Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre

Til innholdsfortegnelse

9 En god by utvikles i fellesskap

Dagens samfunnsutfordringer er grense- og sektoroverskridende. Dette stiller krav til omstilling i næringslivet, innovasjon i offentlig sektor, kutt i klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer. Da må nasjonal, regional og lokal politikk og forvaltning virke sammen på en måte som gir rom for differensiering og samarbeid. Regjeringen mener derfor at samarbeid på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer, administrative grenser og mellom offentlige og private aktører er en viktig strategi for å finne fremtidens løsninger for gode byer og sentre.

Bærekraftsmålene fremhever forpliktende samarbeid som en prioritet for å styrke gjennomføringskraften frem mot 2030. Gjennom den kommende Meld. St. om norsk oppfølging av bærekraftsmålene, inviterer regjeringen til forsterket partnerskap og samarbeid på tvers av sektorene. Samarbeid kan gi legitimitet, samtidig som det bidrar til å mobilisere til felles løft. Tillit mellom aktørene er sentralt for å lykkes.

9.1 Regionale samfunnsutviklere og nasjonale virkemiddelaktører

Fylkeskommunene har lang tradisjon for å jobbe utviklingsrettet gjennom regionale partnerskap og har god kunnskap om hva som skal til, og hvilke tiltak og virkemidler som best fremmer utvikling og omstilling i egen region. Regional planlegging er et sentralt verktøy for å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere aktører og samordne og koordinere offentlig innsats og virkemidler. Det er viktig at statlige etater deltar mer aktivt i de regionale planprosessene enn de har gjort til nå. Regjeringen vil peke på at fylkeskommunene kan utarbeide regionalt forankrede strategier for småbyregionene i samarbeid med aktuelle kommuner og regional stat, som del av regional planstrategi. Regjeringen vil i tillegg ta initiativ til et samarbeid med fylkeskommunene om å lage scenarier for grønn omstilling for ulike landsdeler frem mot 2030, i tett samarbeid med bedriftene og arbeidsmarkedsaktørene, kommunene, næringsklynger, forskningsmiljøer og akademia.

Det offentlige må i fellesskap sørge for god sammenheng mellom virkemidler som kapital, kompetanse og nettverk til gode for bedriftene. Dette krever at fylkeskommunen tar en lederrolle, sørger for tilslutning og at aktører er lojale til det det er enighet om i felles regionale partnerskap. Smart spesialisering er en metode for næringsutvikling som legger vekt på innovative løsninger for nye næringsmuligheter basert på regionens styrker, i et samarbeid mellom regionale myndigheter, næringsliv, forskning, entreprenører og investorer. Småbyeregionene vil i denne sammenhengen være viktig for næringsutviklingen i fylket.

Nasjonale aktører kan bistå med kunnskap og faglig rådgivning overfor kommuner og fylkeskommuner som vil styrke sine småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre. Regjeringen ønsker å stimulere til bedre samarbeid og koordinering mellom aktørene. En nylig inngått samarbeidsavtale mellom Distriktssenteret og BYLIVsenteret skal bidra til å styrke deres spisskompetanse innen stedsutvikling og sikre langsiktig og koordinert innsats overfor kommuner, fylkeskommuner og andre statlige samarbeidsparter.

Mange samfunnsutfordringer krever at flere aktører bidrar til løsninger. Avtaler mellom forvaltningsnivåene og andre aktører kan brukes for å spisse den samlede innsatsen og øke muligheten for å lykkes. Regjeringen vil peke på muligheten for å bruke avtaler der fylkeskommuner, kommuner og evt. statlige etater og virkemiddelaktører kan være parter i satsinger rettet mot avgrensede geografiske områder, for eksempel knyttet til småbyens rolle for omlandet. Avtaler bør forankres i regionale og kommunale planer. Eventuelle avtaler forutsetter partenes vilje og evne til dialog, tillit, samhandling og oppfølging av avtalens innhold.

