Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre

Til innholdsfortegnelse

6 Næringsutvikling og kompetansearbeidsplasser

Regjeringen mener småbyene og de større tettstedene har en viktig rolle som innovasjonsarena og lokaliseringssted for kompetansearbeidsplasser og entreprenørskap i regionen. Mange av småbyene har også et næringsliv med store muligheter i et grønt skifte. Innovasjonstakten er mange steder høy, samtidig som ny teknologi og digitalisering øker handlingsrommet. Regionalt næringsliv kan dra nytte av småbyen som arena for innovasjon og samhandling, særlig knyttet til det grønne skiftet. Deler av næringslivet vil være avhengig av markedsgrunnlaget i småbyen og omlandet for å opprettholde og utvikle tjenestebasert næringsvirksomhet. Det gir grunnlag for arbeidsplasser, og mange av disse vil være lokalisert i småbyen.

I en tid der effektivisering, digitalisering og teknologitutvikling bringer tjenester hjem til kjøkkenbordet, står flere småbyer og større tettsteder overfor et tydelig omstillingsbehov. Hvorvidt nye spesialiseringer og/eller differensiering er veien å gå, er opp til lokale og regionale prioriteringer, og bør bygge på strategiske vurderinger av lokale fortrinn og muligheter. Staten skal ta sin del av ansvaret og bygge opp under digitaliseringens muligheter.

6.1 Omstillingsdyktig næringsmiljø i norske småbyregioner

Det er en stor andel små og mellomstore bedrifter i småbyregionene. Med strategien Småbedriftslivet (2019) legger regjeringen til rette for gode rammebetingelser for både gründere og små og mellomstore bedrifter. Regjeringens småbedriftspolitikk er samlet i fem satsingsområder, som skal gi bedriftene en enklere hverdag, god tilgang til kunder, økt innovasjonsevne og god nok tilgang til kompetanse og kapital.

Regjeringen fører en skattepolitikk som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser, både nasjonalt og lokalt. Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer bidrar til at ressursene blir utnyttet best mulig. Redusert selskapsbeskatning gjør det mer lønnsomt for bedriftene å gjennomføre investeringer som skaper arbeidsplasser og ruster bedriftene for fremtiden. Regjeringen har også prioritert lettelser i formuesskatten for å styrke det private, norske eierskapet og små bedrifter som er avhengige av lokale investorer. Regjeringens skattelettelser er særlig viktige for å legge til rette for verdiskaping, omstilling og for å sikre og skape arbeidsplasser i distriktsnæringslivet.

Regjeringen mener at lokalt og regionalt eierskap gir verdifulle ringvirkninger og aktivitet lokalt. Regjeringen vil legge til rette for mer privat norsk eierskap i næringslivet. Under denne regjeringen er formuesskatten trappet vesentlig ned, og særlig kan rabatten på aksjer, driftsmidler etc. bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet. En økt privat eierandel i næringslivet kan i mange tilfeller gi en tettere eiermessig tilknytning til lokalsamfunnene bedriftene er etablert i og dermed bidra til et mer langsiktig eierskap.

Regjeringen mener samspill mellom næringsliv, kompetanse- og kunnskapsmiljø, og byens og regionens særegne kvaliteter og ressurser, kan bidra til vekst og nyskapning. Slik kan småbyene og de større tettstedene bidra til å styrke det regionale arbeidsmarkedet med flere arbeidsplasser. Klynger, inkubatorer og næringshager lokalisert i småbyregionene tilbyr viktige miljøer og tjenester som legger til rette for vekst og fornying, ofte i samarbeid med kommunene. De styrker bedriftenes kapasitet, kompetanse og kultur for å samarbeide om felles goder som markedsforståelse, innovasjonsprosjekter, utvikling av kompetansetilbud, infrastruktur og forskning.

