Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

7 Mer om offentlig skiftebehandling

7.1 Bobestyrer

Se skifteloven kapittel 13 A og rettsgebyrloven § 18 tredje ledd.

Det skal som regel oppnevnes en bobestyrer til å forestå det offentlige skifte. I enkle boer eller boer med en gjenlevende ektefelle, bør bobestyrer likevel bare unntaksvis oppnevnes. (Gjenlevende ektefelle kan som regel kreve den forenklete formen summarisk skifte etter § 98.)

Skifterettene oppnevner bobestyrer etter eget skjønn og bør selv kunne vurdere hvem som kan anses som egnet. Når en ser på formålet med å oppnevne bobestyrere er det klart at skifteretten bør tilstrebe å oppnevne bobestyrere som kan utføre et oppdrag som samlet sett er tjenlig for boet, idet det er boets midler som forvaltes. Det er således viktig at det tas hensyn til vedkommendes faglige kvalifikasjoner, evnen til å samarbeide, effektiviteten, samt hvorvidt vedkommende arbeider rasjonelt og innenfor en økonomisk ramme som er gunstig og akseptabel for boet. Retten bør også kunne oppnevne advokater som holder til utenfor distriktet dersom det ut ifra en helhetsvurdering er hensiktsmessig.

Det kan være gunstig for den enkelte skifterett å konsentrere bobestyreroppdragene til en begrenset gruppe advokater, slik at disse får den nødvendige erfaring og rutine som skifteretten er tjent med.

Arvingene kan ikke bestemme om det skal være bobestyrer eller ikke, og i tilfelle hvem som skal oppnevnes.

Oppnevning av bobestyrer bør skje så raskt som mulig for å sikre en reell avlastning av skifteretten helt fra starten av. Bobestyreren kan før registreringen gis i oppdrag å klarlegge aktiva og finne ukjente eller fraværende arvinger (i den grad de skal tas med, jf lov om forsvunne personer § 18 første ledd). Etter registreringen er det bobestyreren som tar seg av forvaltningen og avviklingen av boet. Arvingene skal henvende seg direkte til ham, og det kan være aktuelt at han holder møter med arvingene.

Skifteretten har kontroll- og instruksjonsmyndighet overfor bobestyrers avgjørelser. I prinsippet kan retten overprøve enhver avgjørelse tatt av bobestyreren. Dette følger av forvaltningsmessige prinsipper og av at skifteretten må anses som bobestyrerens oppdragsgiver. For å unngå dobbeltbehandling bør imidlertid skifteretten være meget tilbakeholden med å overprøve bobestyrerens avgjørelser. Vi minner om at bestyrer har stilt sikkerhet for eventuelle feil han måtte gjøre. Arvingene har således ingen alminnelig klageadgang over bobestyrerens avgjørelser.

Om bobestyrers plikt til å stille sikkerhet - se § 91 a. Se også typegodkjent kombinert ansvars- og garantiforsikring for bobestyrere, som er vedlagt bakerst i dette heftet.

Bobestyreren skal forestå hele behandlingen av boet fra oppnevnelsen og frem til boets slutning. Unntak gjelder bl a for utstedelse av proklama som gjøres av skifteretten, jf § 70 første ledd. Bostyrer bør i noen utstrekning finne frem til arvinger og andre som har krav i boet f eks skattemyndighetene, og avholde bomøter med arvingene og forvalte boets midler i tråd med loddeiernes enstemmige beslutning, jf § 19. Hvor det ikke foreligger enstemmighet om forvaltningen av boet, gjelder reglene i kapittel 13 A. Inn under bobestyrers kompetanse ligger også å foreta registrering i boet, jf § 13, jf § 2 første ledd. Av kontrollhensyn bør imidlertid dette begrenses til de tilfeller hvor arbeidsbelastningen eller andre grunner gjør det hensiktsmessig for skifteretten.

