7 Standardisering

Standarder er frivillige dokumenter utviklet gjennom en konsensusbasert prosess og de spiller en viktig rolle i tilknytning til regulering og markedstilgang, både nasjonalt og internasjonalt. De gjør det enklere å operasjonalisere regelverk, reduserer kompleksitet og skaper felles løsninger på tvers av sektorer og landegrenser. I Norge er det tre sentrale aktører med ansvar for utvikling og forvaltning av standarder: Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Standarder oversetter overordnede myndighetskrav til konkrete løsninger som virksomheter kan ta i bruk. Regelverk beskriver ofte hvilke hensyn eller mål som skal oppnås, mens standarder beskriver anerkjente metoder og løsninger for hvordan kravene kan oppfylles i praksis. Dette gjør det enklere for virksomheter å forstå og etterleve regelverket, og reduserer både tidsbruk og kostnader knyttet til dokumentasjon, etterlevelse og dialog med tilsynsmyndigheter.

Standarder gjør regelverk mer fleksibelt og fremtidsrettet. Når standarder brukes til å beskrive tekniske løsninger og faglige spesifikasjoner, kan regelverk i større grad utformes funksjonsbasert og teknologinøytralt. Dette gjør det mulig å tilpasse løsninger i takt med teknologiutvikling og markedsendringer uten at regelverket må endres hyppig. Resultatet er et mer dynamisk og innovasjonsvennlig reguleringssystem.

Standarder skaper ikke bare forenkling, men også økt verdiskaping for virksomhetene. De reduserer kostnader og usikkerhet og styrker innovasjonsevnen. Internasjonale standarder fremfor nasjonale særkrav reduserer handelsbarrierer, styrker norske virksomheters markedsadgang og sikrer at de kan konkurrere på like vilkår internasjonalt. Standardisering er derfor både et forenklingsverktøy og en driver for produktivitet og konkurransekraft. Standarder er allerede en viktig del av løsningen på mange områder, men potensialet er langt fra fullt utnyttet.

Når nytt regelverk utvikles, bør relevante aktører involveres tidlig, slik at standarder kan utvikles parallelt med regelverket. Dette gjør at standardene blir bedre tilpasset både regulatoriske behov og praktiske anvendelser for virksomhetene.

Regjeringen vil

  • legge til rette for tidlig dialog mellom myndigheter, næringsliv og standardiseringsorganisasjoner når nytt regelverk skal utvikles
  • prioritere europeiske og internasjonale standarder fremfor nasjonale særkrav der dette er mulig
  • fremme mer systematisk bruk av standarder som kan bidra til et regelverk som er enklere å forstå, enklere å etterleve og bedre tilpasset teknologisk og markedsmessig utvikling.