Pilot på lokale arenaer for samarbeid

KS, Innovasjon Norge, SoCentral og Ferd Sosiale Entreprenører tester ut fysiske regionale møteplasser for kommuner, sosiale entreprenører, private bedrifter, ideelle aktører og innbyggere, for å løse lokale utfordringer. De mener fysiske møteplasser, lokale eller regionale, kan gjøre det enklere for ressursene og samfunnet å finne hverandre, og senke terskelen for samskaping på tvers av sektorer og tradisjonelle skillelinjer i samfunnet.

For at møteplassene skal bli gode samskapingsarenaer har arrangørene erfart at grundig forarbeid er viktig. Det innebærer å definere en konkret og lokal utfordring, lage et kunnskapsgrunnlag som gir deltakerne et felles utgangspunkt, og identifisere og invitere aktører fra alle målgrupper. For å få til reell samskaping må de lokale behovene være tydelige, og det må skapes en åpen og likeverdig dialog om løsningene. Det er blant annet arrangert møter om hvordan de lokale aktørene kan samskape et samfunn hvor flere unge kan delta, der utenforskap og frafall reduseres og der man etablere nye fellesskapsverdier i kommunen.

Kilde: KS, SoCentral

Bærekraftige Straumen

Selv om Straumen er et lite tettsted, er det et godt eksempel på noen som har lyktes godt med en utvikling langs alle tre bærekraftsdimensjoner. Straumen, kommunesenteret i Inderøy kommune, ble tildelt prisen Norges mest attraktive by i 2020. Sammen med næringslivet har kommunen satset sterkt på inkludering, likeverd, og at alle kan bidra med meningsfylt arbeid.

De har jobbet med å skape et inkluderende fysisk miljø, styrket sentrum i samarbeid med handelsnæringen og benyttet flere tomme sentrumsbygg til nye funksjoner, lokale nisjetilbud og aktiviteter som har vært med på å skape nye møteplasser. Samtidig har det blitt bygd flere boliger i tilknytning til sentrum.

Dette bidrar til et variert botilbud, og aktivitet i sentrumsområdet. De har også utnyttet Straumens plassering ved vannet for å styrke tettstedets attraktivitet, bygge opp under stedets kulturelle profil og samlet sett legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling.

Kilde: www.regjeringen.no

Et bilde som inneholder vann, båt, utendørs, bygning

Automatisk generert beskrivelse

Foto: Johan Arnt Nesgård

Regionvekstavtaler Nordland

I Nordland har de fått til gode samarbeid mellom de interkommunale rådene og mellom de ulike kommunene. Fylkesrådet har tatt initiativ til regionvekstavtaler med de interkommunale politiske rådene i fylket. Formålet med disse avtalene er å styrke den strategiske dialogen om viktige områder for samfunnsutviklingen i de enkelte delregioner i fylket, og se utvikling i senterkommuner og omlandskommuner i sammenheng. Avtalepartene er fylkesrådet i Nordland og de 6 interkommunale politiske rådene/regionrådene i fylket. Regionvekstavtalene er basert på felles kunnskap og særlig den delen av fylket regionrådene representerer. Målet er at avtalene skal bidra til bedre samordning mellom sektorer og gi økt forutsigbarhet for tjenesteområder som er viktige for regional utvikling. De vil også bidra til økt samarbeid mellom kommunene. Avtalene er forankret politisk, og er ikke å anse som en juridisk eller økonomisk bindende avtale. For å sikre forankring i kommunale og regionale planer er avtalene 4-årige og følger rullering av kommunal og regional planstrategi.

Kilde: Nordland fylkeskommune

9.2 Plikten til å konsultere Sametinget og andre berørte interesser

Urfolks rett til å bli konsultert i spørsmål som kan få direkte betydning for dem, følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990. Plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften inneholder flere bestemmelser som skal bidra til å sikre at også samiske interesser ivaretas, og sørge for at vesentlige virkninger for samisk natur- og kulturgrunnlag blir utredet.