Regjeringen er opptatt av å stimulere til velfungerende næringsmiljø som legger til rette for samarbeid med leverandører, investorer, kunnskapsmiljø, utdanningsmiljø og andre utviklingsaktører, samt offentlig sektor. Regjeringen prioriterer derfor virkemidler for samlokalisering av små og nyetablerte bedrifter og mer langsiktige samarbeid mellom bedrifter, og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø. Regjeringen er også opptatt av at kommunen har en viktig rolle som entreprenør, gjennom å ta initiativ og delta i utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, for å legge til rette for næringsutvikling.

Krux Oppdal innovasjonssenter

Visjonen med Krux Oppdal innovasjonssenter er at utvikling, verdiskapning og innovasjon skapes når mennesker møtes og samhandler. Målet er å skape nytt næringsliv og løfte det eksisterende. Innovasjonssenteret skal bidra til å styrke den totale verdiskapingen, basert på lokale ressurser og tilførsel av ny kompetanse. Krux Oppdal har som mål å etablere et tyngdepunkt for næringsutvikling, innovasjon og vekst i regionen, trekke utdanning og forskning til regionen, og åpne for mer samarbeid mellom lokale og eksterne miljø. Krux Oppdal innovasjonssenter skal kombinere etablert næringsliv, startup, utdanning, næringshage, forretning og opplevelse og etablere struktur for innovasjonsaktiviteter lokalt. Det er SIVA som har bygget og eier bygget der senteret holder til.

Kilde: www.kruxoppdal.no

Et bilde som inneholder innendørs, gulv, rom, lever

Automatisk generert beskrivelse

Foto: Nasjonalparken Næringshage

Distriktskontor i Oslo

Fyresdal Næringshage holder til ved Bryggeparken i Fyresdal i Telemark, og har som ambisjon å være et sterkt regionalt og nasjonalt kompetansemiljø innen bioøkonomi, men er også åpen for andre virksomheter som ønsker å delta i næringsmiljøet. De har som mål at nye og eksisterende kompetansevirksomheter skal ha større sjanse for å lykkes, og inkluderer flere bedrifter med hovedkontor i Fyresdal og distriktskontor i Oslo.

Kilde: Innovasjon Norge og www.fyresdalnaeringshage.no

Næringshagen i Midt-Troms

Næringshagen deltar i det nasjonale Næringshageprogrammet, som skal bidra til økt nasjonal verdiskaping. Programmets visjon er å skape levedyktig og fremtidsrettet næringsliv i distriktene. I inneværende program er det særlig vekt på innovasjon og nyskaping ved å fremme næringshagenes kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale bedrifts- og kunnskapsmiljøer.

Med kontor i Finnsnes, er næringshagen i Midt-Troms et samlingspunkt for en rekke bedrifter i regionen. Næringshagen Midt-Troms AS har også avtale med de fleste kommunene i regionen om å ivareta førstelinjetjeneste for gründere og bedrifter med vekstambisjoner.

Kilde: SIVA og http://www.midt-tromsnh.no/

6.2 Innovative anskaffelser og lokal næringsutvikling

Offentlig sektor er et stort marked for næringslivet. Offentlig sektor har også mye å tjene på et godt samarbeid med næringslivet og dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i norske bedrifter, og samtidig bidra til næringsutvikling gjennom strategiske innkjøp.

Regjeringen vil bruke offentlige innkjøp for å stimulere til innovasjon og omstilling, samt legge til rette for at lokalt næringsliv kan delta i og vinne konkurranser om offentlige oppdrag. Anskaffelsesregelverkets prosedyreregler setter rammene for konkurranseutsetting og for å gjennomføre en rettferdig konkurranse. Det er likevel mange valg oppdragsgivere gjør som ikke er lov- eller forskriftsregulert. For strenge krav kan ekskludere særlig små eller nyetablerte leverandører fra å kunne delta i konkurransen. Det å dele opp anskaffelser kan bidra til å styrke konkurransen både på kort og lang sikt, ved at kontraktene lettere blir tilpasset mindre bedrifters kapasitet, fagområde og geografiske plassering.

