1948: Statsministeren får pressesjef

I 1948 fikk Statsministerens kontor pressesjef og pressesekretær. I 1956 ble pressesjefen statssekretær, mens pressesekretæren langt senere ble kommunikasjonssjef. Men det hele startet med Olaf Solumsmoen og Tor Gjesdal i 1940 og 1941-1945.

Det var krigens dramatikk som først gjorde at statsministeren - Johan Nygaardsvold - fikk behov for en pressemedarbeider. Det skjedde i Nybergsund i Trysil 11. april 1940, to døgn inn i flukten fra det tyskokkuperte Oslo. Valget var nærliggende: redaktør i Arbeidernes Pressekontor siden 1931, Olaf Solumsmoen (43), skiftet hatt og ble engasjert som statsministerens pressesekretær.

Solumsmoen hadde reist fra Oslo 9. april sammen med en rekke andre pressefolk, for å dekke kongens og regjeringens flukt nordover, og for selv ikke å bli underlagt nazistisk kontroll. Med i pressefølget, som også ble omtalt som Regjeringens pressetjeneste, var en av Arbeiderbladets journalister - utenriksreporter Tor Gjesdal (30), nettopp tilbake fra korrespondentoppdrag under vinterkrigen i Finland.


Pressefolk underveis nordover fra Ålesund med båten Reform en aprildag i 1940. Fra venstre NTBs direktør Birger Knudsen og fire av Arbeiderbladets medarbeidere: nyhetsredaktør Olav Larssen og journalistene Sigurd Evensmo, Tor Gjesdal og Finn Moe. (Foto: NTBScanpix).

Hjemmefront og utefront
Olaf Solumsmoens engasjement for statsminister Nygaardsvold opphørte da konge og regjering forlot Tromsø med kurs for London 7. juni 1940. Solumsmoen returnerte til Oslo, startet illegal avis - senere kalt Bulletinen - sammen med redaktørkollegene Olav Larssen og Chr. A.R. Christensen, og satt fengslet i Grini fangeleir 1942-1945. Der redigerte han Griniposten.

Tor Gjesdal, som også var i Tromsø da konge og regjering reiste 7. juni - etter å ha dekket kampene ved Narvik for NRK og NTB, kom seg videre med båt til USA, der han ble presseattaché ved Norges ambassade i Washington D.C. I februar 1941 ble han hentet til London for å bygge opp et Regjeringens  informasjonskontor under statsminister Nygaardsvold, som kontorsjef og statsministerens presseråd. Kontoret arbeidet med å spre kunnskap om Norge og Norges krigføring - i England, andre allierte stater og Norge. Gjesdal var også visepresident i Den internasjonale journalistføderasjonen 1942-1944.

 

 

Statsminister Johan Nygaardsvolds pressemedarbeidere under krigen 1940-1945. Til venstre Olaf Solumsmoen, pressesekretær under flukten i Norge 11. april-7. juni 1940 (foto 1949: Arbark). Til høyre Tor Gjesdal, presseråd og sjef for Regjeringens informasjonskontor i London 1941-1945 (foto ca 1945: Arbark).

Fortsatt hjemme og ute
Da krigen var over i mai 1945, gikk Solumsmoen tilbake til sjefsjobben i Arbeidernes Pressekontor før han i 1946 ble nattredaktør i Arbeiderbladet. Gjesdal kom tilbake til Oslo som sjef for det som nå skulle hete Statens informasjonskontor, men returnerte allerede i 1946 til London som Arbeiderbladets korrespondent. Der ble han ikke lenge, siden FNs første generalsekretær Trygve Lie samme år hentet ham til New York som presserådgiver og sjef for FNs informasjonstjeneste. De to var kjent fra krigsårene i London, der Lie fra november 1940 var utenriksminister i Nygaardsvold-regjeringen.

Mens Gjesdal først i 1970 skulle vende tilbake til Norge, gikk det ikke lenge før Solumsmoen igjen skulle innta regjeringskontorene.

