4 Gjennomgang av avtalens bestemmelser

Fortalen slår fast at det er i felles interesse for Norge og Europol å utvikle et nært og dynamisk samarbeid for å møte nåværende og fremtidige utfordringer som internasjonal kriminalitet fører med seg. Det vises til den nære tilknytning Norge allerede har til politisamarbeidet mellom EU-landene gjennom deltakelsen i Schengen. Videre vises det til Norges deltakelse i EØS, samt til Norges samarbeid med de nordiske EU-landene gjennom det nordiske politisamarbeidet.

Artikkel 1 inneholder definisjoner, blant annet av begrepene personopplysninger, behandling av personopplysninger og informasjon.

Artikkel 2 slår fast at formålet med avtalen er å styrke samarbeidet mellom Norge og EUs medlemsland gjennom Europol for å bekjempe alvorlige former for internasjonal kriminalitet. Dette skal særlig skje gjennom utveksling av strategisk og operasjonell informasjon.

I artikkel 3 redegjøres for hvilke kriminalitetsformer som skal omfattes av avtalen. De områdene som omfattes, er narkotikasmugling, smugling av nukleære og radioaktive stoffer, menneskesmugling, menneskehandel, kriminalitet knyttet til motorkjøretøyer, kriminelle handlinger som er begått eller som det er sannsynlig vil bli begått gjennom terroristaktiviteter mot personers liv, legeme og personlig frihet samt mot eiendom, og forfalskning av penger og andre betalingsmidler. I tillegg omfattes hvitvasking av penger i forbindelse med de nevnte kriminalitetsformene. Samarbeidet skal også omfatte straffbare forhold som er begått i forbindelse med disse kriminalitetsformene.

Dersom Europols mandat på noen måte endres, kan Europol foreslå skriftlig overfor Norge at samarbeidet mellom Norge og Europol også skal omfatte det nye mandatet. Samtidig skal Europol gi underretning om alle relevante spørsmål i forbindelse med endringer av mandatet. Innen tre måneder skal Norge vurdere om man skal godkjenne Europols forslag, og eventuelt meddele godkjenningen til Europol. Dersom definisjonene av kriminalitetsformene som er inntatt i vedlegg 1 til avtalen endres, vil Norge ha tilsvarende mulighet til å akseptere de nye definisjonene.

Artikkel 4 bestemmer at samarbeidet i tillegg til utveksling av informasjon, kan omfatte alle oppgaver Europol er pålagt i Europol-konvensjonen. Dermed kan samarbeidet mellom Norge og Europol også omfatte utveksling av spesialist-kompetanse, strategisk etterretning, generelle situasjonsrapporter, rådgivning og støtte i etterforskninger m.m.

Artikkel 5 bestemmer at nasjonalt kontaktpunkt i Norge skal være Kriminalpolitisentralen (Kripos). En representant fra Kripos vil kunne bli invitert til møtene som avholdes mellom lederne for de nasjonale Europol-enhetene. Når det er nødvendig og minst årlig skal Europol og norske politimyndigheter avholde høynivåmøter for å diskutere avtalen og samarbeidet.

Artikkel 6 bestemmer at de kompetente myndigheter i Norge skal fremgå av vedlegg 2 til avtalen. I dette vedlegget fremgår det at norsk politi- og tollmyndigheter skal være ansvarlig myndighet.

Artikkel 7 gir regler om utveksling av informasjon. Slik utveksling skal bare skje i samsvar med avtalens formål og enkeltbestemmelser. Artikkelen bestemmer at utvekslingen av informasjon i prinsippet skal skje mellom Europol og Kripos. Utveksling av informasjon fra Europol kan bare skje dersom dette er i samsvar med Europol-konvensjonen. Utveksling av informasjon fra Norge skal på samme måte kun skje dersom dette skjer i samsvar med norsk lovgivning. Enkeltindividene har rett til innsyn i opplysninger om dem selv som er utvekslet med hjemmel i avtalen eller til å få opplysningene kontrollert, i samsvar med Europol-konvensjonen eller norsk lovgivning.