Bobestyrer har samme myndighet som skifteretten til å treffe de nødvendige beslutninger for å drive boet frem, jf. § 91 b, jf § 17. Bobestyrer må derfor kunne treffe administrative beslutninger selv om arvingene protesterer. Oppstår det uenighet mellom arvingene med hensyn til rettsspørsmål, kan bobestyrer gi arvingene en frist til å reise skiftetvist ved skifteretten. Avgjørelse av rettstvister vil ikke i noe tilfelle høre under bobestyreren. Men bobestyreren bør søke å avklare mulig uenighet, og hvor det er grunnlag for det, søke å få i stand minnelige ordninger.

Bobestyreren kan reise eller motta søksmål på boets vegne - jf § 91 b in fine med henvisning til § 20.

7.2 Medhjelper

Se § 16.

Skifteretten bør presisere hvilket mandat medhjelperen skal ha. Som eksempler på oppdrag som egner seg for en medhjelper nevnes praktiske oppgaver som salg av løsøre eller fast eiendom, tilsyn med boets eiendeler, vasking, rydding og leting etter avdødes testament i boligen. Men det kan også være aktuelt å f eks overlate til en advokat å løse problemet med skatteoppgjøret etter avdøde.

Medhjelperoppdraget må ikke være så vidt at vedkommende i realiteten fungerer som en bobestyrer. En minner i denne forbindelse om bobestyrerens plikt til å stille sikkerhet, jf § 91 a annet ledd. Medhjelperen skal ikke stille sikkerhet.

Det vil ofte være hensiktsmessig at gjenlevende ektefelle, eller en av loddeierne får oppdraget som medhjelper, hvis det dreier seg om nøytrale oppgaver slik at det ikke er grunnlag for påstander om inhabilitet.

Etter lov om eiendomsmegling § 1-2 første ledd kan eiendomsmegling mot godtgjørelse bare foretas av de med bevilling som nevnt i samme lovs § 2-1 eller advokatbevilling. Dette innebærer f eks at lensmenn som hovedregel ikke kan være betalte medhjelpere ved salg av fast eiendom. Etter omstendighetene vil lensmennene likevel kunne omfattes av unntaket i eiendomsmeglingsloven § 1-2 annet ledd.

Skifteretten kan anta en medhjelper, selv om bobestyrer er oppnevnt. Også en bobestyrer kan og bør, i samråd med skifteretten, engasjere den hjelpen han trenger til å ta seg av praktiske oppgaver. Det er særlig viktig at boet ikke belastes med en bobestyrers relativt høye salær, om oppgaven like godt kunne ha vært løst på en rimeligere måte ved bruk av medhjelper.

Skifteretten står naturligvis fritt til å tilbakekalle et medhjelperoppdrag når den finner at fortsatt bistand ikke lenger er nødvendig eller medhjelperen ikke utfører sitt oppdrag tilfredsstillende. En har ikke funnet grunn til å nevne i lovteksten det selvsagte at medhjelperens godtgjørelse fastsettes av skifteretten når ikke annet er avtalt eller forutsatt.

7.3 Skiftesamlinger/møter med loddeierne

Skifteloven krever ingen bestemt form for innhenting av loddeierens uttalelser. Det kan gjøres under hånden. Men viktige saker bør behandles i en skiftesamling, jf § 18 eller bomøte jf § 91 b siste punktum.

Det er ikke noe krav om skiftesamling utover de tilfellene som er nevnt i § 91 c. Møter med bobestyrer bør normalt kunne tre i stedet. Administrasjon av kurante skiftesamlinger, bør overlates til en funksjonær, jf § 18 a.

Første skiftesamling eller bomøte (med bobestyrer) bør holdes snarest mulig etter proklamafristens utløp. I enkelte tilfelle vil det likevel være hensiktsmessig å avholde skiftesamling/bomøte før proklamafristens utløp.

