Internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klima- og miljøutfordringene. Norge samarbeider tett med EU om miljøspørsmål. I tillegg deltar vi aktivt i internasjonale prosesser og støtter tiltak i utviklingsland.

Internasjonale klima- og miljøavtaler

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for forhandling, gjennomføring og oppfølging av internasjonale klima- og miljøkonvensjoner.  

Dette er folkerettslig bindende avtaler mellom land eller internasjonale organisasjoner for å sikre miljøet og verdens felles natur- og kulturarv. Ved å inngå internasjonale miljøkonvensjoner har det internasjonale samfunn tatt et felles ansvar for å sikre at menneskelig aktivitet ikke motvirker et mest mulig stabilt klima og godt miljø.

Parisavtalen var et vendepunkt for det internasjonale samarbeidet på klimaområdet. Mye av arbeidet på klimaområdet fokuseres nå på oppfølging av denne avtalen. Norge er en viktig brobygger i de internasjonale klimaforhandlingene.

Det pågår nå forhandlinger om et nytt globalt rammeverk om naturmangfold under konvensjonen om biologisk mangfold. Rammeverket skal vedtas under klimakonferansen COP 15 i Kina i 2021 og erstatter den strategiske planen med Aichi-målene som utløper i 2020.  Også i disse forhandlingene er Norge en viktig brobygger og pådriver.

FNs Bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i FNs generalforsamling i september 2015. De 17 bærekraftsmålene, med 169 delmål beskriver veien til å sikre global bærekraftig utvikling innen 2030. Bærekraftsmålene skal hjelpe alle land med å balansere økonomisk, sosial og miljømessig utvikling og bidra til varig fattigdomsreduksjon. Bærekraftsmålene er globale, men alle land må bidra nasjonalt og internasjonalt for å oppnå en global bærekraftig utvikling.

Norge var ett av de først landene i verden som rapporterte på oppnåelse av bærekraftsmålene i FN i juli 2016.

Flerstatlig samarbeid

FNs miljøprogram UNEP

FNs miljøprogram er en viktig samarbeidspartner for Norge. Miljøprogrammet - som forkortes UNEP - bidrar blant annet med viktig kunnskap om klodens miljøtilstand og årsakene til miljøproblemene. FNs miljøprogram kommer også med viktig informasjon og forslag til nye løsninger og hvordan grønn vekst kan oppnås. Dette hjelper FNs medlemsland med å lage bedre miljøpolitikk og sikre en bærekraftig utvikling.

Reduksjon av kortlivede klimaforurensere

Norge er en pådriver for å også redusere utslippene av stoffer som fører til oppvarming på kort sikt.  Kortlivede klimaforurensere  er gasser og partikler som har sterk påvirkning på klimaet men som lever relativt kort tid i atmosfæren før de brytes ned.  Det kan være metan, hydrofluorkarboner, og svart karbon/sot.  Norge er blant annet engasjert i Koalisjonen for ren luft og klima, Climate and Clean Air Coalition (CCAC) og gjennom Arktisk Råd. Reduksjon av kortlivede klimaforurensere gir både helsegevinster og rask klimagevinst.

Samarbeid for grønn utvikling

FNs Bærekraftsmål og den globale klimaavtalen  - Parisavtalen - setter en retning for hvordan land skal utvikle seg. Norge støtter initiativ som bidrar til å gjøre det enklere for fattige land å velge en grønn utviklingsvei.

Les mer om initiativene:

Finansiering av internasjonale klimatiltak

For at Parisavtalen skal kunne bli gjennomført og for å bevare verdens naturmangfold er det viktig å mobilisere kapital og finansiere miljøtiltak i utviklingsland.  Norge er en stor bidragsyter til klimafinansiering i utviklingsland. Vårt viktigste bidrag er Regjeringens Klima- og skoginitiativ som hjelper land som har vært avhengig av inntekter fra avskoging til å velge en mer miljøvennlig retning. Det grønne klimafondet, som Norge er en bidrar til, spiller en  sentral rolle  for at utviklingsland skal få tilgang til klimafinansiering de har behov for. Norge gir et årlig bidrag til fondet på 800 mill. kroner i perioden 2020-2023.

Norge er også en viktig bidragsyter til Det globale miljøfondet (GEF). GEF hjelper fattige land med å oppfylle forpliktelsene i internasjonale miljøavtaler. GEF støtter for eksempel biodiversitetskonvensjonen om naturmangfold og kjemikaliekonvensjonene, i tillegg til Parisavtalen. I perioden 2018-2022 gir Norge 520 millioner kroner til GEF.