Artikkel 8 bestemmer hvordan informasjon skal overføres fra Norge til Europol. Norge skal angi formålet med overføringen og eventuelle begrensninger med hensyn til bruk, sletting eller tilintetgjørelse av informasjonen. Europol skal uten unødig opphold, og dersom mulig innen tre måneder, vurdere om informasjonen skal tas inn i Europols dataregistre. Samtidig fastlegges det fremgangsmåter for hva som skal skje med informasjon som ikke blir registrert, eller dersom Europol antar at informasjonen ikke er korrekt.

Artikkel 9 gir tilsvarende regler som i artikkel 8 i forhold til informasjon som blir overført fra Europol til Norge. I tillegg bestemmer artikkel 9 de vilkår overføringen av informasjon skjer under, blant annet med hensyn til restriksjoner på videreformidling av informasjonen. Opplysninger kan bare utveksles dersom den stat som har formidlet informasjonen til Europol samtykker. Norge skal sikre et personvernnivå som tilsvarer Europol-konvensjonen artikkel 25. Opplysningene kan bare lagres i tre år.

Artikkel 10 gir regler om vurdering av informasjonskilden. Ved overføring av informasjon, skal partene angi kilden for informasjonen, og i hvilken grad kilden ansees å være troverdig. Informasjonens pålitelighet skal, så langt som mulig, også angis. Det fastlegges fremgangsmåter for å håndtere situasjoner der partene vurderer den leverte informasjonen forskjellig.

Artikkel 11 omhandler retting og sletting av informasjon som er gitt til Europol. Når en av partene retter eller sletter informasjon den har overført til motparten, eller kan anta at informasjonen ikke er nøyaktig eller à jour, skal motpartene underrettes om dette. Europol skal rette eller slette informasjonen dersom slik underretning blir gitt. Europol kan bare fortsette lagringen dersom Europol på bakgrunn av etterretning som er mer omfattende enn den Norge er i besittelse av, har behov for fortsatt behandling av informasjonen.

Artikkel 12 har regler om fortrolig behandling av informasjon Norge mottar fra Europol. Norge skal sikre all informasjon et betryggende beskyttelsesnivå. Unntak gjelder kun informasjon som er merket som eller er klart gjenkjennelig som offentlig informasjon. Ved behov skal informasjon underlegges gradering som tilsvarer ett av Europols tre sikkerhetsnivåer. Dette skal i tilfelle angis på informasjonen, og skal kun skje der det er strengt nødvendig.

Artikkel 13 bestemmer at Kripos skal merke informasjon som blir overført fra Norge til Europol med et tilsvarende graderingssystem som er nevnt i artikkel 12.

Artikkel 14 fastslår at partene vil styrke samarbeidet ved at Norge stasjonerer en eller flere sambandsmenn ved Europol. Europol skal sørge for alle nødvendige tjenester og dekke kostnadene for dette, bortsett fra kostnadene ved telekommunikasjon. Sambandsmannen skal sikres tilgang til de nødvendige norske databasene.

Artikkel 15 gir tilsvarende mulighet for Europol til å utstasjonere en eller flere sambandsmenn ved Kripos eller andre kompetente myndigheter. Norge skal da dekke denne sambandsmannens kontorkostnader. Utstasjonering kan skje ved gjensidig samtykke, og en avtale som nedfeller sambandsmannens oppgaver, rettigheter og forpliktelser skal i tilfelle inngås. Norge skal tilstå sambandsmannen immunitet og privilegier som tilsvarer representanter for diplomatiske representasjoner i Norge.

Artikkel 16 har regler om ansvar for skade som påføres enkeltpersoner som følge av utveksling av informasjon som lider av rettslige eller faktiske feil. Norge skal ha ansvar for slik skade i samsvar med norsk lovgivning. Et slikt ansvar skal innrømmes selv om skaden skyldes at Europol hadde oversendt unøyaktige opplysninger. Europol skal likevel ha en plikt til å tilbakebetale til norske myndigheter erstatningsbeløpet dersom feilen oppsto som følge av opplysninger som ble uriktig formidlet fra Europol, eller på grunn av Europols, medlemslandenes eller et tredjelands manglende overholdelse av sine forpliktelser. Norge skal ha tilsvarende forpliktelse hvis skaden skyldes Norges manglende overholdelse av plikter og Europol blir forpliktet til å tilbakebetale erstatning til medlemsland eller tredjeland.