I insolvente bo, bør også kreditorene innkalles til skiftesamling hvor fordringene prøves, jf § 104 annet ledd.

I forbindelse med innkallingen kan det være hensiktsmessig å gjøre oppmerksom på at det ikke er møteplikt, men at vedkommende som ikke møter og som heller ikke har gitt fullmakt til å la seg representere, risikerer å bli bundet av de beslutninger som treffes.

Momentliste for møte med loddeierne:

1. Registrér hvem som er til stede.

2.Gjennomgå arveforholdet. Klarlegg om dette er fullstendig og riktig. Dersom avdøde var ugift: få bekreftelse på at det ikke er livsarvinger etter ham/henne. Få bekreftelse på at de møtende kjenner til testament, dersom dette ikke er framlagt tidligere. Dersom avdøde var gift: spør om ektefellene hadde særeie og om gjenlevende ektefelle krever skjevdeling.

3.Fremlegg og behandling av ektepakt, særlig med hensyn til særeie - felleseie.

4.Fremlegg og behandling av testament, særlig med hensyn til arving - legat.

5.Gjennomgå de registrerte aktiva. Opplys hva som er innkommet skifteretten etter registreringen. Spør om det er andre midler i boet. Spør om det er noen som har utlegg for boet.

6.Undersøk hvilke interesser loddeierne har med hensyn til de enkelte eiendeler i boet, hvem som ønsker å overta dem eller om de skal realiseres, og i tilfelle på hvilken måte realisasjonen skal skje.

7.Begravelsesregnskap og andre boutgifter framlegges til godkjennelse.

8.Fordringsprøvelse.

9.Spørsmålet om gravlegat tas opp (bør anbefales).

10.Legg frem påtegningskriv fra kemner og skattefogd hvor det går fram om boet skylder skatter eller avgifter, samt om det er gitt gaver eller arveforskudd fra avdøde.

11.Dersom boet er forhåndslignet, opplyses om det vil bli ilignet skatter.

12.Ved uenighet mellom loddeierne er det aktuelt å vise til at det må reises skiftetvist. Eventuell tvist må avgjøres av en dommer.

13.Andre spørsmål.

Bobestyrer skal føre protokoll for bomøtene og i skiftesamlingene skal det føres rettsbok. Begge steder bør det - foruten tid, sted og opplysninger om hvem som møter - fremgå hva det er forhandlet om og hvilke beslutninger som er fattet - herunder hva det er inngått avtaler om. Det protokollerte bør leses opp.

7.4 Om loddeiernes uttalelses- og bestemmelsesrett

Se §§ 17, 19 og 91 c.

Om loddeierenes rett til å kreve at skifteretten avgjør anmeldt krav mot boet - se §§ 95 og 104.

Massekrav - dvs forpliktelser som boet selv har pådratt seg - skal ikke legges fram for arvingene for prøvelse. Skifteretten/bobestyrer prøver fordringene og betaler forfalte fordringer så snart som mulig.

Om loddeierens rett til å bestemme om boets enkelte eiendeler skal selges eller utlegges dem, se §§ 61-63. Om realisasjonsmåten - se § 61.

Også på områder hvor det ikke er uttrykkelig lovbestemt, er det naturlig og i samsvar med lovens forutsetning at skifteretten/bobestyrer legger vekt på loddeiernes mening.

7.5 Noen punkter om administrasjon av boet

Skifteretten må i utgangspunktet kunne bygge på gitte opplysninger om arvinger og boets status. Det er således i alminnelighet ikke grunnlag for å foreta ytterligere undersøkelser om dette. Eventuelle undersøkelser må bero på forholdene i det enkelte tilfelle. Det vil da særlig være grunn til å legge vekt på sannsynligheten for at det kan skaffes ytterligere opplysninger, arveloddens sannsynlige størrelse og arbeidet og kostnadene ved de undersøkelser det gjelder.

