Hva er status på EUs klimapakke "Klar for 55"?

I 2021 lovfestet Den europeiske union (EU) målet om å kutte minst 55 prosent av egne netto klimagassutslipp innen 2030. Senere samme år la Europakommisjonen frem en rekke lovforslag som skal bidra til at EU oppnår dette klimamålet. Pakken kalles derfor "Fit for 55", eller "Klar for 55" på norsk.

Denne artikkelen gir deg et raskt overblikk over hvor de ulike delene av pakken er i lovgivningsprosessen akkurat nå. Merk at prosessen er pågående og at det derfor kan ha skjedd endringer etter at denne artikkelen ble publisert.

Hvordan lover blir vedtatt i EU

Prosessen med å få vedtatt lover i EU er komplisert og varierer etter hva lovforslaget gjelder, men som oftest ser prosessen omtrent slik ut:

1. Europakommisjonen legger frem et forslag.
2. EUs medlemsland i Rådet for EU og folkevalgte politikere i Europaparlamentet blir hver for seg enige om sine forhandlingsposisjoner.
3. Representanter for medlemslandene, parlamentet og kommisjonen møtes for å forhandle om forslaget og bli enige (såkalte trilogforhandlinger).
4. Rådet og Europaparlamentet vedtar det de ble enige om.
5. Forslaget kan tre i kraft.

Alle forslagene i "Klar for 55"-pakken skal gjennom denne prosessen, med unntak av den foreslåtte revisjonen av energiskattedirektivet. For dette direktivet må kun alle medlemsland i EU være enige for å vedta det.

Innholdsfortegnelse

• Kjøp og salg av utslippstillatelser – ETS
• Utslippsmål for EUs medlemsland – ESR
• Klimagasser i skog- og arealbruk – LULUCF
• Karbongrensejusteringsmekanisme – CBAM
• Infrastruktur for alternative drivstoffer – AFIR
• Sosialt klimafond – SCF
• Grønnere drivstoff i luft- og skipsfart - ReFuelEU & FuelEU
• CO2-standarder for kjøretøy
• Revisjon av Energiskattedirektivet
• Fornybar energi
• Energieffektivisering
• Energibruken i bygninger – EPBD
• Metanutslipp i energisektoren

Kjøp og salg av utslippstillatelser (ETS)

Hva handler det om?
Innenfor kvotemarkedet (ETS) må man i dag ha utslippstillatelser for alle klimagassene man slipper ut, og tillatelsene kan både kjøpes og selges. For at utslippene skal gå ned blir det færre og færre tillatelser i markedet for hvert år.

Hva er forslaget?
Kommisjonen foreslår å utvide og justere reglene for kvotemarkedet. Blant annet skal sektorene som allerede dekkes av systemet, for eksempel tungindustrien, kutte raskere i utslippene sine. I tillegg skal skipsfarten bli en del av kvotemarkedet. Før skulle det kuttes 43 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Nå er kravet 62 prosent reduserte klimagasser.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet kom til enighet om revisjonen av kvotemarkedet i desember. I tillegg ble de enige om revisjonen av kvotemarkedet for luftfarten. Nå er de i ferd med å vedta loven, slik at den kan tre i kraft.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Utslippsmål for EUs medlemsland (ESR)

Hva handler det om?
I tillegg til de sektorene som er en del av kvotemarkedet skal også andre deler av samfunnet kutte sine klimagassutslipp, for eksempel jordbruket og transportsektoren. Mellom EU-landene skal mengden utslipp som må kuttes i disse sektorene bestemmes etter økonomisk evne, slik at de rikeste landene må kutte mest. Dette kalles innsatsfordelingsforordningen (ESR).

Hva er forslaget?
Kommisjonen foreslår hovedsakelig å øke målet for hvor store utslippskutt EU samlet sett skal oppnå innen 2030. De nasjonale målene skal justeres opp for å få til dette – fra 30 prosent til 40 prosent. De rikeste landene får et mål på 50 prosent kutt.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet kom til enighet om forslaget i november. Nå er de i ferd med å vedta loven, slik at den kan tre i kraft.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Klimagasser i skog- og arealbruk (LULUCF)

Hva handler det om?
Fra før har hvert medlemsland i EU en forpliktelse til å oppnå netto null utslipp når det gjelder skog og annen arealbruk, som dyrket mark eller beite. Det vil si at økte utslipp fra disse sektorene skal veies opp av økt karbonopptak.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil at skogbruk og annen arealbruk skal øke klimabidraget frem mot 2030. Derfor foreslår kommisjonen blant annet å innføre et forpliktende mål for alle EU-landene, slik at det skal bindes mer karbon i skog og andre arealer. Sektoren skal samlet sett ta opp 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter enn den slipper ut.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet kom til enighet om forslaget i november. Nå er de i ferd med å vedta loven, slik at den kan tre i kraft.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM)

Hva handler det om?
EU vil unngå at tiltak som skal kutte utslipp fører til at utslippene bare forflytter seg, for eksempel ved at en bedrift flytter sin produksjon til et land utenfor EU med mindre klimabeskyttelse.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil frem mot 2034 gradvis innføre en karbonpris for importerte varer som ikke har en karbonpris tilsvarende den i EU. Først skal ordningen testes i to år. Den skal blant annet gjelde sement, kunstgjødsel, aluminium, jern, stål og andre produkter som krever mye kraft for å produseres.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet kom til enighet om forslaget i desember. Nå er de i ferd med å vedta loven, slik at den kan tre i kraft.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Infrastruktur for alternative drivstoffer (AFIR)

