1 Avtale mellom Kongeriket Norge og Den europeiske politienhet
Kongeriket Norge, heretter kalt Norge, og Den europeiske politienhet, heretter kalt Europol,
som tar i betraktning både Norges og Europols interesse i å utvikle et nært og dynamisk samarbeid for å møte de nåværende og framtidige utfordringene som internasjonal kriminalitet fører med seg,
som tar i betraktning at Rådet for Den europeiske union 27. mars 2000 har gitt Europol myndighet til å innlede forhandlinger om en samarbeidsavtale med Norge, og at Rådet for Den europeiske union 15. mars 2001 fastslo at det ikke er hindringer i veien for å inkludere oversending av personopplysninger fra Europol til Norge i avtalen,
som tar i betraktning at Rådet for Den europeiske union 27. juni 2001 har gitt Europol myndighet til å inngå avtale om følgende bestemmelser mellom Norge og Europol,
som tar i betraktning at Norge allerede er nært tilknyttet politisamarbeidet mellom medlemsstatene i Den europeiske union gjennom sin tilknytning til Schengen-samarbeidet,
som tar i betraktning at Norge er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
som tar i betraktning at Norge også er nært tilknyttet de nordiske medlemsstatene i Den europeiske union gjennom det nordiske politisamarbeidet,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Definisjoner
I denne konvensjon menes med
«konvensjon»: konvensjonen med hjemmel i artikkel K.3 i traktaten om Den europeiske union om opprettelse av en europeisk politienhet (Europol-konvensjonen),
«personopplysninger»: all informasjon som gjelder en identifisert eller identifiserbar fysisk person: en identifiserbar person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ut fra et identifikasjonsnummer eller en eller flere faktorer som er spesifikke for personens fysiske, fysiologiske, mentale, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet,
«behandling av personopplysninger» (behandling): enhver operasjon eller ethvert sett av operasjoner som blir utført, elektronisk eller ikke, med personopplysninger, så som innsamling, registrering, organisering, lagring, tilpasning eller endring, uthenting, søk etter, bruk, offentliggjøring ved oversending, spredning eller annen tilgjengeliggjøring, oppstilling eller kombinering, sperring, sletting eller tilintetgjørelse,
«informasjon»: personopplysninger og opplysninger som ikke er personopplysninger.
Artikkel 2
Avtalens formål
Formålet med denne avtale er å styrke samarbeidet mellom Norge og medlemsstatene i Den europeiske union, som opptrer gjennom Europol, i bekjempelsen av alvorlige former for internasjonal kriminalitet på de områder som er nevnt i artikkel 3 i denne avtale, særlig gjennom utveksling av både strategisk og operasjonell informasjon.
Artikkel 3
Kriminalitetsområder som omfattes av denne avtale
Samarbeidet som inngås i denne avtale, skal, i tråd med Europols samarbeidsinteresser i den enkelte sak, gjelde:
ulovlig narkotikahandel,
ulovlig handel med nukleære og radioaktive stoffer,
ulovlig smugling av innvandrere,
menneskehandel,
ulovlig handel med stjålne motorkjøretøyer,
straffbare handlinger som er begått eller som det er grunn til å tro vil bli begått som følge av terroristvirksomhet rettet mot personers liv, legeme, personlige frihet eller eiendom,
forfalskning av penger og betalingsmidler,
samt hvitvasking av penger i forbindelse med disse formene for kriminalitet eller særlige aspekter ved slik kriminalitet, og straffbare handlinger forbundet med slik kriminalitet.
Straffbare handlinger forbundet med slik kriminalitet skal være straffbare handlinger som begås for å skaffe midler til å begå de straffbare handlingene nevnt i nr. 1, straffbare handlinger som begås for å tilrettelegge for eller fullbyrde gjennomføringen av straffbare handlinger, og straffbare handlinger for å sikre straffrihet for slike handlinger.
Dersom Europols mandat på noen måte endres, kan Europol, fra den dato endringen i Europols mandat trer i kraft, skriftlig foreslå å anvende denne avtale i forbindelse med det nye mandatet for Norge. Når dette skjer, skal Europol underrette Norge om alle relevante spørsmål knyttet til endringen av mandatet. Avtalen skal utvides til å omfatte det nye mandatet fra den dato Europol mottar skriftlig godkjennelse av forslaget fra Norge. Europol skal bare være bundet av sitt forslag i en periode på tre måneder etter at forslaget er sendt.
Formene for kriminalitet som er nevnt i nr. 1 a) til e) og g), er definert i vedlegg 1 til denne avtale. Dersom en endring av mandatet som nevnt i nr. 3 innebærer godkjennelse av en definisjon av en annen form for kriminalitet, vil denne definisjonen også komme til anvendelse der en slik form for kriminalitet blir en del av denne avtale i samsvar med nr. 3. Europol skal underrette Norge om og når definisjonen av et område for kriminalitet blir forsterket, endret eller supplert. Den nye definisjonen vil komme til anvendelse for Norge fra og med den dato Europol mottar skriftlig godkjennelse av definisjonen fra Norge.
