrigere eller slette opplysningene. Når systemet inneholder opplysninger som nevnt i artikkel 8 nr. 3 om en person, kan enhver enhet legge inn tilleggsopplysninger som nevnt i artikkel 8 nr. 3. Dersom det er tydelig motsetning mellom innlagte data, skal de berørte enheter konsultere hverandre og komme fram til enighet. Dersom en enhet ønsker å slette alle opplysninger omhandlet i artikkel 8 nr. 2 som den har lagt inn om en person, og dersom det finnes opplysninger omhandlet i artikkel 8 nr. 3 om samme person, men som er lagt inn av andre enheter, skal ansvaret definert i lovgivning om datavern i henhold til artikkel 15 nr. 1 og retten til å endre, supplere, korrigere og slette slike opplysninger i henhold til artikkel 8 nr. 2, overføres til neste enhet som har lagt inn opplysninger omhandlet i artikkel 8 nr. 3 om vedkommende person. Enheten som ønsker å slette opplysninger, skal underrette enheten som har fått overført ansvaret i henhold til lovgivning om datavern.

3. Den enhet som foretar søk, legger inn eller endrer opplysninger i informasjonssystemet, skal ha ansvaret for at dette skjer på lovlig måte; det må være mulig å identifisere enheten. Oversendelse av opplysninger mellom nasjonale enheter og medlemsstatenes kompetente myndigheter skal skje i samsvar med nasjonal lovgivning.

Del III:

Arbeidsregistre for analyseformål

Artikkel 10:

Innhenting, behandling og bruk av personopplysninger

1. Når det er nødvendig for å oppfylle målsettingen fastsatt i artikkel 2 nr. 1, kan Europol med henblikk på særskilt analyse, foruten andre opplysninger enn personopplysninger, lagre, endre og anvende opplysninger om straffbare handlinger som hører inn under Europols kompetanse etter artikkel 2 nr. 2, i andre dataregistre, herunder opplysninger om straffbare handlinger forbundet med annen kriminalitet angitt i artikkel 2 nr. 3 punkt 2, som gjelder:

   1. personer omhandlet i artikkel 8 nr. 1,

   2. personer som kan bli innkalt som vitne i etterforskningen av de aktuelle straffbare handlingene eller i påfølgende straffesak,

   3. personer som har vært offer for en av de aktuelle straffbare handlingene, eller personer som visse fakta gir grunn til å tro kan være offer for en slik straffbar handling,

   4. kontakter og forbindelser, og

   5. personer som kan gi opplysninger om de aktuelle straffbare handlingene.

   Innhenting, lagring og behandling av opplysningene oppført i artikkel 6 første punktum i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981 om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger skal ikke tillates, med mindre det er strengt nødvendig for det berørte registerets formål, og med mindre slike opplysninger supplerer andre personopplysninger som allerede er lagt inn i registeret. Det skal være forbudt å velge ut en særskilt personkategori utelukkende på grunnlag av opplysningene oppført i artikkel 6 første punktum i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981, i strid med de ovennevnte reglenes formål.

   Rådet, som treffer sin beslutning enstemmig i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, skal vedta gjennomføringsbestemmelser for dataregistre utarbeidet av Styret som inneholder tilleggsdetaljer, særlig med hensyn til de kategorier av personopplysninger som er nevnt i denne artikkel og bestemmelsene om sikring av de berørte opplysninger og den interne kontroll med deres anvendelse.

2. Slike registre opprettes for analyseformål, dvs. innsamling, behandling eller anvendelse av opplysninger med sikte på å bidra i etterforskningen av en straffesak. For hvert analyseprosjekt skal det nedsettes en analysegruppe, der følgende deltakere skal samarbeide nært i samsvar med oppgavene definert i artikkel 3 nr. 1 og 2 og artikkel 5 nr. 3:

   1. analytikere og andre tjenestemenn i Europol oppnevnt av Europols ledelse: kun analytikere skal ha fullmakt til å legge inn og foreta søk etter opplysninger i det aktuelle registeret,

   2. sambandsmenn og/eller sakkyndige fra de medlemsstater som har overført opplysningene eller som er berørt av analysen definert i nr. 6.

3. De nasjonale enhetene skal i henhold til artikkel 4 nr. 5, etter anmodning fra Europol eller på eget initiativ, oversende alle opplysninger til Europol som Europol måtte trenge for å utføre sine oppgaver etter artikkel 3 nr. 1 punkt 2. Medlemsstatene skal kun oversende slike opplysninger dersom behandling av slike opplysninger for det formål å forebygge, analysere eller bekjempe straffbare handlinger også er tillatt etter deres nasjonale rett.

   Opplysninger fra de nasjonale enhetene kan, avhengig av deres følsomhet, sendes direkte til analysegruppene, eller på den mest hensiktsmessige måte, enten det foregår gjennom de berørte sambandsmenn eller ikke.

4. Dersom Europol i tillegg til opplysningene nevnt i nr. 3 synes ha et berettiget behov for andre opplysninger for å utføre sine oppgaver etter artikkel 3 nr. 1 punkt 2, kan Europol be:

   1. De europeiske fellesskap og offentligrettslige organer opprettet i henhold til traktatene om opprettelse av Fellesskapene,

   2. andre offentligrettslige organer opprettet innenfor rammen av Den europeiske union,

   3. organer som er opprettet på grunnlag av en avtale mellom to eller flere medlemsstater i Den europeiske union,

   4. tredjestater,

   5. internasjonale organisasjoner og deres offentligrettslige underorganer,

   6. andre offentligrettslige organer som er opprettet på grunnlag av en avtale mellom to eller flere stater, og

   7. Den internasjonale kriminalpolitiorganisasjon,

   om å videresende de relevante opplysninger på den mest hensiktsmessige måte. Europol kan også, på de samme vilkår og med de samme midler, motta opplysninger gitt av de forskjellige organene på eget initiativ. Rådet, som treffer sin beslutning enstemmig i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union og etter konsultasjoner med Styret, skal utarbeide regler som Europol skal følge på dette området.

5. I den utstrekning Europol etter andre konvensjoner har rett til elektronisk tilgang til opplysninger fra andre informasjonssystemer, kan Europol innhente personopplysninger på denne måten dersom Europol for å utføre sine oppgaver i henhold til artikkel 3 nr. 1 punkt 2 har behov for det.

6. Dersom en analyse er av generell eller strategisk karakter, skal alle medlemsstater gjennom sine sambandsmenn og/eller sakkyndige ha full tilgang til resultatene av analysen, særlig ved oversendelse av rapporter som Europol utarbeider.

   Dersom analysen gjelder spesifikke tilfeller som ikke berører alle medlemsstatene, og som har et direkte operasjonelt formål, skal representanter for følgende medlemsstater få ta del i den:

   1. medlemsstater som var kilden til opplysningene som ga opphav til beslutningen om å opprette analyseregisteret, eller medlemsstater som er direkte berørt av opplysningene, og medlemsstater som analysegruppen senere oppfordrer til å ta del i arbeidet fordi de også blir direkte berørt,

   2. medlemsstater som ved å søke i indekssystemet finner ut at de har behov for å få kjennskap til opplysninger, og som gjør dette gjeldende etter vilkårene fastsatt i nr. 7.

7. Behovet for å få kjennskap til opplysninger kan gjøres gjeldende av sambandsmenn som har fullmakt til det. Hver medlemsstat skal utpeke og gi fullmakt til et begrenset antall slike sambandsmenn. Medlemsstaten skal oversende listen over slike sambandsmenn til Styret.

   En sambandsmann skal gjøre gjeldende behovet for å få kjennskap til opplysninger i henhold til nr. 6 ved skriftlig grunngitt erklæring, som er godkjent av myndigheten han er underlagt i sin medlemsstat, og som oversendes til alle deltakere i analysen. Han kan deretter automatisk ta del i den pågående analysen.

   Dersom det gjøres innsigelse i analysegruppen, skal automatisk deltakelse utsettes til det er gjennomført en forliksprosedyre, som kan bestå av tre følgende faser:

   1. deltakerne i analysen skal bestrebe seg på å komme til enighet med sambandsmannen som gjør gjeldende behovet for å få kjennskap til opplysninger; de har en frist på høyst åtte dager til komme fram til enighet,

   2. dersom det ikke oppnås enighet, skal lederne for de berørte nasjonale enhetene og Europols ledelse møtes innen tre dager,

   3. dersom det fortsatt er uenighet, skal de berørte partenes representanter i Styret møtes innen åtte dager. Dersom den berørte medlemsstat ikke oppgir kravet om å få kjennskap til opplysninger, skal medlemsstatens automatiske deltakelse avgjøres ved konsensus.

