Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre

Til innholdsfortegnelse

7 Samferdsel og digital infrastruktur

Regjeringen er opptatt av at god infrastruktur og et godt samferdselstilbud binder småby og omland sammen, og er viktig for regionens nasjonale og internasjonale tilgjengelighet. Norske småbyer og større tettsteder er ofte viktige nasjonale transportknutepunkt i sine regioner. Gode transportløsninger er også avgjørende for omlandets tilgang til småbyenes regionale funksjoner. For småbyer og større tettsteder er det særlig viktig med infrastruktur som binder byene sammen med omlandet, og som utvider bo- og arbeidsmarkedsregionene. Regjeringen mener det samtidig må tilrettelegges for smart og bærekraftig mobilitet.

7.1 Nasjonal transportplan

Regjeringens hovedprioriteringer på transportområdet gjøres i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033. Ved å utvikle de nasjonale transportkorridorene vil regjeringen bidra til at hele landet tas i bruk, og at by og land knyttes sammen. I tillegg til store investeringer i ny infrastruktur, bidrar planen til å ta vare på den infrastrukturen vi har. Godt vedlikehold av infrastrukturen er viktig for et pålitelig transporttilbud, og for at vi skal forvalte fellesskapets ressurser på en god måte.

Et velfungerende transportsystem er en forutsetning for at småbyer fungerer som kraftsentre i sin region, blant annet ved å sikre tilgjengelighet til viktige funksjoner og tjenester for befolkning og næringsliv. Et godt og samordnet transportsystem kan redusere reisetiden, koble arbeidsmarkeder sammen og sikre effektive og bærekraftige transportløsninger i og rundt byene og tettstedene. Det øker også tilgangen på småbyens og større tettsteders tilbud og tjenester for et større omland, og kan igjen bidra til småbyenes attraktivitet. Derfor vil regjeringen gjennom Nasjonal transportplan 2022-2033 bidra til utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner, gjennom helhetlig utvikling av korridorer med kortere reisetider og høy pålitelighet.

I ny Nasjonal transportplan 2022-2033 styrker regjeringen tilskuddet til fylkesveier gjennom to ordninger (Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033). Regjeringen legger opp til å styrke den delen av rammetilskuddet til fylkeskommunene som blir fordelt etter særskilt fordeling, for at fylkene skal bli kompensert for oppfølging av tunnelsikkerhetsforskriften fra 2015, slik at tunnelene på fylkesveinettet blir utbedret i henhold til forskriften. Regjeringen legger videre opp til en øremerket tilskuddsordning til fylkene. Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier skal være kriterier for fylkenes prioriteringer. Fylkene skal innenfor disse kriteriene selv prioritere veier. Prosjekter for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres innenfor dette. I tilskuddsordningen vil det være et krav om en fylkeskommunal andel som minst tilsvarer den statlige andelen. Statens vegvesen skal forvalte ordningen. Den nye øremerkede ordningen vil øke tilgjengeligheten for både folk og næringsliv, og kan bidra til å bygge opp under småbyen som regionalt knutepunkt.

Et godt flytilbud er avgjørende for at folk skal kunne bo i hele landet og samtidig ha akseptabel tilgang til sykehus, offentlige myndigheter, Oslo og/eller regionsentre, samt andre viktige institusjoner og annen infrastruktur. De regionale flyrutene og det desentraliserte lufthavnnettet åpner for god tilgjengelighet mellom distriktene, regionale sentre og de større byene, samt tilgang til internasjonale flyforbindelser.

7.2 Smarte kollektivløsninger gir økt tilgjengelighet

Kollektivløsninger som binder småbyer til sine distriktsomland er viktig for at befolkningen skal ha tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet. Kollektiv- og transportløsninger i tynt befolkede områder har imidlertid ofte dårlig kostnadseffektivitet, med lavt belegg og lite fleksible reisetider. Et lite kundegrunnlag gjør det også kostnadskrevende å opprettholde andre offentlige og private tjenester i slike områder. Samtidig påvirker effektiviseringstiltak i ulike sektorer også tjenestetilgangen. Nødvendig omorganisering av tjenester i ulike sektorer kan gjøre reiseavstander til en økende utfordring i områder med store avstander til sine regionale sentre.

