Utvalg om arealnøytralitet

Hvert år bygges det ned om lag 35–40 km² natur i Norge. Ifølge Artsdatabanken og Miljødirektoratet utgjør denne nedbyggingen, sammen med andre former for arealendringer, den største negative påvirkningen på norsk natur. Samtidig fører nedbygging av natur til utslipp av klimagasser.

Nedbygging av natur besluttes i hovedsak av kommunene, og kjennetegnes av et høyt antall enkeltsaker. Når hver enkelt nedbygging vurderes isolert, er det risiko for at den samlede belastningen på naturen ikke hensyntas.

Arealnøytralitet innebærer å se tap av natur og naturpositive tiltak i sammenheng. Formålet med utredningen er å gi kunnskap om hvordan arealnøytralitet kan operasjonaliseres på et nasjonalt nivå for å bidra til å ta bedre vare på naturen og redusere klimagassutslipp, samtidig som andre viktige samfunnsformål, som fornybar kraftproduksjon og kraftledninger, ivaretas.

Operasjonalisering av arealnøytralitet vil være noe nytt i Norge, og konsekvensene for samfunnet er ikke klare. En faglig utredning, som også klargjør insentivstrukturer og målkonflikter i arealpolitikken er derfor nødvendig før regjeringen kan vurdere operasjonalisering av arealnøytralitet på nasjonalt nivå.

Utvalget bes vurdere:

Dagens utfordringsbilde

• dagens omfang av nedbygging av natur opp mot verdien av ulike utbyggingsformål fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og hvilke insentivstrukturer og målkonflikter samt eventuelle strukturelle problemer som bidrar til utviklingen.
• eksisterende insentiver til naturrestaurering og i hvor stor grad omfanget av nedbygging av natur veies opp av restaurering.

Definisjoner og operasjonalisering av arealnøytralitet

• ulike definisjoner av nasjonal arealnøytralitet, herunder hvilke arealer som kan inngå i begrepet, hvordan nedbygget areal kan veksles mot restaurert eller tilbakeført areal og hvilke planer og tiltak, aktører og formål som kan omfattes.
• ulike måter å operasjonalisere nasjonal arealnøytralitet på, herunder vurderinger av et mål om arealnøytralitet opp mot et krav til arealnøytralitet samt relevant tidsperspektiv.
• eksisterende og nye virkemidler som kan bidra til oppfyllelsen av en eventuell nasjonal operasjonalisering av arealnøytralitet.
• hvordan arealnøytralitet og nedbygging av natur kan måles over tid, herunder andre målformuleringer og innretninger for å begrense nedbygging av natur.
  

Virkninger av arealnøytralitet for andre samfunnsmål

• hvordan ulike operasjonaliseringer av arealnøytralitet vil påvirke viktige samfunnsmål og verdiskaping, og vurdere om det er hensiktsmessig med tilpasninger for enkelte utbyggingsformål.
• hvordan et mål om arealnøytralitet vil påvirke det kommunale handlingsrommet generelt, og det kommunale ansvaret for planlegging etter plan- og bygningsloven.
• hvordan ulik operasjonalisering av nasjonal arealnøytralitet vil kunne påvirke oppnåelsen av jordvernmålet, og øvrige produksjonsarealer i landbruket, herunder arealer for skogbruk, reindrift og beitebruk.

Forutsetninger: 

• Utredningen skal gjennomføres i samsvar med utredningsinstruksen, med bl.a. oppstilling av nytte- og kostnadsvirkninger av ulike måter å operasjonalisere nasjonal arealnøytralitet på.
• Utvalget skal vurdere om det er hensiktsmessig med et mål om arealnøytralitet, ikke bare hvordan et mål eventuelt bør utformes.
• Utredningen skal legge til grunn at et mål om arealnøytralitet ikke skal begrense utbygging av fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur, jf. prinsippet om prioriterte utbyggingsformål i Meld. St. 35 (2023–2024).
• Utvalget skal se på samlet virkemiddelbruk for å redusere nedbyggingstakten av natur, herunder avgifter, bruk av eksisterende virkemidler i plansystemet og ved behandling av konsesjoner etter sektorlover.
• Utvalgets arbeid er begrenset til plan- og bygningslovens geografiske virkeområde; ikke Svalbard.
• Utvalget skal ha som utgangspunkt operasjonalisering av arealnøytralitet på nasjonalt nivå.
• Utvalget skal vurdere hvilke konsekvenser forslag til ulike modeller for arealnøytralitet vil ha for kommunene, både som arealmyndighet og for kommunenes lokalpolitiske handlingsrom. Vurderingen må ta hensyn til ulike regionale forutsetninger.
• Utredningen skal ta utgangspunkt i eksisterende eller lett tilgjengelig data og kunnskap, og legge vekt på relevante koblinger til naturregnskap.
• Utvalget skal legge til rette for innspill fra relevante kompetansemiljøer og private og offentlige aktører, herunder kommuner og statsforvalterne.
• Utvalget skal legge prinsippene for statlig styring av kommunesektoren til grunn for sitt arbeid, jf. veilederen Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
• Utredningen skal bygge på relevant kunnskap fra andre land.

Utvalget skal levere sin NOU innen utgangen av 2027.