8. Medlemsstaten som oversender en opplysning til Europol skal alene bedømme dens følsomhetsgrad og endringer i denne. Beslutning om enhver spredning eller operasjonell anvendelse av analysedata treffes etter samråd mellom deltakerne i analysen. En medlemsstat som slutter seg til en pågående analyse, kan bl.a. ikke spre eller anvende opplysninger uten å innhente samtykke på forhånd fra medlemsstatene som først og fremst er berørt.

Artikkel 11:

Indekssystem

1. Europol skal opprette et indekssystem for opplysningene som er lagret i registrene nevnt i artikkel 10 nr. 1.

2. Europols direktør, visedirektører samt tjenestemenn og sambandsmenn som har fått behørig fullmakt til det skal ha rett til å søke i indekssystemet. Indekssystemet skal være utformet slik at det framgår klart for sambandsmannen som søker i det, ut i fra opplysningene det søkes i, at registrene nevnt i artikkel 6 nr. 1 punkt 2 og artikkel 10 nr. 1 inneholder opplysninger om den utplasserende medlemsstat.

   Sambandsmennenes tilgang skal defineres slik at det er mulig å fastslå om en opplysning er lagret eller ikke, men samtidig slik at det ikke er mulig å foreta kryssjekking eller trekke ytterligere konklusjoner om registrenes innhold.

3. Styret fastsetter ved enstemmighet nærmere regler om utformingen av indekssystemet.

Artikkel 12:

Instruks for opprettelse av et dataregister

1. For hvert elektroniske dataregister med personopplysninger som føres av Europol for det formål å utføre oppgavene nevnt i artikkel 10, skal Europol spesifisere følgende i en instruks for opprettelse av registeret som skal godkjennes av Styret:

   1. registerets navn,

   2. registerets formål,

   3. kategorier av personer det skal lagres opplysninger om,

   4. den type opplysninger som skal lagres, og eventuelt de av opplysningene angitt i artikkel 6 første punktum i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981, som er strengt tatt nødvendige,

   5. den type personopplysninger som gir tilgang til registeret,

   6. oversendelse eller innlegging av opplysninger som skal lagres,

   7. vilkårene for formidling av personopplysningene lagret i registeret, til hvilke mottakere og etter hvilken prosedyre,

   8. tidsfrister for behandling av opplysninger og lagringstid,

   9. registreringsmetode (logg).

   Det felles kontrollorganet omhandlet i artikkel 24 skal umiddelbart underrettes av Europols direktør om utkastet til instruks om opprettelse av et slikt dataregister, og skal motta saksdokumentene slik at det kan framsette de bemerkninger det måtte finne nødvendig til Styret.

2. Dersom det på grunn av tidspress ikke lar seg gjøre å innhente Styrets godkjenning slik det kreves etter nr. 1, kan direktøren, på eget initiativ eller etter anmodning fra de berørte medlemsstatene, ved grunngitt beslutning gi instruks om opprettelse av et dataregister. Han skal samtidig underrette Styrets medlemmer om sin beslutning. Prosedyren nevnt i nr. 1 skal deretter straks iverksettes og gjennomføres så snart som mulig.

Del IV:

Felles bestemmelser for behandling av opplysninger

Artikkel 13:

Underretningsplikt

Europol skal straks underrette de nasjonale enhetene og deres sambandsmenn dersom de nasjonale enhetene ber om det, om alle opplysninger som berører deres medlemsstater og om konstaterte sammenhenger mellom straffbare handlinger som hører inn under Europols kompetanse etter artikkel 2. Opplysninger og etterretning om andre grove straffbare handlinger som Europol får kjennskap til under utføringen av sine oppgaver, kan også oversendes.

Artikkel 14:

Datasikkerhetsnivå

1. Hver medlemsstat skal i samsvar med sin nasjonale lovgivning og senest innen denne konvensjon trer i kraft, treffe de nødvendige tiltak i forbindelse med behandling av personopplysninger i dataregistre i henhold til denne konvensjon for å garantere et datasikkerhet som minst tilsvarer det nivået som følger av gjennomføringen av prinsippene i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981, samtidig som det tas hensyn til anbefaling R (87) 15 av 17. september 1987 fra Europarådets ministerråd om politiets bruk av personopplysninger.

2. Oversendelse av personopplysninger i henhold til denne konvensjon kan ikke begynne før reglene om datasikkerhet fastsatt i nr. 1 har trådt i kraft på territoriet til hver medlemsstat som omfattes av slik oversendelse.

3. Europol skal ved innhenting, behandling og anvendelse av personopplysninger ta hensyn til prinsippene i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981 og til anbefaling R (87) 15 av 17. september 1987 fra Europarådets ministerråd.

   Europol skal også overholde disse prinsippene med hensyn til opplysninger som ikke foreligger elektronisk og som oppbevares i registre, dvs. enhver strukturert samling av personopplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier.

Artikkel 15:

Ansvar for datasikkerhet

1. Ansvaret for opplysninger lagret hos Europol, og særlig for at innhenting, overføring til Europol og innlegging av opplysninger skjer på lovlig vis, at opplysningene er korrekte og oppdaterte, og at tidsfrister for lagring overholdes, skal, med forbehold for andre bestemmelser i denne konvensjon, påhvile:

   1. den medlemsstat som har lagt inn eller har oversendt opplysningene,

   2. Europol, med hensyn til opplysninger mottatt fra tredjeparter eller som er resultatet av analyser utført av Europol.

2. Europol skal i tillegg, med forbehold for andre bestemmelser i denne konvensjon, være ansvarlig for alle opplysninger som Europol har mottatt og behandlet, enten disse opplysningene ligger i informasjonssystemet omhandlet i artikkel 8, i dataregistrene opprettet for analyseformål omhandlet i artikkel 10, eller i indekssystemet omhandlet i artikkel 11 eller i dataregistrene omhandlet i artikkel 14 nr. 3.

3. Europol skal lagre opplysningene på en slik måte at det kan fastslås hvilken medlemsstat eller tredjepart som har overført opplysningene, eller om de er resultatet av en analyse utført av Europol.

Artikkel 16:

Bestemmelser om rapporter

Europol skal i gjennomsnitt lage rapport for minst hvert 10. søk etter personopplysninger - og for hvert søk i informasjonssystemet omhandlet i artikkel 7 - for å kontrollere om de er lovlige. Opplysningene i rapportene skal kun brukes til dette formål av Europol og av kontrollorganene nevnt i artikkel 23 og 24, og skal slettes etter seks måneder, med mindre de behøves for pågående kontroll. Styret skal fastsette de nærmere bestemmelser etter samråd med det felles kontrollorganet.

Artikkel 17:

Regler for bruk av opplysninger

1. Personopplysninger som hentes ut fra informasjonssystemet, indekssystemet eller dataregistre opprettet for analyseformål og opplysninger oversendt på annen hensiktsmessig måte, kan kun overføres eller anvendes av medlemsstatenes kompetente myndigheter for å forebygge og bekjempe kriminalitet som hører inn under Europols kompetanse, og for å bekjempe andre former for grov kriminalitet.

   Opplysningene nevnt i nr. 1 skal anvendes i samsvar med lovgivningen i den medlemsstat som vedkommende brukerinstans tilhører.

   Europol kan kun anvende opplysningene omhandlet i nr. 1 for å utføre sine oppgaver omhandlet i artikkel 3.

2. Dersom medlemsstaten som har oversendt opplysningene eller tredjestaten eller det eksterne organ nevnt i artikkel 10 nr. 4 for bestemte opplysninger setter særlige begrensninger for bruk av slike opplysninger i vedkommende medlemsstat eller tredjestater, skal slike begrensninger også overholdes av brukeren av opplysningene, bortsett fra i det spesielle tilfellet der det etter nasjonal rett skal gjøres unntak fra bruksbegrensninger for rettslige myndigheter, lovgivende organer eller andre uavhengige organer som er opprettet ved lov og som har til oppgave å føre tilsyn med de kompetente nasjonale myndigheter definert i artikkel 2 nr. 4. I slike tilfeller kan opplysningene kun brukes etter forutgående samråd med medlemsstaten som har oversendt opplysningene, der det skal tas hensyn til denne statens interesser og synspunkter så langt det er mulig.

3. Bruk av opplysninger for andre formål eller av andre myndigheter enn de som er nevnt i artikkel 2 i denne konvensjon, skal kun være mulig etter forutgående samråd med medlemsstaten som har overført opplysningene, i den utstrekning medlemsstatens nasjonale rett tillater det.

Artikkel 18:

Oversendelse av opplysninger til tredjestater og eksterne organer

1. Europol kan på vilkårene fastsatt i nr. 4 oversende personopplysninger det har i sin besittelse til tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4, dersom:

   1. dette er nødvendig i de enkelte tilfeller for å forebygge eller bekjempe straffbare handlinger som hører inn under Europols kompetanse etter artikkel 2,

   2. det garanteres et datasikkerhet på tilstrekkelig nivå i staten eller det eksterne organet, og

   3. dette er tillatt etter de generelle reglene definert i nr. 2.