Pressesjef -
Det var da Opplysningskomiteen for gjenreisningsarbeidet ble nedlagt i 1947, at Statsministerens kontor valgte å opprette en stilling som pressesjef for Einar Gerhardsen. Stillingen skulle "stå til pressens disposisjon og lette dens arbeid med innhenting av opplysninger som avisene ønsker fra Sentraladministrasjonens arbeidsfelt", het det.

Samtidig skulle stillingen "orientere Regjeringens medlemmer om avisenes behandling av aktuelle saker, og endelig melder det seg stadig en rekke pressespørsmål på det innenrikske område som krever en særskilt pressemann", het det. Stillingen skulle også drive "en viss opplysningsvirksomhet om indre og ytre forhold som kan true vår frihet og selvstendighet og om befolkningens holdning og plikter i krigstilfelle".

Det var med andre ord kjernepunktene bistand til pressefolk, nyhetsovervåkning og informasjonsberedskap Olaf Solumsmoen skulle drive med, da han i 1948 ble hentet fra nattredaktørkrakken i Arbeiderbladet til kontor 250 i Regjeringsbygningen - på nordvestre hjørne mot Akersgaten. Stillingen var først midlertidig, men ble snart fast.

- og pressesekretær
Solumsmoen fant tydeligvis raskt ut at han kunne trenge hjelp med nyhetsovervåkningen, det vil si med avislesing og klipptjeneste. For samme år ble stud. jur. Eskild Jensen engasjert for å drive med det på deltid. I 1951 overtok stud. oecon. Bjørnulf Sandberg etter Jensen. 


Eskild Jensen som veidirektør, lenge etter at han som student var første deltids pressesekretær på Statsministerens kontor 1948-1951.
(Foto: Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum)
.

Ikke lenge etter at han tok fatt, sendte Solumsmoen 22. november 1948 avgårde tre brev, ett der han ba Norges ambassader sørge for å holde ham oppdatert på hva som foregikk i offentligheten i de aktuelle land, ett til statsrådene om at de måtte sørge for å sende sine talemanus til NTB - helst før talen var holdt, og ett til departementene der han skisserte ordningen for en avisklipptjeneste.

Lang tjeneste
Tor Gjesdal ble værende som sjef for FNs informasjonsavdeling i New York til han i 1955 ble kommunikasjonsdirektør i UNESCO i Paris - fra 1966 med tittel som assisterende generaldirektør. Han sluttet i stillingen i 1970, flyttet tilbake til et Norge der han følte seg nokså utenfor i den økende EF-debatten, og døde sommeren 1973 - 63 år gammel.

Olaf Solumsmoen var pressesjef ved Statsministerens kontor sammenhengende fra 1948 til regjeringsskiftet Einar Gerhardsen/John Lyng i august 1963 - under Gerhardsens andre regjering til 1951, Oscar Torps regjering 1951-1955 og Gerhardsens tredje regjering 1955-1963, og igjen under Gerhardsens fjerde regjering 1963-1965. I januar 1956 ble tittelen endret fra pressesjef til statssekretær. Solumsmoen døde høsten 1972, 76 år gammel.


I november 1958 ser Olaf Solumsmoen (med snadde) og statsminister Einar Gerhardsen ut over byen fra takterrassen i 16. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet. Solumsmoen har nå ti år bak seg som pressesjef/statssekretær for pressesaker under statsministrene Gerhardsen og Oscar Torp. (Foto: Arbark).


Drøyt 11 år tidligere, i mars 1947, blir Tor Gjesdal tildelt USAs Medal of Freedom for sin innsats i London 1941-1945 for krigssamarbeidet mellom USA og Norge. Medaljen blir overrakt i FN-bygningen i New York, av USAs FN-ambassadør Warren Austin. (Foto: Arbark).

