4 Arvingers innsynsrett i testament og avdødes personlige forhold

4.1 Innsyn i testament

Så lenge testator lever, må skifteretten ikke gi opplysninger til andre om testament er deponert eller om dets innhold.

Etter testators død må skifteretten svare på spørsmål om han har innlevert testament til oppbevaring. De som har rettslig interesse av det (slektsarvinger og personer som er tilgodesett i testamentet), må også ha krav på opplysninger om testamentets innhold. Ved gjensidige testament skal avdøde testators arvinger og legatarer som hovedregel ikke få se testamentet, hvis "medtestatoren" fortsatt er i live. Det gjensidige testamentet er ofte nettopp opprettet for å beskytte hverandre mot førsteavdødes arvinger. Men slektsarvingene må ha krav på opplysninger om de er tilgodesett i testamentets primærdisposisjo

4.2 Innsyn i opplysninger om personlige forhold

For å kunne vurdere gyldigheten av et testament eller en gave-

transaksjon, ønskes det ofte innsyn i legeerklæringer, sykejournaler mm og f eks avskrift av avdødes selvangivelse og bankkonti - for flere år tilbake i tid.

Skifteretten bør være meget restriktiv med å gi opplysninger om avdødes helseforhold eller å forsøke å skaffe til veie slike opplysninger for en av arvingene. Også avdødes privatliv har krav på beskyttelse, jf legeloven § 37. Ønsker man innsyn i slike forhold, får man eventuelt gå til sak og få vedkommende lege oppnevnt som sakkyndig vitne.

Når det gjelder opplysninger om avdødes økonomiske forhold, bør de gjeldsovertagende arvingene kunne gis fullmakt til å innhente ligning for det seneste året. Når det gjelder de foregående år må skifteretten være restriktiv. Det er normalt arvingene uvedkommende hvordan avdøde selv i levende live forbrukte og anvendte sin formue. Men det kan være grunner til å gjøre unntak fra ovennevnte, f eks dersom avdøde satt i uskiftet bo, eller var gammel og syk og formuen i løpet av kort tid er blitt betydelig redusert.