2. Rådet, som treffer sin beslutning enstemmig, skal i samsvar med prosedyren i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union og samtidig som det tas hensyn til omstendighetene nevnt i nr. 3, fastsette de generelle regler for oversendelse av personopplysninger fra Europol til tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4. Styret skal forberede Rådets avgjørelse og rådføre seg med det felles kontrollorganet nevnt i artikkel 24.

3. Det skal vurderes om datasikerheten som ytes av tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4, er på tilstrekkelig nivå, idet det tas hensyn til alle omstendigheter rundt oversendelsen av personopplysninger, og særlig:

   1. type opplysninger,

   2. formålet med opplysningene,

   3. behandlingstid, og

   4. de generelle eller særlige bestemmelser som gjelder for tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4.

4. Dersom Europol har mottatt de nevnte opplysninger fra en medlemsstat, kan Europol kun videresende dem til tredjestater og eksterne organer med medlemsstatens samtykke. Medlemsstaten kan på forhånd gi et generelt eller begrenset samtykke til slik oversendelse; samtykket kan trekkes tilbake når som helst.

   Dersom opplysningene ikke er oversendt av en medlemsstat, skal Europol forsikre seg om at videresending av disse opplysningene ikke:

   1. hindrer en medlemsstat i å gjennomføre på behørig vis de oppgavene som hører inn under dens kompetanse,

   2. setter en medlemsstats sikkerhet og offentlige orden i fare eller på annen måte kan skade den.

5. Europol skal være ansvarlig for at oversendelsen er lovlig. Europol skal føre register over oversendelser av opplysninger og grunnene for slike oversendelser. Oversendelse av opplysninger skal tillates kun dersom mottakeren forplikter seg til bare å bruke opplysningene til det formål de ble oversendt for. Dette gjelder ikke oversendelse av personopplysninger som trengs i forbindelse med en anmodning fra Europol.

6. Dersom oversendelsen omhandlet i nr. 1 gjelder fortrolige opplysninger, skal den kun tillates hvis det foreligger en avtale om fortrolighet mellom Europol og mottakeren.

Artikkel 19:

Innsynsrett

1. Enhver person som ønsker å utøve sin rett til innsyn i opplysninger om ham som er lagret hos Europol, eller som ønsker å kontrollere slike opplysninger, kan vederlagsfritt rette en anmodning om dette til den kompetente nasjonale myndighet i den medlemsstat han ønsker, og denne myndigheten skal uten opphold forelegge anmodningen for Europol og underrette vedkommende om at Europol vil svare ham direkte.

2. Anmodningen må ferdigbehandles av Europol innen tre måneder etter at den kompetente myndighet tilhørende den berørte medlemsstat har mottatt den.

3. Enhver persons rett til innsyn i opplysninger om ham eller til å kontrollere slike opplysninger skal utøves i samsvar med lovgivningen i den medlemsstat der retten gjøres gjeldende, idet det tas hensyn til følgende bestemmelser:

   Dersom den berørte medlemsstatens lovgivning gir hjemmel for utlevering av opplysninger, kan slik utlevering avslås hvis det er nødvendig for:

   1. at Europol skal kunne utføre sine oppgaver på behørig vis,

   2. å beskytte medlemsstatenes sikkerhet og offentlige orden eller for å forebygge kriminalitet,

   3. å beskytte tredjemenns rettigheter og friheter,

   og den berørte persons interesse i utlevering av opplysninger følgelig ikke kan betraktes som mest tungtveiende.

4. Retten til å få utlevert opplysninger i samsvar med nr. 3 skal utøves etter følgende prosedyrer:

   1. med hensyn til opplysninger som er lagt inn i informasjonssystemet definert i artikkel 8, kan en beslutning om å utlevere slike opplysninger ikke treffes med mindre medlemsstaten som har lagt inn opplysningene og medlemsstatene som er direkte berørt av utleveringen av slike opplysninger først er gitt anledning til å uttale seg, noe som også kan innebære at utlevering av opplysningene blir avslått. Opplysninger som kan utleveres og framgangsmåte ved utlevering av slike opplysninger skal angis av medlemsstaten som har lagt inn opplysningene,

   2. med hensyn til opplysninger lagt inn i informasjonssystemet av Europol, må medlemsstatene som er direkte berørt av utleveringen av slike opplysninger først ha fått anledning til å uttale seg, noe som også kan innebære at utlevering av opplysningene blir avslått,

   3. med hensyn til opplysninger lagt inn i arbeidsregistrene for analyseformål definert i artikkel 10, krever en utlevering av slike opplysninger konsensus mellom Europol og medlemsstatene som deltar i analysen definert i artikkel 10 nr. 2, og medlemsstaten(e) som er direkte berørt av oversendelse av slike opplysninger.

   Dersom en eller flere medlemsstater eller Europol har innsigelser mot at opplysninger utleveres, skal Europol underrette den berørte person om at den har foretatt kontrollen, uten å gi opplysninger som kan avsløre om vedkommende er registrert eller ikke.

5. Retten til å kontrollere opplysninger skal utøves i samsvar med følgende prosedyre:

   Dersom gjeldende nasjonale rett ikke gir hjemmel for utlevering av opplysninger eller i tilfelle det bare gjelder en anmodning om kontroll, skal Europol i nært samarbeid med de berørte nasjonale myndigheter utføre kontrollen, og underrette personen som har framsatt anmodningen, om at Europol har utført kontrollen, uten å gi opplysninger som kan avsløre om vedkommende er registrert eller ikke.

6. Europol skal i sitt svar på en anmodning om kontroll eller innsyn i opplysninger underrette personen som har framsatt anmodningen, om at han kan klage til Det felles kontrollorganet dersom han ikke er fornøyd med avgjørelsen. Sistnevnte kan også forelegge saken for det felles kontrollorganet dersom han ikke har mottatt svar på sin anmodning innen fristene fastsatt i denne artikkel.

7. Dersom vedkommende inngir klage til det felles kontrollorganet omhandlet i artikkel 24, skal klagen behandles av denne myndigheten.

   Når klagen gjelder utlevering av opplysninger lagt inn i informasjonssystemet av en medlemsstat, skal det felles kontrollorganet treffe sin beslutning i samsvar med den nasjonale lovgivningen i medlemsstaten der anmodningen ble framsatt. Det felles kontrollorganet skal først rådføre seg med det nasjonale kontrollorganet eller den kompetente rettslige instans i medlemsstaten der opplysningene stammer fra. Dette organet eller denne instansen skal foreta de nødvendige undersøkelser, særlig med henblikk på å fastslå om beslutningen om å avslå anmodningen ble tatt i samsvar med nr. 3 og nr. 4 punkt 1 i denne artikkel. I så fall treffes beslutningen, som også kan innebære at utlevering av opplysninger blir avslått, av Det felles kontrollorganet i nært samarbeid med det nasjonale kontrollorganet eller den kompetente rettslige instans.

   Når klagen gjelder utlevering av opplysninger lagt inn i informasjonssystemet av Europol eller opplysninger lagret i arbeidsregistrene for analyseformål, og i tilfelle Europol eller en medlemsstat fortsatt gjør innsigelser mot utlevering, kan det felles kontrollorganet, etter at Europol eller den berørte medlemsstat er konsultert, bare tilsidesette slike innsigelser hvis to tredjedeler av organets medlemmer går inn for det. Dersom det ikke finnes slikt flertall, skal Det felles kontrollorganet underrette personen som har framsatt anmodningen, om at det har foretatt kontrollen, uten å gi opplysninger som kan avsløre om vedkommende er registrert eller ikke.

   Når klagen gjelder kontroll av opplysninger lagt inn i informasjonssystemet av en medlemsstat, skal Det felles kontrollorganet sikre at den nødvendige kontroll er riktig utført i nært samarbeid med det nasjonale kontrollorgan i medlemsstaten som har lagt inn opplysningene. Det felles kontrollorgan skal underrette personen som har framsatt anmodningen, om at det har foretatt kontrollen, uten å gi opplysninger som kan avsløre om vedkommende er registrert eller ikke.

   Når klagen gjelder kontroll av opplysninger lagt inn i informasjonssystemet av Europol eller opplysninger lagret i arbeidsregistrene for analyseformål, skal det felles kontrollorganet sikre at den nødvendige kontrollen er utført av Europol. Det felles kontrollorgan skal underrette personen som har framsatt anmodningen, om at det har foretatt kontrollen, uten å gi opplysninger som kan avsløre om vedkommende er registrert eller ikke.

8. De ovennevnte bestemmelser får tilsvarende anvendelse for opplysninger som ikke foreligger elektronisk og som oppbevares av Europol i registre, dvs. enhver strukturert samling av personopplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier.