Det vil vanligvis fremgå av avdødes papirer om vedkommende hadde VPS-konto. Justisdepartementet mener derfor at det ikke er nødvendig med noen rutinemessig undersøkelse i Verdipapirsentralen. Men det kan være hensiktsmessig å forespørre arvingene om de vet noe om avdøde hadde verdipapirer.

7.6 Boets eiendeler

7.6.1 Registrering

Se §§ 13 og 14.

Om hvem som kan holde registreringen - se § 2.

Om vitne ved registreringen - se § 3 første ledd.

Om varsling - se § 13 tredje ledd.

Hovedformålet med registreringen er å skaffe en oppgave/fortegnelse over boets eiendeler. Gjelden vil komme fram etter utstedelse av proklama.

Man kan svært ofte få avklart en rekke spørsmål som gjelder skifte allerede under registreringen. Styreren bør prøve å avklare eventuelle uoverensstemmelser eller misforståelser mellom arvingene, slik at boer som skiftes offentlig muligens kan tilbakeleveres arvingene.

Det er hensiktsmessig at en av arvingene eller annen person som har kjennskap til formuesforholdet er til stede. Er det kjent hva som befinner seg i boligen, og er det ikke spesielle verdier der som skifteretten trenger å ta hånd om, kan det være ressursbesparende å foreta en kontorregistrering før eller i skiftesamlingen. Alternativt kan det være praktisk å holde møte med loddeierne (skiftesamling) i boligen.

En registreringsforretning bør normalt forenkles når det gjelder innbo og løsøre. Fortegnelsen over dette kan gjerne utelates, og det noteres i stedet f eks at "innbo og løsøre ble vurdert og registreringsverdi satt til

kr 8.000,-". Man må i hvert tilfelle vurdere om det er behov for en spesifisert fortegnelse og en foreløpig verdsettelse. Det er verdt å merke seg at loven ikke pålegger noen verdsettelse.

Ved eventuell verdsettelse, jf § 13 første ledd annet punktum, skal man ta utgangspunkt i forventet salgsverdi. (Bare åsetetakst er "billigtakst".) Arvingene kan bli enige om å legge en annen verdi til grunn.

Har innbo og løsøre spesiell verdi, kan man rekvirere sakkyndig takst på boets bekostning. Det bør bare skje unntaksvis.

Registrering og forsegling kan også holdes som midlertidig forføyning.

Momentliste for registreringsforretning:

-Notér hvem som er til stede, og eventuelle fullmakter til å møte på vegne av andre.

-Legg fram skiftebegjæring og andre dokumenter som testament og ektepakt, og opplys hvorfor boet er under offentlig skiftebehandling.

-Gå gjennom arveforholdet hvis dette er ufullstendig. Notér ned alle nødvendige opplysninger om eventuelle fraværende arvinger.

-Spør om det ved dødsfallet var kontanter. Eventuelle kontanter på registreringsstedet telles opp i påsyn av de møtende.

-Gå gjennom:

-bankinnskudd

-poliser

-fast eiendom

-innbo og løsøre

-pensjoner, og hvem disse er fra

-arbeidsgiver

-foreningsbidrag

-kopi av selvangivelse

-telefon

-Spør om bobestyrer kan foreta registrering ibankboks uten at noen av arvingene møter. (Men det bør alltid være et vitnef eks en bankfunksjonær.)

-Spør om begravelsesregning, gravsten, minnesamvær ogforslag til gravlegat.

-Før inn i protkollen at bobestyrer tar hånd om kontanter, bankinnskudd mv

-Prøv å løse problemer mellom arvingene gjennom informasjon.

