EØS-avtalen og miljø

Norge og EU har et tett miljøpolitisk samarbeid, og gjennom EØS-avtalen innlemmer Norge store deler av EUs felles miljølovgivning. EUs politikk har derfor stor betydning for utviklingen av norsk miljøpolitikk. Miljø- og klimapolitikken i Norge og EU er i stor grad sammenfallende, og Norge samarbeider nært med EU i de internasjonale miljø- og klimaforhandlingene.

Miljø har vært en del av EØS-avtalen siden avtalen trådte i kraft i 1994. Med unntak av naturvern, som ikke er en del av EØS-avtalen, er store deler av EUs miljøregler innlemmet i EØS-avtalen. Nærmere 500 miljørettsakter er tatt inn i avtalen, hvorav nesten 300 fortsatt er i kraft. De fleste reguleringene er laget for å hindre forurensning, men det stilles også krav om kontroll med vannkvalitet, luftforurensing, støy, kjemikalier, avfall, konsekvensanalyser og tilgang til miljøinformasjon. I tillegg er Norge en del av EUs kvotehandelssystem (EU Emission Trading System, EU/ETS).

EØS-/EFTA-landene

Før EUs miljøregler kan innlemmes i norsk rett må det være enighet mellom, EØS-/EFTA-landene Island, Lichtenstein og Norge, og EU. Disse utgjør de til sammen 31 EØS-landene. Miljø- og klimaregelverk fra EU som tas inn i EØS-avtalen, gjennomføres i norsk rett gjennom lover og forskrifter.

EFTAs overvåkningsorgan ESA

På samme måte som Europakommisjonen har ansvar for å påse at medlemslandene i EU overholder det felles EU-regelverket, har EFTAs overvåkingsorgan, ESA (EFTA Surveillance Authority) ansvaret for å føre tilsyn med at forpliktelsene i EØS-avtalen blir overholdt i EØS-/EFTA-landene.  

Programmer og byråer

Norge deltar i flere av EUs programmer. I forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 er det et eget delprogram for prosjekter som omhandler klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer. Samlet er det satt av 600 milliarder norske kroner til å finansiere prosjekter frem til programmet utløper i 2020.

Norge er med i en rekke av EUs byråer, disse bistår EU og medlemslandene i deres arbeid og spiller en viktig rolle både i politikkutformingen og gjennomføringen av regelverket nasjonalt. På miljøområdet er vi med i to EU-byråer, EUs miljøbyrå (EU Environmental Agency, EEA) og i Det europeiske kjemikaliebyrået (European Chemicals Agency, ECHA).

Miljøbyrået (EEA) er en viktig informasjonskilde for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk, samt for alle som er interessert i informasjon om miljø og klima. EEA har 32 medlemsland og holder til i København.

Kjemikaliebyrået (ECHA) holder til i Helsinki og har som oppgave å ha kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier slik at de brukes på en trygg og forsvarlig måte og uten at det skader miljø og helse.

Deltakelse og medvirkning

Målet for regjeringens europapolitikk er å få gjennomslag for norske interesser og å bidra til en ambisiøs miljøpolitikk i Europa. Norge ønsker å bidra til at EU fortsetter å være en pådriver i utviklingen av den globale miljø- og klimapolitikken. Vi samarbeider derfor tett med EUs medlemsland og deltar aktivt i ekspertgrupper under Europakommisjonen. Dette er en arena der Norge kan påvirke politikkutformingen i EU ved å delta og spille inn synspunkter i saker som er viktig for Norge. Norsk miljøforvaltning deltar i over 130 komiteer og arbeidsgrupper under Europakommisjonen. Det er i hovedsak Miljødirektoratet som deltar i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer på vegne av Klima- og miljødepartementet. En fullstendig oversikt over miljøforvaltningens deltakelse i EUs ekspertgrupper og komiteer ligger her.

Mer informasjon

På politisk nivå inviteres Norge med på EUs uformelle miljøministermøter, som er to ganger i året. Fra norsk side er det løpende kontakt med politikere i EU-landene og i EU-institusjonene.

I Regjeringens EU-strategi er en ambisiøs klima- og energipolitikk en av fem hovedprioriteringer. Norge skal, sammen med EU, være en pådriver for å få i stand en internasjonal juridisk bindende avtale for å redusere utslippene av klimagasser. Vi vil bidra til å redusere utslippene i Europa, og handel med utslippskvoter er et av flere virkemidler for å få til omstilling og teknologiutvikling.

Norge er, sammen med 14 av de mest klimavennlige EU-landene med i Green Growth Group. Sammen jobber disse landene for at EU skal ha en ambisiøs klimapolitikk i EU og i de globale klimaforhandlingene. Norge er også knyttet til Reach Up, som er pådrivere for at EU fortsetter å utvikle kjemikaliepolitikken slik at mennesker og miljø er beskyttet mot helse- og miljøfarlige stoffer. Hvert år utarbeider Klima- og miljødepartementet en påvirkningsstrategi som løfter frem de viktigste sakene som skal prioriteres i samarbeidet med EU.

Åpenhet og involvering

I forkant av lovgivningsprosessen i EU, har Europakommisjonen ofte åpne høringer der berørte parter innenfor EØS-området kan komme med skriftlige innspill før Kommisjonen utarbeider forslag til nytt regelverk. Informasjon om slike høringer på klima- og miljøområdet legges fortløpende ut på Miljødirektoratets oversikt over EU-høringer. Berørte parter i Norge kan sende innspill direkte til Kommisjonen på lik linje med berørte parter i EU-landene.

Miljøforvaltningen i Norge har også nasjonale høringer om nye EU-initiativ og om gjennomføring i Norge av nytt EU-regelverk. Disse legges enten ut på Klima- og miljødepartementets høringsoversikt eller på Miljødirektoratets oversikt over nasjonale høringer.

I tillegg har Miljødirektoratet en oversikt over EU-regelverk under utvikling, dvs. forslag til regelverk som er lagt frem av Kommisjonen og som er til diskusjon enten i Europaparlamentet og Rådet eller i Kommisjonens ekspertkomiteer.

For informasjon om hvor en rettsakt befinner seg i EØS-innlemmelsesprosessen, anbefales EFTA-sekretariatets EEA-Lex, EØS-notatbasen og Europalov.no.

Lenker: