4 Partnerskap og videreføring av reformer

Norge jobber for gjennomslag for norske prioriteringer i dialog med Verdensbankens ledelse, gjennom styrearbeid og allianser med andre. Godt samspill mellom UD og berørte departementer, Norad og utenriksstasjoner er avgjørende, sammen med dialog med sivilsamfunn, forskningsmiljøer og privat sektor. Norges betydelige bidrag til Verdensbanken er et godt utgangspunkt for dialog og påvirkning også på landnivå.

Partnerskap og allianser for å fremme norske prioriteringer

De nordiske og baltiske landene er Norges viktigste alliansepartnere i Verdensbanken. De åtte landene har felles styrerepresentasjon, og i tillegg til styrerepresentanten er alle representert med en rådgiver ved det stedlige nordisk-baltiske styrekontoret i Washington DC. Styrekontoret følger det daglige styrearbeidet i Verdensbanken og arbeider for å påvirke bankens ledelse på prioriterte områder for valggruppen, som klima, likestilling og nasjonal ressursmobilisering. Samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene er nært også på hovedstadsnivå, med felles strategiske prioriteringer som i stor grad samsvarer med norsk politikk. Samtidig finnes politiske skillelinjer som krever kompromissvilje.

Verdensbankens største eier, USA, har siden 2025 gitt uttrykk for ønsket om at Verdensbanken skal konsentrere innsatsen om kjerneoppgaver knyttet til økonomisk vekst, jobbskaping og energitilgang, med vekt på alle energikilder. Mens deler av dette sammenfaller godt med norske prioriteringer, utfordrer USAs endrede holdning til klima, likestilling og mangfold etablerte mål og rammeverk i Verdensbanken, og står i motsetning til holdningene blant flertallet av Verdensbankens styrerepresentanter, inkludert den nordisk-baltiske og de andre europeiske.

Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina undergraver selve essensen i en multilateral verdensorden basert på folkeretten, og har ført til store humanitære lidelser og materielle ødeleggelser. Krigen påvirker også samarbeidet blant medlemmene i Verdensbanken, hvor Russland er fullverdig medlem. De nordiske og baltiske landene er pådrivere for sterkt og fordømmende språk om Russlands krigføring i ministererklæringene fra IMFs og Verdensbankens vår- og årsmøter, mens andre har vært villige til å inngå kompromisser i omtalen. Siden fullskalainvasjonen i 2022, har det følgelig ikke vært mulig å komme til enighet om ministererklæringer fra vår- og årsmøtene. Verdensbanken og IMF er konsensusdrevne organisasjoner, og det er svært uvanlig å ikke komme til enighet om slutterklæringer, som gir viktige styringssignaler på helheten i institusjonenes virke. Det er ønskelig å komme tilbake i et spor hvor konsensuserklæringer er mulig.

I en tid preget av verdikamp, er samarbeid med likesinnede i styret, som oftest europeiske land, viktigere enn før. For å motvirke polarisering og øke tilliten til det multilaterale systemet, er samarbeid på tvers av regioner avgjørende. Her spiller det nordisk-baltiske styrekontoret en viktig rolle, blant annet i dialog med afrikanske styrerepresentanter, hvor nordisk-baltisk valgkrets har troverdighet gjennom våre høye IDA-bidrag. Allianser med mellominntektsland vektlegges, som med Brasil om klima og skog, samt med nye og voksende giverland som Kina og Gulf-landene. Norge ønsker at flere land investerer mer i IDA, og tar dette opp i dialogen med nye givere. Dette er ikke uten utfordringer. Nye givere som kommer inn, kan også ha andre posisjoner enn Norge og likesinnede på områder som for eksempel likestilling og klima. I det videre vil Norge fortsette alliansebygging med vekt på multilateralisme, respekt for folkeretten og bekjempelse av fattigdom og ulikhet.

Reform av styringsstrukturen i Verdensbanken

Verden er betydelig endret siden Bretton Woods-institusjonene ble opprettet for over 80 år siden. Også styringsstrukturene for banken er endret siden opprettelsen, og inkluderer eksempelvis tre afrikanske styrerepresentanter.

