Norges internasjonale klima- og miljøinnsats

1. Hvorfor trengs internasjonalt samarbeid?

Miljø- og klimaproblemer krysser grenser. Utslipp til luft, jord og vann, tap av natur og spredning av miljøgifter påvirker langt utover der utslippene oppstår. Internasjonale avtaler gjør at kostnader og ansvar kan fordeles rettferdig, og at land forplikter seg til å følge opp tiltak som ellers kunne blitt nedprioritert. 

2. Slik blir avtaler til

Mange avtaler forhandles frem i FN. Prosessen starter gjerne med at flere land ber om et forhandlingsmandat (for eksempel fra FNs miljøforsamling under UNEP, eller i UNESCO eller i regionale FN-organer), før en åpen forhandlingskomité arbeider frem en avtaletekst. Sivilsamfunn kan delta som observatører. Når nok land har sluttet seg til avtalen (ratifisert), trer den i kraft. 

I Norge har Klima- og miljødepartementet ansvar for forhandling, gjennomføring og oppfølging av klima- og miljøavtaler, i samspill med andre departementer, underliggende etater, næringsliv og organisasjoner.

3. Oversikt over viktige klima- og miljøavtaler

3.1 Klimakonvensjonen og Parisavtalen

FNs klimakonvensjon (UNFCCC) ble vedtatt i 1992 for å hindre farlige menneskeskapte klimaendringer. Den pålegger land å rapportere utslipp og gir industriland et større ansvar enn utviklingsland, men uten tallfestede nasjonale kuttmål i selve konvensjonen.

Parisavtalen (2015) har som mål å holde temperaturøkningen godt under 2 °C og tilstrebe 1,5 °C. Avtalen er juridisk bindende for alle parter og forplikter land til å

• melde inn og jevnlig oppdatere nasjonale klimamål (NDC-er) hvert femte år, med økende ambisjon
• gjennomføre tiltak for utslippskutt og klimatilpasning
• styrke klimafinansiering til utviklingsland

3.2 Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og naturavtalen

FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) ble vedtatt i 1992 og har tre formål: bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av naturmangfold og rettferdig fordeling av goder fra bruk av genetiske ressurser.

Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen) ble vedtatt i 2022. Formålet med naturavtalen er å stanse og reversere tapet av naturmangfold gjennom etablering av felles mål med tilhørende tiltak som må gjennomføres raskt for å sikre at naturen skal kunne gjenopprettes.

• Les mer: Naturavtalen - regjeringen.no

3.3 FNs konvensjon for bekjempelse av ørkenspredning

FNs konvensjon for bekjempelse av ørkenspredning ble vedtatt i 1994 og fokuserer på å bekjempe landforringelse og tørke. Konvensjonen fremmer bærekraftig arealbruk, restaurering av ødelagt jord og styrket lokal medvirkning.

3.4 Forurensning, kjemikalier og avfall

Baselkonvensjonen regulerer grensekryssende transport og behandling av farlig avfall og visse typer annet avfall.

Minamatakonvensjonen om kvikksølv begrenser utvinningen av nytt kvikksølv, regulerer bruken av kvikksølv i produkter og prosesser, og har regler for avfallshåndteringen av kvikksølv og kvikksølvholdige produkter. Norge var en av initiativtakerne til konvensjonen.

Montrealprotokollen regulerer ozonødeleggende stoffer og, gjennom Kigali-endringen, også HFK-gasser (kraftige klimagasser). 

Rotterdamkonvensjonen regulerer handelen med visse farlige kjemikalier og gir land rett til å motsette seg importen av disse kjemikaliene.  

Stockholmkonvensjonen om persistente organiske forbindelser forbyr eller regulerer produksjon og bruk av over 30 av de farligste miljøgiftene. Norge står bak flere av forslagene om å forby stoffer under konvensjonen.  

3.5 Århuskonvensjonen 

Århuskonvensjonen gir rett til miljøinformasjon og medvirkning i enkeltsaker, planer, programmer og lovgivning som kan påvirke miljøet. Den gir også rett til å kunne klage og gå til søksmål i miljøsaker. De som benytter disse rettighetene – miljøforsvarere – skal ikke straffes, forfølges eller på noen måte plages fordi de engasjerer seg. Konvensjonen gir personer og organisasjonen rett til å klage til en egen komite eller til en spesialrapportør for miljøforsvarere hvis de mener partene til konvensjonen ikke gir dem de rettighetene eller den beskyttelsen de har krav på.

• Les mer: Retten til miljøinformasjon - regjeringen.no
• Les mer om konvensjoner på klima- og miljøfeltet: Konvensjoner - miljodirektoratet.no

4. Slik foregår de internasjonale klimaforhandlingene

Landene som er parter til klimakonvensjonen/Parisavtalen møtes årlig for å forhandle om regler, mål og oppfølging. Disse møtene omtales som COP, som er en forkortelse for Conference of the Parties.

