Norge stemte i 1947 for FNs plan for deling av det britiske mandatområdet til to stater, en jødisk og en arabisk. Norge stemte også for at Israel skulle bli medlem av FN i 1949 og etablerte diplomatiske forbindelser med Israel i 1950.

Etter Hamas’ brutale terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza, har den internasjonale oppslutningen om en tostatsløsning blitt tydeligere. Et stort flertall av landene i verden støtter i dag en tostatsløsning der israelere og palestinere kan leve i fred, trygghet og verdighet i to selvstendige stater.

158 land har anerkjent Palestina som selvstendig stat. Norge formaliserte sin anerkjennelse 28. mai 2024. For Norge er det viktig å understreke at Palestina er palestinernes hjemland. I likhet med israelerne, har det palestinske folket en grunnleggende rett til selvbestemmelse, og sin egen stat. Den territorielle avgrensingen mellom staten Palestina og staten Israel bør basere seg på grensene fra før 4. juni 1967. Videre bør demarkasjonslinjen fra våpenhvileavtalen av 1949 ligge til grunn, med Jerusalem som delt hovedstad, og det bør være med forbehold om endelig avklaring av grensene inkludert eventuelle avtaler om landbytte.

Norge samarbeider tett med landene i regionen gjennom vårt aktive diplomati for en tostatsløsning. Dette gjelder blant annet i vår ledende innsats sammen med EU og Saudi-Arabia i Den globale alliansen for implementering av tostatsløsningen. Nabolandene til Israel og Palestina spiller nøkkelroller, og normalisering mellom Israel og de arabiske nabolandene er avgjørende for å oppnå fred og stabilitet i hele regionen.

Norge har siden Oslo-avtalene i 1993 og 1995 også ledet den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina (Ad Hoc Liaison Committee, AHLC) i tett samarbeid med både Israel og PalestinaFormålet med giverlandsgruppen er å legge det institusjonelle og økonomiske grunnlaget for den palestinske staten innenfor en fremforhandlet tostatsløsning. Det krever samarbeid mellom Palestina og Israel og støtte fra giverlandene. Bygging av  palestinske myndighetsinstitusjoner, styrking av den palestinske økonomien og bedring av situasjonen for befolkningen på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og i Gaza, står sentralt i dette grunnlaget for den palestinske staten. Som leder av AHLC har Norge et mandat fra FNs sikkerhetsråd til å samordne den internasjonale støtten til Gaza (sikkerhetsrådsresolusjon 1860).

Den internasjonale domstolen (ICJ) slo fast i en rådgivende uttalelse av 19. juli 2024 at Israels fortsatte tilstedeværelse i okkupert område er i strid med folkeretten og må avsluttes. Samtidig har det etter utbruddet av konflikten mellom Israel og Hamas 7. oktober 2023 vært en økning i bosettingsaktivitet på Vestbredden, herunder i antall bosettingsutposter, utvidelse av eksisterende bosettinger og overtakelse av landområder. Forekomsten av bosettervold har også økt.

I en supplerende rådgivende uttalelse av 22. oktober 2025 fastslo ICJ blant annet at Israel må godta og legge til rette for hjelpetiltak med alle midler de har til rådighet på vegne av befolkningen i Palestina, så lenge denne befolkningen er utilstrekkelig forsynt, slik tilfellet har vært i Gaza. Dette inkluderer å legge til rette for hjelp fra FN og dets organer, særlig FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), andre internasjonale organisasjoner og tredjestater, og ikke å hindre slik hjelp. Uttalelsen kommer etter at FNs generalforsamling i desember 2024 vedtok en resolusjon som bad domstolen ta stilling Israels folkerettslige forpliktelser i denne sammenheng. Resolusjonen, som Norge tok initiativ til, ble vedtatt med støtte fra 137 land.

Norge har de siste årene opprettholdt et høyt samlet bistandsnivå til palestinerne. Dette inkluderer støtte til palestinske myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner, FN inkludert UNRWA, samt Verdensbanken og . I 2024 utgjorde norsk støtte til Palestina og palestinske flyktninger i regionen i overkant av 1,8 milliarder kroner. De humanitære behovene i Gaza er fortsatt store og ødeleggelsene enorme. Det anslås foreløpig at en gjenoppbygging vil koste minst 70 milliarder USD. I september 2025 tok Norge sammen med Frankrike, Saudi-Arabia og Spania initiativ til en internasjonal krisepakke for å støtte opp om palestinske myndigheter, som står overfor en svært alvorlig økonomisk situasjon. .

En styrket palestinsk stat, med fokus på utdanning, helse og energi, er prioriterte innsatsområder for den langsiktige bistanden. Dette inkluderer budsjettstøtte til palestinske myndigheter. I tillegg er ivaretagelse og styrking av menneskerettigheter og likestilling viktig for et levende palestinsk sivilsamfunn.