Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre

Til innholdsfortegnelse

2 Trender for norske småbyer og større tettsteder

Det er stor variasjon i hvilke funksjoner og særpreg småbyene og de større tettstedene har i ulike deler av landet. Like fullt preges norske småbyer og større tettsteder av felles globale trender. I denne strategien legger regjeringen særlig vekt på tre slike trender: urbanisering, digital transformasjon og grønn omstilling.

2.1 Urbanisering møter distriktenes kvaliteter

De siste tiårene, og særlig fra 2005 til 2015, har det vært sterk befolkningsvekst i Norge, med innvandring som en sterk driver. Veksten har vært sterkest i sentrale strøk. Men mellomstore og små byregioner i hele landet har også opplevd vekst, særlig i senterkommunene. Øvrige distriktskommuner (småsenterregioner) har hatt nedgang i folketallet, men også her har utviklingen vært bedre i senterkommunene. Samlet sett bidrar dette til at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettsteder. Samtidig bidrar innvandring til et økende mangfold.

Både urbanisering og sentralisering har lenge vært sterke samfunnstrender. Dette henger særlig sammen med konsentrasjonen av jobber og lokalisering av tjenester (NOU 2020:15). Tilflytting har særlig gått til de store byene, men også til mindre byer. Unge mellom 20 og 30 år er mest tilbøyelige til å flytte. Særlig i de mindre sentrale kommunene er det mange som flytter i 20-årene, ofte for å ta utdanning. Det gjør blant annet at andelen kvinner også faller jo mer spredtbygd regionen er.

I europeisk kontekst skiller det norske bosettingsmønstret seg ut, både ved mye spredt bosetting, og et stort antall små og mellomstore byer fordelt utover et stort geografisk område (NIBR 2021:2). Dette gjør småbyene til et viktig alternativ til de større byene i Norge. Mange av de mindre byene i Norge representerer mer flerfunksjonelle og komplette sentre for sine omland, enn det som kjennetegner byer av samme størrelse på det europeiske kontinentet. Mange av småbyene har også en særegen kombinasjon av urbane og rurale kvaliteter, i tillegg til å kunne dra nytte av småskalafordeler som mer oversiktlige lokalsamfunn og mindre kø- og trengselskostnader. Utviklingen av disse byene har med andre ord vesentlig betydning for regional utvikling og regional balanse. Å styrke småbyenes utviklingskraft og attraktivitet, særlig for unge voksne og kvinner, kan for eksempel bidra til at de i større grad kan konkurrere med storbyregionene om tilgang til arbeidskraft fremover. De mindre byregionene representerer samtidig viktige strukturer for fordeling av offentlige goder (NIBR 2021:2).

2.2 Digital transformasjon

Digitalisering, ny teknologi (blant annet i mobil- og bredbåndsnettene) og bedre utnyttelse av data endrer samfunns- og næringsliv i hele landet. Det gir næringslivet muligheter til å lage nye forretningsmodeller, produkter og tjenester som vil komme hele samfunnet til gode. Utviklingen har drevet frem fundamentale endringer i produksjon, tjenesteyting og digital samhandling. Teknologi, som kunstig intelligens og stordataanalyser, gjør det mulig å se sammenhenger i store datamengder på andre måter enn før. Bedre utnyttelse av data vil også styrke næringslivet i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi.

Pandemien har gitt økonomiske og sosiale utfordringer verden over. Langtidseffektene vet vi lite om, men pandemien har også fungert som en katalysator på noen viktige områder. Digitaliseringen har skutt fart både i privat og offentlig sektor, og påvirker alt fra nye tjenesteløsninger og handel til mer fleksible arbeidsformer. Det fører til større geografisk fleksibilitet både for arbeidsplasser og tjenester, og kan komme distrikt- og småbyregioner til gode.

De siste årene er mange tjenester, både offentlige og private, flyttet over til folks PC’er og smarttelefoner. Det pågår slik sett en omfattende desentralisering av både private og offentlige tjenester, der tjenester leveres uavhengig av hvor du befinner deg. Denne digitale transformasjonen av tjenester påvirker småbyenes betydning som regionale sentre for tjenester. Mange ønsker rask, effektiv og friksjonsfri kontakt med det offentlige, og etterlyser blant annet digital sømløshet mellom offentlige virksomheter. Generelt vurderer brukerne offentlige digitale tjenester som tidsbesparende, de øker tilgjengeligheten og er miljøvennlige. Helhetlige og sømløse tilbud av digitale tjenester er viktig. Utvikling av nye, private digitale tjenester vil gjøre livet enklere for innbyggere i hele landet. Det vil samtidig kunne endre småbyenes og de større tettstedenes funksjoner og rolle i regionen. Netthandel endrer for eksempel handlemønstre, og dermed dynamikken i norske bysentre. Varer og tjenester kan bestilles over nett, og i hele landet finnes «post i butikk».