Regjeringen fremmet i februar 2021 et lovforslag for Stortinget om å lovfeste regler om konsultasjoner i sameloven, jf. Prop. 86 L (2020–2021) – Endringer i sameloven mv . (konsultasjoner) . Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2021 og skal etter planen tre i kraft 1. juli 2021. Reglene skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget eller andre berørte samiske interesser. Loven forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivåer, også kommuner og fylkeskommuner. Lovfestingen av konsultasjonsplikten endrer ikke på det kommunale selvstyret.

9.3 Samarbeid i småbyregioner

Regjeringen har stor tillit til at kommunene selv har vilje og evne til å utvikle egne småbyer, større tettsteder og lokalsamfunn. Samtidig har en rekke små kommuner utfordringer med kapasitet og kompetanse til å stå i økende omstillingspress. Behov knyttet til næringsutvikling, kompetansepolitikk, samfunns- og arealplanlegging og klima- og miljøpolitikk går i dag ofte på tvers av kommunegrensene. Uhensiktsmessige kommunegrenser kan føre til lite helhetlige løsninger.

Regjeringen mener sammenslåing av kommuner er den beste løsningen for å styrke kommunenes helhetlige perspektiver, tjenester, planer og utviklingskapasitet under direkte folkevalgt styring. Det er særlig utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i små kommuner og behovet for en mer helhetlig og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling som gjør det nødvendig å jobbe videre med en mer fremtidsrettet kommunestruktur. Dette reformbehovet er forsterket gjennom de siste tiårene.

Interkommunalt samarbeid vil alltid være et supplement til gjeldende kommunestruktur og oppgavefordeling, og det foregår på mange ulike områder og i ulike former. Samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av kommunegrenser om nærings-, samfunns- og tjenesteutvikling kan gi gevinster. Småbykommunene kan ta en lederrolle i regionen som samarbeidspartner, pådriver og tilrettelegger for aktører i by- og omlandskommunene innen utviklingsarbeid, omstilling, innovasjon og problemløsing.

Relevante områder for samarbeid i småbyregionene er særlig innenfor planlegging, herunder interkommunale plankontorer, innkjøp og nærings- og samfunnsutvikling, utslippsreduksjoner og klimatilpasning, samt samarbeid om utvikling av tjenestetilbudet i småbyregionen, herunder IKT, digitalisering og innovasjon. Videre vil regjeringen peke på potensialet som ligger i samarbeid gjennom interkommunale planer.

Statsforvalteren kan bistå i arbeidet med å få på plass mer systematisk samarbeid mellom kommuner i småbyregioner, som kan være en god midlertidig løsning for å sikre gode tjenester til innbyggerne og en bedre utvikling av lokalsamfunnene, der det på kort sikt er for krevende å få til sammenslåing.

Departementet vil i retningslinjene for statsforvalterens skjønnsmidler tydeliggjøre at det er mulig å gi midler til interkommunale fornyings- og innovasjonsprosjekter. Departementet vil også oppfordre fylkeskommunene til aktivt å støtte opp om utvikling av samarbeid, og delta som partnere på relevante fagområder der kommunene etterspør dette.

Small Places Matter

Small Places Matter er en pilot om små steder og landsbyers betydning for integrert territoriell utvikling og attraktive bo- og arbeidsmarkeder. I pakt med Territorial Agenda 2030 vil piloten fokusere på ulike typer samarbeid for å fremme bærekraftige steder generelt og spesielt anerkjenne potensialene i områder med geografiske særegenheter. Piloten er et europeisk samarbeid der Tyskland, Irland, Polen, Sverige, Finland, Romania og Sveits samt EU-kommisjonen v/ DG REGIO og DG inngår også i partnerskapet. Piloten ble vedtatt på EUs regionalministermøte 1. desember 2020 og vil ha en varighet på tre år.

