Spesialutsending for finans

– Utviklingen i europeisk økonomi og utformingen av den økonomiske politikken har stor betydning også for norsk økonomi, sier Baltzersen. 

Han kjenner Brussel godt etter å ha hatt samme stilling fra 1994 til 1997. Da var situasjonen en annen. Høsten 1994 sa Norge for andre gang nei til EU-medlemskap, og rammen for vår videre relasjon med EU var usikker. EØS-avtalen hadde akkurat trådt i kraft, men EFTA-pilaren ble liten etter at Sverige, Finland og Østerrike gikk inn i EU, og Sveits sa nei til EØS. Det var dermed usikkert om EØS-avtalen var bærekraftig, en frykt erfaringene de neste tretti årene har vist seg å ikke stemme. Avtalen har overlevd til tross for at det indre markedet har større dybde og EØS-lovgivningen er langt mer omfattende enn da avtalen ble inngått. 

– Det europeiske samarbeidet vi ser i dag, er mer omfattende enn det vi forholdt oss til den gangen. EU har gjennomgått en betydelig utvikling, særlig etter innføringen av euroen i 1999 og opptak av mange nye medlemsland etter årtusenskiftet, sier Baltzersen. 

For Baltzersen handler tilstedeværelsen i Brussel om å forstå helheten i det europeiske systemet, ikke bare innenfor hans eget fagfelt. 

– Det å være her gir en unik innsikt i hvordan Norge påvirkes av, og tilpasser seg, et stadig mer omfattende og sammensatt samarbeid. Man får mulighet til å følge det store bildet i vår EU-relasjon, der sektorpolitikken ses i sammenheng og vurderes opp mot norske interesser, sier han. 

Baltzersen viser til at internasjonale markeder har vært gjennom flere rystelser de siste tiårene.  Den globale finanskrisen, etterfulgt av den europeiske statsgjeldskrisen og senere pandemien og Russlands fullskala angrep på Ukraina. Klimakrisen er også en vedvarende utfordring. Dette er kriser med ulike årsaker, men alle har eller har hatt store økonomiske virkninger, også for Norge. 

– Vår realøkonomi og våre finansmarkeder er tett integrert i globale markeder, men integrasjonen i europeisk økonomi er særlig viktig. EUs håndtering av krisene er av stor betydning for vår mulighet og evne til å håndtere dem på en god måte, sier han. 

Han fremhever betydningen av det tette samarbeidet med EU, både gjennom EØS og andre samarbeidsavtaler. I dag er bildet preget av nye utfordringer, med økt proteksjonisme, et paradigmeskifte i amerikansk politikk og økt geopolitisk spenning. Det er også store finansielle ubalanser i flere land som har bygget seg opp gjennom flere år, og som utgjør en betydelig risiko for den økonomiske og finansielle stabiliteten. 

– Store deler av verden lukker seg mer, og vi ser store ubalanser i offentlige finanser, også i flere EU-land. Det bidrar til en vedvarende økonomisk usikkerhet. En ny finanskrise vil også ramme Norge selv om vi har god orden i statsfinansene, sier Baltzersen. 

Brussel er et viktig beslutningssentrum i Europa, med kort avstand til Norge og et relativt åpent system. Informasjonen er i stor grad tilgjengelig. Ved å være til stede her får man et unikt innblikk i hvordan norske interesser påvirkes og søkes ivaretatt. 

Men det er ikke alltid enkelt å vite hva som er «den norske interessen». I Brussel møtes nær all sektorpolitikk, og i Norge må regjeringen ofte veie ulike sektor- og samfunnshensyn opp mot hverandre, understreker han.  

– Vår oppgave her er å fremme de interessene som den norske regjeringen til enhver tid har definert, gjerne etter krevende interne avveininger, sier Baltzersen. 

Baltzersen er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring fra sentralforvaltningen, blant annet som direktør for Finanstilsynet i tolv år. Tidligere har han også arbeidet i Finansdepartementet og Norges Bank.