7.6.2 Tilsyn med fast eiendom

§ 15 pålegger skifteretten en høy grad av aktsomhet ved bobehandlingen, og dersom eksempelvis fast eiendom blir stående uforsikret, vil skade som følge av brann, lekkasje mv lett kunne påføre skifteretten eventuelt bobestyrer et betydelig erstatningsansvar. Vinterstid må en være oppmerksom på faren for frostsprenging av rør og dermed følgende vannskade om en bolig blir stående tom uten oppvarming. På et tidligst mulig stadium under bobehandlingen, og senest i forbindelse med registreringen, må retten bringe på det rene om boets aktiva er forsikret i nødvendig utstrekning. Dersom forsikring foreligger, må skifteretten sørge for å betale forfalne premier og underrette forsikringsselskapet om at boet står under skifterettens behandling. Dersom forsikring ikke er tegnet, må skifteretten snarest mulig ordne med nødvendig forsikring. Er det oppnevnt bobestyrer til å ta seg av skifte, gjelder ovennevnte aktsomhetsnorm tilsvarende for bobestyrers behandling av boet, jf § 91 b som gir § 15 tilsvarende anvendelse.

Selv om fast eiendom er forsikret, må det føres tilsyn med eiendommen, da dette bl a er et krav for at forsikringen skal dekke. Dette er til slutt bobestyrerens eller hvor slik ikke er oppnevnt, skifterettens ansvar, men det kan være hensiktsmessig å få praktisk bistand til dette fra f eks arving eller nabo. Tilsyn med fast eiendom må komme i stand senest på registreringsstadiet, og avtale om tilsyn bør komme skriftlig til uttrykk.

7.6.3 Skiftetakst

Se § 125.

Se også Justisdepartementets rundskriv G-296/82 om regler om skiftetakst - og G-123/85 om habilitetsspørsmål ved skifteovertakst.

Etter lovendring av 04.07.1991, med ikrafttredelse 01.01.1993, kan § 125 alltid anvendes når arvingene er uenige om verdien av en eiendel. Tidligere gjaldt den bare hvor en loddeier kunne kreve eiendeler utlagt til seg.

7.6.4 Fordeling og realisasjon av boets eiendeler

Se skifteloven kap 10.

Som hovedregel bør arvingene selv ordne med fordelingen av løsøret. I en del tilfelle vil det være behov for at de gjøres oppmerksom på at f eks loddtrekning er en vanlig framgangsmåte. En praktisk ordning kan være at en av arvingene utpekes til å underrette bobestyrer/skifteretten om at løsøret er fordelt og for hvilket beløp den enkelte er utlagt. Klarer ikke arvingene fordelingen på egen hånd, kan bobestyrer eller en medhjelper bistå, f eks ved å holde intern auksjon mellom arvingene (over utvalgte ting).

Hvis man ikke relativt raskt får til en løsning med hensyn til fordelingen, bør bobestyreren/skifteretten beslutte salg i henhold til § 61 første ledd annet punktum. Men hvis en arving påberoper seg rett til naturalutlegg etter § 61 annet ledd, må tvisten avgjøres av skifteretten.

Når det gjelder disponering av betydelige verdier, særlig fast eiendom, bør det legges vekt på å få brakt arvingenes standpunkt på det rene. Det er viktig med en nøyaktig protokollasjon i skiftesamling/møte med arvingene om slike spørsmål.

Skal det holdes intern auksjon mellom loddeierne, bør det på forhånd oppstilles auksjonsvilkår. De interesserte bør godtgjøre at de har økonomisk grunnlag for å delta på auksjonen. Det kan synes hensiktsmessig å innta i auksjonsvilkårene en bestemmelse om at auksjonen skal avgjøres ved loddtrekning dersom flere loddeiere byr likt.

En intern auksjon antas ikke å være avgiftspliktig i merverdi-

avgiftslovens forstand. Det forutsetter imidlertid at bare arvingene har møterett og at hensikten med møte er å fordele boets løsøre arvingene imellom.

Om skifterettens adgang til å kreve at lensmannen (namsmannen) avholder frivillig auksjon, se lov av 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap § 71.

I medhold av skifteloven § 61 femte ledd får den anvendelse også ved offentlig skifte av dødsbo.