Artikkel 4
Samarbeidsområder
Samarbeidet kan, i tillegg til utveksling av operasjonell informasjon, omfatte alle Europols øvrige oppgaver i henhold til Europol-konvensjonen, særlig utveksling av spesialkunnskaper, strategisk etterretning, generelle situasjonsrapporter, informasjon om etterforskningsmetoder, informasjon om metoder for å forebygge kriminalitet, deltakelse i opplæringsaktiviteter, rådgivning og støtte i forbindelse med etterforskning.
Artikkel 5
Nasjonalt kontaktpunkt
Norge utpeker Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) til å opptre som nasjonalt kontaktpunkt mellom Europol og andre kompetente myndigheter i Norge.
Møter på høyt nivå mellom Europol og de sentrale norske politimyndigheter skal finne sted minst én gang i året og ved behov for å diskutere spørsmål som gjelder denne avtale og samarbeidet generelt.
En representant for Kriminalpolitisentralen vil kunne bli invitert til å være til stede ved møtene mellom lederne for Europols nasjonale enheter.
Artikkel 6
Kompetente myndigheter
Politimyndighetene i Norge som i henhold til nasjonal lovgivning har ansvar for å forebygge og bekjempe de straffbare handlingene angitt i artikkel 3 nr. 1, er oppført på listen i vedlegg 2 til denne avtale. Norge skal underrette Europol om eventuelle endringer i denne listen innen tre måneder etter at en slik endring er trådt i kraft, og skal regelmessig underrette Europol om eventuelle andre kompetente myndigheter som det er overført opplysninger til i samsvar med denne avtale.
Norge skal gjennom Kriminalpolitisentralen på anmodning overføre til Europol all informasjon som gjelder intern organisasjon, oppgaver og datasikkerhetsrutiner hos myndighetene som er nevnt i denne artikkel.
Artikkel 7
Informasjonsutveksling
Utveksling av informasjon mellom Norge og Europol skal bare finne sted for denne avtales formål og i samsvar med dens bestemmelser.
Informasjonsutvekslingen i henhold til denne avtale vil i prinsippet foregå mellom Europol og Kriminalpolitisentralen. Norge skal sikre at Kriminalpolitisentralen er tilgjengelig døgnet rundt, samt at det er en direkte forbindelse mellom Kriminalpolitisentralen og de kompetente myndighetene nevnt i artikkel 6 nr. 1, herunder de nasjonale organer som har ansvar for internasjonalt politisamarbeid. Dersom informasjon i en bestemt sak og av presserende grunner utveksles med en annen kompetent myndighet som nevnt i artikkel 6 nr. 1, vil Kriminalpolitisentralen bli underrettet av Europol snarest mulig, dersom denne informasjonen ble sendt av Europol.
Europol skal bare overføre informasjon til Norge som er samlet inn, lagret og oversendt i samsvar med de relevante bestemmelsene i konvensjonen og dens gjennomføringsforordninger.
Norge skal bare overføre informasjon til Europol som er samlet inn, lagret og oversendt i samsvar med nasjonal lovgivning. I denne sammenheng vil Europol være bundet av artikkel 4 nr. 4 i Rådets rettsakt av 3. november 1998, som fastsetter regler for Europols mottak av informasjon.
Enkeltpersoner skal ha rett til å få innsyn i opplysninger som gjelder dem selv, og som er oversendt i henhold til denne avtale, eller til å få slike opplysninger kontrollert, i samsvar med gjeldende bestemmelser i Europol-konvensjonen eller nasjonal lovgivning i Norge. I tilfeller der denne retten utøves, vil den oversendende part bli rådspurt før det blir tatt endelig beslutning om anmodningen.
Artikkel 8
Overføring av informasjon til Europol
Norge skal underrette Europol, ved eller før overføring av slik informasjon, om formålet med overføringen av informasjonen og om eventuelle restriksjoner med hensyn til bruk, sletting eller tilintetgjørelse av informasjonen, herunder eventuelle innsynsrestriksjoner på generelle eller bestemte vilkår. Dersom behovet for restriksjoner først blir klart etter overføring av informasjonen, kan Norge underrette Europol om restriksjonene også på et senere tidspunkt.
