Norge blir med i EUs jordobservasjonsprogram

Norge slutter seg til den innledende driftsfasen av EUs jordobservasjonsprogram. Det er vedtatt av Kongen i statsråd. – Dette er viktig både for å utøve vår nordområdepolitikk og for å forstå klimaendringene bedre, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

Det europeiske jordobservasjonsprogrammet går under navnet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Ved hjelp av satellitter tilbys data for å overvåke hav, miljø, klima, skog, samt skred og ras.

- Jordobservasjonssatellitter blir stadig mer avgjørende for å forstå miljøtrusler og for å forvalte naturressursersene bedre, sier Giske.

Havovervåking i nord 

GMES vil inngå i regjeringens satsing på havovervåking i nord. For Norges del har det vært vesentlig å sikre at radarsatellitter observerer over norsk område. Slike satellitter bruker mye strøm og kan bare være påskrudd deler av tiden.

- Nå får vi være med på å bestemme hvilke områder satellittene skal observere. Norsk deltakelse gjør at vi kan påvirke programmet til å dekke våre behov, ikke minst i nordområdene, sier han.

Norge vil få tilgang til programmets styringsorganer og norsk industri kan konkurrere om leveranser til GMES. Det er mange høyteknologiske bedrifter her i landet som har potensial til å vinne kontrakter til GMES.

Sikrer norske interesser

 - Vår tilslutning til GMES bidrar til å sikre norske interesser, men er også vårt bidrag til et globalt fellesgode. Norge er gjennom GMES med på å dekke Norges, Europas og verdenssamfunnets fremtidige behov for gode jordobservasjonsdata.   

 Norges tilsutning til programmet vil formelt skje gjennom at programmet tas inn i EØS-avtalen, under forutsetning av at Stortinget gir sin formelle godkjennelse. Spørsmålet om Norges deltakelse etter 2013 vil måtte avgjøres av Stortinget gjennom en separat beslutning på et senere tidspunkt.

 Fakta om GMES

• Global Monitoring for Environment and Security (GMES)er et stort program i EU-regi som skal bidra til å dekke Europas behov for informasjon knyttet til blant annet klimaendringer, havovervåking, areal- og vegetasjonskartlegging, luftkvalitet, nødhjelp og samfunnssikkerhet.
• Programmet vil bestå av et stort antall satellitter, bakkeinfrastruktur og informasjonstjenester. Som følge av GMES vil Europa i 2015 ha verdens mest avanserte flåte av miljøsatellitter. Syv satellitter er allerede under bygging – den første er planlagt skutt opp i 2013.
• På grunn av våre store, nordlige havområder vil Norge ha spesielt stor nytte av jordobservasjonssatellittene i GMES-programmet. Satellitter er en effektiv og kostnadsbesparende måte for å overvåke store, tynt trafikkerte havområder og har derfor fått økende betydning som verktøy for miljø- og ressursovervåking, suverenitetshevdelse og sjøsikkerhet.
• Kostnaden for Norges deltakelse i GMES ut 2013 er beregnet til om lag 29 mill.