Reglene om tvangssalg får anvendelse så langt de passer. I forhold til kreditorene kommer ikke denne type auksjoner i noen annen stilling enn andre frivillige auksjoner. Den medfører f eks ikke at udekkede pantheftelser slettes slik som ved tvangssalg.

Dersom auksjonen gjelder pantsatt formuesgode i et insolvent dødsbo, vil salget anses nødvendig. Hjemmelen for å begjære auksjon vil i disse tilfellene være lov av 8. juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett § 8-15. I motsetning til frivillig auksjon vil en slik auksjon i visse tilfeller ha utslettende virkning på udekkede heftelser jf ordlyden i § 8-15 første ledd.

For slike forretninger betales ikke særskilt gebyr, jf rundskriv G-36/94 om rettsgebyr, se s 28.

Det foreligger ingen forskrifter eller klare regler om hvilken godtgjørelse auksjonsstyreren kan beregne seg for arbeidet. Skifteretten må derfor treffe uttrykkelig beslutning om hvilke gjøremål han skal utføre på boets vegne og hvilken godtgjørelse han skal ha.

Ved salg av fast eiendom må det ikke garanteres for at eiendommen har nærmere angitte egenskaper. Det samme gjelder for salg av løsøre, særlig er dette aktuelt for gjenstander av en viss verdi, f eks motorvogn. Problemer vil lett oppstå dersom garantiløftet først påberopes etter at boet er sluttet.

Om umyndiges rett og adgang til å overta fast eiendom og enkelte andre aktiva - se vergemålsloven av 22. april 1927 nr 3, særlig §§ 58 og 59.

7.6.5 Om konsesjonspliktig overdragelse av fast eiendom

Når bobestyrer/medhjelper selger fast eiendom, vil kjøperen ofte måtte ha konsesjon i henhold til bestemmelsene i konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr 19 for å få hjemmel til eiendommen. Det er for så vidt boet uvedkommende om arvingene/kjøperen får konsesjon eller ikke. Dette bør vedkommende gjøres oppmerksom på ved inngåelsen av kontrakten. Dette bør også tas inn i kontrakten.

Forbehold om at konsesjon gis, medfører ofte problemer i praksis. Departementet finner derfor grunn til å peke på at konsesjonsforbehold vanligvis ikke bør aksepteres ved salg fra dødsbo. Er imidlertid arvingene enige om at forbehold skal godtas, f eks fordi prisen ellers blir for lav, må endelig utlodning utstå til resultatet av konsesjons-

behandlingen foreligger. Arvingene bør i så fall gjøres oppmerksomme på at behandlingen av konsesjonssøknader kan ta svært lang tid.

I noen tilfelle hvor konsesjonspliktig eiendom er tillagt noen ved testament, vil verdien av eiendommen i første rekke få betydning for beregning av dokumentavgift/arveavgift, siden det her ikke foretas noen innbetaling til skifteretten. Forutsatt at skifteretten besørger eiendommen taksert på en betryggende måte, vil det ikke være betenkelig at boet gjøres opp før konsesjonsspørsmålet er avklart. Dersom konsesjon blir gitt, sørger skifteretten for å overføre hjemmelen til arvingen. Skifteretten må da under bobehandlingen enten ha avtalt med testamentsarvingen at vedkommmende selv skal bære omkostningene ved overdragelsen eller ha avsatt et beløp ved boslutningen til dekning av skjøtingsutgiftene. Får ikke arvingen konsesjon, må han selv finne en kjøper som enten ikke trenger konsesjon eller som kan regne med å få det. Såvel i dette tilfellet som når testamentsarvingen må se eiendommen gå fra seg fordi det offentlige gjør gjeldende forkjøpsrett, beror det i prinsippet på en fortolkning av testamentet om arvingen i stedet har krav på kjøpesummen, eventuelt det vederlag som fastsettes av det offentlige. Vanligvis vil man trolig forstå testamentet slik at arvingen er berettiget til vederlag dersom han ikke kan få eiendommen.