Etter å ha mottatt informasjon, skal Europol uten unødig opphold, og når det er mulig innen tre måneder etter å ha mottatt informasjonen, bestemme om og i hvilket omfang personopplysninger som er overført, kan tas inn i Europols dataregistre, i samsvar med formålet for Norges overføring av personopplysningene. Europol skal underrette Norge så snart som mulig etter at det er bestemt at opplysningene ikke vil bli tatt inn. Personopplysninger som er oversendt, vil bli slettet, ødelagt eller returnert dersom opplysningene ikke eller ikke lenger er nødvendige for Europols oppgaver, eller dersom det ikke er tatt noen beslutning om at de skal innbefattes i ett av Europols dataregistre innen seks måneder etter at de er mottatt.
Europol skal ha ansvar for å sikre at tilgang til personopplysninger nevnt i nr. 2, inntil de er tatt inn i ett av Europols dataregistre, bare gis til en tjenestemann i Europol som er gitt behøring autorisasjon til å bestemme om opplysningene kan tas inn i ett av Europols dataregistre.
Dersom det etter Europols vurdering er grunn til å anta at de opplysninger som er overført, ikke er korrekte eller ikke lenger er oppdatert, skal Europol underrette Norge om dette. Norge skal verifisere opplysningene og underrette Europol om resultatet av en slik verifisering.
Artikkel 9
Overføring av personopplysninger fra Europol
Dersom personopplysninger oversendes etter anmodning fra Norge, kan personopplysningene bare brukes til de formålene som følger av anmodningen. Dersom personopplysninger oversendes uten særlig anmodning, skal det, ved eller før oversendelse, opplyses om formålet med oversendelsen av opplysningene, samt om eventuelle restriksjoner med hensyn til bruk, sletting eller tilintetgjørelse av opplysningene, herunder eventuelle innsynsrestriksjoner på generelle eller bestemte vilkår. Dersom behovet for slike restriksjoner først blir klart etter overføring, kan Europol underrette Norge om slike restriksjoner også på et senere tidspunkt.
Norge skal oppfylle følgende vilkår for all oversendelse av personopplysninger til Norge fra Europol:
etter å ha mottatt opplysningene, skal Norge så snart som mulig bestemme om og i hvilket omfang personopplysninger som er overført, er nødvendige for det formål de ble overført for,
opplysningene skal ikke videreformidles av Norge til tredjestater eller eksterne organer,
opplysningene skal bare overføres til Kriminalpolitisentralen, med mindre annet følger av artikkel 7 nr. 2,
videresending av opplysningene av den opprinnelige mottakeren skal være begrenset til myndighetene nevnt i artikkel 6 nr. 1 og skal skje etter de samme vilkårene som for den opprinnelige oversendelsen,
overføringen av opplysningene må være nødvendig i de enkelte tilfeller for å forebygge eller bekjempe de straffbare handlingene angitt i artikkel 3,
dersom opplysningene er formidlet til Europol av en medlemsstat i Den europeiske union, kan opplysningene bare oversendes med samtykke fra vedkommende medlemsstat,
eventuelle vilkår Europol har satt for bruk av opplysningene, må overholdes; dersom opplysningene er formidlet til Europol av en medlemsstat i Den europeiske union, og denne medlemsstaten eventuelt har satt vilkår for bruk av opplysningene, må disse vilkårene overholdes,
når opplysninger overføres etter anmodning, må det i anmodningen om informasjon opplyses om formålet med og grunnen til anmodningen,
opplysningene kan bare brukes til det formålet de ble formidlet for; dette gjelder ikke for formidling av opplysninger som er nødvendige for en Europol-undersøkelse,
opplysningene vil bli rettet og slettet av Norge dersom det viser seg at de er ukorrekte, unøyaktige, ikke lenger er oppdatert eller ikke burde ha vært oversendt,
opplysningene vil bli slettet når de ikke lenger er nødvendige for de formålene de ble oversendt for.
Norge skal sørge for å beskytte opplysningene mottatt fra Europol gjennom tekniske og organisatoriske tiltak som sikrer datasikkerhet på det nivå som følger av gjennomføringen av artikkel 25 i Europol-konvensjonen.
Personopplysninger som avslører rasemessig opprinnelse, politiske oppfatninger eller religiøs eller annen tro, eller som gjelder helse og seksualliv, som nevnt i artikkel 6 i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981, skal bare overføres i absolutt nødvendige tilfeller og som tillegg til andre opplysninger.
Ingen personopplysninger vil bli overført dersom det ikke lenger kan garanteres datasikkerhet på tilstrekkelig nivå.
Dersom Europol konstaterer at oversendte personopplysninger er ukorrekte, unøyaktige, ikke lenger er oppdatert eller ikke burde ha vært oversendt, skal Europol uten opphold underrette Kriminalpolitisentralen om dette. Europol skal anmode Kriminalpolitisentralen om å bekrefte overfor Europol at opplysningene vil bli rettet eller slettet.
Europol skal føre et register over all formidling av opplysninger i henhold til denne artikkel og over grunnene til at opplysningene ble formidlet.