Hvert land leverer et nasjonalt fastsatt bidrag med tiltak og mål for utslippsreduksjon. Nye eller oppdaterte mål leveres hvert femte år, med økt ambisjon over tid. Nasjonale mål omtales på engelsk som Nationally Determined Contributions eller NDC-er.

• Les mer: Internasjonale klimaforhandlinger - regjeringen.no
• Les mer: Foreslår nytt ambisiøst klimamål for Norge - regjeringen.no

Hvert femte år vurderer partene samlet framdrift mot målene for utslippskutt, tilpasning og finansiering ved en global gjennomgang. Første fullstendige gjennomgang var i 2023. 

5. Slik foregår de internasjonale naturforhandlingene

Landene som er parter til konvensjonen om biologisk mangfold, møtes annethvert år for å forhandle om regler, mål og oppfølging for å nå målene i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold.

Naturavtalen inneholder et gjennomføringssystem. Hvert land leverer oppdaterte handlingsplaner med tilhørende nasjonale bidrag for å nå de globale målene. På hvert partsmøte gjennomføres en global analyse av partenes handlingsplaner. Det skal i 2026 og 2029 leveres nasjonale rapporter som viser fremgangen mot målene. På partsmøtene i 2026 og 2030 skal det gjennomføres globale gjennomganger av landenes samlede innsats.

• Les mer: Viktig enighet på naturtoppmøtet - regjeringen.no

6. Forhandlingene om en global avtale mot plastforurensning

FNs miljøforsamling ga i 2022 mandat til forhandlingene om å få på plass en global avtale mot plastforurensning og marin forsøpling. Verdens land har så langt gjennomført seks store forhandlingsmøter.

For Norge er det viktig at den endelige avtalen gir regler for hele plastens livsløp fra produksjon til bruk, innsamling av avfall, gjenvinning eller sluttbehandling, og til gjenvunnet plast som nytt råstoff. Avtalen må også begrense eller stanse bruken av produkter som har stor risiko for å havne i miljøet, eller for å skade mennesker eller miljø.

De vanskeligste temaene i forhandlingene er regler om produksjon av plast, om skadelige plastprodukter, støtte til gjennomføring av avtalen i fattige land, og om beslutninger under avtalen kan gjøres gjennom avstemning dersom partene ikke kommer til enighet.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klima- og miljøutfordringene. Norge samarbeider blant annet tett med EU om miljøspørsmål. I tillegg deltar vi aktivt i internasjonale prosesser og støtter tiltak i utviklingsland.

7. Samarbeid og partnerskap

Kortlevde klimaforurensere (SLCP): Norge er pådriver for å redusere metan, sot/svart karbon, HFK og bakkenært ozon gjennom blant annet Climate and Clean Air Coalition (CCAC) og Arktisk råd. Slike kutt gir raske klima- og helsegevinster. 

Artikkel 6-samarbeid (kvotehandel mellom land): Norge utvikler samarbeid som utløser reelle og varige utslippskutt i utviklingsland, inkludert kapasitetsbygging, programutvikling og kvotekjøp gjennom Initiativ for globale utslippsreduksjoner.

• Les mer: www.nigu.no

Det globale kjemikalieregelverket: Mens det finnes rammekonvensjoner for klima og naturmangfold, er det ikke noe tilsvarende for forurensning, kjemikalier og avfall. I 2023 ble Det globale rammeverket for kjemikalier – for en verden uten skade fra kjemikalier og avfall, etablert. Under dette rammeverket samarbeider land, FN-organisasjoner, kjemikalieprodusenter, miljøorganisasjoner og vitenskapsmiljøer for trygg håndtering av kjemikalier, og for å fase ut særlig farlige kjemikalier fra produkter og produksjonsprosesser.

Bilateralt miljøsamarbeid: Klima- og miljødepartementet har samarbeidsavtaler med miljømyndighetene i Kina, India og Sør-Afrika om prioriterte tema som natur, klima, plast, miljøgifter og hav. Miljødirektoratet er en sentral partner, og prosjektene er i hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet.

Handel og ansvarlig næringsliv: Norge arbeider for at WTO-regelverket og frihandelsavtaler skal fremme grønn vekst, og at norske selskaper følger OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. 

8. Miljø i FN

Flere av de nevnte miljøavtalene har FNs miljøprogram (UNEP) som fundament. UNEP har tilrettelagt forhandlingene og bistår i gjennomføringen av forpliktelsene – blant annet i arbeidet med en global plastavtale.

UNEP ble etablert i 1972 under Stockholm-konferansen om menneske og miljø og er FNs ledende organ for miljøspørsmål. Programmet er en viktig samarbeidspartner for Norge i det internasjonale, tverrsektorielle klima- og miljøarbeidet. UNEP spiller en sentral rolle i utviklingen av internasjonale normer og kunnskapsgrunnlag, blant annet som støttespiller for  ),   og det nylig opprettede vitenskapspanelet for kjemikalier, avfall og forurensning.

I tillegg har UNEP et viktig ansvar for å fremme miljødimensjonen i FNs bærekraftsmål og for å integrere klima- og miljøhensyn på tvers av hele FN-systemet.