7.7 Skatt, forhåndsligning og arveavgift

Se ligningsloven § 4-5 nr 3 og § 4-7 nr 6 - og skatteloven § 32.

Etter skatteloven har skifteforvalteren (i praksis blir det bobestyreren) ansvar for at det blir holdt tilbake tilstrekkelig beløp til dekning av skatt som er eller måtte bli ilignet arvelateren eller boet etter at boet er tatt under skiftebehandling, jf skatteloven § 32.

Før et bo sluttes må bobestyreren (skifteretten) sørge for å få boet forhåndslignet, slik at en ikke risikerer å få skattekrav etter at boet er sluttet og midlene er utbetalt. Videre må herredskassereren (kemneren) spørres om boet skylder andre skatter enn de som allerede er anmeldt. Skattefogden må også spørres om noen av arvingene eller legatarene har mottatt arveforskudd. Dette er av hensyn til arveavgiftsberegningen.

Det er viktig å være oppmerksom på 3-måneders fristen i ligningsloven § 8-10 nr 4. Det bør alltid kreves at ligningskontoret erkjenner å ha mottatt kravet om forhåndsligning. Blir boet da ikke lignet innen fristen, er boet kvitt ethvert skatteansvar.

Da skifteretten er avgiftsmyndighet for de boer som skiftes offentlig, jf arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr 14 § 24, har den en selvstendig plikt til å fastsette avgiftsgrunnlaget på en riktig måte. Dersom f eks arvingene er enige om at en av dem skal få utlagt noe til redusert verdi, må retten ved avgiftsberegningen legge full verdi til grunn. Det er også skifteretten som skal ta stilling til avgiftsfritak etter arveavgiftsloven § 4 femte ledd første pkt. En antar at lovens krav er oppfylt når en stiftelse er stadfestet etter § 15 i stiftelsesloven.

Med hensyn til skifterettens (i praksis bobestyrers) meldeplikt til ligningskontoret, vises til Finansdepartementets forskrift om plikt til å gi opplysninger til ligningsmyndighetene av 09.12.1969, § 2 og 3. Skifterettens innsyn i de opplysninger ligningsmyndigetene har om arvelater og arvingene, følger av samme forskrift § 5.

7.8 Avslutning og utlodning

Se skifteloven kap 6.

7.8.1 Forhåndsutlodning

Forhåndsutlodning er ofte ønskelig i større boer. Dette beroliger ofte utålmodige arvinger og avlaster dessuten skifterettene for forvaltnings-

ansvaret så langt. Departementet antar at det er hensiktsmessig enten å foreta lik forhåndsutlodning til alle arvingene - eller, dersom det er aktuelt med forhåndsutlodning til en eller bare noen av arvingene, å gi dette i form av et rentebærende lån. Man unngår da innsigelser om rentetap fra de øvrige loddeierne.

7.8.2 Oppsett av boslutning og utlodning

Se eksempler på ulike typer boslutninger som er inntatt i punkt 10 bak i dette rundskrivet.

Bobestyrer skal sette opp et utkast til boslutning og utlodning, som må gjøres så oversiktlig som mulig. Følgende poster må tydelig fremgå:

-Alle registrerte eiendeler og verdier og hvordan det er forholdt med disse.

- Inntekter under bobehandlingen.

-Utgifter som er påløpt under bobehandlingen.

- Utgifter som skal betales ved slutningen.

- Hvor mye de enkelte legatarer, loddeiere og kreditorer skal utlegges.

- Hvordan de enkelte arvinger har fått sin arvelodd utlagt.

- Hver enkelt loddeiers forhold til arvelateren må opplyses.

- Beregningen av arveavgiften må spesifiseres ved hver arvelodd. (Hvor beregningen er den samme for flere lodder, er det tilstrekkelig å vise til den første beregningen.)