Personopplysninger som Europol har oversendt, kan ikke lagres i mer enn tre år til sammen. Hver frist skal begynne å løpe på nytt fra den dato en hendelse som fører til lagring av opplysninger, inntreffer.
Artikkel 10
Vurdering av kilden og av informasjonen
Når Europol overfører informasjon i henhold til denne avtale, skal informasjonskilden så langt det er mulig oppgis på grunnlag av følgende kriterier:
Når det ikke er tvil om kildens ekthet, troverdighet og kompetanse, eller dersom informasjonen blir overført av en kilde som tidligere i alle tilfeller har vist seg å være pålitelig.
Kilden som informasjonen er mottatt fra, har i de fleste tilfeller vist seg å være pålitelig.
Kilden som informasjonen er mottatt fra, har i de fleste tilfeller vist seg å være upålitelig.
Kildens pålitelighet kan ikke fastslås.
Når Europol overfører informasjon i henhold til denne avtale, skal informasjonens pålitelighet så langt det er mulig oppgis på grunnlag av følgende kriterier:
Informasjon som uten tvil er korrekt.
Informasjon som kilden kjenner til personlig, men som tjenestemannen som har videreformidlet den, ikke kjenner til personlig.
Informasjon som kilden ikke kjenner til personlig, men som underbygges av annen informasjon som allerede er registrert.
Informasjon som kilden ikke kjenner til personlig, og som ikke kan underbygges.
Norge skal, ved overføring av informasjon i henhold til denne avtale, så langt det er mulig oppgi informasjonskilden og dens pålitelighet på grunnlag av de kriterier som er angitt i nr. 1 og 2.
Dersom Norge eller Europol - på grunnlag av informasjon som partene allerede er i besittelse av - kommer til at den annen parts vurdering av den overførte informasjonen bør rettes, skal parten underrette den annen part om dette og forsøke å komme til enighet om en endring av vurderingen. Verken Norge eller Europol skal endre vurderingen av mottatt informasjon uten slik enighet.
Dersom Europol mottar opplysninger eller informasjon fra Norge uten noen slik vurdering, skal Europol så langt det er mulig vurdere kildens eller informasjonens pålitelighet på grunnlag av informasjon som Europol allerede er i besittelse av.
Norge og Europol kan avtale generelle vilkår for vurdering av angitte typer opplysninger og angitte kilder, som settes opp i et omforent memorandum mellom Norge og Europol. Slike generelle avtaler må godkjennes av styret. Dersom det er overført opplysninger til Europol på grunnlag av slike generelle avtaler, skal opplysningene inneholde merknad om dette.
Dersom det ikke er mulig å foreta en pålitelig vurdering, eller det ikke finnes noen avtale om generelle vilkår, vil Europol evaluere informasjonen i samsvar med nr. 1 bokstav D) og nr. 2 (4) ovenfor.
Artikkel 11
Retting og sletting av opplysninger overført til Europol
Kriminalpolitisentralen skal underrette Europol når informasjon som er oversendt til Europol, er rettet eller slettet. Kriminalpolitisentralen skal så langt det er mulig også underrette Europol når det er grunn til å anta at den overførte informasjonen ikke er korrekt eller ikke lenger er oppdatert.
Når Kriminalpolitisentralen underretter Europol om at informasjon som er oversendt til Europol, er rettet eller slettet, skal Europol foreta tilsvarende retting eller sletting av informasjonen. Europol kan bestemme at informasjonen ikke skal slettes dersom Europol, på grunnlag av etterretning som er mer omfattende enn den Norge er i besittelse av, har ytterligere behov for å behandle slik informasjon. Europol skal underrette Kriminalpolitisentralen om fortsatt lagring av informasjonen.
Dersom Europol har grunn til å anta at informasjon som er overført, ikke er korrekt eller ikke lenger er oppdatert, skal Europol underrette Kriminalpolitisentralen om dette. Kriminalpolitisentralen skal verifisere opplysningene og underrette Europol om resultatet av verifiseringen. I tilfeller der informasjon er rettet eller slettet av Europol i samsvar med artikkel 20 nr. 1 og artikkel 22 i konvensjonen, skal Europol underrette Kriminalpolitisentralen om rettingen eller slettingen.
Artikkel 12
Fortrolig behandling av Europol-informasjon
All informasjon som behandles av eller gjennom Europol, unntatt informasjon som uttrykkelig er merket eller klart fremstår som offentlig informasjon, er underlagt et generelt sikkerhetsnivå både i Europols organisasjon og i medlemsstatene. Informasjon som bare er underlagt det generelle sikkerhetsnivå, krever ingen særlig merking med et av Europols sikkerhetsnivå, men vil bli betegnet som Europol-informasjon.