Hva handler det om?
EU vil sette fart på utbyggingen av infrastruktur for kjøretøy som går på alternative drivstoffer, som elektrisitet eller hydrogen.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil blant annet sette krav til hvor mange ladestasjoner for strøm og hydrogen det må finnes langs en veistrekning. I tillegg må all ny infrastruktur kunne ta betalt elektronisk. Forslaget inneholder også infrastrukturkrav til skips- og luftfarten.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet er i trilogforhandlinger om forslaget sammen med kommisjonen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Sosialt klimafond (SCF)

Hva handler det om?
EU vil forsøke å dempe de sosiale og økonomiske konsekvensene av det nye kvotehandelssystemet for bygninger og veitransport for sårbare grupper.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil opprette et sosialt klimafond som skal støtte klimatiltak blant de mest sårbare husholdningene og små bedrifter. Fondet skal finansieres av blant annet inntekter fra det nye kvotehandelssystemet.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet kom til enighet om forslaget i desember. Nå er de i ferd med å vedta loven, slik at den kan tre i kraft.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Grønnere drivstoff i luft- og skipsfart (ReFuelEU & FuelEU)

Hva handler det om?
EU vil fremme nye, grønnere typer drivstoff i transportsektoren, særlig skips- og luftfarten, som i dag nesten utelukkende baserer seg på fossilt drivstoff.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil blant annet sette krav til drivstoffleverandørene for fly om å gradvis øke andelen bærekraftig drivstoff og kreve at flyplasser bygger ut den nødvendige infrastrukturen. Det vil også stilles krav til karbonintensiteten i drivstoff i skipsfarten. I tillegg vil de fleste skip over 5 000 bruttotonn måtte koble seg til landstrøm når de ligger i havn.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet er i trilogforhandlinger om begge forslagene (ReFuelEU Aviation og FuelEU Maritime) sammen med kommisjonen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

CO2-standarder for produsenter av små kjøretøy

Hva handler det om?
EU vil kutte utslippene fra nye person- og varebiler.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil øke målene for utslippsreduksjoner for disse kjøretøyene til å være 100 prosent i hele EU fra 2035. Det betyr at alle nye person- og varebiler på markedet skal være nullutslipp fra 2035.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet kom til enighet om forslaget i oktober. Nå er de i ferd med å vedta loven, slik at den kan tre i kraft.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Revisjon av Energiskattedirektivet

Hva handler det om?
EU vil revidere dagens energiskattedirektiv, slik at skattleggingen av energiprodukter gjenspeiler EUs øvrige klima- og energipolitikk.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil blant annet basere skattesatsene på energiinnholdet og påvirkningen på miljøet, istedenfor volum slik som i dag. I tillegg vil de inkludere flere energiprodukter og fjerne noen av unntakene som ligger i dagens regelverk.

Hva er status?
Medlemslandene diskuterer fortsatt forslaget. Hvis de blir enige kan direktivet vedtas direkte av medlemslandene, uten forhandlinger med parlamentet.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Fornybar energi

Hva handler det om?
EU vil øke andelen fornybar energi frem mot 2030, og sikre at mesteparten av energiforbruket i EU er fornybart innen 2050.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil blant annet sette nye, mer ambisiøse mål om at 45 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030. Dagens mål er 32 prosent. Forslaget setter også spesifikke delmål innenfor dette for ulike sektorer, som industrien og transportsektoren.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet er i trilogforhandlinger om forslaget sammen med kommisjonen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Energieffektivisering

Hva handler det om?
EU vil effektivisere sitt energiforbruk for, i det lange løp, å oppnå klimanøytralitet.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil revidere energieffektiviseringsdirektivet og kraftig øke målene for energieffektivisering frem mot 2030. Målene i direktivet er bindende for hele EU. Medlemslandene må nærme seg et kutt i energiforbruket på 1,5 prosent årlig, nesten dobbelt så mye som med dagens regelverk.

Hva er status?
Medlemslandene og parlamentet er i trilogforhandlinger om forslaget sammen med kommisjonen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Energibruken i bygninger - EPBD

Hva handler det om?
EU vil redusere klimagassutslippene fra bygninger, både gjennom energieffektivisering og lavere energiforbruk. I dag står bygninger i EU for over en tredjedel av de totale utslippene.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil revidere bygningsenergidirektivet og blant annet sette krav til at alle nye bygninger må være nullutslipp og ha en energiattest. I tillegg får for eksempel settes det krav til at visse typer bygninger må ha solceller på taket.

Hva er status?
Medlemslandene ble enige om sin forhandlingsposisjon i oktober, og avventer nå at parlamentet skal vedta sin egen posisjon. Deretter vil de kunne gå i trilogforhandlinger om forslaget.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Metanutslipp i energisektoren

Hva handler det om?
EU vil redusere utslippene av metan fra energisektoren, som i dag står for 19 prosent av EUs samlede metanutslipp.

Hva er forslaget?
Kommisjonen vil innføre et helt nytt regelverk for denne typen utslipp. Reglene inneholder blant annet krav om å måle og rapportere metanutslipp, begrensninger på hvor mye metan som kan slippes ut under produksjonen og obligatorisk påvisning og reparasjon og lekkasjer.

Hva er status?
Medlemslandene ble enige om sin forhandlingsposisjon i desember, og avventer nå at parlamentet skal vedta sin egen posisjon. Deretter vil de kunne gå i trilogforhandlinger om forslaget.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Les også: EUs klimapakke Klar for 55 (Fit for 55)

Se EUs nettsider for mer informasjon: Fit for 55 - The EU's plan for a green transition