Artikkel 20:

Retting og sletting av opplysninger

1. Dersom det viser seg at opplysninger som oppbevares av Europol, og som er oversendt av tredjestater eller eksterne organer eller er resultatet av egne analyser, er uriktige eller at innlegging eller lagring av slike opplysninger er i strid med denne konvensjon, skal Europol rette eller slette opplysningene.

2. Dersom opplysninger som er uriktige eller er i strid med denne konvensjon, er gitt direkte til Europol av medlemsstatene, har de plikt til å rette eller slette dem i samarbeid med Europol. Dersom uriktige opplysninger er overført på annen egnet måte, eller dersom feilene i opplysningene gitt av medlemsstatene skyldes feil i overføringen eller er blitt overført i strid med bestemmelsene i denne konvensjon, eller dersom feilene følger av at Europol har lagt dem inn, integrert eller lagret dem på uriktig måte eller i strid med bestemmelsene i denne konvensjon, skal Europol ha plikt til å rette eller slette dem i samarbeid med de berørte medlemsstatene.

3. De medlemsstater som er mottakere av opplysningene, skal i tilfellene nevnt i nr. 1 og 2 underrettes umiddelbart. Medlemsstatene som er mottakere skal også rette eller slette opplysningene.

4. Enhver person skal ha rett til å be Europol om å rette eller slette uriktige opplysninger om vedkommende.

   Europol skal underrette personen som har framsatt anmodningen, om at opplysninger om vedkommende er rettet eller slettet. Dersom vedkommende ikke er fornøyd med Europols svar eller dersom han ikke har mottatt svar innen tre måneder, kan han forelegge saken for Det felles kontrollorganet.

Artikkel 21:

Frister for lagring og sletting av dataregistre

1. Europol skal oppbevare opplysninger i dataregistre kun så lenge det er nødvendig for å utføre sine oppgaver. Behovet for fortsatt lagring skal vurderes senest tre år etter at opplysningene ble lagt inn. Gjennomgang og sletting av opplysninger lagret i informasjonssystemet skal utføres av enheten som la dem inn. Gjennomgang og sletting av opplysninger lagret i andre dataregistre hos Europol, skal utføres av Europol. Europol skal automatisk underrette medlemsstatene tre måneder før fristen for gjennomgang av lagring av opplysninger utløper.

2. Enhetene nevnt i nr. 1 tredje og fjerde punktum, kan under gjennomgangen bestemme at opplysninger fortsatt skal lagres fram til neste gjennomgang dersom dette fremdeles er nødvendig for gjennomføringen av Europols oppgaver. Dersom det ikke tas noen beslutning om fortsatt lagring av opplysninger, skal opplysningene slettes automatisk.

3. Personopplysninger omhandlet i artikkel 10 nr. 1, første avsnitt, punkt 1 kan ikke lagres i mer enn tre år til sammen. Hver frist skal begynne å løpe på nytt fra den dato en hendelse som fører til lagring av opplysninger om den berørte person, inntreffer. Behovet for fortsatt lagring skal gjennomgås årlig, og gjennomgangen skal dokumenteres.

4. Når en medlemsstat sletter opplysninger som den har oversendt Europol fra sine nasjonale dataregistre, og som er lagret i andre dataregistre hos Europol, skal medlemsstaten underrette Europol om dette. I så fall skal Europol slette opplysningene, med mindre Europol har videre interesse for dem, på grunn av etterretning som er mer omfattende enn det medlemsstaten som har oversendt opplysningene er i besittelse av. Europol skal underrette den berørte medlemsstat dersom den fortsetter å lagre opplysningene.

5. Sletting skal ikke finne sted dersom det kan skade vesentlige interesser for den registrerte. I så fall kan opplysningene kun anvendes med den registrertes samtykke.

Artikkel 22:

Korrigering og lagring av opplysninger i saksmapper

1. Dersom det viser seg at en hel saksmappe eller opplysninger i en saksmappe som oppbevares av Europol, ikke lenger er nødvendige for at Europol skal kunne utføre sine oppgaver, eller dersom de aktuelle opplysningene i sin helhet er i strid med denne konvensjon, skal de berørte saksmapper eller opplysninger tilintetgjøres. De berørte saksmapper eller opplysninger må merkes med en påtegning om at de ikke må brukes, inntil de faktisk er tilintetgjort.

   Tilintetgjørelse kan ikke finne sted dersom det er grunn til å anta at det vil skade legitime interesser for den registrerte. I slike tilfeller må saksmappen være påført samme merknad om forbud mot all bruk.

2. Dersom det viser seg at opplysninger i Europols saksmapper er uriktige, skal Europol ha plikt til å korrigere dem.

3. Enhver som omfattes av en saksmappe hos Europol, har rett til å kreve at Europol korrigerer eller tilintetgjør saksmappen eller påfører en merknad. Artikkel 20 nr. 4 og artikkel 24 nr. 2 og 7 får anvendelse.

Artikkel 23:

Nasjonalt kontrollorgan

1. Hver medlemsstat skal oppnevne et nasjonalt kontrollorgan som, uavhengig og i samsvar med sin respektive nasjonale lovgivning, skal ha til oppgave å overvåke at den berørte medlemsstatens innlegging, søk etter og oversendelse av personopplysninger til Europol er lovlig, samt å påse at den registrertes rettigheter ikke krenkes. Det nasjonale kontrollorganet skal for dette formål, via den nasjonale enheten eller sambandsmennene, ha tilgang til de opplysninger medlemsstaten har lagt inn i informasjonssystemet og i indekssystemet i samsvar med relevante nasjonale prosedyrer.

   De nasjonale kontrollorganene skal for kontrollformål ha tilgang til sine respektive sambandsmenns kontorer og dokumenter hos Europol.

   De nasjonale kontrollorganene skal i tillegg, i samsvar med de relevante nasjonale prosedyrer, overvåke de nasjonale enhetenes virksomhet etter artikkel 4 nr. 4 og sambandsmennenes virksomhet etter artikkel 5 nr. 3 punkt 1 og 3 og artikkel 5 nr. 4 og 5, i den utstrekning slik virksomhet er relevant for vern av personopplysninger.

2. Enhver person skal ha rett til å anmode det nasjonale kontrollorganet om å sikre at innlegging eller oversendelse av opplysninger om ham i enhver form til Europol, og at medlemsstatenes søk etter opplysninger, skjer på lovlig måte.

   Denne retten skal utøves i samsvar med nasjonal rett i den medlemsstat hvis nasjonale kontrollorgan mottok anmodningen.

Artikkel 24:

Felles kontrollorgan

1. Det skal opprettes et uavhengig felles kontrollorgan som i samsvar med denne konvensjon skal ha til oppgave å gjennomgå Europols virksomhet for å sikre at lagring, behandling eller anvendelse av opplysninger som oppbevares av Europol ikke krenker den enkeltes rett. Det felles kontrollorganet skal i tillegg overvåke at overføring av opplysninger som stammer fra Europol, skjer på lovlig måte. Det felles kontrollorganet skal bestå av høyst to medlemmer eller representanter (om nødvendig med bistand fra varamenn) fra hvert nasjonale kontrollorgan, som er garantert uavhengige og har de nødvendige kvalifikasjoner, og som utnevnes for fem år av hver medlemsstat. Hver delegasjon skal ha én stemme.

   Det felles kontrollorganet skal utnevne en formann blant sine medlemmer.

   Medlemmene av det felles kontrollorganet skal ikke motta instrukser fra noen andre organer når de utøver sine verv.

2. Europol skal bistå Det felles kontrollorganet under gjennomføringen av dets oppgaver. Europol skal i denne sammenheng særlig:

   1. gi Det felles kontrollorganet alle opplysninger det ber om, gi det tilgang til alle dokumenter og saksmapper, samt tilgang til opplysninger lagret i systemet,

   2. til enhver tid gi Det felles kontrollorganet full adgang til alle sine lokaler, og

   3. gjennomføre Det felles kontrollorganets beslutninger med hensyn til klager i samsvar med bestemmelsene i artikkel 19 nr. 7 og artikkel 20 nr. 4.

3. Det felles kontrollorganet skal også ha kompetanse til å behandle spørsmål om gjennomføring og fortolkning knyttet til Europols behandling og anvendelse av personopplysninger, spørsmål om uavhengig kontroll utført av medlemsstatenes nasjonale kontrollorganer eller utøvelse av innsynsretten, samt til å utarbeide harmoniserte forslag til felles løsninger på eksisterende problemer.

4. Enhver person skal ha rett til å anmode Det felles kontrollorganet om å sikre at måten Europol har innhentet, lagret, behandlet og anvendt hans personopplysninger på, er lovlig og korrekt.