Gjennom innovative anskaffelser kan oppdragsgivere legge til rette for innovasjon og dialog. Slik kan også offentlige anskaffelser i større grad komme lokalt og regionalt næringsliv til gode, og samtidig stimulere til mer bærekraftig innovasjon og nye løsninger. Ved å stille klima- og miljøkrav og etterspørre produkter og tjenester vi trenger i lavutslippssamfunnet, kan kommunene i sine anskaffelser bidra betydelig med å utvikle næringslivet i en mer miljøvennlig retning.

Ny ungdomsskole i Atrå med tilhørende flebrukshus

Tinn kommune skal bygge ny ungdomsskole med tilhørende flerbrukshus. Tinn kommune har miljøambisjoner om et bærekraftig bygg med fokus på smarte energiløsninger og klimavennlige materialer. Oppdraget er tildelt lokalbedriften A til Å Entreprenør på Rjukan, og kommer slik også lokalt næringsliv til gode.

Kilde: www.innovativeanskaffelser.no

På initiativ fra regjeringen ble det høsten 2020 lagt frem kjøreregler for hva partene kan gjøre for at innkjøpene skal bli bedre, mer effektive og mindre konfliktfylte. Kjørereglene er utarbeidet av representanter fra næringslivet og offentlige oppdragsgivere. Målet er sunn konkurranse og at flere skal få mulighet til å delta i konkurranser om offentlige oppdrag. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) tilbyr generell veiledning og kompetansearbeid til gjennomføring av innkjøp, og utarbeider veiledninger innenfor områder der det er identifisert særskilte behov. Staten er en viktig aktør i utviklingen av standarder, som innkjøper, faginstans og bruker. Regjeringen vil stimulere til leverandørutvikling og nye forretningsmodeller gjennom innovative innkjøp og dialog. Leverandørutviklingsprogrammet hjelper statlige virksomheter, kommuner og kommunale selskaper som vil bruke innovative offentlige anskaffelser for å skape innovasjon. Programmet er nå representert i alle landsdeler, og har en viktig mobiliserende rolle for at småby- og omlandskommunene i større grad tar i bruk offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å fremme innovasjon.

Økt samarbeid om innkjøp mellom flere innkjøpere kan være et virkemiddel for å oppnå bedre innkjøpskompetanse og bidra til synergieffekter. Regjeringen har derfor, i samarbeid med fylkeskommunene og kommunene, tatt initiativ til å utrede samordning av kommunale og fylkeskommunale innkjøp.

6.3 Lokal skaperkraft gir flere arbeidsplasser

Regjeringen vil føre en næringspolitikk som gir gode rammer for alle gründere og oppstartsselskaper, slik at det blir lettere og tryggere å skape nye arbeidsplasser. Entreprenørskap og nyskaping kan gi nye eksportbedrifter og flere muligheter for sysselsetting. Entreprenørskap i småbyregionene kan også bidra til økt tilfang av tilbud og tjenester for både lokalbefolkning og tilreisende, og dermed gjøre småbyregionen mer attraktive for tilflytting og bosetting. Det foregår en rekke gründerinitiativ innenfor tjenesteytende, kultur- og opplevelsesbaserte næringer, som kan øke både bosteds- og besøksattraktiviteten.

Opplevelsesbasert næring i Åndalsnes

Opplevelsesbasert næring i Åndalsnes bidrar til å gjøre byen attraktiv både for beboere og tilreisende. Her ligger blant annet Norsk Tindesenter som er et opplevelsessenter med hovedfokus på norsk tindehistorie og bratt friluftsliv.

Kilde: KMD

Foto: Lise Åserud / NTB

Regjeringen vil legge til rette for at det skal være attraktivt for kvinner å satse på gründerskap og å lykkes med egen bedrift. Derfor la regjeringen frem en handlingsplan for kvinnelige gründere i 2019. Denne legger blant annet vekt på tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon.