Artikkel 17 gir regler om tvisteløsning. Dersom saken ikke løses ved minnelighet, skal tvisten bringes inn for voldgift.

Artikkel 18 bestemmer at avtalen kan sies opp av hver av partene med tre måneders varsel. Ved opphør skal partene komme til enighet om bruk og lagring av informasjon.

Artikkel 19 sier at avtalen kan endres ved gjensidig samtykke.

Artikkel 20 bestemmer at avtalen skal tre i kraft når partene har underrettet hverandre om at de internrettslige krav for ikrafttredelse er oppfylt. Avtalens norske og engelske tekst har samme gyldighet.

Det er knyttet 3 vedlegg til avtalen.

Vedlegg 1 gir definisjoner av de kriminalitetsformer som er oppregnet i artikkel 3 nr. 4.

Vedlegg 2 sier at kompetent myndighet etter avtalens artikkel 3 nr. 1 er norsk politi og norske tollmyndigheter.

Vedlegg 3 regulerer rettighetene, pliktene og oppgavene til norske sambandsmenn ved Europol. Artikkel 1 bestemmer at sambandsmannen skal støtte og samordne samarbeidet mellom Norge og Europol. Artikkel 2 bestemmer at sambandsmannen skal være offisiell representant for Norge og de kompetente myndigheter i Norge. I artikkel 3 bestemmes at sambandsmannen normalt skal kommunisere med Europol gjennom representanter som er oppnevnt av Europol for dette formål. Etter artikkel 4 skal sambandsmannen være sikkerhetsklarert. Artikkel 5 gir regler om administrative spørsmål. Artikkel 6 bestemmer at Norge skal ha ansvar for skader som sambandsmannen påfører Europols eiendom. Ved konflikt mellom sambandsmannen og Europol eller mellom Norge og Europol, kan sambandsmannens tilgang til Europol-bygningen innskrenkes eller forbys. Ved alvorlig konflikt mellom sambandsmannen og Europol kan Norge anmodes om å skifte ut sambandsmannen.

Det er knyttet en brevveksling mellom Norge og Europol til avtalen:

Brevvekslingen viser til uttalelsen fra det svenske formannskapet i Rådsmøtet 28.-29. mai 2001, hvor formannskapet oppfordret Europol og dets organer, som Styret, direktøren, lederne for de nasjonale enhetene og Det felles kontrollorgan, til å treffe tiltak som sikrer et nært samarbeid med Norge når dette er viktig for anvendelsen av avtalen samt for å sikre et høyt datasikkerhetsnivå. Dette inkluderer i følge formannskapet ordninger for konsultasjoner og utveksling av informasjon og synspunkter på forskjellige nivåer.

Brevvekslingen nedfeller en felles forståelse om at Europol vil informere Norge om ethvert tiltak som er relevant for avtalen. Partene kan også ta initiativ til møter. Norge kan bli invitert til møter i relevante organer i Europol for å legge frem synspunkter Norge måtte ha i forhold til handlinger og beslutninger som er relevant for samarbeidet, for å svare på synspunkter andre land måtte ha i forhold til samarbeidet og til å uttale seg om et hvert spørsmål som måtte oppstå i forhold til avtalen. Europol vil også søke å innkalle til jevnlige møter mellom Europols styre og tredjeland som har inngått avtaler med Europol. Europol vil også bestrebe seg på å foreslå overfor Det felles kontrollorgan de ordinger som formannskapet oppfordret til under Rådsmøtet 28.-29. mai. Det understrekes imidlertid at kontrollorganet er et uavhengig organ, som ikke kan bindes av Europol.