For å løse miljøproblemene er det ikke nok med statlige penger. Men offentlig bistand kan bidra til å utløse andre og større kapitalstrømmer også fra private og internasjonalt næringsliv. Norfund er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Investeringer i fornybar energi skal utgjøre omlag halvparten av tilført kapital, og det gjør Norfund til et viktig redskap for regjeringens fornybar energisatsing.

Klima- og skoginitiativet har også som en viktig del av sin strategi å bidra til at verdensmarkedet etterspør råvarer som ikke fører til avskoging -  det som kalles bærekraftige forsyningskjeder.  Norge bidro til etablering av fondet "&Green" som har som mål å tiltrekke seg risikovillig kapital for å styrke satsingen på bærekraftige forsyningskjeder. Norge gir også vesentlige bidrag til de flernasjonale utviklingsbankene. En sentral del av deres virksomhet er å mobilisere privat kapital til tiltak rettet mot klima, fornybar energi, utbygging av infrastruktur, økt matproduksjon og et mer lønnsomt landbruk.

Norge er en pådriver i arbeidet for å sette en pris på klimagassutslipp og bruke markedsmekanismene for å få i stand internasjonalt samarbeid om utslippskutt. Prising av utslipp er et effektivt virkemiddel for å få produsenter, investorer og forbrukere til å redusere sine klimagassutslipp. Under Parisavtalen er det også åpnet for at land kan samarbeide om gjennomføring av tiltak. Bruk av slike markedsmekanismer, der utslippsgevinsten deles mellom samarbeidende land, kan bidra til økte ambisjoner ved at land forplikter seg til høyere utslippskutt enn ellers ville gjort.

Tostatlig samarbeid

Klima- og miljødepartementet har avtaler om samarbeid med miljømyndighetene i KinaIndia, og Sør-Afrika. Disse landene står for en vesentlig og økende andel av de globale miljøproblemene. Samtidig er de i ferd med å bli foregangsland på ulike miljøfelt. Landene er helt sentrale i internasjonal miljøpolitikk.

Natur, klima og miljøgifter, marin forsøpling og hav er prioriterte tema for det tostatlige - bilaterale - samarbeidet. Prosjektene er for det meste rettet mot forvaltningssamarbeid, og Miljødirektoratet er en viktig partner. Prosjektene er i hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet.

Drivkrefter for klima- og miljøvennlig utvikling

Industriproduksjon, jord- og skogbruk, fiske, handel, ja all økonomisk aktivitet er viktig for velferden vår.  Men dette kan også ha negative effekter. De negative effektene er blant annet tap av naturarealer, overhøsting, klimagassutslipp, forurensing og spredning av fremmede arter. Samtidig kan teknologisk utvikling, handel og investeringer bidra til en mer klima- og miljøvennlig utvikling.

Det pågår en rask teknologisk utvikling som gir verktøy for å løse klima- og miljøutfordringene. Markedene for klimavennlige løsninger som for eksempel sol- og vindenergi og elektriske biler har en formidabel vekst. Globale miljøavtaler og internasjonalt samarbeid kan både legge til rette for og få drahjelp av denne utviklingen.

Norge jobber for at det internasjonale handelsregelverket i i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og våre andre frihandelsavtaler skal fremme grønn vekst og støtte opp om klima- og miljøhensyn, og dermed bidra til bærekraftig utvikling.

Næringslivet står sentralt i arbeidet med å løse klima- og miljøutfordringene.  Norge arbeider for å fremme ansvarlig næringsliv internasjonalt og forventer at alle norske selskaper opptrer ansvarlig og kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 

Kapital til finansiering av løsninger for framtida står helt sentralt i å løse klima- og miljøutfordringene. I alle sektorer er det viktig at finansiering bidrar til den grønne omstillingen og ikke til produksjon av varer og tjenester som har en negativ effekt på klima og miljø.

Klimarisikoutvalget pekte på at en virkningsfull klimapolitikk først og fremst er viktig i håndteringen av klimarisiko. Dernest er det viktig å ta omsyn til og håndtere klimarisiko i investeringsbeslutninger. Klimarisikoutvalget la et godt grunnlag for arbeid med klimarisiko i Norge.

EU gjør et viktig arbeid med å tilrettelegge for at finansnæringen kan bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn og håndtere klimarisiko. Med sin handlingsplan for bærekraftig finans har EU som mål å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer, håndtere finansiell risiko fra klimaendringer, miljø- og sosiale problemer og fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet. Regjeringen stiller seg bak målene i EUs handlingsplan og følger EUs oppfølging av planen tett. Rammeverket for bærekraftig finans vil gjennom EØS-avtalen også gjelde for norske aktører.