1 Innledning

Denne strategien etablerer prioriteringer for Norges samarbeid med Verdensbanken frem mot 2030. Strategien skisserer hvordan Norge vil jobbe for å styrke Verdensbankens sentrale rolle som global utviklingsaktør, i tråd med Verdensbankens mandat om å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og håndtere globale utfordringer, inkludert klimaendringer.

Verden står overfor omfattende humanitære og utviklingsmessige utfordringer forårsaket av konflikter, klimakrise og økonomisk ustabilitet. De færreste av FNs bærekraftsmål vil bli nådd innen 2030. Alle land har selv ansvar for egen utvikling, og bistand alene har aldri vært nok for å nå bærekraftsmålene. Samtidig har mangel på tilstrekkelig klima- og utviklingsfinansiering bidratt til en tillitskrise mellom det globale sør og nord. Det er behov for videreføring av reformer av det multilaterale systemet for å sikre best mulig effekt av tilgjengelig finansiering, samt skape mer rettferdige, inkluderende, troverdige, ansvarlige og legitime institusjoner.

Samtidig som behovene øker, har flere store, tradisjonelle giverland kuttet betydelig i sine bistandsbudsjetter. Det forventes at nedgangen i offisiell utviklingsbistand vil vedvare. For mange giverland koples bistanden tettere til egeninteresser, bl.a. migrasjon og økonomisk og nasjonal sikkerhet. Landskapet for offisiell utviklingsbistand har blitt mer fragmentert. Antallet bistandsaktører og initiativer har økt, samtidig som stadig mer bistand kanaliseres utenom myndighetsstrukturer. Dette øker kompleksiteten, belaster mottakerland med høye transaksjonskostnader og reduserer bistandseffektiviteten.1

Mot dette bakteppet er Verdensbanken helt sentral i arbeidet for å nå bærekraftsmålene, og for å motvirke fragmenteringen av bistanden. Verdensbanken er den største enkeltkanalen globalt for multilateral finansiering av utvikling og klimatiltak.2 De siste årene er det gjennomført omfattende reformer i Verdensbanken for å utløse mer utviklings- og klimafinansiering, og oppnå best mulig resultater på landnivå. Bankens finansieringsmodell bidrar til en flerdobling av utviklings- og klimafinansiering tilgjengelig for mottakerland. Verdensbanken er en sentral aktør i det multilaterale systemet i kraft av sine store finansielle ressurser, gjennom sin rolle som rådgiver til myndigheter, og som kunnskapsleverandør. Det er derfor i Norges interesse å støtte Verdensbankens innsats mot fattigdom og klimaendringer.

Verdensbanken spiller en viktig rolle i partnerland ved å bygge kapasitet og støtte styresettreformer som bidrar til å styrke finans- og gjeldsforvaltning, nasjonal ressursmobilisering og tilrettelegge for private investeringer. Verdensbanken vil spille en avgjørende rolle for finansiering av utvikling i tiden fremover, i tråd med slutterklæringen fra den fjerde finansiering for utvikling-konferansen i Sevilla i 2025. Verdensbanken jobber i samspill med Det internasjonale pengefondet (IMF), regionale utviklingsbanker, FN, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og andre aktører, og har som FN og IMF et tilnærmet globalt medlemskap.

Samarbeidet i Verdensbanken preges av den samme polariseringen som vi ser i det multilaterale systemet for øvrig. Norge har over flere tiår vært en pådriver for å styrke Verdensbankens arbeid med særlig klima og likestilling. Dette har gitt resultater. Samtidig utfordres nå dette arbeidet. Denne strategien skisserer hvordan Norge vil jobbe for å opprettholde Verdensbankens tydelige utviklings- og klimaprofil i årene fremover.

Strategiens overordnede mål for samarbeidet med Verdensbanken presenteres under. Kapittel 2 omtaler norske bidrag gjennom Verdensbanken, kapittel 3 strategiske prioriteringer i samarbeidet, kapittel 4 påvirkning gjennom partnerskap og allianser, kapittel 5 støtte til sårbare- og konfliktberørte land, kapittel 6 samarbeid om mobilisering av nasjonale ressurser, gjeld og privat kapital, og kapittel 7 Verdensbanken som kunnskapsaktør.

