3 Rapporteringsbyrden skal reduseres

3.1 Desentralisert ansvar, felles metodikk

Forenklingstiltak skal utvikles og gjennomføres av ansvarlig departement og etat, etter felles metodikk for

• identifisering av byrder
• gevinstberegning
• prioritering
• måling av effekt

3.2 Hva er en byrde?

En byrde er en aktivitet som påføres virksomheter som følge av regelverk eller andre myndighetskrav, og som medfører tidsbruk og kostnader. Det kan dreie seg om en rapporteringsplikt, et dokumentasjonskrav eller et annet etterlevelseskrav som regelverket stiller.

Ikke alt er byrder. Mange myndighetskrav medfører aktiviteter som virksomhetene uansett vil gjennomføre av hensyn til egen drift. Næringslivet bruker også ressurser på å sammenstille data og rapportere til andre virksomheter som er kunder eller leverandører. Samtidig vil det ofte være overlapp i den forstand at samme løsninger kan forenkle både byrdene som følger av myndighetskrav, og andre administrative prosesser.

3.3 Hvilke byrder skal fjernes?

Unødvendige byrder skal fjernes. En byrde er unødvendig når den:

• ikke bidrar til å oppnå formålet med regelverket eller
• kunne vært løst lettere gjennom effektiv digitalisering eller
• kunne vært løst gjennom deling og gjenbruk av data eller
• skyldes manglende koordinering mellom etater, for eksempel krav om rapportering av samme informasjon eller nesten samme informasjon, eventuelt til ulike tidspunkter.

Eksempler på unødvendige byrder er:

• krav om å sende inn informasjon som allerede finnes og er tilgjengelig i offentlige registre
• manuelle skjemaer som ikke kan forhåndsutfylles
• rapporteringer som krever uttrekk av data fra kilder som ikke følger standardformater
• krav som gjelder små virksomheter uten at risiko tilsier det.

3.4 Prioriteringer

Arbeid med forenklinger tar tid og krever ressurser og kompetanse. Det må derfor prioriteres hvor innsatsen settes inn. Målet er å få gjennomført samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak med vesentlige nyttevirkninger for næringslivet. Det kan i en etat dreie seg om et enkelt stort tiltak. Det kan også være mange mindre tiltak som i sum gir stor effekt.

Forenklingsarbeidet er del av regjeringens arbeid for styrket konkurransekraft. Vurdering av byrder etter deres effekt på konkurransekraften kan skje langs flere dimensjoner:

• Hva er kost–nytte-forholdet? Kostnaden for en rapporteringsbyrde måles typisk ved formelen: Tid × timekostnad × frekvens × antall berørte virksomheter. Byrder er normalt uhensiktsmessige når kostnadene overstiger nytten. Hvilken nytte gir etterlevelse av kravet?
• Gir byrden konkurranseulemper? Er byrden høyere i Norge enn hos EU-konkurrenter? En byrde som alle bærer likt, representerer et kostnadsnivå, ikke en konkurranseulempe. En særnorsk byrde, eller en EU-byrde som Norge implementerer strengere enn andre, svekker norsk konkurransekraft direkte.
• Forplanter byrden seg gjennom verdikjeden? En dokumentasjonsplikt som en stor aktør viderefører til mange underleverandører, mangedobler kostnaden.
• Hemmer byrden veksten? Rammer byrden voksende bedrifter uforholdsmessig? Hindrer den markedsadgang, for eksempel ved at små og mellomstore bedrifter ikke deltar i anbud?

I tillegg til arbeidet med styrket konkurransekraft må forenklingsarbeidet, og de næringsrettede og digitale virkemidlene, ses i sammenheng med regjeringens politikk for kunstig intelligens (KI) og tiltak, samt med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets prosjekt Fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor som er en del av regjeringens Plan for Norge.

3.5 Utvalgte regelverk

Regjeringen vil se nærmere på hvilke muligheter som finnes for å redusere næringslivets byrder ved etterlevelse av følgende regelverk:

• Åpenhetsloven
• Krav til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3
• Aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26 og § 26a.
• Hvitvaskingsloven

EUs Omnibus I-direktiv innfører klarere rammer for hvilken informasjon rapporteringspliktige foretak kan be om fra foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 ansatte, når formålet er å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsdirektivet. Begrensningene i direktivet gjelder ikke for informasjonsforespørsler som har andre formål, slik som etterlevelse av andre regelverk og for det rapporteringspliktige foretakets risikovurderinger.

I EU ble det i 2024 vedtatt et nytt regelverk for antihvitvasking, som forberedes gjennomført i Norge. Med et mer harmonisert regelverk kan forskjellene innad i EØS reduseres, noe som forenkler hverdagen for næringsdrivende. Arbeidsgruppen som har vurdert norsk gjennomføring av regelverket, har foreslått forenklinger i gjeldende hvitvaskingsregelverk. Regjeringen vurderer nå oppfølgingen av disse forslagene, i påvente av at det nye felleseuropeiske regelverket blir en del av EØS-avtalen og norsk rett.