Ny teknologi kan løse noen av utfordringene vi tidligere har løst med mer tradisjonelle løsninger for fremkommelighet, kapasitet og transportsikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for smarte transportløsninger som kan bidra til å øke tilgjengeligheten mellom småbyene og deres distriktsomland. Det finnes flere ordninger for raskere å kunne ta i bruk nye, smarte transport- og mobilitetsløsninger, for eksempel Pilot-T, Grønn plattform og ulike innovasjonsordninger. Regjeringen har invitert fylkeskommuner til å delta i et tidsavgrenset læringsnettverk om løsninger i distriktsområder med særlige utfordringer, i samarbeid med kommuner og forskningsmiljøer fordi dette vil kunne tilføre verdifull læring underveis. Nye løsninger vil bidra til økt tilgjengelighet i distriktsområder og knytte dem tettere sammen med småbyer og større tettsteder i regionen.

Fremtidsrettede mobilitetsløsninger i Bø

Mulighet for å leie elsykkel og elbil på Bø stasjon. Tilbudet er et samarbeid mellom Midt-Telemark kommune gjennom prosjektet Bygdepakke Midt-Telemark, Move About, Go-Ahead Nordic Norge, Visit Bø og Bane NOR og er finansiert av tilskudd fra Regionalt forskningsfond Viken. På bildet sees f.v. kommuneplanlegger Kristin Karlbom Dahle, kultursjef Hilde Pedersen, Marianne Dale i Visit Bø og ordførar i Midt-Telemark kommune, Siri Blichfeldt Dyrland.

Kilde: https://midt-telemark.kommune.no/

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, bil, bilvei

Automatisk generert beskrivelse

Foto: Bø blad/ Øystein Akselberg

Smart transport i distriktene – effektiv samkjøring av vare- og persontransport

Innovasjonsprosjektet «Smart transport i distriktene», ledet av SINTEF, skal utvikle verktøy og tjenester for Mobility-as-a-Service tilpasset grisgrendte strøk. Hensikten er å lage et felles system for transportplanlegging, der behov for person- og varetransport samordnes for å utnytte transportressursene best mulig. Nye tjenester og verktøy for planlegging vil støtte samkjøring av personer, gods og varer, og også omfatte nyere transportformer, bildeling og behovstransport ved bruk av fleksible minibusser/taxi for å oppnå best mulige reiser. Prosjektet vil forbedre transportsystem og forvaltning for brukerpartnerne, men resultatene skal ha overføringsverdi til øvrige deler av Distrikts-Norge.

Kilde: www.sintef.no

Bygdepakke bidrar til mer helhetlig areal-, transport- og mobilitetsplanlegging

Bygdepakke Midt-Telemark er et utviklingsprosjekt med mål om å oppnå nullvekst i personbiltrafikken gjennom Bø sentrum og å inspirere flere til å sykle, gå og reise kollektivt i og mellom attraktive steder i Midt-Telemark. Prosjektet er tverrfaglig og basert på samarbeid og spleiselag på tvers av etater og forvaltningsnivå med Jernbanedirektoratet, Statsforvalteren i Telemark, Statens vegvesen, Bane NOR og Telemark fylkeskommune. Prosjektet samarbeider også med andre aktører som for eksempel Distriktssenteret, Transportøkonomisk institutt, Universitetet i Sørøst-Norge, Sentrumsringen i Bø, grunneiere, skoler, institusjoner og frivillige organisasjoner.

Kilde: https://midt-telemark.kommune.no

Mobilitetsprosjektet Smart City – elbilutlånsordning for ansatte og innbyggere i Halden

Halden kommune ønsket å redusere bilbruken i Halden sentrum og gjennomførte derfor et tredelt prosjekt der de leide 40 el-biler, anskaffet el-sykler for leie/utlån og installerte smarte ladere på utleielokasjonene. El-bilene ble leid fra en privat aktør som tilrettela for at kommunen kan leie bilene fra kl. 8 til 16. Utenom disse tidene og i helger kan innbyggere leie bilene til mellom 70 og 80 kroner i timen. Kommunen har også anskaffet el-sykler til utleie/utlån. Syklene kan benyttes som transportmiddel i arbeidstiden. Løsningen for utlån/leie av både el-sykler og el-biler er koplet til en applikasjonsløsning som enkelt kan benyttes av ansatte og innbyggere. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, har prosjektet en sosial profil ved at lavinntektsfamilier som ikke har råd til å eie egen bil, har kan leie el-bil til en lav sum. I følge kommunen har prosjektet blitt svært godt mottatt av både ansatte og innbyggere. Kommunen er også med på en oversikt over de 100 «dristigste prosjektene» i verden for å bygge bærekraftige og grønnere byer.

Kilde: www.halden.kommune.no

7.3 Digital infrastruktur er en forutsetning

God og stabil tilgang til mobil- og bredbåndsnett er viktig for at småbyene skal kunne hente ut mulighetene digitaliseringen gir.