Norge skal skal sikre at all informasjon overført av Europol underlegges det generelle sikkerhetsnivå nevnt i nr. 1, gjennom en rekke tiltak i samsvar med nasjonal lovgivning og forskrifter, herunder om taushetsplikt, tilgang til informasjon begrenset til autorisert personell, krav om datasikkerhet for personopplysninger og generelle tekniske tiltak og rutiner for å ivareta datasikkerheten.
Informasjon som krever ytterligere sikkerhetstiltak, er underlagt en av Europols sikkerhetsgraderinger, som angis ved særlig merking. Informasjon får tildelt en slik sikkerhetsgradering bare når dette er strengt nødvendig og for den tid som er nødvendig.
Europols sikkerhetsgraderinger er nummerert «Europol-nivå 1 til 3», og omfatter særlige sikkerhetstiltak som anvendes innenfor Europols organisasjon. Sikkerhetstiltakene gir ulike nivåer av beskyttelse avhengig av informasjonens innhold, og tar hensyn til de skadefølger ikke-autorisert tilgang, spredning eller bruk av informasjonen eventuelt kan medføre for medlemsstatenes eller Europols interesser.
Norge har merket seg Fortrolighetsforordning og Sikkerhetshåndbok for Europol, og forplikter seg til å sikre at all informasjon som Europol overfører til Norge, og som er merket «Europol-nivå 1 til 3», får en beskyttelse på norsk territorium som tilsvarer det som er angitt for vedkommende nivå i Fortrolighetsforordning og Sikkerhetshåndbok for Europol. Europol skal så langt det er nødvendig underrette Norge om de beskyttelsestiltak som Europols sikkerhetsgraderinger og - tiltak omfatter.
Norge garanterer at de nasjonale bestemmelsene om beskyttelse av gradert informasjon gir et tilstrekkelig utgangspunkt for å sikre et beskyttelsesnivå av informasjon oversendt i samsvar med denne avtale, som svarer til det nivå som er fastsatt i Fortrolighetsforordning og Sikkerhetshåndbok for Europol.
Kriminalpolitisentralen skal ha ansvar for å sikre at også andre myndigheter som eventuelt får oversendt opplysninger i samsvar med denne avtale, overholder bestemmelsene om autorisert tilgang til og beskyttelse av gradert informasjon.
Artikkel 13
Fortrolig behandling av informasjon overført til Europol
Uten å berøre artikkel 7 nr. 2, skal Kriminalpolitisentralen ha ansvar for valg av passende sikkerhetsnivå etter artikkel 12 for informasjon som overføres til Europol. Kriminalpolitisentralen skal, om nødvendig, merke informasjonen med en av Europols sikkerhetsgraderinger nevnt i artikkel 12 nr. 4, når slik informasjon bli overført til Europol.
Ved valg av sikkerhetsgradering skal Kriminalpolitisentralen ta hensyn til graderingen av informasjonen etter nasjonale bestemmelser, samt til behovet for nødvendig operasjonell fleksibilitet for at Europol skal kunne virke på en tilfredsstillende måte.
Dersom Europol - på grunnlag av informasjon som allerede er i Europols besittelse - kommer til at sikkerhetsgraderingen må endres, vil Europol underrette Kriminalpolitisentralen om dette og forsøke å komme til enighet om en passende sikkerhetsgradering. Europol vil ikke angi eller endre en sikkerhetsgradering uten en slik enighet.
Kriminalpolitisentralen kan når som helst anmode om en endring av den valgte sikkerhetsgraderingen, herunder eventuelt om avgradering. Europol skal være forpliktet til å endre sikkerhetsgraderingen i samsvar med ønskene fra Kriminalpolitisentralen. Kriminalpolitisentralen skal, så snart forholdene tillater det, be om en nedgradering eller om avgradering.
Kriminalpolitisentralen kan angi for hvilket tidsrom den valgte sikkerhetsgraderingen skal gjelde, samt eventuelle omgraderinger etter utløpet av et slikt tidsrom.
Dersom informasjon er blitt omgradert etter denne artikkel, og denne informasjonen allerede er overført til en eller flere medlemsstater i Den europeiske union, skal Europol, etter anmodning fra Kriminalpolitisentralen, underrette mottakerne om omgraderingen.
Artikkel 14
Norske sambandsmenn ved Europol
Norge og Europol er enige om å styrke samarbeidet slik det er fastsatt i denne avtale gjennom stasjonering av en eller flere sambandsmenn som representerer Norge ved Europol. Sambandsmennenes oppgaver, rettigheter og plikter, samt nærmere detaljer om deres stasjonering ved Europol og de kostnader dette medfører, er fastsatt i vedlegg 3, som utgjør en del av denne avtale.