Entreprenørskap blant ungdom og unge voksne kan ha stor betydning for arbeidsplass- og tjenesteutvikling i småbyene, men også for å unngå frafall og utenforskap. Her gjør Ungt Entreprenørskap en viktig jobb. Med forankring og samarbeidspartnere i alle landets fylker, har både den landsdekkende og de juridisk uavhengige, fylkesvise organisasjonene bidratt til gi å en rekke elever under videregående opplæring mulighet til å etablere innovative ungdomsbedrifter de siste årene.

Tilgang på arbeidsfellesskap og gründermiljøer er viktig både for trivsel og for synergier som bidrar til innovasjon og nyskaping. Dette kan være alt fra lavterskeltilbud om digital infrastruktur, kontorplass og møterom, til møteplasser og arrangementer som kobler kunnskaps-, investor- og oppstartsmiljøer.

6.4 Statlig lokaliseringspolitikk gir lokale muligheter

Statlige arbeidsplasser er viktige kompetansearbeidsplasser i flere småbyregioner. Regjeringen vil at kompetansearbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, og at det skal være en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser.

Kontorfellesskap i Sunnfjord

PEAK Sunnfjord er et moderne og dynamisk kontorfellesskap for gründere, oppstartsselskap, etablerte teknologibedrifter og virkemiddelapparatet i Sentrum sør midt i Førde i Sunnfjord.

Kilde: Innovasjon Norge og www.peaksunnfjord.no

Et bilde som inneholder vindu, innendørs, gulv, lever

Automatisk generert beskrivelse

Foto: Photoevent

Regjeringen har i hele perioden ført en aktiv lokaliseringspolitikk. Om lag 1240 arbeidsplasser er nyetablert eller utflyttet fra Oslo-området i perioden 2013-2020. Ny, statlig virksomhet skal som hovedregel etableres utenfor Oslo og sentrale kommuner i Oslo-området. Dette innebærer i praksis at statlige arbeidsplasser og tjenester ofte lokaliseres i mellomstore byer. I valg av sted, legger regjeringen vekt på det bidraget virksomheten vil gi til det lokale tilbudet av arbeidsplasser. Det vil være relativt større i mindre arbeidsmarkeder enn i store. Som grunnlag for valg av og lokalisering av alternative steder for lokalisering, skal følgende hensyn legges til grunn: vilkår for lokalisering, formålet med lokaliseringspolitikken, kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning. De ulike hensynene skal veies mot hverandre, og det skal gå frem av vurderingen hvordan de ulike hensynene påvirker hverandre og på hvilken måte motstridende hensyn er tatt hånd om.

I 2019 forsterket regjeringen retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Ved opprettelse av nye, eller ved strukturendring eller omlokalisering av statlige virksomheter, skal det legges vekt på lokalisering i regionale sentre der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, både med hensyn til omfang og bredde. Lokaliseringsbeslutninger skal forankres i regjeringen og direktorater og etater kan ikke legge ned kontorer på egen hånd. Ved strukturendringer skal utflytting fra Oslo og sentrale kommuner i Oslo-området alltid vurderes, og lokaliseringsbeslutninger skal ta hensyn til samlede virkninger for enkeltområder. Regjeringen mener det er særlig viktig å prioritere mindre småbyer og større tettsteder med viktige regionale funksjoner, både ved omorganisering og utlokalisering av statlige arbeidsplasser.

Regjeringen startet i 2020 fire pilotprosjekt med Statens hus , i Lyngdal, Stad, Orkland og Narvik. Målet er at små og mellomstore avdelinger av statlige etater skal samarbeide tettere med hverandre og skape større statlige fagmiljø på mindre steder, og å få kunnskap om hva som er viktig for å lykkes med lokalisering av statlige virksomheter på mindre steder. Dette er samarbeid mellom statlige etater, vertskommunen, fylkeskommune og statsforvalter. Pilotene startet opp til forskjellig tid, og har kommet ulikt langt, og arbeider til dels med ulike emner. Tema det arbeides med er bl.a. tjenesteinnovasjon- og utvikling, samarbeid om forebyggende innsats rettet mot unge, tiltak som kan redusere digitalt utenforskap for eldre og innvandrere, analysesamarbeid, samarbeid om kompetanseutvikling og rekruttering. Pilotene kan samarbeide digitalt der de er i dag, eller de kan flytte i samme bygg der dette er formålstjenlig og mulig.