Verdensbanken har et apolitisk mandat, som betyr at beslutninger skal tas basert på økonomiske betraktninger, ikke politisk grunnlag.17 Samtidig som banken er en konsensusdrevet institusjon, har medlemmene ulik stemmevekt og innflytelse. Stemmevekt i Verdensbanken fastsettes på bakgrunn av lands relative styrke i verdensøkonomien, bidrag til IDA og såkalte «grunnstemmer», som fordeles til alle medlemslandene. Det gjennomføres jevnlige justeringer av stemmevekten (hvert femte år). De siste gjennomgangene har imidlertid ikke resultert i vesentlige justeringer. Norge mener at endringer i styringsstrukturen er nødvendig for å sikre legitimitet, som understreket i FNs Fremtidspakt, slutterklæringen fra den fjerde finansiering for utviklingskonferansen i Sevilla, og i G20-erklæringer. Dette er også viktig for å sikre at banken fortsetter å være en foretrukket partner for låntakerland.

USA er Verdensbankens største aksjonær,18 etterfulgt av Japan. Kina, verdens nest største økonomi, er sterkt underrepresentert i Verdensbankens styre, basert på den omforente modellen for fordeling av stemmevekt. USA motsetter seg at Kina får økt innflytelse i banken og ønsker at bankens långivning til Kina utfases. Kina på sin side søker økt innflytelse i Verdensbanken, men har møtt motbør. Dette var noe av bakgrunnen for at Kina i 2015 tok initiativ til å etablere en helt ny utviklingsbank – AsianInfrastructure Investment Bank (AIIB) – som i dag har mer enn 110 medlemsland, inkludert Norge, og der Kina har den største aksjeandelen. Etableringen av New Development Bank (NDB) også kalt BRICS-banken, med hovedkvarter i Shanghai, er et annet eksempel på at Kina og fremvoksende økonomier etablerer «Verdensbankkopier» i misnøyen over at disse landene ikke får økt innflytelse i Verdensbanken.

Norge støtter kravet om reformer gjennom en gradvis justering av stemmevekt for underrepresenterte land, inkludert Kina, med særlig vektlegging av økt innflytelse for afrikanske lavinntektsland i Verdensbankens styre. I tråd med dette støtter Norge også reformer som går utover rene stemmevektjusteringer for å øke innflytelsen til lavinntektsland (for eksempel gjennom kapasitetsbyggingstiltak for afrikanske styrerepresentanter.

Verdensbanken har alltid blitt ledet av en amerikaner. Norge, sammen med andre likesinnede, jobber for at Verdensbankens ledelse, inkludert president, velges basert på kvalifikasjoner, hvor flere kandidater fra ulike regioner og med ulike kjønn, vurderes.

Samarbeid med IMF, FN, sivilt samfunn og andre multilaterale banker

Som del av det multilaterale fellesskapet er det viktig at Verdensbanken samarbeider effektivt og med klar arbeidsdeling med andre multilaterale utviklingsbanker, IMF og FN-systemet. IMF har ansvar for makroøkonomisk overvåking og kortsiktig finansiering, mens Verdensbanken tilbyr langsiktige utviklingsløsninger. De koordinerer tett i gjeldsarbeid, krisehåndtering og landstrategier, blant annet gjennom felles rammeverk for gjeldsbærekraft og reformprogrammer. Samarbeidet mellom Verdensbanken og IMF er sentralt for global økonomisk stabilitet og utvikling. Norge støtter et sterkt og strukturert samarbeid basert på tydelig arbeidsdeling. Utviklingsbankene har, med påtrykk fra G20, tatt grep for å bli et «bedre, større og mer effektivt» system, med vekt på klimainnsats, samfinansiering, mobilisering av privat sektor og resultater. Reform og tydelig arbeidsdeling må fortsette.