Kilde: KMD

Samarbeid styrker finske regionsentre

I Finland har regionsentrene etablert et eget nettverk for å ta vare på sine fremtidige interesser. Nettverket består i dag av drøyt 55 regionsentre, og ble initiert av noen ordførere som mente at regionsentrene ville ha nytte av å samarbeide. Ordførere og andre politiske representanter møtes månedlig for å diskutere nasjonal og regional politikk. Nettverket fungerer som en partner for å utvikle tjenester, forskning og næringsvirksomhet og tilbyr partnerskap for utvikling og implementering av smarte og bærekraftige løsninger som støtter fremtidens by- og regionpolitikk. Regionenes forskjellige identitet og kultur vektlegges sterkt. Det finske kommuneforbundet koordinerer arbeidet, men nettverkets visjoner og mål defineres av byene selv. Nettverket er i dag anerkjent av nasjonale myndigheter og andre viktige samfunnsaktører.

Kilde: www.kommunforbundet.fi

9.4 Samarbeid som øker innovasjonstakten

Innovasjon handler om å finne nye og bedre løsninger som gir verdi for innbyggere, næringsliv eller medarbeidere. Offentlig sektor har alltid gjort forbedringer, men utfordringene fremover gir også behov for helt nye tilnærminger, gjerne på tvers av sektorer. Regjeringen mener at mer og nye typer samarbeid, med innbyggere, organisasjoner, næringsliv og forskning, kan åpne nye muligheter. Digital teknologi er et hjelpemiddel til å gjennomføre innovative tilnærminger og åpner nye muligheter som kan fremme innovasjon.

Regjeringen er opptatt av at kommunene forsterker satsingen på innovasjon og digitalisering. For å gi struktur og retning til arbeidet med innovasjon i offentlig sektor og bærekraftsmålene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS inngått en avtale. Partene skal blant annet samarbeide om oppfølging av Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor , og om Norges forpliktelser til å nå bærekraftsmålene. For å støtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet og offentlig sektor som helhet, har regjeringen og KS utarbeidet en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Det er også etablert en rekke regionale digitaliseringsnettverk som samler flere kommuner med felles digitaliseringsutfordringer for å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv.

Statlig initierte tiltak for utprøving av nye løsninger kan gi oppmerksomhet om, og mobilisere til, bruk av eksperimentering og forsøk både med og uten lovunntak. Det kan bidra til å generere nye idéer og mobilisere til utprøving av nye løsninger, også for småbyregioner og omliggende distrikter. Samtidig viser erfaringer og forskning at utprøving av løsninger må ha et tydelig og omfattende evalueringssystem på plass for å kunne overføre eventuelle løsninger til andre, og at det fra starten av bør planlegges for hvordan erfaringene kan spres videre. Regjeringen vil vurdere hvordan offentlig sektor mer systematisk kan bruke forsøk til å teste ut nye løsninger på større samfunnsutfordringer. Dette er også en del av samarbeidsavtalen med KS. Regjeringen vil også systematisere og spre erfaringer fra ulike typer samarbeid om innovative løsninger. Regjeringen vil oppfordre kommuner til å benytte seg av muligheten til å søke om å gjennomføre forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning, der de kan søke om å få overført oppgaver eller prøve ut nye arbeidsformer for mer helhetlige løsninger i byregioner.

Alle kommuner trenger ikke selv stå for innovasjon, digitalisering og utvikling av teknologi og nye arbeidsformer. De kan lære av hverandre og ta i bruk løsninger, tilnærminger, kunnskap og teknologi som allerede finnes, så lenge disse møter de behovene kommunen og innbyggerne har. Småbykommunene kan ta en pådriverrolle for samarbeid mellom nærliggende kommuner om innovasjon og tjenesteutvikling (jf kap 9.2), der forholdene ligger til rette for det og der småbyens funksjoner kan styrke sin regionale rolle.