Europol vil sørge for alle nødvendige tjenester, så som kontorplass og telekommunikasjonsutstyr for sambandsmennene i Europols lokaler, og kostnadene for dette bæres av Europol. Kostnadene for telekommunikasjon skal imidlertid bæres av Norge.
Sambandsmannens arkiver skal være ukrenkelige med hensyn til innblanding fra Europols tjenestemenn. Disse arkivene skal omfatte alle registre, all korrespondanse, alle dokumenter, manuskripter, dataregistre, fotografier, filmer og opptak som tilhører eller oppbevares av sambandsmannen.
Norge skal sikre at dets sambandsmenn har rask og, så vidt teknisk mulig, direkte tilgang til de nasjonale databasene som de trenger for å utføre sine oppgaver under stasjoneringen ved Europol.
Artikkel 15
Europols sambandsmenn i Norge
Dersom det er nødvendig for ytterligere å styrke samarbeidet fastsatt i denne avtale, kan Norge og Europol bli enige om at en eller flere sambandsmenn fra Europol kan stasjoneres ved Kriminalpolitisentralen (eller ved andre kompetente myndigheter), slik det er angitt i artikkel 5 og 6. Stasjoneringen av en eller flere sambandsmenn fra Europol ved Kriminalpolitisentralen kan når som helst avtales ved gjensidig samtykke mellom Norge og Europol. Europol-sambandsmennenes oppgaver, rettigheter og plikter samt nærmere detaljer om deres stasjonering ved Kriminalpolitisentralen og de kostnader dette medfører, skal fastsettes i en sambandsavtale.
Kriminalpolitisentralen vil sørge for alle nødvendige tjenester, så som kontorplass og telekommunikasjonsutstyr, for sambandsmennene i Kriminalpolitisentralens lokaler, og kostnadene for dette bæres av Kriminalpolitisentralen. Kostnadene for telekommunikasjon skal imidlertid bæres av Europol.
Europol-sambandmannens eiendom og eiendeler, uansett hvor de er plassert og uansett hvem de oppbevares av, skal ha immunitet med hensyn til ransaking, rekvirering, konfiskering, ekspropriasjon og alle andre former for inngrep gjennom en utøvende, administrativ, rettslig eller lovgivende handling.
Norge skal tillate sambandsmannen å kommunisere fritt for alle offisielle formål og beskytte hans rett til dette. Sambandsmannen skal ha rett til å benytte koder og til å sende og motta offisiell korrespondanse og andre offisielle meddelelser med kurer eller i forseglet post, som skal være underlagt de samme privilegier og den samme immunitet som diplomatkurerer og -post.
Sambandsmannens arkiver skal være ukrenkelige. Slike arkiver skal omfatte alle registre, all korrespondanse, alle dokumenter, manuskripter, dataregistre, fotografier, filmer og opptak som tilhører eller oppbevares av sambandsmannen.
På norsk territorium skal Europols sambandsmann nyte de samme privilegier og den samme immunitet som den Norge innrømmer personell av tilsvarende rang ved diplomatiske stasjoner i Norge.
Artikkel 16
Ansvar
Norge skal i samsvar med sin nasjonale lovgivning, være ansvarlig for eventuell skade som en enkeltperson utsettes for som resultat av rettslige eller faktiske feil i opplysninger som er utvekslet med Europol. Norge skal ikke kunne gjøre gjeldende at Europol har oversendt uriktige opplysninger for å unngå sitt ansvar i henhold til nasjonal lovgivning overfor den skadelidte part.
Dersom slike rettslige eller faktiske feil oppstod som et resultat av at opplysninger ble formidlet ved en feil eller at Europol eller en medlemsstat i Den europeiske union eller en annen tredjestat eller et eksternt organ ikke har overholdt sine forpliktelser, skal Europol på anmodning ha plikt til å betale tilbake beløp som er utbetalt i erstatning i henhold til nr. 1, med mindre opplysningene er brukt i strid med denne avtale.
I tilfeller der Europol har plikt til å betale tilbake til medlemsstater i Den europeiske union eller til en annen tredjestat eller et eksternt organ de beløp som er utbetalt til den skadelidte i erstatning for skade, og slik skade skyldes at Norge ikke har overholdt sine forpliktelser etter denne avtale, skal Norge på anmodning ha plikt til å betale tilbake de beløp som Europol har utbetalt til en medlemsstat eller til en annen tredjestat eller et eksternt organ for å gjøre opp for de beløp Europol har utbetalt i erstatning.
Norge og Europol skal ikke kreve av hverandre at det utbetales skadeserstatning i henhold til nr. 2 og 3 ovenfor i den utstrekning skadeserstatningen ble ilagt som straff eller tilleggserstatning eller som annen erstatning enn skadeserstatning.
