EØS-avtalen og miljø

Norge og EU samarbeider tett på klima og miljø. Store deler av EUs klima- og miljøregler er innlemmet i EØS-avtalen og vi står samlet i synet på at globale utfordringer må møtes med forpliktende internasjonalt samarbeid.

 

Miljø er nedfelt som en del av formålet med EØS-avtalen. Flere miljøreguleringer har også betydning for hvordan det indre markedet fungerer og påvirker rammebetingelser for økonomiske aktører. Det antas at rundt 80 prosent av norsk regelverk på klima- og miljøområdet er basert på EU-regelverk innlemmet i EØS-avtalen.

Tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 ble store deler av EUs miljøregelverk tatt inn i norsk lovverk. EØS-avtalen inneholder blant annet rettsakter knyttet til kontroll med forurensing, klima, vann, luftforurensing, kjemikalier, avfall, konsekvensanalyser, miljømerking, støy og tilgang til miljøinformasjon. Naturvern ble utelatt fra EØS-avtalen, likeså forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri.

Siden EØS-avtalen ble inngått har klima vokst frem som et viktig politikkområde. Norge har siden 2008 deltatt i EUs kvotehandelssystem for bedrifter .  Kvotesystemet dekker hovedsaklig utslipp fra industri og petroleumssektoren.  Dette omtales som "kvotepliktig sektor".

I 2019 ble Norge, Island og EU enige om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. Avtalen innebærer at Norge har fått en 2030-forpliktelse om kutt i utslipp som ikke er dekket av kvotehandelssystemet - det som kalles "ikke kvotepliktig sektor".  I perioden 2021-2030 blir Norge omfattet av EUs klimaregelverk for utslipp fra transport, jordbruk, avfall og oppvarming av bygg, samt opptak og utslipp fra skog og annen arealbruk.  

Nye miljøregler i EU

Det utvikles stadig nytt regelverk i EU på områder som er omfattet av EØS-avtalen. Bærekraftig utvikling og miljøintegrasjon i sektorpolitikken er forankret i EUs traktatgrunnlag. EUs klima- og miljøpolitikk blir stadig mer sektorovergripende. I European Green Deal – EUs grønne vekststrategi - er målet om klimanøytralitet i 2050 gjort styrende for EUs politikkutvikling på nær sagt alle samfunnsområder fremover. Viktige innsatsområder inkluderer industri og sirkulær økonomi, biologisk mangfold og matproduksjon, energiomstilling og elektrifisering. Store deler av politikkutviklingen vil skje på områder som er omfattet av EØS-avtalen. Norge vil være en partner for EU i European Green Deal og bidra til skiftet mot en grønn og konkurransekraftig europeisk økonomi.

Deltakelse i Europapolitikken

Regjeringen har som mål å føre en aktiv og effektiv europapolitikk. KLD utarbeider årlige strategier for prioriterte EU/EØS-saker på klima- og miljøområdet som publiseres på regjeringen.no. Vi har et tett samarbeid med EUs institusjoner og samarbeider med medlemsland for å fremme en politikkutvikling i tråd med norske interesser.

Norge inviteres til uformelle klima- og miljøministermøter i EU. Vi er også engasjert i ulike uformelle nettverk av medlemsland.  Dette inkluderer "Green Growth Group" som jobber for økt klimaambisjon i EU og "Reach Up" som er pådrivere for en styrket kjemikaliepolitikk som beskytter mennesker og miljø.

Vår viktigste kanal for deltakelse og medvirkning er Europakommisjonen. Norsk miljøforvaltning deltar i rundt 100 av Europakommisjonens ekspertgrupper og komiteer og har tidvis nasjonale eksperter på utlån i EUs institusjoner. Norge er aktiv i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i Helsingfors som har en sentral rolle i gjennomføring av EUs kjemikalieregelverk REACH. Ett av byråets formål å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å bedre kontrollen med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier. Norge deltar også i Det europeiske miljøbyrået (EEA) i København som blant annet utarbeider oversikter over miljøstatus i Europa.

Nordisk samarbeid viktig

Det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for medvirkning til europeisk politikkutvikling, blant annet gjennom felles politiske innspill og faglige bidrag på prioriterte saker.

Norge deltar i flere av EUs programmer, som blir viktige for å oppnå de politiske målene i European Green Deal. EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Europa starter i 2021 og varer frem til 2027. Programmet skal bidra til å løse samfunnsutfordringer og styrke Europas konkurransekraft. Av Horisont Europas budsjett skal 35 % bidra til å håndtere klimaendringer. Programmet vil være svært viktig for å ytterligere styrke norsk forsking og innovasjon som skal bidra til lavutslippsløsninger. Blant EUs romprogrammer er jordobservasjonsprogrammet Copernicus med sitt satellittsystem viktig for miljø- og klimaovervåkning. Norge er ikke med i EUs miljøprogram LIFE.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge sammen med Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Klima og miljø er blant de prioriterte områdene i dette samarbeidet.

Åpenhet og involvering

Europakommisjonen har åpne høringer der land og berørte parter innenfor EØS-området kan komme med skriftlige innspill før Kommisjonen utarbeider forslag til nytt regelverk. Informasjon om slike høringer på klima- og miljøområdet legges fortløpende ut på Miljødirektoratets nettsider. Norske myndigheter og berørte parter i Norge kan sende innspill direkte til Kommisjonen på lik linje med berørte parter i EU-landene. Miljøforvaltningen i Norge har også nasjonale høringer om nye EU-initiativ og om gjennomføring i Norge av nytt EU-regelverk. Disse legges enten ut på Klima- og miljødepartementets høringsoversikt eller på Miljødirektoratets oversikt over nasjonale høringer.

EØS-/EFTA-landene

Før EUs miljøregler kan innlemmes i norsk rett må det være enighet mellom, EØS-/EFTA-landene Island, Lichtenstein og Norge, og EU. Disse utgjør de til sammen 31 EØS-landene. EFTA har en miljøarbeidsgruppe hvor Norge, Island og Liechtenstein forbereder beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen på klima- og miljøområdet. Miljø- og klimaregelverk fra EU som tas inn i EØS-avtalen, gjennomføres i norsk rett gjennom lover og forskrifter.

ESA har ansvaret for å føre tilsyn med at forpliktelsene i EØS-avtalen blir overholdt i EØS/EFTA-landene, på samme måte som Europakommisjonen har ansvar for å påse at medlemslandene i EU overholder det felles EU-regelverket.

Norge kan bli tatt til EFTA-domstolen i miljøsaker. Norge ble i 2015 dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. I 2017 ga EFTA-domstolen Norge medhold i at vi kunne fortsette å forby det kjemiske stoffet PFOA som blant annet brukes i klær.

For informasjon om hvor en rettsakt befinner seg i EØS-innlemmelsesprosessen, anbefales EFTA-sekretariatets EEA-Lex, EØS-notatbasen og Europalov.no.

Mer informasjon