5. Dersom det felles kontrollorganet konstaterer brudd på denne konvensjon med hensyn til lagring, behandling eller anvendelse av personopplysninger, skal det inngi de klager det finner nødvendig til Europols direktør, og be ham svare innen den frist organet fastsetter. Direktøren skal holde Styret underrettet om hele forløpet. Dersom det oppstår vanskeligheter, skal Det felles kontrollorganet forelegge saken for Styret.

6. Det felles kontrollorganet skal utarbeide virksomhetsrapporter med jevne mellomrom. Disse skal i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union videresendes til Rådet; Styret skal først få mulighet til å avgi en uttalelse, som skal vedlegges rapportene.

   Det felles kontrollorgan skal avgjøre om det skal offentliggjøre sin virksomhetsrapport, og i så fall på hvilken måte.

7. Det felles kontrollorganet skal enstemmig vedta sin forretningsorden, som skal godkjennes av Rådet med enstemmighet. Organet skal blant sine medlemmer opprette en komité, som skal bestå av én kvalifisert representant fra hver medlemsstat, som hver skal ha én stemme. Komiteen skal ha til oppgave å behandle klagene omhandlet i artikkel 19 nr. 7 og artikkel 20 nr. 4 med alle egnede midler. Dersom partene ber om det, skal de gis mulighet til å forklare seg for komiteen, bistått av sine rådgivere om de ønsker det. Beslutningene som treffes i denne forbindelse, skal være endelige for alle de berørte partene.

8. Det felles kontrollorganet kan også opprette én eller flere andre komiteer.

9. Det felles kontrollorganet skal konsulteres med hensyn til den delen av budsjettet som angår det. Organets uttalelse skal vedlegges det aktuelle budsjettforslag.

10. Det felles kontrollorgan skal bistås av et sekretariat, og sekretariatets oppgaver fastsettes i forretningsordenen.

Artikkel 25:

Datasikkerhet

1. Europol skal iverksette de nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre gjennomføringen av denne konvensjon. Tiltakene er kun nødvendige dersom kostnadene de innebærer står i forhold til målsettingene de skal nå med hensyn til beskyttelse.

2. I forbindelse med elektronisk databehandling hos Europol skal hver medlemsstat og Europol treffe tiltak for å:

   1. hindre at ikke-autoriserte personer kan få adgang til de anlegg som brukes til behandling av personopplysninger (kontroll ved inngangen til anleggene),

   2. hindre at datamedia kan leses, kopieres, endres eller fjernes av ikke-autoriserte personer (kontroll med datamedia),

   3. hindre ikke-autorisert lagring av opplysninger, og hindre at ikke-autoriserte personer får kjennskap til, endrer eller sletter lagrede personopplysninger (kontroll med innlegging av data),

   4. hindre at edb-systemene kan brukes av ikke-autoriserte personer ved hjelp av utstyr for overføring av data (brukerkontroll),

   5. sikre at personer autorisert for bruk av et elektronisk databehandlingssystem bare kan få tilgang til de opplysninger som hører under deres ansvarsområde (tilgangskontroll),

   6. sikre at det kan kontrolleres og fastslås til hvilke instanser personopplysninger kan overføres via dataoverføringsanlegg (kontroll med overføring),

   7. sikre at det kan kontrolleres og fastslås hvilke personopplysninger som er lagt inn i de elektroniske databehandlingssystemene, til hvilket tidspunkt og av hvem (kontroll med innlegging av opplysninger),

   8. hindre at personopplysninger kan leses, kopieres, endres eller slettes av ikke-autoriserte personer ved overføring eller ved transport av datamedia (transportkontroll),

   9. sikre at de installerte systemene, i tilfelle det oppstår feil, umiddelbart kan repareres (gjenoppretting),

   10. sikre at systemets funksjoner fungerer feilfritt, at driftsfeil umiddelbart rapporteres (pålitelighet) og at lagrede opplysninger ikke kan ødelegges som følge av funksjonssvikt i systemet (dataintegritet).

Del V:

Rettslig status, organisasjon og finansielle bestemmelser

Artikkel 26:

Rettslig handleevne

1. Europol skal være et selvstendig rettssubjekt.

2. Europol skal i hver medlemsstat nyte den mest vidtgående rettslige handleevne som en stats lovgivning gir juridiske personer. Europol kan særlig erverve og avhende løsøre og fast eiendom samt opptre som part i rettssaker.

3. Europol skal ha fullmakt til å inngå en hovedseteavtale med Kongeriket Nederland og til å inngå de nødvendige avtaler om fortrolighet i henhold til artikkel 18 nr. 6 med tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4, samt til å inngå andre ordninger innenfor rammen av de regler som er fastsatt med enstemmighet av Rådet med hjemmel i denne konvensjon og avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

Artikkel 27:

Europols organer

Europols organer skal være:

1. Styret

2. Direktøren

3. Finansinspektøren

4. Budsjettkomiteen

Artikkel 28:

Styret

1. Europol skal ha et styre. Styret:

   1. skal medvirke ved utvidelse av Europols målsetting (artikkel 2 nr. 2),

   2. skal definere med enstemmighet sambandsmennenes rettigheter og plikter overfor Europol (artikkel 5),

   3. skal med enstemmighet fastsette antallet sambandsmenn som medlemsstatene kan sende til Europol (artikkel 5),

   4. skal utarbeide regler for anvendelse av dataregistrene (artikkel 10),

   5. skal delta ved fastsettelse av regler for Europols forbindelser med tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4 (artikkel 10, 18 og 42),

   6. skal med enstemmighet fastsette detaljene i utformingen av indekssystemet (artikkel 11),

   7. skal med to tredjedels flertall godkjenne instrukser for opprettelse av dataregistre (artikkel 12),

   8. kan avgi uttalelser om det felles kontrollorganets merknader og rapporter (artikkel 24),

   9. skal behandle problemer som det felles kontrollorganet forelegger for styret (artikkel 24 nr. 5),

   10. skal fastsette detaljene i rutinene for å kontrollere om søk etter opplysninger i informasjonssystemet er lovlige (artikkel 16),

   11. skal delta i utnevnelsen og oppsigelsen av direktøren og visedirektørene (artikkel 29),

   12. skal kontrollere at direktøren utfører sine oppgaver etter reglene (artikkel 7 og 29),

   13. skal delta i vedtakelsen av personalreglementet (artikkel 30),

   14. skal delta i utarbeidelsen av avtaler om fortrolighet og i vedtakelsen av regler om vern av fortrolighet (artikkel 18 og 31),

   15. skal delta i utarbeidelsen av budsjettet, herunder stillingsoppgave, revisjon av regnskapene og meddelelse av ansvarsfrihet til direktøren (artikkel 35 og 36),

   16. skal enstemmig vedta den femårige finansplanen (artikkel 35),

   17. skal enstemmig utnevne finansinspektøren og føre tilsyn med gjennomføringen av hans oppgaver (artikkel 35),

   18. skal delta i vedtakelsen av finansreglementet (artikkel 35),

   19. skal enstemmig godkjenne inngåelse av hovedseteavtalen (artikkel 37),

   20. skal enstemmig vedta reglene for sikkerhetsklarering av Europols tjenestemenn,

   21. skal med to tredjedels flertall treffe avgjørelser i tvister mellom en medlemsstat og Europol, eller i tvister mellom medlemsstater om utbetalt erstatning som følge av ulovlig eller uriktig behandling av opplysninger (artikkel 38),

   22. skal delta ved enhver endring av denne konvensjon (artikkel 43),

   23. skal være ansvarlig for andre oppgaver det er pålagt av Rådet, særlig i bestemmelser om gjennomføring av denne konvensjon.

2. Styret skal bestå av en representant fra hver medlemsstat. Hvert styremedlem skal ha én stemme.

3. Hvert styremedlem kan la seg representere av et varamedlem; varamedlemmet kan i medlemmets fravær utøve dennes stemmerett.

4. Kommisjonen for De europeiske fellesskap skal inviteres til å delta på styrets møter uten stemmerett. Styret kan imidlertid bestemme å avholde møte uten at Kommisjonens representant er til stede.

5. Medlemmer eller varamedlemmer skal ha rett til å la seg ledsage av eller motta råd fra sakkyndige fra sine respektive medlemsstater under styremøter.

6. Styret skal ledes av representanten for medlemsstaten som har formannskapet i Rådet.

7. Styret skal enstemmig vedta sin forretningsorden.

8. Avholder et medlem seg fra å stemme, skal dette ikke forhindre styret i å treffe beslutninger, som må treffes med enstemmighet.

