Vi viser til e-post 17. november 2025 med spørsmål om forutsigbarhetsvedtak etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 17-2 skal anses som forskrift etter forvaltningsloven (fvl.) § 2 første ledd bokstav c. Det vises til at forutsigbarhetsvedtak i noen kommuner er gitt som forskrift, mens de i andre er utformet som retningslinjer. Det reises derfor spørsmål om kommunen kan fravike konkrete krav i et forutsigbarhetsvedtak.

Departementet beklager den lange svartiden. Innledningsvis vil vi presisere at uttalelsen gis på generelt grunnlag.

Gjeldende pbl. § 17-2 om forutsigbarhetsvedtak ved bruk av utbyggingsavtaler trådte i kraft 1. juli 2025. Bestemmelsen viderefører, med enkelte justeringer, den tidligere § 17-2 om forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler.[1] Denne bestemmelsen bygget igjen på plan- og bygningsloven 1985 § 64a om forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler.[2]

Vedtak av den typen bestemmelsene omfatter, har historisk vært omtalt som forutsigbarhetsvedtak. Lovendringen i overskriften i gjeldende pbl. § 17-2 er ment å tydeliggjøre dette.

Formålet med forutsigbarhetsvedtak er å synliggjøre kommunens forutsetninger gjennom en offentlig tilgjengelig beslutning, slik at grunneier, utbygger og andre kan ta hensyn til disse på et tidlig stadium i prosjektet.[3]

Det følger av pbl. § 17-2 at «vedtaket skal angi i hvilke tilfeller utbygging forutsetter en utbyggingsavtale, og synliggjøre kommunens forventninger til avtalen. Vedtaket skal så langt som mulig synliggjøre hvilke områder som omfattes av vedtaket, og hvilke typer tiltak utbyggingsavtalene forventes å gjelde». Forutsigbarhetsvedtaket er dermed ikke ment å fastsette innholdet i en utbyggingsavtale, men gir uttrykk for kommunens forutsetninger og forventninger.[4]

Forutsigbarhetsvedtak har en retningsgivende funksjon, og kommunen er derfor ikke bundet til å videreføre samtlige forutsetninger som er angitt i et forutsigbarhetsvedtak.[5] De etablerer ikke rettigheter eller plikter, selv om betegnelsen «vedtak» benyttes. Dette følger også av lovforarbeidene til plan- og bygningsloven av 1984 § 64 a, som fortsatt gir uttrykk for gjeldende rett ved forståelsen av pbl. § 17-2. Av lovforarbeidene fremgår det at:

«Bestemmelsen legger opp til at kommunen må ha fattet et vedtak som angir kommunens forutsetninger. Departementet mener med dette ikke at beslutningen skal være et påklagbart enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, men at det må ha blitt fattet som en formell beslutning av kommunestyret, jf kommuneloven § 30. Vedtaket vil således kunne underlegges lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59. Formålet med å stille et slikt krav er at vedtaket da følger faste rammer for varsling, saksbehandling, offentlighet mv.»[6]

Selv om betegnelsen «vedtak» benyttes, er et forutsigbarhetsvedtak etter pbl. § 17-2 ikke å anse som «vedtak» etter forvaltningsloven § 2.

 

[1] Prop. 115 L (2024—2025) s. 225.

[2] Ot.prp. nr. 45 (2007—2008) s. 306.

[3] Ot.prp. nr. 22 (2004—2005) s. 63.

[4] Ot.prp. nr. 22 (2004—2005) s. 64.

[5] Ot.prp. nr. 22 (2004—2005) s. 64.

[6] Ot.prp. nr. 22 (2004—2005) s. 63.