Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også av strategiske grunner for å etablere kontakter og allianser med andre land. Deltakelse i internasjonale prosjekter er kompetanseoppbyggende og gir både faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Horisont Europa

Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2021-2027. Målet er å bidra til arbeidsplasser og økonomisk vekst, håndtere samfunnsutfordringer og til en styrket posisjon for Europa innen forskning, innovasjon og teknologi.

Med et budsjett på 95,5 milliarder euro er Horisont Europa verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. 

Les mer om Horisont Europa på Forskningsrådets nettsider.

Det internasjonale energibyrå (IEA)

IEA er en organisasjon for nærmere 30 medlemsland der så godt som alle også er OECD-medlemmer. IEA ble opprettet i 1974, og hadde da som hovedformål å motvirke oljeforsyningskriser. Over tid har alle energibærere og bruken av disse fått en sentral plass innenfor IEAs virkeområde. Også energieffektiviseringstiltak, statistikkutarbeidelse, miljøpolitikk, etc. står sentralt på IEAs dagsorden.

Det internasjonale energibyrå (IEA) har opprettet en rekke forskningsprogrammer knyttet til ulike energitemaer. Programmene kalles Technology Collaboration Programs (TCP) og er organisert under ulike Working Parties som er rådgivende i strategiske spørsmål overfor den mer overordnede forsknings- og teknologikomiteen CERT.

Norge er medlem i mange slike samarbeidsprogrammer, som fordeler seg på områdene, sluttbrukerteknologier, fornybare energiteknologier, CO2 håndtering og informasjonsutveksling. De utøvende deltakerne fra norsk side kan være fra industrien, forskningsmiljøene eller fra myndighetene, alt avhengig av aktivitetene i programmene. Norges forskningsråd er koordinator for de norske aktivitetene. 

Mer informasjon finnes på www.iea.no og på IEAs nettsider.

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. De skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i prosjekter i Nordisk Ministerråd. Nordisk energiforskning samfinansieres av de nordiske landene og er i dag den eneste fellesnordiske finansieringsinstitusjonen innenfor energiforskning. 
 
Les mer på Nordisk energiforsknings nettsider

MoU (Memorandum of Understanding) mellom Norge og USA

Dette er en bilateral forskningssamarbeidsavtale innenfor energirelatert forskning og teknologi inngått i mai 2004 mellom Energidepartementet og US Department of Energy. Aktuelle temaområder er olje- og gassutvinning, CO2-håndtering, hydrogenforskning og nye fornybare energiformer. Samarbeidsavtalen representerer en formell ramme mellom Norge og USA om å etterstrebe langsiktige muligheter for samarbeid om forskning, utvikling og demonstrasjon innenfor disse og mulige andre områder. I 2020 ble det signert et tillegg til den eksisterende avtalen som spesifikt fremmer bilateralt samarbeid innen vannkraftsforskning. I tråd med avtalen gjennomføres det bilaterale møter med jevne mellomrom med deltakelse fra næringsliv og forskningsmiljø.  

Avtalen i sin helhet kan leses her

BN21 – Brazil-Norway in the 21st century

I 2013 signerte Energidepartementet et annex til MoUen mellom kunnskapsdepartementet og det brasilianske vitenskaps- teknologi- og innovasjonsdepartementet (MCTI) om samarbeid på forskning innen områder av gjensidig interesse. Siden den gang har Norges forskningsråd og deres brasilianske motpart, FINEP, gjennomført flere fellesutlysninger av forskningsmidler Utlysningene fokuserte i starten på petroleumsforskning, der Brasil og Norge deler mange av de samme teknologiske utfordringene. Samarbeidet har så blitt utvidet til også omfatte fornybare teknologier. I tillegg har det blitt arrangert en årlig teknisk konferanse i Rio de Janeiro.  

Avtalen i sin helhet kan leses her

Mission Innovation

Mission Innovation startet som et globalt samarbeid mellom 20 land, inklusive Norge. Senere er samarbeidet blitt utvidet til 24 deltakende land, pluss EU-kommisjonen. Fokus har hovedsakelig vært på ambisjonen om å doble offentlige investeringer i forskning og innovasjon av klimavennlige energiteknologier over femårsperioden, samt informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlems­landene. I tillegg har det vært et mål å knytte samarbeidet opp mot en koalisjon med toneangivende, ressurssterke og innovative private energiteknologiaktører (Breakthrough Energy Coalition) som arbeider med å ta nye teknologier ut i markedet.  

I 2021 ble det besluttet å videreføre Mission Innovation utover den opprinnelige fem-årsperioden. MI 2.0 har høyere ambisjoner for et forsterket samarbeid mellom medlemslandene og private aktører om å akselerere innovasjon på områder av felles interesse. Intensjonen er å konsentrere forsknings- og teknologisamarbeidet om spesifikke, målrettede satsinger (Missions) og økt samarbeid om forskningsprosjekter og analyser. Norge deltar i satsingene «Zero Emission Shipping», «Carbon Dioxide Removals (CDR)) og «Hydrogen».