Forord

Utviklings- og bistandsfeltet har endret seg dramatisk det siste året. Internasjonal finansiering av offisiell utviklingshjelp (ODA) har blitt kraftig redusert. Samtidig er vi vitne til stormaktsrivalisering og store politiske endringer i de internasjonale utviklingsorganisasjonene. Dette skjer samtidig som behovene for internasjonal utviklingshjelp øker.

I denne situasjonen er det viktig for Arbeiderparti-regjeringen å sørge for at vi får mest mulig ut av hver bistandskrone. Verdensbanken er den største enkeltmottakeren av norsk bistand. Bankens finansieringsmodell bidrar til en flerdobling av utviklings- og klimafinansiering tilgjengelig for mottakerland. Det er også i norsk interesse at Verdensbanken forblir en sentral utviklingsaktør som jobber med å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og håndtere globale utfordringer.

Det er et grunnleggende prinsipp for norsk utenriks- og utviklingspolitikk å bygge opp under folkeretten gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Det multilaterale systemet, opprettet og utbygget etter andre verdenskrig, utfordres av økt geopolitisk og geoøkonomisk polarisering. Det er betydelige kutt i finansieringen og press mot omforente normer slik de for eksempel er nedfelt i bærekraftsmålene.

Kombinasjonen av de store og raske endringene i internasjonal utviklingspolitikk, og viktigheten av Verdensbanken som Norges største enkeltmottaker av norsk bistand, taler for at Arbeiderparti-regjeringen ser på Norges arbeid med Verdensbanken med et nytt blikk for å etablere våre prioriteringer på lang sikt. I tillegg har Riksrevisjonen anbefalt at Utenriksdepartementet utvikler en helhetlig og langsiktig strategi for bistand gjennom fond i Verdensbanken. Anbefalingen følges opp, men Arbeiderparti-regjeringen vil med denne strategien også belyse helheten i Norges samarbeid med Verdensbanken.

Norge vil at Verdensbanken skal fortsette å være en spydspiss for det som er bankens hovedmandat: utrydde fattigdom, redusere ulikhet og håndtere globale utfordringer som klimaendringer. Arbeiderparti-regjeringen skal videre arbeide for at Verdensbanken leverer effektiv bistand der institusjonsbygging, jobbskaping, mobilisering av privat kapital og kamp mot ulovlig kapitalflyt er viktige målsetninger.

Vi ser at norske politiske prioriteringer er under press. Demokrati, likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), inkludering, mangfold og klimaarbeid kan ikke tas for gitt. Disse prioriteringene vil fortsette å være viktige for Norge i samarbeidet med Verdensbanken, i allianse med andre.

Med denne strategien vil vi tydeliggjøre hvordan Norge skal arbeide med Verdensbanken frem mot 2030. Siden 1945 har Verdensbanken vært blant Norges viktigste samarbeidspartnere i utviklingspolitikken. Det er et samarbeid som har stått støtt i skiftende tider. Denne strategien skal bidra til at dette samarbeidet leverer på norske interesser og mål også de neste årene.

Utviklingsminister, Åsmund Aukrust

Oslo, 20. mars 2026