Artikkel 17
Tvisteløsning
Enhver tvist mellom Norge og Europol som gjelder tolkningen eller anvendelsen av denne avtale, eller ethvert spørsmål som berører forholdet mellom Europol og Norge, og som ikke løses minnelig, skal på anmodning fra en av partene i tvisten henvises for endelig avgjørelse til en domstol som består av tre voldgiftsmenn. Hver part skal oppnevne en voldgiftsmann. Den tredje voldgiftsmannen, som skal være formann for domstolen, skal velges av de to første voldgiftsmennene.
Dersom en av partene unnlater å oppnevne en voldgiftsmann innen to måneder etter en anmodning fra den annen part om å foreta en slik oppnevnelse, kan den annen part anmode presidenten for Den internasjonale domstol eller, i dennes fravær, visepresidenten om å foreta en slik oppnevnelse.
Dersom de to første voldgiftsmennene ikke kommer til enighet om den tredje voldgiftsmannen innen to måneder etter at de er oppnevnt, kan hver av partene anmode presidenten for Den internasjonale domstol eller, i dennes fravær, visepresidenten om å foreta en slik oppnevnelse.
Med mindre partene bestemmer noe annet, skal domstolen fastsette sine egne prosedyreregler.
Domstolen skal treffe sin avgjørelse ved stemmeflertall. Formannen skal ha den avgjørende stemme. Avgjørelsen skal være endelig og bindende for partene i tvisten.
Hver part forbeholder seg retten til å oppheve sine forpliktelser etter denne avtale i tilfeller der prosedyren fastsatt i denne artikkel er anvendt eller kan bli anvendt i samsvar med nr. 1, eller i enhver annen sak der en part er av den oppfatning at de forpliktelser som påhviler den annen part etter denne avtale, er brutt.
Artikkel 18
Opphør av avtalen
Denne avtale kan sies opp av begge parter med tre måneders varsel.
I tilfelle av opphør skal Norge og Europol komme til enighet om fortsatt bruk og lagring av informasjon som allerede er formidlet mellom partene. Dersom slik enighet ikke oppnås, har begge parter rett til å kreve at informasjon som parten har formidlet, skal slettes.
Artikkel 19
Endringer
Denne avtale kan når som helst endres ved gjensidig samtykke mellom Norge og Europol i samsvar med deres respektive lovfestede krav.
Norge og Europol skal innlede konsultasjoner om endring av denne avtale etter anmodning fra en av partene.
Artikkel 20
Ikrafttredelse
Denne avtale skal tre i kraft på den dag partene har underrettet hverandre skriftlig gjennom diplomatiske kanaler om at deres respektive rettslige krav er oppfylt.
Utferdiget i Stockholm, den tjueåttende juni totusenogen, i to eksemplarer på norsk og engelsk, der hver tekst har samme gyldighet.
| For Norge | For Europol |
Vedlegg 1
Definisjon av de former for kriminalitet som er nevnt i artikkel 3 nr. 4 i samarbeidsavtalen mellom Kongeriket Norge og Europol
For de former for kriminalitet som er oppført på listen i artikkel 3 nr. 1 i samarbeidsavtalen mellom Norge og Europol, menes det i denne avtale med
«ulovlig narkotikahandel»: de straffbare forhold som er oppført på listen i artikkel 3 nr. 1 i De forente nasjoners konvensjon av 20. desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer, og i de bestemmelser som endrer eller erstatter nevnte konvensjon,
«ulovlig handel med nukleære og radioaktive stoffer»: de straffbare forhold som er oppført på listen i artikkel 7 nr. 1 i Den internasjonale konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, undertegnet i Wien og New York 3. mars 1980, og som gjelder nukleære og/eller radioaktive materialer definert i artikkel 197 i Euratom-traktaten og i direktiv 80/836 Euratom av 15. juli 1980,
«ulovlig smugling av innvandrere»: handlinger som med overlegg og for økonomisk vinning er ment å legge forholdene til rette for innreise, opphold eller sysselsetting på territoriet til medlemsstatene i Den europeiske union, i strid med de regler og vilkår som gjelder i medlemsstatene,
«menneskehandel»: at en person underkastes andre personers reelle og ulovlige makt ved bruk av vold eller trusler eller ved misbruk av autoritet eller ved intriger, særlig med henblikk på å utnytte prostitusjon av andre, ulike former for seksuell utnytting av og overgrep mot mindreårige eller handel med barn som er overlatt til seg selv. Slike former for utnytting omfatter også produksjon, salg eller distribusjon av barnepornografisk materiale,
«ulovlig handel med stjålne motorkjøretøyer»: tyveri eller urettmessig tilvending av motorvogner, lastebiler, semitrailere, last fra lastebiler eller semitrailere, busser, motorsykler, campingtilhengere og jordbrukskjøretøyer, arbeidskjøretøyer, samt reservedeler til slike kjøretøyer, og mottak og skjuling av slike gjenstander,
«forfalskning av penger og betalingsmidler»: de handlinger som er definert i artikkel 3 i Den internasjonale overenskomst om undertrykkelse av falskmynteri (2) (Genève, 20. april 1929), som både gjelder kontanter og andre betalingsmidler,
«ulovlige handlinger i forbindelse med hvitvasking av penger»: de straffbare forhold som er oppført på listen i artikkel 6 nr. 1 til 3 i Europarådets konvensjon om hvitvasking, ransaking, beslag og inndragning av økonomisk utbytte fra straffbare handlinger, undertegnet i Strasbourg 8. november 1990.