9. Styret skal møtes minst to ganger i året.

10. Styret skal hvert år enstemmig vedta:

    1. en generell rapport om Europols virksomhet i det foregående år,

    2. en rapport om Europols framtidige virksomhet som tar hensyn til medlemsstatenes operative behov og følger dette får for Europols budsjett og bemanning. Slike rapporter skal oversendes Rådet i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

Artikkel 29:

Direktøren

1. Europol skal ledes av en direktør som utnevnes av Rådet for en fireårsperiode som kan fornyes én gang; Rådet treffer sin beslutning enstemmig og etter uttalelse fra styret i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

2. Direktøren skal la seg bistå av et antall visedirektører som fastsettes av Rådet, og som utnevnes for en fireårsperiode som kan fornyes én gang i samsvar med prosedyren fastsatt i nr. 1. Deres oppgaver skal fastlegges nærmere av direktøren.

3. Direktøren skal være ansvarlig for:

   1. gjennomføringen av de oppgavene som tillegges Europol,

   2. daglig administrasjon,

   3. personalforvaltning,

   4. korrekt utarbeidelse og gjennomføring av styrets beslutninger,

   5. utarbeidelse av budsjettforslag, utkast til stillingsoppgave og utkast til femårig finansplan samt gjennomføringen av Europols budsjett,

   6. alle andre oppgaver han tildeles etter denne konvensjon eller av styret.

4. Direktøren skal stå ansvarlig overfor styret for gjennomføringen av sine oppgaver. Han skal delta på styrets møter.

5. Direktøren skal være Europols rettslige representant.

6. Direktøren og visedirektørene kan avskjediges ved beslutning truffet av Rådet i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union med to tredjedels flertall blant medlemsstatene, etter å ha innhentet uttalelse fra styret.

7. Uten hensyn til nr. 1 og 2, skal direktørens første mandat etter at denne konvensjon er trådt i kraft være på fem år, fire år for visedirektøren som står direkte under ham og tre år for den andre visedirektøren.

Artikkel 30:

Personalet

1. Europols direktør, visedirektører og ansatte skal i sitt arbeid la seg rettlede av Europols målsetting og oppgaver, og skal ikke motta eller søke instrukser fra noen regjering, myndighet, organisasjon eller person utenfor Europol, med mindre annet er fastsatt i denne konvensjon og med forbehold for avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

2. Direktøren skal være leder for visedirektørene og Europols ansatte. Han skal ansette og avskjedige ansatte. Ved utvelgelse av ansatte skal han ta hensyn til personlig egnethet og faglige kvalifikasjoner, samt til behovet for å sikre en tilfredsstillende representasjon av borgere fra alle medlemsstatene og de offisielle språk i Den europeiske union.

3. Nærmere bestemmelser skal fastsettes i personalreglementet som Rådet, etter å ha mottatt styrets uttalelse, skal vedta enstemmig i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

Artikkel 31:

Fortrolighet

1. Europol og medlemsstatene skal treffe egnede tiltak for å beskytte opplysninger som er fortrolige og som innhentes av Europol innenfor rammen av denne konvensjon, eller blir utvekslet med Europol. Rådet skal for dette formål vedta de nødvendige regler om fortrolighet utarbeidet av styret og oversendt Rådet i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

2. Når Europol betror en person oppgaver av sensitiv karakter, skal medlemsstatene, etter anmodning fra Europols direktør, forplikte seg til å foreta sikkerhetsklarering av sine egne borgere i samsvar med sine nasjonale bestemmelser, og til å yte hverandre gjensidig bistand for dette formål. Vedkommende myndigheter etter nasjonale bestemmelser skal kun meddele Europol resultatene av sikkerhetsklareringen, som skal være bindende for Europol.

3. Hver medlemsstat og Europol kan bare utpeke sikkerhetsklarerte personer med spesialopplæring til å arbeide med databehandling hos Europol.

Artikkel 32:

Taushetsplikt

1. Europols organer, deres medlemmer, visedirektørene, øvrige ansatte i Europol og sambandsmennene skal avstå fra enhver handling og enhver meningsytring som kan skade Europol eller dens virksomhet.

2. Europols organer, deres medlemmer, visedirektørene, øvrige ansatte i Europol og sambandsmennene, samt enhver annen person som uttrykkelig er underlagt taushetsplikt, har plikt til ikke å røpe fakta eller opplysninger de får kjennskap til under utføringen av sine oppgaver eller utøvelsen av sin virksomhet, verken offentlig eller til uvedkommende. Dette gjelder ikke fakta eller opplysninger som ikke er fortrolige. Taushetsplikten gjelder selv etter at vedkommende har avsluttet sitt verv eller sin tjeneste, eller etter at virksomheten har opphørt. Europol skal gi underretning om plikten i henhold til første punktum, og skal gi varsel om de strafferettslige følgene av enhver overtredelse; slik underretning skal journalføres.

3. Europols organer, deres medlemmer, visedirektørene, øvrige ansatte i Europol og sambandsmennene samt personer som er underlagt taushetsplikt i henhold til nr. 2, kan ikke avgi vitneforklaring i eller utenfor retten eller gi uttalelser om fakta eller opplysninger som de får kjennskap til under utføringen av sine oppgaver eller utøvelsen av sin virksomhet uten å underrette direktøren, eller i direktørens tilfelle, styret.

   Direktøren eller styret, avhengig av det enkelte tilfelle, skal henvende seg til den rettslige instans eller til enhver annen kompetent instans med henblikk på å treffe de nødvendige tiltak etter nasjonal rett som får anvendelse for den instans som mottar henvendelsen; slike tiltak kan enten gå ut på å tilrettelegge for at vitneforklaring kan avgis på en måte som sikrer opplysningenes fortrolige karakter, eller, forutsatt at den berørte nasjonale rett tillater det, å avslå å meddele opplysninger dersom det er påkrevet for å beskytte Europols eller en medlemsstats vesentlige interesser.

   Når en medlemsstats lovgivning gir rett til å avslå å avgi vitneforklaring, skal innkalte vitner innhente tillatelse til å avgi slik vitneforklaring. Tillatelse skal gis av direktøren, og av styret med hensyn til direktøren. Når en sambandsmann blir bedt om å avgi vitneforklaring om opplysninger han mottar fra Europol, skal slik tillatelse gis etter å ha innhentet samtykke fra medlemsstaten som er ansvarlig for sambandsmannen.

   Dersom det videre viser seg at vitneforklaringen kan omfatte opplysninger og kunnskap som en medlemsstat har meddelt Europol, eller som tydeligvis angår en medlemsstat, må uttalelse fra denne medlemsstaten innhentes før det gis tillatelse.

   Tillatelse til å avgi vitneforklaring kan kun avslås i den utstrekning det er nødvendig for å beskytte overordnede interesser i Europol eller i den eller de berørte medlemsstatene. Denne taushetsplikten gjelder selv etter at vervet eller tjenesteforholdet er avsluttet eller etter at virksomheten har opphørt.

4. Hver medlemsstat skal behandle enhver overtredelse av taushetsplikten fastsatt i nr. 2 og 3 som et brudd på dens lovgivning om taushetsplikt eller dens bestemmelser om beskyttelse av fortrolig materiale.

   Om nødvendig skal hver medlemsstat, innen den dag denne konvensjon trer i kraft, innføre de regler i sin nasjonale rett eller de bestemmelser som er nødvendige for å forfølge rettslig brudd på taushetsplikten omhandlet i nr. 2 og 3. Medlemsstaten skal sikre at de berørte regler og bestemmelser også får anvendelse for egne ansatte som har kontakt med Europol i sitt arbeid.

Artikkel 33:

Språk

1. Rapporter og alle andre papirer og dokumenter som framlegges for styret, skal oversendes på alle offisielle språk i Den europeiske union; styrets arbeidsspråk skal være de offisielle språk i Den europeiske union.

2. Oversettelser som kreves i Europols virksomhet, skal utføres av oversettelsestjenestene ved Den europeiske unions institusjoner.

Artikkel 34:

Underretning til Europaparlamentet

1. Formannskapet i Rådet skal hvert år sende en spesialrapport om Europols virksomhet til Europaparlamentet. Europaparlamentet skal høres ved eventuelle endringer av denne konvensjon.

2. Rådets formannskap eller dets representant utnevnt av formannskapet skal i forhold til Europaparlamentet ta hensyn til taushetsplikten.

3. Forpliktelsene fastsatt i denne artikkel skal ikke berøre de nasjonale parlamentenes rettigheter, artikkel K.6 i traktaten om Den europeiske union og de generelle prinsipper som gjelder for forbindelser med Europaparlamentet i henhold til avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

Artikkel 35:

Budsjett

1. Det skal for hvert regnskapsår utarbeides anslag over alle Europols inntekter og utgifter, herunder alle kostnadene til det felles kontrollorganet og dets sekretariat opprettet etter artikkel 22, og disse postene skal tas inn i budsjettet; en stillingsoppgave skal vedlegges budsjettet. Regnskapsåret løper fra 1. januar til 31. desember.

