EU-delegasjonens halvårsrapport for klima og miljø – høsten 2022

Høsten i EU har vært preget av den globale klima- og naturmangfoldkrisen, høye strømpriser og krig i Ukraina. Selv i krisetider har Kommisjonen levert på tiltakene som ble varslet i den grønne given og tilhørende handlingsplaner/strategier. Miljøforbedringer som er helt nødvendige går hånd i hånd med muligheter for innovasjon, verdiskaping og økt konkurransekraft.

Det tsjekkiske formannskapet har høstet mange lovord for sin innsats for å sikre fremdrift i EUs grønne giv. Visepresident og klimakommissær Timmermans takket Tsjekkia på rådsmøtet 20. desember for et profesjonelt og resultatorientert formannskap («outstanding performance») med resultater på klima og miljø over forventningene.     

Hovedresultatene på miljø og klima i høst kan oppsummeres slik:   

• Tsjekkerne har overgått forventningene på klimaområdet. Under deres formannskapsperiode er det oppnådd trilogenigheter om de mest sentrale delene av Klar for 55 (ETS, innsatsfordelingsforordningen (ESR) og forordningen for skog- og arealbruk (LULUCF)).
• Enighet om forordning om batterier som innebærer en regulering av produktet fra vugge til grav.    
• Enighet om forordning om avskogingsfrie produkter i EU som et viktig bidrag til naturtoppmøtet i Montreal  
• Sirkulær økonomi pakke II ble lagt frem av EU-kommisjonen 30. november med forslag til revidert emballasjedirektiv og meddelelse om biologisk, nedbrytbar og komposterbar plast.
• Nullforurensingspakken ble lagt frem av EU-kommisjonen 26. oktober. Den består av forslag til revidert luftkvalitetsdirektiv, revidert avløpsdirektiv og utvidelse av listen over forurensende stoffer i overflatevann og grunnvann.
• Forslag om endringer i forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) og delegert rettsakt om fareklasser for hormonforstyrrende og andre farlige stoffer ble lagt frem av EU-kommisjonen 19. desember  

EU bruker i økende grad milepæler som partsmøter på klima- og natur/miljø for å ferdigstille regelverk. Alle tre EU-institusjoner har vist kompromissvilje for å få sentralt regelverk på plass slik at andre land kan følge etter. Eksempel på dette er at en fikk til trilogenigheter om både CO2-krav til produsenter av lette kjøretøy, ESR og LULUCF innen uke 2 av COP27 i Egypt. Et annet eksempel er at medlemslandene (Rådet), Europaparlamentet og kommisjonen rett før naturtoppmøtet i Montreal ble enige i trilogforhandlinger om en forordning for å forhindre omsetning av produkter på EU-markedet som bidrar til avskoging og skogforringelse.  

I 2023 vil hovedinnretningen på EUs arbeid med den grønne given være Rådets og Europaparlamentets forhandlinger om de mange forslagene som er lagt frem.

Les mer i halvårsrapporten for høsten 2022