6 Nasjonal ressursmobilisering, gjeld og privat sektor

Finansiering av utvikling må i større grad komme fra mobilisering av lands egne ressurser og privat sektor. Verdensbanken spiller en viktig rolle i å bygge kapasitet og støtte reformer som bidrar både til økt nasjonal ressursmobilisering og legger til rette for private investeringer.

Nasjonal ressursmobilisering

De nordiske og baltiske landene vektlegger behovet for å styrke Verdensbankens innsats knyttet til progressiv skattlegging, kapasitetsbygging og kampen mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt. Dette er i tråd med slutterklæringen fra FNs finansiering for utviklingskonferanse i 2025, som blant annet oppfordrer til å doble støtten til kapasitetsutvikling for nasjonal ressursmobilisering. Gjennom IDA har Norge tatt til orde for at Verdensbanken bør stille større krav og mobilisere mer faglig bistand tilland som innhenter mindre enn 15 pst. av sitt bruttonasjonalprodukt i skatt, samt at det utarbeides nasjonale handlingsplaner for bekjempelse av ulovlig kapitalflyt.

Høyere inntekter fra naturressurser gjennom bedre skattlegging og forvaltning er et prioritert område der Verdensbanken kan dra nytte av norsk kompetanse. Verdensbanken spiller en unik rolle i å fremme nasjonal ressursmobilisering ved å koble kapasitetsbygging og finansiering av infrastruktur til den bredere reformagendaen. Verdensbanken bør ta en større rolle i å fremme integrerte løsninger på både inntekts- og forvaltningssiden av offentlig finans. Norsk støtte til Verdensbankens arbeid med nasjonal ressursmobilisering kanaliseres primært gjennom IDA og Global Tax Program. I det videre vil Norge jobbe for at dette arbeidet kobles tettere med innsatsen knyttet til offentlig finansforvaltning og styresett, og for å styrke Verdensbankens funksjon som sekretariat for Platform on Collaboration onTax (PCT).22

Gjeld

Verdensbanken arbeider systematisk for å fremme åpenhet om gjeld, samt ansvarlig og bærekraftig gjeldsforvaltning. Verdensbanken kan ikke selv ettergi gjeld, da det kan svekke kredittvurderingen og gi dyrere innlån. Men løpende gjeldslette gis låntakerland gjennom intiativene HeavilyIndebtedPoorCountries (HIPC) og Multilateral DebtRelief Initiative (MDRI), som begge forvaltes av IDA. Ordningen varer fram til 2044. Det er ikke støtte blant giverland for en ny gjeldslettemekanisme for IDA, med unntak av fra Kina. IDA belønner land som fører en ansvarlig gjeldspolitikk med økte tildelinger, og Norge har tatt til orde for at insentivene bør bli enda sterkere, inkludert for å sikre økt åpenhet. Verdensbanken krever jevnlig gjeldsrapportering fra alle sine låntakerland. Kapasitetsutvikling på gjeldsrapportering, gjeldshåndtering og planlegging etterlyses i større grad fra utviklingsland og bør inngå som en del av kapasitetsutvikling innenfor nasjonal ressursmobilisering og forvaltning. Norge skal være en pådriver for at Verdensbanken, i samarbeid med IMF, prioriterer dette.

Slutterklæringen fra Finansiering for utvikling-konferansen slår fast at FN, Verdensbanken og IMF skal samarbeide om utarbeidelsen av et globalt omforent sett av prinsipper for ansvarlige statlige låneopptak og ansvarlig långivning. Dette har vært en norsk kampsak gjennom mange år. Norge vil være pådriver for en helhetlig og enhetlig innsats i de tre organisasjonene.

Mobilisering av privat kapital

Mobilisering av privat kapital står høyt på agendaen i Verdensbanken, som vektlegger reformer for å bedre rammevilkår for privat sektor, håndtere valutarisiko, tiltrekke institusjonelle investorer, og øke bruk av garantier. IFCs strategi mot 2030 har ambisiøse mål for mobilisering av privat kapital og økte egenkapitalinvesteringer. Norge støtter dette. Samtidig er det en risiko for at høye mobiliseringsmål dreier investeringer mot markeder hvor kapitaltilgangen allerede er god, mens det er ønskelig at IFCs investeringer skal gi merverdi og størst mulig utviklingseffekt. For å sikre IFCs potensial som motor for privat sektorutvikling i utviklingsland, vil Norge stille krav til at IFC øker sine investeringer i IDA-land, med vekt på merverdi. Dette krever risikovilje og insentiver for investeringer også i mindre aktører. Privatsektorvinduet i IDA er et sentralt virkemiddel for å avlaste risiko for investeringer i de mest krevende markedene, som Norge støtter. IFCs Social and EnvironmentalPerformance Standards er det viktigste globale rammeverket for vurdering av sosial- og miljømessig risiko ved investeringer, for tiden under oppdatering. Norge vil jobbe for å styrke standardene.

Verdensbanken vil tredoble sin garantivirksomhet innen 2030. Norge bidrar gjennom MIGAs fond for Ukraina, Palestina, og for investeringer i fornybar energi. Det er potensial for samarbeid med Verdensbanken knyttet til den norske statsgarantiordningen for fornybar energi. Norge vil også fortsette å støtte innovative løsninger i Verdensbanken som bidrar til storskala mobilisering av institusjonelle investorer.23 Resirkulering av kapital gjennom slike mekanismer er et viktig mål.