Strategien gjelder for perioden 2026–2030. Seksjon for utviklingspolitikk og multilaterale banker har hovedansvar for oppfølgingen. Det vil gjennomføres en intern midtveisgjennomgang i 2028.

Overordnede mål for Norges samarbeid med Verdensbanken

  • Fremme multilateralt samarbeid for felles løsninger på globale utfordringer ved å styrke Verdensbankens sentrale rolle som utviklings- og klimaaktør.
  • Sikre gjennomslag for norske prioriteringer innen likestilling, klima, natur, fornybar energi og matsikkerhet.
  • Prioritere bistand til lavinntektsland for å bekjempe fattigdom og ulikhet.
  • Prioritere økt kjernestøtte til IDA, i samspill med øremerket støtte gjennom fond.
  • Fremme videre reformer i Verdensbanken, for å sikre langsiktig finansiell bærekraft og styrke legitimitet, representativitet og effektivitet.
  • Støtte Verdensbankens arbeid i sårbare og konfliktberørte kontekster.
  • Videreføre støtte til Ukraina gjennom Verdensbanken, med vekt på reformer for EU-medlemskap, langsiktig gjenoppbygging og støtte til privat sektor.
  • Styrke Verdensbankens arbeid med nasjonal ressursmobilisering, ansvarlig og bærekraftig gjeldsforvaltning, og mobilisering av privat kapital for utvikling.
  • Støtte Verdensbankens prioritering av jobbskaping, med vekt på bekjempelse av ulikhet, anstendig arbeid, likestilling og grønn omstilling.
  • Styrke god rapportering, synlighet og formidling av resultater.

Om Verdensbanken

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet under Bretton Woods-konferansen i 1944, der 44 land, inkludert Norge, var samlet for å etablere et nytt internasjonalt økonomisk system etter andre verdenskrig. Norge er grunnleggende medlem og medeier3 i Verdensbanken, som har nært universelt medlemskap med 189 medlemsland.4 Utviklingsministeren representerer Norge i bankens guvernørstyre, som samles under det felles årsmøtet til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) hver høst. Norge er representert i Verdensbankens styre med felles styrerepresentant med de andre nordiske og de baltiske landene. I perioden 2024–2028 er det Sverige som representerer nordisk-baltisk valgkrets i styret, som møtes flere ganger ukentlig i Washington DC. I perioden 2029–2030 vil et av de baltiske landene representere kretsen.

Verdensbankgruppen 5 består av:
  • IBRD: Den internasjonale banken for gjenoppbygging og utvikling (International Bank for Reconstruction and Development). Den opprinnelige Verdensbanken. Gir lån til mellominntektsland og kredittverdige lavinntektsland.
  • IDA: Det internasjonale utviklingsfondet (International Development Association). Gir subsidierte lån og gavebistand til de 78 fattigste landene.
  • IFC: Det internasjonale finansieringsinstituttet (International Finance Corporation). Verdensbankens privatsektorarm. Yter lån og garantier, og investerer egenkapital i private bedrifter i lav- og mellominntektsland.
  • MIGA: Verdensbankens garantiinstitutt (Multilateral Investment GuaranteeAgency). Tilbyr garantier for å fremme mobilisering av privat kapital til utviklingsland.
  • ICSID: Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID).6(Centre for Settlement of Investment Disputes)

Faktaboks 1 Verdensbankens finansieringsmodell

IBRD: Finansieres gjennom kapitalinnskudd, der medlemsland kjøper aksjer i banken i tråd med fastsatte kvoter på bakgrunn av lands relative styrke i verdensøkonomien. Kun en brøkdel av aksjekapitalen betales inn kontant fra medlemslandene, størstedelen er garantikapital som landene lover å betale dersom banken ikke klarer å oppfylle egne gjeldsforpliktelser. IBRD har aldri trukket på disse. Den siste kapitaløkningen i IBRD ble gjennomført i perioden 2018–2023, hvor Norge bidro med 461,5 mill. kr. i innbetalt kapital og om lag 4 mrd. kr. i garantikapital. Norge bidro i 2025 også med 250 mill. kr. i hybridkapital, et innovativt finansieringsinstrument som kategoriseres som kapitalinnskudd.