Det er flere gode hjelpere rundt distrikts- og småbykommunene, som fylkeskommunen, statsforvalteren, andre kommuner, KS, Distriktssenteret og det statlige virkemiddelapparatet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer, i samarbeid med Distriktssenteret, utvikling av kompetansehevingstilbud som inkluderer erfaringsutveksling, spredning av læring fra relevante innovasjoner og hjelp til å benytte statlige virkemidler ved behov. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vil utrede et kompetansetilbud om innovasjon i samfunns- og tjenesteutvikling i kommunesektoren, spesielt tilpasset distriktskommuner. Samarbeid mellom småby- og omlandskommuner er en viktig dimensjon i dette arbeidet. Departementet vil i retningslinjene for statsforvalternes skjønnsmidler også tydeliggjøre at interkommunale fornyings- og innovasjonsprosjekter kan støttes gjennom bruk av skjønnsmidler.

Regjeringen følger opp vurderingene av distriktskommuners deltakelse i statlige innovasjonsordninger og vil blant annet vurdere tilpasninger som støtter opp om samarbeid mellom småby- og omlandskommuner. Virkemidlene legger til dels til rette for samarbeid også i dag. For eksempel er de fleste innovasjonspartnerskap samarbeid, fordi problemstillingene de skal løse ligger i skjæringsfeltene mellom aktørene og ofte mellom stat og kommunesektor. I tillegg kan virksomheter følge med på arbeidet og velge å kjøpe inn produktet som blir utviklet uten ny anbudsrunde.

Regional motor for IKT og digtialisering

«Regionale motorer for IKT-drift og digitalisering» er et samarbeid mellom kommunene Harstad, Alta og Hammerfest som startet opp høsten 2020. med Prosjektene inviterer andre kommuner i fylket til samarbeid for å finne løsninger som sikrer at kommunene har en profesjonell, stabil og sikker IKT-drift og infrastruktur, slik at det blir enklere for de ansatte å levere gode tjenester til innbyggerne. En gevinst er at den samlede IKT-, innovasjons- og digitaliseringskompetansen koordineres og brukes mer effektivt på tvers av kommunene i samarbeidet. Prosjektet reduserer sårbarhet i IKT-drift og utvikling, implementerer nasjonale prosjekt for alle kommunene i samarbeidet, og i fellesskap driver utvikling og innovasjon. Statsforvalteren er deltar i styringsgruppen, med møte- og talerett.

Kilde: Årsrapport Statforvalteren i Troms og Finnmark 2020

9.5 Smarte byer og regioner samarbeider på nye måter

En rekke byer og kommuner har de senere årene arbeidet innenfor konseptet «smarte byer» eller «smarte kommuner». Smartby handler om samhandling mellom mennesker og teknologi, men også om lokal identitet, steds- og samfunnsutvikling. Tverrsektorielle, nettverksbaserte styringsformer er sentralt i dette. Det betyr at man søker å bryte ned siloer og løse problemene på en mer helhetlig måte. Det krever nye typer samarbeid mellom myndigheter, kunnskapsmiljø, næringsliv og sivilsamfunn. Potensialet for digitalisering har stått sentralt i mange smartbyer, med prosjekter innen blant annet transport og infrastruktur, helse og miljø. Samarbeid med lokale kunnskapsmiljø, gode datasystemer og god dataforvaltning, samarbeid og samskaping med næringsliv og innbyggere, teknologiforståelse og god forankring er viktige faktorer for å lykkes (Agenda Kaupang 2019).

Regjeringen er opptatt av at kommunene selv er i førersetet, gjerne i samspill med lokalt næringsliv. Kommunene kjenner best sine behov, muligheter og utfordringer. Det er imidlertid fremmet flere viktige strategier og meldinger på områder som er helt sentrale for den videre utviklingen av smarte byer og smarte samfunn de siste årene, blant annet digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, strategi for kunstig intelligens, stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor og stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon og stortingsmelding om vår digitale grunnmur.