Jobbskaping

Jobbskaping, med vekt på privat sektor, er Verdensbankens presidents hovedprioritering frem mot 2030. Dette er en agenda som forener aksjonærene. Arbeidsplasser for ungdom er avgjørende for å sikre økonomisk vekst, stabilitet og sosial inkludering – særlig i Afrika. Jobbskaping i formell sektor gir grunnlag for stabile og forutsigbare skatteinntekter. Investeringer i infrastruktur og kompetanse, forutsigbare rammevilkår for næringslivet, og investeringer i lønnsomme bedrifter er avgjørende for å skape bærekraftige arbeidsplasser. Støtte til små og mellomstore bedrifter (SMEer) kan bidra til jobbskaping, entreprenørskap og økonomisk vekst. Norge støtter Verdensbankens prioritering av jobbskaping, med vektlegging av rettferdig og grønn omstilling, anstendige jobber, inkludering og likestilling. Norge vil fortsette å fremme samarbeid med de regionale utviklingsbankene, som også prioriterer jobbskaping høyt.

Samarbeid med norske private aktører

Verdensbanken er en viktig samarbeidspartner for norske private aktører, som ofte finansierer prosjekter i utviklingsland med garantier og lån fra Verdensbanken, IFC og MIGA. Norges investeringsfond for utviklingsland, Norfund, har et nært samarbeid med IFC, som investeringspartner i en rekke prosjekter.

Tilbakemeldingen fra norske private aktører er at Verdensbanken spiller en sentral rolle i å sikre investeringer i stor skala i utviklingsland, og at bankens garanti- og låneprodukter, og ikke minst policy-dialog med myndighetene, er avgjørende for å avlaste risiko i krevende markeder. Samtidig gir bedrifter uttrykk for at prosesser for å sikre lån og garantier fra Verdensbanken er tungrodde og tar lang tid, og utfordrer Verdensbanken til å selv ta mer risiko for å avlaste private aktører. Fremover vil UD fortsette å være en dialogpartner for norske bedrifter om praktiske erfaringer med samarbeid med Verdensbanken og videreformidle disse i dialogen med bankens ledelse. Det er gode erfaringer med å legge til rette for møteplasser mellom norske bedrifter og Verdensbankens ledelse ved besøk til Norge, eksempelvis om muligheter for samarbeid i Ukraina. Dette arbeidet vil videreføres, i nært samarbeid med virkemiddelapparatet.

Det er potensiale for økt deltakelse fra norske bedrifter i Verdensbank-finansierte anbudskonkurranser, et marked få norske aktører er kjent med. Nylig er det gjort endringer i Verdensbankens anskaffelsesregelverk, blant annet med større vektlegging av kvalitet og bærekraft i utvelgelseskriteriene. Det jobbes aktivt fra Verdensbankens side med å sikre bredere internasjonal konkurranse i anbudsprosessene. Dialog med norske aktører viser at det er interesse, men at få norske aktører når frem i anbudsprosesser på landnivå. UD og andre relevante offentlige aktører vil fortsette arbeidet med å informere om anbudskonkurranser og tilrettelegge for møteplasser mellom norske bedrifter og Verdensbanken om muligheter. Det vil også jobbes for tettere dialog med norske ambassader om erfaringer med endringer i Verdensbankens anskaffelsesregelverk på landnivå og dialog med norske bedrifter.

Regjeringen vil:

• Styrke nasjonal ressursmobilisering som sentral prioritering for Verdensbankens reformarbeid, lån og kapasitetsbygging, og bidra til å styrke dette arbeidet.
• Støtte opp om Verdensbankens sentrale rolle i å fremme åpenhet om gjeld, ansvarlig og bærekraftig gjeldsforvaltning, og multilaterale gjeldsletteordninger som fungerer etter hensikten.
• Fremme samarbeid mellom FN, Verdensbanken og IMF i utarbeidelsen av et globalt omforent sett av prinsipper for ansvarlige statlige låneopptak og ansvarlig långivning.
• Stille krav til reformer i IFC for målrettet innsats for å styrke privat sektor utvikling, særlig i de mest krevende markedene, gjennom IFCs strategi mot 2030.
• Støtte Verdensbankens prioritering av jobbskaping, med vektlegging av rettferdig og grønn omstilling, anstendige jobber, inkludering og likestilling.
• Styrke bankens innsats for mobilisering av privat kapital gjennom garantisamarbeid, samt oppfordre banken til å utnytte mulighetene i markedet til å resirkulere kapital.
• Oppfordre Verdensbanken til å styrke innsatsen for jobbskaping for kvinner og unge, blant annet gjennom økt satsing på små og mellomstore bedrifter, i nært samarbeid med de regionale utviklingsbankene.
• Tilrettelegge for møteplasser og dialog mellom norske bedrifter og Verdensbanken, om muligheter for samarbeid for å fremme private investeringer i utviklingsland, inkludert gjennom Verdensbank-finansierte anskaffelser.