Verdensbanken vektlegger god arbeidsdeling med FN, både i utviklingsarbeid, humanitær innsats og med FNs politiske organer. På hovedkvarternivå er samarbeidet forankret i toppledelsen med halvårige møter om strategiske prioriteringer. Det er i 2025/26 satt i gang reformer av FN-systemet gjennom UN80 Initiative. Bedre samhandling med utviklingsbankene er en del av dette arbeidet. I sårbare- og konfliktberørte situasjoner er Verdensbanken ofte avhengig av FNs tilstedeværelse, politiske innsikt og mandat. I områder hvor det ikke er mulig å jobbe gjennom nasjonale myndigheter, er FN sentrale som iverksetter av prosjekter støttet av Verdensbanken. Det er rom for bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom Verdensbanken og FN. Sentrale elementer for å oppnå dette er deling av og samarbeid om analyser, forpliktende deltakelse i koordineringsfora og systematisk dialog mellom FNs stedlige koordinator og Verdensbankens landrepresentant.

Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en viktig rolle i ansvarliggjøring av Verdensbanken i gjennomføringen av prosjekter og programmer på landnivå, i tråd med rammeverket for sosiale- og miljømessige sikringsmekanismer. Lokalt besitter sivilsamfunnsorganisasjoner kunnskap som Verdensbanken kan dra nytte av. I sårbare og konfliktberørte situasjoner hvor gjennomføring av aktiviteter gjennom myndighetene ikke er mulig, kan sivilsamfunnsorganisjoner bidra som gjennomfører av aktiviteter. Norge støtter godt samspill mellom Verdensbanken og sivilsamfunnsorganisasjoner. UD vil videreføre den nære dialogen med norske sivilsamfunnsorganisasjoner om samarbeidet med Verdensbanken.

Samarbeid med Verdensbanken på landnivå

Norge er en betydelig bidragsyter til Verdensbankens innsats på landnivå, både gjennom kjernestøtten og gjennom landbaserte og tematiske fond. Bedre synliggjøring av norske bidrag gjennom Verdensbanken kan bidra til samarbeid og synergier med Norges øvrige innsatser på landnivå, samt gi Norge profilering for våre bidrag til Verdensbanken. I det videre vil Norge jobbe for økt oppfølging av Verdensbankens innsats på landnivå for å sikre effektivt samarbeid og koordinering, i tråd med partnerlands egne prioriteringer. Her spiller utestasjonene en viktig rolle ved å følge opp dialogen med Verdensbanken, og sikre god koordinering med både partnerlands og Norges prioriteringer. Her spiller utestasjonene en viktig rolle ved å følge opp dialogen med Verdensbanken, og sikre god koordinering med både partnerlands og Norges prioriteringer.

Norske ansatte i Verdensbanken

UDs handlingsplan for rekruttering av norske borgere til Verdensbanken (2024–2026) har som mål å fremme rekruttering av nordmenn til Verdensbanken. Norge har i lang tid vært underrepresentert i Verdensbankgruppen sett i forhold til norske finansielle bidrag. Per desember 2025 er det 52 nordmenn i banken med fast eller midlertidig stilling, inkludert norskfinansierte sekonderte og junioreksperter. Arbeidet med rekruttering av norske borgere til Verdensbanken vil prioriteres videre, i tråd med handlingsplanen, som forlenges til 2030.

Regjeringen vil:

• Fremme norske prioriteringer, inkludert likestilling, klima, mangfold og inkludering gjennom samarbeid med likesinnede og nordisk-baltisk valggruppe.
• Støtte krav om styresettreformer i Verdensbanken gjennom en gradvis justering av stemmevekt for underrepresentert land, og reformer for økt innflytelse for særlig afrikanske lavinntektsland i Verdensbankens styre.
• Jobbe for god kjønnsbalanse i Verdensbankens styre og i Verdensbankens toppledelse.
• Oppnå bedre ressursbruk og resultater på landnivå gjennom samarbeid og god arbeidsdeling mellom Verdensbanken, andre multilaterale utviklingsbanker, FN og andre utviklings- og humanitære aktører, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner.
• Videreføre jevnlige konsultasjoner og dialog med norske sivilsamfunnsorganisasjoner om Norges samarbeid med Verdensbanken.
• Styrke samarbeid og koordinering med Verdensbanken på landnivå, inkludert gjennom norske ambassader.
• Fremme rekruttering av norske borgere til Verdensbanken.