Statssekretær for pressesaker ved Statsministerens kontor
1948-1951: Olaf Solumsmoen (pressesjef)
                    (Einar Gerhardsen andre regjering)
1951-1955: Olaf Solumsmoen (pressesjef) (Oscar Torps regjering)
1955-1963: Olaf Solumsmoen (pressesjef, statssekretær 1956-)
                    (Gerhardsens tredje regjering)
1963          : Ivar Johansen (John Lyngs regjering)
1963-1965: Olaf Solumsmoen (Gerhardsens fjerde regjering)
1965-1971: Odd Bye (Per Bortens regjering )
1971-1972: Oluf Fuglerud (Trygve Brattelis første regjering)
1972-1973: Kjell Magne Bondevik (Lars Korvalds regjering)
1973-1976: Oluf Fuglerud (Brattelis andre regjering)
1976          : Oluf Fuglerud (Odvar Nordlis regjering)
1976-1980: Paul Engstad (Nordlis regjering)
1980-1981: Per Vassbotn (Nordlis regjering)
1981          : Wiktor Martinsen (Gro Harlem Brundtlands første regjering)
1981-1984: Erling Norvik (Kåre Willochs regjering)
1984-1985: Arne Skauge (Willochs regjering)
1986          : Morten Steenstrup (Willochs regjering)
1986-1989: Ted Hanisch (Brundtlands andre regjering)
1987-1989: Arne Strand (Brundtlands andre regjering)
1989-1990: Finn Langeland (politisk rådgiver) (Jan P. Syses regjering)
1990-1992: Per Arne Bjerke (Brundtlands tredje regjering)
1992-1996: Øystein Singsaas (Brundtlands tredje regjering)
1996-1997: Frøy Kannert (Thorbjørn Jaglands regjering)
1997-2000: Gunnar Husan (Kjell Magne Bondeviks første regjering)
2000-2001: Jan-Erik Larsen (Jens Stoltenbergs første regjering)
2001-2005: Gunnar Husan (Bondeviks andre regjering)
2005-2011: Torbjørn Giæver Eriksen (Stoltenbergs andre regjering)
2011-2013: Hans Kristian Amundsen (Stoltenbergs andre regjering)
2013-         : Sigbjørn Aanes (Erna Solbergs regjering)

Fra pressesekretær til kommunikasjonssjef
Den opprinnelige deltidsstillingen som pressesekretær ved Statsministerens kontor har senere vært kalt pressekonsulent (1956-1984), informasjonssekretær (1984-1988), informasjonsleder (1988-1991), informasjonssjef (1991-2007) og kommunikasjonssjef (2007-).

De som har hatt stillingen er Eskild Jensen (1948-1951), Bjørnulf Sandberg (1951-1954), Ragnar Høgelid (1954-1956), Bjørn Einar Brevik (1956-1959 og 1960-1963), Bjørn Bjørnsen (1959-1960), Oluf Fuglerud (1963-1966), John Hornslien (1966, 1972-1981 og 1981-1983), Øyvind Sørbrøden (1966-1968), Odd Inge Sanden (1968-1970), Halvor Holtestaul (1970-1971), Wiktor Martinsen (1971-1972), Knut Vollebæk (1981), Tore Dyrdahl (1983-1986), Øivind Østang (1986-1988), Grete Berget (1988-1989), Bente Lier (1990), Øivind Østang (1991-), Kathrine Kjelland (2000),  Anne-Sissel Skånvik (2006), Øivind Østang (-2007),Trude Måseide (2007-), Tor Borgersen (2014-2015), Trude Måseide (- ).


Detalj fra statsministerens presserom i 15. etasje i Høyblokken, 28. september 2009. (Foto: NTBScanpix).

Kilder:
Lie, Trygve: Leve eller dø, Norge i krig, Oslo 1955
Sandberg, Bjørnulf
Skutle, Ragnhild

Norsk Biografisk Leksikon
Riksarkivet/Statsministerens kontors kopibok