   Inntekter og utgifter i budsjettet skal være i balanse.

   Det skal utarbeides en femårig finansplan sammen med budsjettet.

2. Budsjettet skal finansieres av bidrag fra medlemsstatene og andre tilfeldige inntekter. Hver medlemsstats økonomiske bidrag skal beregnes ut fra dens bruttonasjonalinntekt i forhold til medlemsstatenes samlede bruttonasjonalinntekt for året forut for utarbeidelsen av budsjettet. I dette nummer menes med «bruttonasjonalinntekt», bruttonasjonalinntekt slik det er definert i rådsdirektiv 89/130/EØF, Euratom, av 13. februar 1989 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser.

3. Direktøren skal innen 31. mars hvert år utarbeide budsjettforslaget og utkastet til stillingsoppgaven for det følgende regnskapsåret og skal, etter behandling i budsjettkomiteen, framlegge disse sammen med utkastet til femårig finansplan for styret.

4. Styret skal treffe beslutning om den femårige finansplanen. Beslutningen skal være enstemmig.

5. Rådet skal, etter å ha innhentet styrets uttalelse og i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, vedta Europols budsjett innen 30. juni i det forutgående regnskapsåret. Det skal vedta budsjettet enstemmig. Framgangsmåten er den samme for tilleggs- og endringsbudsjetter. Når Rådet har vedtatt budsjettet, er hver medlemsstat forpliktet til å stille det økonomiske bidrag det skylder til rådighet til rett tid.

6. Direktøren skal gjennomføre budsjettet i samsvar med finansreglementet fastsatt i nr. 9.

7. Kontroll med inngåelse av utgiftsforpliktelser og betaling av utgifter samt kontroll med fastsettelse og innkassering av inntekter skal utføres av en finansinspektør fra en av medlemsstatenes offisielle revisororganer, som skal utnevnes enstemmig av styret, og som skal stå ansvarlig overfor styret. Det kan i finansreglementet fastsettes at finansinspektørens kontroll med bestemte inntekter og utgifter foretas i etterkant.

8. Budsjettkomiteen skal bestå av en budsjettsakkyndig representant fra hver medlemsstat. Komiteen skal ha til oppgave å forberede drøftelser om budsjett- og finanssaker.

9. Rådet skal, i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, enstemmig vedta finansreglementet, som skal inneholde nærmere bestemmelser om utarbeidelse, endring og gjennomføring av budsjettet og om kontroll av gjennomføringen, samt om innbetaling av medlemsstatenes økonomiske bidrag.

Artikkel 36:

Revisjon

1. Regnskapet over alle inntekter og utgifter, som er oppført i budsjettet, samt balanseregnskap over Europols aktiva og passiva skal gjennomgå en årlig revisjon i samsvar med finansreglementet. Direktøren skal for dette formål framlegge en rapport om årsregnskapet innen 31. mai året etter.

2. Revisjonen skal foretas av en felles revisjonskomité som består av tre medlemmer utnevnt av Revisjonsretten for De europeiske fellesskap etter forslag fra Revisjonsrettens formann. Medlemmenes mandat skal være på tre år; de avløser hverandre slik at det medlemmet av revisjonskomiteen som har vært medlem i tre år, avløses hvert år. Som unntak fra bestemmelsene i annet punktum, skal mandatet for medlemmene i den første revisjonskomiteen etter at Europol har startet sin virksomhet, fastsettes slik at det medlemmet som etter loddtrekning:

   • står øverst, har et mandat på to år,

   • står som nummer to, har et mandat på tre år,

   • står som nummer tre, har et mandat på fire år,

   Alle kostnader til revisjon skal dekkes over budsjettet omhandlet i artikkel 35.

3. Den felles revisjonskomiteen skal i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union framlegge for Rådet en revisjonsrapport om årsregnskapet; forut for dette skal direktøren og finansinspektøren gis mulighet til å uttale seg om revisjonsrapporten, og rapporten skal drøftes i styret.

4. Europols direktør skal gi all nødvendig bistand og opplysninger som medlemmene av den felles revisjonskomiteen trenger for å utføre sin oppgave.

5. Etter å ha behandlet rapporten om årsregnskapet treffer Rådet beslutning om å meddele direktøren ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for det aktuelle regnskapsåret.

6. Nærmere bestemmelser om revisjon skal fastsettes i finansreglementet.

Artikkel 37:

Hovedseteavtale

De nødvendige bestemmelser om Europols plassering i vertsstaten og de tjenester denne staten tilbyr, samt de særlige regler som gjelder i vertsstaten for medlemmene av Europols organer, Europols visedirektører, ansatte og deres familiemedlemmer, skal fastsettes i en hovedseteavtale som etter enstemmig godkjenning i styret inngås mellom Europol og Kongeriket Nederland.

Del VI:

Ansvar og rettslig vern

Artikkel 38:

Ansvar for ulovlig eller uriktig behandling av opplysninger

1. Hver medlemsstat skal i samsvar med sin nasjonale rett være ansvarlig for enhver skade som påføres en person som følge av rettslige eller faktiske feil i opplysninger oppbevart eller behandlet av Europol. Den skadelidte kan kun kreve erstatning av den medlemsstaten der hendelsen som forårsaket skaden fant sted, og skal framsette sin begjæring for domstoler som er kompetente i henhold til den berørte medlemsstatens nasjonale rett. En medlemsstat kan ikke fritas fra det ansvar den har etter nasjonal rett overfor en skadelidt, under henvisning til at en annen medlemsstat eller Europol har overført uriktige opplysninger.

2. Dersom de rettslige eller faktiske feil oppsto som følge av feilaktig overførte opplysninger eller manglende overholdelse fra en eller flere medlemsstaters side av plikter etter denne konvensjon, eller som følge av ulovlig eller uriktig lagring eller behandling i Europol, skal Europol eller den eller de berørte medlemsstater, etter anmodning, ha plikt til å tilbakebetale de utbetalte erstatningsbeløp, med mindre medlemsstaten på hvis territorium skaden fant sted, brukte opplysningene i strid med denne konvensjon.

3. Enhver tvist mellom denne medlemsstaten og Europol eller en annen medlemsstat om det prinsipielle ved erstatningen eller beløpet som skal utbetales, skal forelegges for styret, som skal avgjøre saken med to tredjedels flertall.

Artikkel 39:

Annet ansvar

1. Europols ansvar i kontraktsforhold følger den lovgivning som får anvendelse for den berørte kontrakt.

2. For ansvar utenfor kontraktsforhold, har Europol, uavhengig av eventuelt ansvar etter artikkel 38, plikt til å gi erstatning for skader oppstått på grunn av feil begått av Europols organer, visedirektører eller ansatte under utføringen av deres oppgaver, i den utstrekning skaden kan tilskrives dem. Dette er ikke til hinder for at det kan fremmes andre erstatningskrav etter medlemsstatenes rett.

3. Den skadelidte skal ha rett til å kreve at Europol avstår fra eller henlegger ethvert søksmål.

4. Spørsmålet om hvilke nasjonale domstoler i medlemsstatene som er kompetente til å avgjøre tvister om Europols ansvar i henhold til denne artikkel, skal avgjøres under henvisning til de relevante bestemmelser i Brussel-konvensjonen av 27. september 1968 om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile saker og handelssaker, slik den senere er endret ved tiltredelsesavtaler.

Artikkel 40:

Tvisteløsning

1. Tvister mellom medlemsstatene om fortolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon skal i første omgang behandles av Rådet etter prosedyrene i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union med henblikk på å komme fram til en løsning.

2. Dersom det ved utløpet av en frist på seks måneder ikke har vært mulig å finne en løsning, skal de medlemsstatene som er part i tvisten, etter avtale seg i mellom, fastsette nærmere retningslinjer for å løse den aktuelle tvisten.

3. Bestemmelsene om klageadgang i reglementet for midlertidig ansatte og ekstrapersonell i De europeiske fellesskap får tilsvarende anvendelse for ansatte i Europol.

Artikkel 41:

Privilegier og immunitet

1. Europol, medlemmer av Europols organer samt Europols visedirektører og ansatte skal nyte de privilegier og den immunitet som er nødvendig for å utføre sine oppgaver i samsvar med en protokoll som fastsetter de regler som skal anvendes i samtlige medlemsstater.

2. Kongeriket Nederland og de andre medlemsstatene skal på samme vilkår inngå avtale om de privilegier og den immunitet som sambandsmenn utplassert av andre medlemsstater og deres familiemedlemmer skal nyte, og som er nødvendige for at Europols sambandsmenn skal kunne utføre sine oppgaver tilfredsstillende.

3. Protokollen nevnt i nr. 1 skal vedtas enstemmig av Rådet i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union og godkjennes av medlemsstatene i samsvar med deres respektive forfatningsregler.