I tillegg til pilot Statens hus finnes det lokale initiativ for å utvikle statlig samarbeid og kompetanseklynger. Kommunene er ofte engasjerte i arbeidet fordi de ønsker å være et godt vertskap for statlige etater, og de mener statlige etater kan gi viktige bidrag til kommunens kompetanse og attraktivitet. Dette kan også gi erfaringer som kan bidra til å utvikle statlig lokaliseringspolitikk for mindre steder. Distrikts- og digitaliseringsministeren har for eksempel åpnet et statlig arbeidsfellesskap på Røros, med Statsforvalterens reindriftsavdeling, nasjonalparkforvaltere, Statens naturoppsyn og Statskog. Slike arbeidsfellesskap kan gi både fagmiljø og sosialt arbeidsfellesskap.

6.5 Fysiske fellesløsninger og kontorfellesskap

Digitale løsninger legger til rette for at arbeidsoppgaver kan utføres fra et annet sted enn det fysiske kontoret hos arbeidsgiver. Regjeringen ønsker å legge til rette for at statlige arbeidsgivere kan utnytte mulighetene som ligger i at medarbeidere i større grad kan arbeide fra hele landet. Deler av næringslivet har lenge praktisert ordninger med stor frihet i valg av arbeidssted, noe som både gir bedre muligheter for å rekruttere fra hele landet og hindre at medarbeidere slutter i bedriften ved flytting og endring av bosted. Nærings- og fiskeridepartementet har denne våren lyst ut to stillinger med fritt valg av arbeidsted. I flere statlige etater, som Statens veivesen og Mattilsynet, er det utviklet ulike typer ordninger for fjernarbeid. Regjeringen vil kartlegge stedsuavhengige funksjoner i direktoratene og andre statlige forvaltningsorganer med sikte på å vurdere muligheter for å flytte slike funksjoner til mindre byer og tettsteder, samt vurdere merutgifter og andre konsekvenser knyttet til utflytting av slike funksjoner.

Større muligheter for å arbeide fra hele landet kan kombineres med at det utvikles muligheter for å tilhøre et arbeidsfellesskap. Det er viktig både for å kunne møte kollegaer og ivareta behov for å være del av et faglig kompetansemiljø. Regjeringen ønsker å legge til rette for at statlige virksomheter kan la ansatte inngå i lokale kontorfellesskap med andre statlige tilsatte eller private aktører.

Coworks Mandal

På Grandgården i Mandal sentrum tilbyr Coworks Mandal et sosialt kontorfelleskap for alle som trenger et sted å jobbe. Arealet består av både faste kontorer og plass i åpent landskap. Tilbudet er tilpasset de som driver for seg selv, er fast ansatt eller er fjernarbeidende. Et eget gründerselskap (Remote) står bak initiativet, og jobber med å tilrettelegge for «Remote jobs» på flere steder.

Kilde: Innovasjon Norge og www.mandal.coworks.no

Det er stor variasjon mellom statlige virksomheter og hvilke oppgaver som skal utføres. Det vil derfor variere hvorvidt, og i hvilket omfang, stedsuavhengig arbeid og lokale kontorfellesskap vil være aktuelt for den enkelte virksomhet. For noen statlige virksomheter kan dette være gode tiltak som kan bidra til å styrke tilgangen på kompetanse. Noen statlige oppgaver er imidlertid opplagt stedbundne, og for slike virksomheter er det viktig at de ansatte arbeider samlet på en fysisk lokasjon for å løse oppgavene på en god og effektiv måteDette tilsier at det er virksomhetene selv som bør være i førersetet for å vurdere om og eventuelt hvordan det kan legges til rette for stedsuavhengig arbeid i egen virksomhet.

