Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Store barkbilleangrep i Sverige og Sentral-Europa

Beredskapen mot angrep av barkbiller på skog i Norge var tema for et seminar i Landbruks- og matdepartementet som ble arrangert etter ønske fra skog- og trenæringa. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kan vise til krisetilstander for granskogen i Sentral-Europa og i sørøstlige deler av Sverige.

De største skadene på granskogen skjer i Tsjekkia og i landene rundt. I Tsjekkia hogges det nå nesten bare i billedrept skog og hogsten er om lag dobbelt så høy som normalt. I Sentral-Europa ble totalt 35 millioner kubikkmeter granskog drept av barkbiller i 2018 og tallene for 2019 ser ut til å være betydelig høyere. Det økonomiske tapet for skogbruket i Tsjekkia er anslått til 13 milliarder norske kroner. Klimaendringer er en av årsakene til at epidemien trolig vil fortsette. Den tradisjonelle skogbehandlingen med mye bruk av gran utenfor granas naturlige vokseområder har også lagt til rette for barkbillene. Forskere mener at skogbruket må lære å leve med høyere skogskadenivå og at skogbehandlingen må tilpasses et klima i endring.

Skog angrepet av granbarkbiller.
Skog angrepet av granbarkbiller. Foto: Bjørn Økland

Mens barkbilleutbruddene i Sentral-Europa har pågått nesten sammenhengende siden 2000, blomstret epidemien i Sverige opp etter tørkesommeren 2018. Totalt for 2018 og 2019 er 11 millioner kubikkmeter tømmer billeskadet i Sverige.  Dette er like mye som den totale årlige hogsten i Norge. Det er også like mye som alle de svenske barkbilleskadene i perioden 1950 til 2017. Den svenske Skogsstyrelsen har tatt i bruk sterke virkemidler for å redusere skadeomfanget. De tror på lysere utsikter framover og forventer at skadene vil avta, forutsatt normale værforhold i 2020.

Billekart over Sverige.
Heatmap over hogstmeldinger i Sverige som inneholder ord relatert til granbarkbille. Foto: Gunnar Isacsson/Skogsstyrelsen

I Norge er risikoen for større barkbilleutbrudd vurdert som lav i øyeblikket, men vi vet av erfaring fra slutten av 1970-tallet at ekstremværhendelser kan utløse utbrudd av granbarkbiller. Etter tørkesommeren 2018 var det frykt for at et større utbrudd kunne utvikle seg i granskogene vest for Oslofjorden, men flere fuktige somre i foregående år bidro til lav barkbillepopulasjon ved starten av 2018 og lavere risiko enn i sørøstlige deler av Sverige. Faren ble så avblåst av en kald og fuktig forsommer i 2019.

Samarbeid for å styrke beredskapen

Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet og NIBIO samarbeider for å styrke beredskapen for fremtidige barkbilleutbrudd i Norge. På oppdrag fra departementet vil det i 2020 blant annet bli utarbeidet en oppdatert faglig beredskapsplan for å kunne håndtere et stort angrep av barkbiller på skog i Norge.

Forebyggende arbeid er viktigst, siden store barkbilleutbrudd vil være vanskelige å stoppe når de allerede er i gang. NIBIOs overvåking gir en pekepinn om hvor risikoen bygger seg opp på grunn av store barkbillepopulasjoner. I tillegg vil områder med flerårig tørke og store vindfellinger representere høy risiko for utbrudd. Når været blir gunstig for billene i slike områder vil vi ha liten tid og få effektive tiltak i verktøykassa. Den eneste faktoren vi realistisk kan påvirke er mengden ynglemateriale for biller i skogen. Det innebærer at skogbruket må jobbe forebyggende med rask opprydding etter store stormfellinger og målrettede tiltak mot granbarkbillen i områder med høy risiko. Når utbruddet er en realitet kan skadebegrensende tiltak være å prioritere hogst i utsatte områder, rask utfrakting av tømmer fra skogen, og metoder for å hindre at lagret tømmer blir angrepet.

Det kom frem på seminaret at en styrking av beredskapen vil kreve en enda mer systematisk samordning mellom offentlig skogforvaltning og aktørene i skog- og trenæringa.

Granbarkbiller
Granbarkbiller. Foto: Reidun Gomo/NIBIO
Til toppen