2.3 Grønn omstilling i en globalisert økonomi

Norge er en liten, åpen ressursorientert økonomi og et høykostland med økende press på omstilling til en mer kunnskapsintensiv og mindre miljøbelastende økonomi. Både privat og offentlig sektor må bidra til at Norge når målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette stiller store krav, men gir også nye muligheter for næringslivet i småbyregionene. Ny teknologi, digitalisering og datadrevet økonomi påvirker utviklingen og gir mulighet for omstilling. Vi ser også tegn til at en økonomisk krise som følge av pandemien bidrar til at omstillingen akselereres.

Rike naturressurser og lokale kompetansemiljøer har gjort en rekke småbyer og større tettsteder til arenaer for næringer med et globalt perspektiv og et internasjonalt marked. Mange små næringsmiljø i slike områder er over lang tid videreutviklet som konkurransedyktige og innovative miljøer. Andre småbyer og større tettsteder er mer preget av offentlige arbeidsplasser og lokal handel og service, eller en kombinasjon av eksportrettet næringsliv og service og tjenestetilbud (NIBR 2021:2). Regional infrastruktur for innovasjon og entreprenørskap er uansett viktig for utviklingen, og må ta utgangspunkt i spesialiserte næringsmiljøer, regionale fortrinn og lokale muligheter.

Kunnskapsutvikling, innovasjon og entreprenørskap er sentralt for verdiskaping og jobbskaping, og må bygge på læring og samspill mellom ulike typer aktører. Mindre byer kan fungere som sentre for regional kunnskapsdeling, innovasjon og entreprenørskap innenfor sine spesialiserte områder. Dette kan gi grunnlag for å utvikle flere attraktive jobber, kompetansearbeidsplasser og vekstbedrifter.

Fordelingen av kunnskaps- og innovasjonsmiljøer gjennom nasjonale programmer kan gi et bilde av småbyenes rolle for næringsutvikling, selv om deltakerbedriftene ofte er lokalisert utenfor en klynges postadresse. Analyser viser at særlig næringshager og innovasjonsselskaper er en viktig infrastruktur i mange norske småbyer og større tettsteder. I tillegg deltar bedrifter i småbyregionene i klynger og næringsmiljøer lokalisert i større byregioner. Samspillet mellom byene og mellom by og omland er derfor viktig.

Effektivisering, digitalisering og omstilling til lavutslippssamfunnet krever oppdatert kompetanse. Det forsterker rekrutteringsutfordringer for både privat og offentlig sektor. NHOs kompetansebarometer for 2020 viser at 6 av 10 bedrifter fortsatt har kompetansebehov (NHO 2021). En undersøkelse (SØA, 2020) viser at 90 prosent av de mindre sentrale kommunene oppgir at de har problemer med å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft og rett kompetanse, 67 prosent av de private bedriftene sier det samme. Småbyene og de større tettstedene har i denne sammenhengen en særlig viktig funksjon som bosted for arbeidstakere i regionen, og kan bidra til økt rekruttering ved å fremme attraktive bomiljø og likeverdige levekår.

Det er avgjørende at omstillingen bidrar til bærekraftig utvikling. Behovet for å redusere klimagassutslippene stiller krav både til næringsliv og til kommunen som planmyndighet. Kompakt byutvikling vil kunne redusere transportbehovet. Teknologi, fortetting og transformasjon kan gi effektive transportløsninger lokalt og innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionen. Dette vil effektivisere arealbruken og redusere presset på naturressursene. Småbykommunen kan være en nøkkelaktør i det regionale omstillingsarbeidet. Mange småbykommuner deltar i nettverk med sine omlandskommuner om arbeid med klimagassutslipp og klimatilpasning. Det samler ressurser og gjør at kommunene kan hente ut stordriftsfordeler for eget arbeid.

Til dokumentets forside