Bobestyrers utkast til booppgjør og utlodning med salærforslag skal sendes arvingene med en frist til å komme med eventuelle merknader. Det bør gjøres oppmerksom på at dersom det ikke innkommer protester til salærforslaget, vil salæret bli ansett som bindende. Videre bør det opplyses at utkastet til utlodning vil kunne bli lagt til grunn, dersom skifteretten godtar det. Eksempel på en slik underretning til arvingene er inntatt under punkt 10 bak i rundskrivet.

Dersom det kommer innvendinger mot salærfastsettelsen, eller boet er insolvent, se § 91 f.

Gravferdshjelp etter folketrygdloven kapittel 9 er som regel boet uvedkommende. Dersom stønaden blir utbetalt til skifteretten som også skal dekke begravelsesutgiftene mv, antas det å være naturlig at beløpet brukes til dette, og for så vidt blir beløpet også å ta med i booppgjøret.

7.8.3 Underretning og utbetaling

Underretning etter skifteloven § 39 bør normalt skje ved at den enkelte får utskrift av utlodningen. Forsendelsen kan skje i vanlig post. Underretning bør inneholde opplysninger om rett til anke og om ankefrist - se § 40 første ledd.

Er det umyndige arvinger skal skifteretten sende utlodningen til overformynderiet. Retten skal også sende arven dit om den overstiger det beløp som overformynderiet er pliktig til å forvalte, jf vergemåls-

loven § 63 - for tiden er beløpsgrensen kr 30.000,-.

Når arveavgift er fastsatt skal underretning gis i samsvar med lov av

19. juni 1964 nr 14 § 31. Utbetaling av lodd bør ikke foretas før ankefristens utløp med mindre anke er frafalt - se § 40 tredje ledd. Av hensyn til fremdriften kan det være gunstig å forespørre om ankefrafall slik at man slipper å avvente ankefristen før boet kan gjøres opp.

7.8.4 Særregler om utlegg av ubetydelig verdi

Se § 37 annet ledd og § 39 tredje ledd. Se nærmere om § 39 tredje ledd nedenfor under punkt 8.2. Justisdepartementet har ikke gitt supplerende forskrifter.

Dersom vedkommende loddeier har kjent oppholdssted her i landet, vil reglene bare kunne få anvendelse hvor det er spørsmål om helt ubetydelige arvelodder. I forarbeidene er det antydet en grense på kr 20,- til 30,- etter datidens pengeverdi, men beløpet må trolig kunne flerdobles i dag til antydningsvis en halv ganger rettsgebyret.

Dersom avdøde var bosatt i utlandet vil omkostningene ved forsendelsen mv tilsi at man kan gå noe høyere. Har vedkommende loddeier ukjent oppholdssted, må de undersøkelser som med rimelighet kan kreves, ses i sammenheng med utleggets størrelse. Også i disse tilfellene kan reglene bare brukes på utlegg av "ubetydelig verdi". Er vedkommende loddeiers oppholdssted ukjent, er alternativet til å sette utlegget ut av betraktning, å gå fram etter lov om forsvunne personer mv av 23. mars 1961 nr 1. Se punkt 8.2 nedenfor.

7.8.5 Kvittering for utbetalte arvelodder, overføring av arv til utlandet

Hvor utbetaling av arv skjer på annen måte enn ved post- og bankgiro, må det alltid sørges for at det blir gitt personlig kvittering fra arvingen, eventuelt fra den han har gitt fullmakt til å motta arven. Kvittering og fullmakt oppbevares i skifterettens bomappe.

Når det gjelder arvebeløp til utlandet, bør skifteretten sende disse direkte til arvingen når utbetalingen kan formidles av bank eller postvesen. Dersom særlige forhold tilsier det, kan arven likevel sendes gjennom Utenriksdepartementet, Konsulatseksjonen til utbetaling via utenriksstasjonene.

Til toppen