Regjeringen vil bidra til at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilgang til en trygg digital grunnmur. Nesten alle landets husstander har i dag mulighet til å få bredbånd med en grunnleggende hastighet som er god nok til å lese aviser, bruke e-post og benytte seg av offentlige tjenester på nett, og om lag 90 prosent har tilgang til høyhastighetsbredbånd på 100 Mbit/s. Tilbudet om slikt raskt bredbånd er imidlertid svakere i spredtbygde strøk enn i byer og tettsteder. Mens 96 prosent av alle husstander i tettsteder har tilbud om høyhastighetsbredbånd på 100 mbit/s, har kun 56 prosent av husstander utenfor tettsteder på 200 innbyggere slikt tilbud. Mobildekningen for 4G er på nesten 100 prosent av husstandene og om lag 84 prosent av landarealet.

Neste generasjons mobilnett (5G) gir høyere fart, økt kapasitet, lavere forsinkelser og muligheter for dedikert kapasitet til spesifikke bruksområder. Det gir for eksempel økte muligheter for autonom transport, automatisering av industri, e-helsetjenester og neste generasjons nød- og beredskapskommunikasjon. Tilbyderne er imidlertid avhengig av frekvensressurser for å ta i bruk mulighetene 5G gir. I den planlagte auksjonen høsten 2021 for frekvenser som er viktige for å bygge ut 5G, legger regjeringen til rette for en «distriktspakke», der den samlede prisen for vinnerne i auksjonen kan bli redusert med totalt inntil 560 millioner kroner, mot at teleselskapene bygger ut raskt, trådløst bredbånd på minst 100 Mbit/s for minst tilsvarende beløp i områder som mangler et slikt tilbud.

For å redusere de betydelige geografiske forskjellene i tilbudet, har regjeringen satt som mål at 100 prosent av alle norske husstander og private og offentlige virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s innen utgangen av 2025. Videre skal det være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes, og der næringsliv og frivillig og offentlig sektor driver virksomhet. Staten har de siste årene økt tilskuddene til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging, og mange kommuner og fylkeskommuner har også bidratt med betydelige beløp. Dette har bidratt til betydelig vekst i tilgangen på høyhastighetsbredbånd utenfor tettstedene.

Utbygging av bredbåndsinfrastruktur er ofte dyrt. Fast bredbånd kan realiseres med ulike teknologier, og valg av løsning må tilpasses lokale forhold som terreng, befolkningstetthet og mulighet for tilgang til eksisterende infrastruktur (trekkerør, stolper, master og annet). Kommunene og fylkeskommunene har et viktig ansvar for å legge til rette for fremføring av bredbåndsnett både som planmyndighet, utviklingsaktør og grunneier. Kommunene og fylkeskommunene råder over viktige føringsveier for elektronisk kommunikasjon, slik som bygninger, stolperekker, veier og arealer. Også når det gjelder etablering av infrastruktur for mobilkommunikasjon, kan kommuner og andre offentlige aktører bidra til effektiv utbygging. Offentlige bygg og offentlig grunn kan være egnet for etablering av basestasjoner. Mobilnettene har en sentral plass i samfunnets infrastruktur, og offentlige virksomheter bør gjennom likebehandling legge til rette for enkel tilgang til egen bygningsmasse og eiendom for alle utbyggere av mobilnett. Ved å legge raskt og godt til rette for mobil- og bredbåndsutbygging, kan kommunene og fylkeskommunene gjøre mye for å gi sine innbyggere gode og moderne tjenester.

7.4 Regjeringen vil

  • bidra til utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner gjennom helhetlig utvikling av korridorer med kortere reisetider og høy pålitelighet
  • målrette en egen satsing på fylkesveier, slik at denne også benyttes til å utvide bo- og arbeidsmarkeder og knytter disse tettere til sine småbyer og større tettsteder, og prioritere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier
  • legge vekt på bruk av ny teknologi som kan gi smarte løsninger for persontransport i distriktsområder, blant annet gjennom delingsøkonomi
  • at tilbyderne i løpet av 2025 skal levere nasjonal 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020
  • at 100 prosent av husstandene og virksomhetene i Norge skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025
  • fortsette å bidra til styrket digital beredskap, blant annet gjennom etablering av forsterket mobilberedskap i nye kommuner i 2021
  • gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser av den digitale grunnmuren i minst fem nye regioner, vurdere tiltak i disse regionene og fase inn tiltak etter en årlig vurdering
  • i forbindelse med frekvensauksjonen av 5G-spektrum i 2021 tilby en distriktspakke for etablering av raskt trådløst bredbånd til folk og næringsliv som mangler et slikt tilbud
Til dokumentets forside