IBRDs høye kredittverdighet (AAA) gjør det mulig for IBRD å låne inn penger i det internasjonale obligasjonsmarkedet til lav kostnad, og dermed få et langt større utlånsvolum enn hva som er innbetalt («multiplikatoreffekten»). IBRD viderelåner til mellominntektsland og enkelte kredittverdige lavinntektsland på gunstigere vilkår enn det de samme landene ville måtte betale i markedet. IBRDs avkastning dekker Verdensbankens (IBRD og IDAs) driftskostnader, styrker bankens finansielle reserver, og muliggjør en årlig overføring av midler til IDA (783 mill. USD i finansåret 2025). Siden IBRD ble opprettet i 1944 har medlemslandene betalt inn omtrent 23 mrd. USD i kapital, som ifølge Verdensbankens tall har gjort det mulig å låne ut mer enn 500 mrd. USD på gunstige vilkår. Med dette anslår Verdensbanken at hver USD i kapitalinnskudd over en 10-årsperiode utløser om lag 10 USD i utlån til mellominntektsland.

IFC: Finansieres på samme måte som IBRD gjennom kapitalinnskudd, som gir grunnlag for videre innlåning i markedet basert på IFCs høye kredittverdighet. Norge bidro med 383,2 mill. kr. i siste kapitaløkning i 2020–2025.

IDA: Gir sterkt subsidierte lån og gavebidrag til de fattigste landene. Subsidieringen finansieres av giverland, samt en årlig overføring fra IBRDs overskudd. IDA må derfor ha giverpåfyllinger hvert tredje år. Hver bistandskrone til IDA utløser om lag 3,5 kroner i utlån og gavefinansiering.7 Denne multiplikatoreffekten oppnås ved at giverlandsbidragene suppleres med løpende resirkulering av tilbakebetalinger fra låntakerlandene, innhenting av kapital gjennom obligasjonslån i internasjonale kapitalmarkeder (basert på IDAs høye kredittverdighet – AAA), og overføringer fra IBRD. I perioden 2026–2028 bidrar Norge totalt med over 5 mrd. kroner til IDA.

MIGA: Ble finansiert gjennom bidrag fra medlemsland ved etablering i 1988. Siden har det ikke vært behov for ytterligere kapitalpåfylling.

Fotnoter

1  World Bank, 2022. Understanding Trends in Proliferation and Fragmentation for Adi Effectiveness During Crisis.
2  I 2025 bidro Verdensbanken med 118,5 mrd. USD i utviklings- og klimafinansiering hvorav 29 pst. gikk til Afrika sør for Sahara. 48 pst. av Verdensbankens finansiering gikk til klima eller klimarelevante investeringer.
3  Per august 2025 er Norges eierskap i Verdensbankgruppen som følger: IBRD (0,62 pst.), IFC (0,72 pst.), IDA (1,07 pst.), MIGA (0,67 pst).
4  Følgende land er ikke medlem av Verdensbanken: Andorra, Cuba, Liechtenstein, Monaco og Nord-Korea. Heller ikke Palestina er medlem av Verdensbanken.
5  Verdensbankgruppen refererer til IBRD, IDA, IFC, MIGA og ICSID (International Centre for Settlement of Investment Disputes). Heretter vil «Verdensbanken» brukes som betegnelse i teksten, med mindre det er snakk om enkelte av Verdensbankinstitusjonene (f.eks. IDA).
6  Nærings- og Fiskeridepartementet har ansvar for oppfølging av ICSID, som ikke omtales nærmere i denne strategien.
7  IDA 20 Retrospective. Verdensbanken, 2026.