Vedlegg 2
Vedlegg nevnt i artikkel 6 i avtalen mellom Kongeriket Norge og Europol
Politimyndighetene i Norge som etter nasjonal lovgivning har ansvar for forebygging og bekjempelse av de straffbare handlingene angitt i artikkel 3 nr. 1 i avtalen mellom Norge og Europol er:
Norsk politi
Norske tollmyndigheter
Vedlegg 3
Vedlegg nevnt i artikkel 14 i avtalen mellom Kongeriket Norge og Europol
Sambandsavtale mellom Norge og Europol
Kongeriket Norge, heretter kalt Norge, og Den europeiske politienhet Europol, heretter kalt Europol,
som viser til artikkel 14 i avtalen mellom partene,
som tar i betraktning at det er nødvendig å fastsette nærmere detaljer om de oppgaver, rettigheter og plikter som Norges sambandsmenn stasjonert ved Europol har,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Sambandsmannens oppgaver
Det skal være sambandsmannens oppgave å støtte og samordne samarbeidet mellom Norge og Europol. Sambandsmannen skal særlig ha ansvar for å støtte kontakter mellom Norge og Europol og å legge til rette for utveksling av informasjon.
Artikkel 2
Sambandsmannens status
Sambandsmannen skal anses som en formell representant for Norge overfor Europol. Europol skal, i den utstrekning det har mulighet til dette, legge til rette for sambandsmannens opphold i Nederland; Europol skal særlig samarbeide med vedkommende nederlandske myndigheter i saker som gjelder privilegier og immunitet så langt dette er nødvendig.
Sambandsmannen skal være en representant for de tjenester i Norge som har ansvar for å forebygge og bekjempe straffbare handlinger definert i avtalen mellom partene.
Artikkel 3
Arbeidsmetoder
Utveksling av informasjon mellom Europol og sambandsmannen skal bare finne sted i samsvar med bestemmelsene i denne avtale.
Ved utveksling av informasjon skal sambandsmannen normalt kommunisere direkte med Europol gjennom representanter som er oppnevnt av Europol for dette formål. Sambandsmannen skal ikke ha direkte tilgang til Europols dataregistre.
Artikkel 4
Fortrolig behandling
Norge skal sikre at sambandsmannen er sikkerhetsklarert på behørig nasjonalt nivå, slik at han kan håndtere informasjon levert av eller gjennom Europol som er underlagt et særlig krav til fortrolig behandling, i samsvar med artikkel 12 i avtalen.
Europol vil hjelpe sambandsmannen ved å sørge for tilstrekkelige ressurser til å kunne oppfylle alle krav som skal sikre fortrolig behandling av informasjon som utveksles med Europol.
Artikkel 5
Administrative spørsmål
Sambandsmannen skal rette seg etter Europols interne regler, uten at dette berører sambandsmannens nasjonale lovgivning. Under utføringen av sine plikter skal sambandsmannen være underlagt sin egen nasjonale lovgivning om datasikkerhet.
Sambandsmannen skal holde Europol underrettet om sine arbeidstider og hvordan han kan kontaktes i hastetilfeller. Sambandsmannen skal også underrette Europol om eventuelle lengre opphold borte fra Europols hovedkvarter.
Artikkel 6
Ansvar og konfliktsaker
Norge skal være ansvarlig for eventuelle skader på Europols eiendom forårsaket av sambandsmannen. Erstatning for slike skader skal straks betales av Norge, på grunnlag av en behørig dokumentert anmodning fra Europol. Ved uenighet om tilbakebetaling, kan artikkel 17 i avtalen gis anvendelse.
Dersom det oppstår konflikt mellom Norge og Europol, eller mellom sambandsmannen og Europol, har Europols direktør rett til å forby sambandsmannen tilgang til Europol-bygningen, eller til å innvilge slik tilgang bare under særlige vilkår eller restriksjoner.
Dersom det foreligger en alvorlig konflikt mellom Europol og sambandsmannen, har Europols direktør rett til å oversende en anmodning til de sentrale norske politimyndigheter om at han avløses.