Småbyene vil være aktuelle steder som vertskap for slike kontorfellesskap. Mange av småbyene er senterkommuner i sine bo- og arbeidsmarkedsregioner. De utgjør naturlige tyngdepunkt i regionene, de har et omland av kommuner som har akseptabel reiseavstand til senterkommunen og de er knutepunkt for transport- og kollektivtrafikk. For småbyene vil det være viktig å legge til rette for og ta i bruk lokal infrastruktur, slik at både staten, fylkeskommuner og kommuner kan tilby mulighet for fjernarbeid og fellesløsninger med sambruk av kontorfasiliteter, gjerne sammen med lokalt næringsliv og næringshager. Statlig infrastruktur som statlige etatskontorer og Statsforvalternes lokaler kan også egne seg for lokale arbeidsfellesskap. Regjeringen vil kartlegge behovet for kontorfellesskap som følge av at det blir lagt til rette for stedsuavhengig arbeid. Slike behov skal så langt det er mulig dekkes i eksisterende bygningsmasse. Regjeringen mener videre det er et stort potensial for å tilrettelegge for fysiske fellesløsninger og kontorfellesskap i eksisterende lokaler, næringshager og kunnskapsparker, som samlingspunkt også for studerende, jf. kap 5.2.

Regjeringen oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å kartlegge og, i samarbeid med privat næringsliv, ta i bruk lokal infrastruktur til lokale arbeidsfellesskap for gründere og fjernarbeidere. Regjeringen oppfordrer samtidig kommunene, i samarbeid med relevante aktører, til å legge til rette for kontorfellesskap for statsansatte.

6.6 Regjeringen vil

  • prioritere virkemidler for samlokalisering av små og nyetablerte bedrifter og mer langsiktige samarbeid mellom bedrifter, og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø
  • fremme innovative anskaffelser som virkemiddel for å stimulere til innovasjon, omstilling til lavutslippssamfunnet og lokal næringsutvikling
  • ta i bruk næringslivets potensial til å skape fremtidsrettede løsninger, blant annet ved å legge til rette for mer tidliginvolvering og smart bruk av innkjøps- og kontraktstrategier
  • utarbeide en veileder for å hjelpe fylkeskommuner og kommuner med grønn, sirkulær omstilling
  • legge til rette for at det skal være attraktivt for kvinner og unge voksne å satse på gründerskap og å lykkes med egen bedrift, med vekt på å følge opp regjeringens handlingsplan for kvinnelige gründere
  • videreføre retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, som legger vekt på betydningen av statlige arbeidsplasser i mindre arbeidsmarkeder
  • fortsette å teste ut og evaluere kompetanseklynger og samlokalisering av statlige etater
  • legge til rette for at statlige arbeidsgivere kan utnytte mulighetene som ligger i at medarbeidere i større grad kan arbeide fra hele landet
  • oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å kartlegge og, i samarbeid med privat næringsliv, ta i bruk lokal infrastruktur til lokale arbeidsfellesskap for gründere og fjernarbeidere
  • oppfordre kommunene, i samarbeid med relevante aktører, til å legge til rette for kontorfellesskap for statsansatte
  • kartlegge behovet for kontorfellesskap som følge av at det blir lagt til rette for stedsuavhengig arbeid. Slike behov skal så langt det er mulig dekkes i eksisterende bygningsmasse.
  • kartlegge stedsuavhengige funksjoner i direktoratene med sikte på å vurdere muligheter for over tid å flytte slike funksjoner til mindre byer og tettsteder
  • vurdere hvordan det kan prøves ut ulike modeller, i statens egne lokaler eller samlokalisert med kommunal virksomhet eller lokalt næringsliv, for å sikre en god organisering av fjernarbeidsplasser i staten
Til dokumentets forside