Både utvikling av den grunnleggende digitale infrastrukturen, videreutvikling av felleskomponenter og tilrettelegging for god dataforvaltning vil ha mye å si for hvordan kommunene kan finne smarte løsninger på sine fremtidige utfordringer. I tillegg til dette har flere sentrale virkemiddelaktører bidratt til å utvikle metoder og kunnskap om smarte byer og smarte kommuner, spesielt DOGA og Innovasjon Norge, i tett samarbeid med KS, kommunene selv og næringsklyngen Nordic Edge.

Smart Hamar

Smart Hamar er et Smartby-program skal som skal bidra til at Hamar blir et bedre sted å bo, leve og arbeide gjennom flere utviklings- og innovasjonsprosjekter. Programmet skal løse samfunnsutfordringer og legge til rette for bærekraftig utvikling ved å digitalisere kommunale tjenester og prosesser, og utnytte teknologi på en innovativ måte. Samarbeid og involvering av næringsliv, akademia og innbyggere blir vektlagt som en viktig forutsetning å lykkes med arbeidet. Smart vinterveg er et av prosjektene som inngår i Smartby-programmet, hvor Hamar i samarbeid med nabokommuner og leverandører, skal finne nye løsninger for vinterdrift av veier og eiendommer. Prosjektet innebærer blant annet utvikling av systemer som tar i bruk sanntidsmålinger, maskinlæring og publikumsløsninger.

Kilde: Hamar kommune

Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn

Det nasjonale veikartet for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn er et verktøy som hjelper kommuner og fylkeskommuner til å ta i bruk ny teknologi, innovative metoder, samarbeid og samskaping for å fremme utviklingen av mer bærekraftige, attraktive, produktive og tilpasningsdyktige byer og lokalsamfunn som setter innbyggerne i sentrum. Veikartet er utviklet i samarbeid mellom Doga, Smartbyene, Nordic Edge og utvalgte offentlige og private aktører fra hele landet.

Kilde: DOGA

Et bilde som inneholder tekst, innendørs, person, konvolutt

Automatisk generert beskrivelse

Foto: Sverre Christian Jarild

9.6 Regjeringen vil

  • ta initiativ til et samarbeid med fylkeskommunene om å lage scenarier for grønn omstilling for ulike landsdeler frem mot 2030, i tett samarbeid med bedriftene og arbeidsmarkedsaktørene, kommunene, næringsklynger, forskningsmiljøer og akademia
  • styrke kompetansen i kommunene om bærekraftig småbyutvikling gjennom nettverksarbeid, kunnskapsformidling, forskning og tettere samarbeid mellom statlige aktører
  • peke på muligheten for å bruke avtaler der fylkeskommunene, kommuner og evt. statlige etater og virkemiddelaktører kan være parter i satsinger rettet mot avgrensede geografiske områder
  • oppfordre kommuner som ikke slår seg sammen til å samarbeide på tvers av kommunegrenser om planlegging, innkjøp og nærings-, samfunns- og tjenesteutvikling
  • oppfordre kommuner som ikke slår seg sammen til å samarbeide gjennom interkommunale plankontorer og andre former for interkommunalt plansamarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen til å drive samfunnsutvikling i hele småbyregionen
  • tydeliggjøre i retningslinjene for bruk av statsforvalterens skjønnsmidler at det er mulig å gi støtte til interkommunale samarbeid om fornyings- og innovasjonsprosjekter
  • systematisere og spre erfaringer fra ulike typer samarbeid om innovative løsninger
  • oppfordre kommuner til å benytte seg av muligheten til å søke om å gjennomføre forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning, der de kan søke om å få overført oppgaver eller prøve ut nye arbeidsformer for mer helhetlige løsninger i småbyregioner
  • følge opp vurderingene av distriktskommuners deltakelse i statlige innovasjonsordninger og vurdere tilpasninger som støtter opp om samarbeid mellom småby- og omlandskommuner. Eventuelle endringer i de nasjonale ordningene skal bidra til å bygge oppunder de eksisterende målene for de aktuelle ordningene.
Til dokumentets forside