Del VII:

Sluttbestemmelser

Artikkel 42:

Forbindelser med tredjestater og eksterne organer

1. Europol skal så langt det er hensiktsmessig for gjennomføringen av oppgavene fastsatt i artikkel 3, opprette og opprettholde samarbeidsforbindelser med eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4 punkt 1 til 3. Styret skal enstemmig vedta regler for slike forbindelser. Denne bestemmelse skal ikke berøre artikkel 10 nr. 4 og 5 og artikkel 18 nr. 2; utveksling av personopplysninger skal kun finne sted i samsvar med bestemmelsene i del II til IV i denne konvensjon.

2. Europol skal så langt det er hensiktsmessig for gjennomføringen av oppgavene fastsatt i artikkel 3, opprette og opprettholde samarbeidsforbindelser med tredjestater og eksterne organer definert i artikkel 10 nr. 4 punkt 4, 5, 6 og 7. Etter å ha innhentet styrets uttalelse, skal Rådet enstemmig vedta regler for forbindelsene nevnt i første punktum, i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union. Nr. 1 tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

Artikkel 43:

Endring i konvensjonen

1. Rådet skal, i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, etter forslag fra en medlemsstat og etter konsultasjoner med styret, enstemmig vedta, innenfor rammen av artikkel K.1 nr. 9 i traktaten om Den europeiske union, endringer i denne konvensjon, som det skal anbefale medlemsstatene å vedta i samsvar med deres respektive forfatningsregler.

2. Endringene skal tre i kraft i samsvar med artikkel 45 nr. 2 i denne konvensjon.

3. Rådet kan imidlertid, i samsvar med prosedyren fastsatt i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union og på en medlemsstats initiativ og etter behandling i styret, enstemmig beslutte å utvide, endre eller utfylle definisjonene av former for kriminalitet oppført i vedlegget. Det kan likeledes beslutte å innføre nye definisjoner av slike former for kriminalitet.

4. Generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union skal underrette alle medlemsstater om den dato endringene trår i kraft.

Artikkel 44:

Forbehold

Det kan ikke tas forbehold med hensyn til denne konvensjon.

Artikkel 45:

Ikrafttredelse

1. Denne konvensjon skal vedtas av medlemsstatene i samsvar med deres respektive forfatningsregler.

2. Medlemsstatene skal underrette depositaren om fullføringen av de prosedyrer som etter deres forfatningsregler kreves for å vedta denne konvensjon.

3. Denne konvensjon skal tre i kraft på den første dagen i måneden etter utløpet av en tremånedersperiode regnet fra den dag underretning i henhold til nr. 2 ble gitt av den medlemsstat i Den europeiske union som sist har oppfylt denne formalitet og som var medlem på den dag Rådet vedtok rettsakten om utarbeidelse av denne konvensjon.

4. Uten å berøre nr. 2 skal Europol ikke begynne sin virksomhet etter denne konvensjon før den siste av rettsaktene omhandlet i artikkel 5 nr. 7, artikkel 10 nr. 1, artikkel 24 nr. 7, artikkel 30 nr. 3, artikkel 31 nr. 1, artikkel 35 nr. 9, artikkel 37 og artikkel 41 nr. 1 og 2 er trådt i kraft.

5. Når Europol starter sin virksomhet, skal virksomheten til Europols narkotikaenhet, i henhold til felles handling om Europols narkotikaenhet av 10. mars 1995, opphøre. Samtidig skal Europol bli eier av alt utstyr som er blitt finansiert over narkotikaenhetens budsjett, eller som er utviklet eller produsert av narkotikaenheten eller vederlagsfritt stilt til dens rådighet av vertsstaten for permanent bruk, samt enhetens samlede arkiv og uavhengig forvaltede dataregistre.

6. Så snart Rådet har vedtatt rettsakten om utarbeidelse av denne konvensjon, skal medlemsstatene enkeltvis eller i fellesskap treffe alle forberedende tiltak etter sin nasjonale rett som er nødvendige for at Europol skal kunne starte sin virksomhet.

Artikkel 46:

Tiltredelse av nye medlemsstater

1. Denne konvensjon skal være åpen for tiltredelse av enhver stat som blir medlem av Den europeiske union.

2. Teksten til denne konvensjon på språket til den tiltredende stat, utarbeidet av Rådet for Den europeiske union, skal ha gyldighet.

3. Tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos depositaren.

4. Denne konvensjon skal tre i kraft for enhver stat som tiltrer den på den første dagen i måneden etter utløpet av en tremånedersperiode regnet fra den dag staten deponerte sitt tiltredelsesdokument, eller på den dag denne konvensjon trer i kraft dersom den ikke allerede er trådt i kraft ved utløpet av den nevnte perioden.

Artikkel 47:

Depositar

1. Generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union skal være depositar for denne konvensjon.

2. Depsositaren skal kunngjøre underretninger, dokumenter eller meddelelser som gjelder denne konvensjon i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne konvensjon.

UTFERDIGET i Brussel, den tjuesjette juli nittenhundreognittifem, i ett originaleksemplar på dansk, engelsk, finsk, fransk, gresk, irsk, italiensk, nederlandsk, portugisisk, spansk, svensk og tysk, med samme gyldighet for alle tekster; hvert eksemplar skal deponeres hos generalsekretæren i Rådet for Den europeiske union, som skal oversende en bekreftet kopi til hver medlemsstat.

Vedlegg nevnt i artikkel 2

Liste over andre former for grov internasjonal kriminalitet som Europol kan beskjeftige seg med i tillegg til de former for kriminalitet som allerede er omhandlet i artikkel 2 nr. 2 i samsvar med Europols målsetting fastsatt i artikkel 2 nr. 1.

Krenkelser av personers liv, legeme eller personlig frihet:

• drap, grov legemsbeskadigelse - ulovlig handel med menneskelige organer og vev - bortføring, ulovlig frihetsberøvelse og gisseltaking - rasisme og fremmedfrykt

Vinningsforbrytelser og forbrytelser mot offentlig eiendom, herunder bedrageri:

• organisert tyveri - ulovlig handel med kulturgjenstander, herunder antikviteter og kunstverk - svindel og bedrageri - avkreving av beskyttelsespenger og pengeutpressing - etterligning og piratkopiering - forfalskning av og handel med administrative dokumenter - forfalskning av penger og betalingsmidler - datakriminalitet - korrupsjon

Ulovlig handel og miljøkriminalitet:

• ulovlig handel med våpen, ammunisjon og sprengstoff - ulovlighandel med truede dyrearter - ulovlig handel med truede plantearter og planteoljer - miljøkriminalitet - ulovlig handel hormonpreparater og andre vekstfremmende stoffer.

I samsvar med artikkel 2 nr. 2 vil en instruks som pålegger Europol å beskjeftige seg med en av formene for kriminalitet oppført ovenfor, innebære at Europol også er kompetent til å beskjeftige seg med hvitvasking av penger og andre straffbare handlinger forbundet med slike former for kriminalitet.

Med hensyn til de former for kriminalitet som er oppført i artikkel 2 nr. 2, menes i denne konvensjon med:

• «ulovlig handel med nukleære og radioaktive stoffer»: de straffbare forhold som er oppført på listen i artikkel 7 nr. 1 i Den internasjonale konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, undertegnet i Wien og New York 3. mars 1980, og som gjelder nukleære og/eller radioaktive materialer definert i artikkel 197 i Euratom-traktaten og i direktiv 80/836 Euratom av 15. juli 1980,

• «ulovlig smugling av innvandrere»: handlinger som med overlegg og for økonomisk vinning er ment å legge forholdene til rette for innreise, opphold eller sysselsetting på territoriet til medlemsstatene i Den europeiske union, i strid med de regler og vilkår som gjelder i medlemsstatene,

• «menneskehandel»: at en person underkastes andre personers reelle og illegale makt ved bruk av vold eller trusler eller ved misbruk av autoritet eller ved intriger, med henblikk på å utnytte prostitusjon, ulike former for seksuell utnytting og overgrep mot mindreårige eller handel med barn som er overlatt til seg selv,

• «ulovlig handel med stjålne motorkjøretøyer»: tyveri eller underslag av motorvogner, lastebiler, semitrailere, last fra lastebiler eller semitrailere, busser, motorsykler, campingtilhengere og jordbrukskjøretøyer, arbeidskjøretøyer, samt reservedeler til slike kjøretøyer, og mottak og skjuling av slike gjenstander,

• «ulovlige handlinger i forbindelse med hvitvasking av penger»: de straffbare forhold som er oppført på listen i artikkel 6 nr. 1 til 3 i Europarådets konvensjon om hvitvasking, ransaking, beslag og inndragning av økonomisk utbytte fra straffbare handlinger, undertegnet i Strasbourg 8. november 1990.