Spørsmål nr. 1, fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, av 21.4. 2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

"a) Innenfor rammene av en provenynøytral omlegging av formuesskatten i forhold til dagens system, etter følgende mønster:

Verdsetting til markedspris av eiendom, unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis.

Bunnfradraget økes til 500 000 kroner.

Hvordan må satsene justeres for at formuesskatten totalt skal gi samme proveny som i dag?

b) Som a, men med bunnfradrag på 1 mill. kroner.

c) Hvordan blir fordelingseffekten av en slik omlegging av formuesskatten, etter inntektsdesiler og formuesdesiler? Hvis mulig bes det om at markedsverdier legges til grunn for formuesfordelingen."

Svar

Proveny- og fordelingsvirkningene er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2001 (IF-2001). Datagrunnlaget er fremskrevet til 2004. Departementet understreker at beregningene er usikre.

I beregningene er det sjablonmessig antatt at markedsverdien av eiendom i gjennomsnitt er fire ganger så høy som ligningsverdien. Det gjøres oppmerksom på at forholdet mellom en boligs ligningsverdi og markedsverdi varierer betydelig, både mellom kommunene og innenfor den enkelte kommune. Det er også foretatt en sjablonmessig oppjustering av verdsettingen av verdipapir for å reflektere at alle verdipapir ifølge spørsmålet skal verdsettes til markedspris. Justeringsfaktorene er også nyttet ved beregning av skatteutgifter i Nasjonalbudsjettet 2004.

Den sjablonmessige oppjusteringen av verdsettingen av formuesobjektene ville utgjort en særlig stor feilkilde i beregningene av fordelingseffekter dersom man skulle lagt beregnede markedsverdier til grunn for selve formuesfordelingen (desilinndelingen), jf. spørsmål c. Desilinndelingen for formue i svar til spørsmål c er derfor basert på bruttoformue slik den fremkommer på selvangivelsen. I selve skatteberegningen er imidlertid de sjablonmessige oppjusteringene til markedsverdi hensyntatt.

Det er lagt til grunn at man med økningen i bunnfradraget ser for seg et system med én sats over bunnfradraget.

a) Departementet anslår at ovennevnte endringer i verdsettingsreglene og omlegging til ett felles bunnfradrag for skatteklasse 1 og 2 på 500 000 kroner vil innebære en formuesskattesats på om lag 0,7 pst. innenfor en formuesskattemessig provenynøytral ramme.

b) Departementet anslår at ovennevnte endringer i verdsettingsreglene og omlegging til ett felles bunnfradrag for skatteklasse 1 og 2 på 1 mill. kroner vil innebære en formuesskattesats på om lag 1 pst. innenfor en formuesskattemessig provenynøytral ramme.

Departementet gjør oppmerksom på at endrede verdsettingsregler i formuesbeskatningen også vil endre beregningsgrunnlaget for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne. I tilfelle a) og b) vil beregningsgrunnlaget øke, slik at færre vil komme inn under skattebegrensningsregelen dersom denne holdes uendret. Departementet anslår at dette innebærer en provenyøkning fra inntektsbeskatningen på vel 700 mill. kroner.

c) Lettelser i formuesskatt fordelt etter inntekt og formue i alternativ a og b følger under. I desilinndelingen er befolkningen delt inn i 10 like store grupper rangert etter inntekt og bruttoformue, der det er tatt hensyn til at det er stordriftsfordeler knyttet til å bo flere sammen i én husholdning (inntekt og bruttoformue pr. forbruksenhet). Inntektsbegrepet som er benyttet er bruttoinntekt (slik den fremgår av selvangivelsen) inkludert skattefrie ytelser, barnetrygd og kontantstøtte.

Tabell 1

Fordelingseffekter av alternativ 1a og 1b ¹>. Formuesskattemessig provenynøytralt ²>.

Alt 1a: endrede verdsettingsregler samt bunnfradrag 500 000 kr. og formuesskattesats 0,7 pst.

Alt 1b: endrede verdsettingsregler samt bunnfradrag 1 mill. kr. og formuesskattesats 1 pst.

[1] Desilinndelingen for formue i tabell 1 er basert på bruttoformue slik den fremkommer på selvangivelsen.

2 Endrede verdsettingsregler påvirker beregningsgrunnlaget for skattebegrensningsregelen i inntektsbeskatningen. Dette anslås å gi proveny fra økt inntektsbeskatning på vel 700 mill. kroner.

Med hilsen

Per-Kristian Foss