Vi viser til dine henvendelser hit av 12.02.og 15.10.2025.

Du stiller spørsmål om hvordan man går fram ved bruk av reglene for forenklet prosess for planendring etter § 12-14 andre og tredje ledd, når planen som skal endres er gammel og vedtatt etter plan- og bygningsloven av 1985. Videre spør du om hvordan lovreferansen for endringen skal føres i planregisteret. Du spør også om vi har en oversikt som viser hvilke typer endringer som ikke egner seg for bruk av forenklet prosess, og om det er i samsvar med reglene å foreta en endring som f.eks. innebærer at planomrisset blir halvert.

Det er greit innledningsvis å merke seg at for endring av plan har det opp gjennom årene blitt brukt flere ulike begreper for endringer som ikke innebærer «full» planbehandling. I 1985-loven brukte man begrepet «mindre vesentlige endringer». 2008-loven brukte frem til en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2017, begrepet «mindre endring» i § 12-14 andre ledd første punktum, og det fremgikk av andre punktum at «Små endringer kan delegeres til administrasjonen». Ved lovendringen i 2017 gikk man bort fra disse begrepene. Dagens bestemmelse bruker bare begrepet «endring», og har nærmere vilkår for når forenklet endring kan gjennomføres. I § 11-17, som gjelder kommuneplanenes arealdel, benyttes begrepet «mindre endringer». I 1985-loven var det ikke regler for forenklet behandling gjennom delegasjon.

Det som i gjeldende lov opprinnelig ble kalt mindre endring av en reguleringsplan, ble – før de nye reglene om forenklet prosess trådte i kraft 1. juli 2017 - håndtert som en egen arealplan når det ble gjort endringer i arealformål. Slike mindre endringer fikk da, i samsvar med kart- og planforskriften § 9 andre ledd, et eget navn og tildelt en egen nasjonal arealplan-ID. Mindre endringer som ikke medførte endring av arealformålet skulle håndteres som en hendelse i kommunens planregister. Regelen om mindre endring ble avløst av de nye reglene om forenklet prosess ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2017.

Med de nye reglene om forenklet prosess som trådte i kraft i 2017, skal alle endringer håndteres som hendelser i kommunens planregister, og slike endringer skal knyttes til reguleringsplanen endringen er gjort i. Endringer etter dagens regler blir for øvrig ofte omtalt som «forenklet endring», da begrepet «mindre endring» ikke lenger brukes i loven.

Mindre endring ble før 1. juli 2017 gjennomført ved at endringen ble opprette som en helt egen reguleringsplan. Noe av årsaken til at man i sin tid valgte denne løsningen, var at det ikke var noen overgangsbestemmelse som åpnet for å kunne bruke de «gamle» arealformålene i planer etter 1985-loven ved planendringer etter 2008-loven. Videre ble det antatt å være vanskelig å håndtere arealformål etter ulikt regelverk innenfor samme arealplan-ID, rent teknisk. Det vises her til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 1 kapittel 1.9 og del 1 kapittel 4.7.6. I sistnevnte står følgende på side 26 under alternativ 2:

«Endringen har vært behandlet og forvaltet med eget planområde ved at man definerer et planområde for endringen, i praksis som om den var ny plan.»

Departementet mener at mindre endringer, slik det tidligere har vært praktisert ved å definere et eget planområde og tildele dette en nasjonal arealplan-ID, i realiteten er en egen reguleringsplan. En slik plan kan derfor ikke håndteres som en hendelse i kommunens planregister uten at det foretas en formell oppheving og at endringen deretter innarbeides i den opprinnelige reguleringsplanen. Dette kan virke formalistisk, men det er faktisk to reguleringsplaner som skal slås sammen til én gjennom en planendring. En slik endring kan i dag håndteres etter reglene i plan- og bygningsloven § 12-14 andre ledd om forenklet endring. Eiendommene som inngår i planen må anses «berørt, og skal varsles, jf. tredje ledd. Alternativt kan kommunen eventuelt la de to reguleringsplanene bestå som selvstendige planer.

For at saksbehandlingen ikke skal bli for omstendelig ved slike endringer, kan det i varslingen til grunneiere kort fremgå at kommunen skal sammenføye en eller flere reguleringsplaner til én uten at det rettslige innholdet i planen blir endret, og at grunneiere derfor ikke trenger å foreta seg noe. Det bør likevel gis en frist for å komme med eventuelle merknader. Fristen kan være kort, f.eks. 14 dager.

Endring av nasjonal arealplan-ID til en plan anses ikke som en endring av planen. En slik endring innebærer at det lages en helt ny plan.

Når det gjelder ditt spørsmål om lovhenvisning, så har det ingenting med versjon av fagstandarden å gjøre. Lovhenvisningen skal fortsatt være til loven planen er vedtatt etter. Fagstandarden plan 5.0 innebærer ikke noen endring av plan- og bygningsloven som fortsatt er fra 2008. Lovreferanse vil derfor fortsatt være enten Pbl. 1985 eller før, eller Pbl. 2008.