§ 18-1 Departementet svarer på spørsmål om plan- og bygningsloven kap. 18 - refusjonsenhetens størrelse og refusjonsberettigede utgifter

Vi viser til e-post av 10. mai 2022 med spørsmål om refusjonsregelverket og grensen for opparbeidelsesplikten etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 18-1.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Refusjonsenhetens størrelse

Det følger av pbl. § 18-4 at refusjonsenheten er den sammenhengende strekningen som

opparbeides, omlegges eller utvides etter § 18-1 første ledd. Ved privat opparbeiding av veg etter pbl. § 18-1, vil refusjonsenheten bli bestemt ut fra hvilken eiendom i et byggeområde som står for opparbeidingen. Bestemmelsen i pbl. § 18-1 tolkes slik at utgangspunktet for strekningen som skal opparbeides må tas i nærmeste offentlige veg som tilfredsstiller det kommunale kravet. Fra dette punkt skal vegen gå frem til og langs den side av tomten hvor den har sin atkomst. Eiendommer som ikke har atkomst til det aktuelle vegstrekket (refusjonsenheten), der utvidelsen skjer, vil ikke få en opparbeidelses- eller refusjonsplikt^[1].

Formålet med pbl. § 18-1 er at den enkelte eiendom ikke skal kunne bebygges uten at nødvendig infrastruktur er på plass. Formålet er ikke å sikre opparbeiding av kommunal infrastruktur generelt. Opparbeidingsplikten går da heller ikke lenger enn til å sikre adkomsten til kreditors eiendom.

Refusjonsberettigede utgifter

Den som blir pålagt å opparbeide infrastruktur etter pbl. § 18-1, kan kreve sine utlegg refundert, jf. pbl. § 18-3. Etter pbl. § 18-5 første ledd kan den refusjonsberettigede kreve tilbake samtlige utgifter som har vært nødvendige for å oppfylle kravene som følger av §§ 18-1 og 18-2. Utgiftene til det refusjonsberettigede tiltaket skal samlet fordeles på de arealer som ifølge pbl. § 18-6 er refusjonspliktige til enheten. Dette er hovedsakelig ubebygde arealer som gjennom opparbeidelsen av infrastrukturen har fått oppfylt sin forpliktelse etter pbl. §§ 18-1 eller 18-2, og dermed blitt byggeklare. For nærmere angivelse av hva som er refusjonspliktig areal, viser vi til pbl. § 18-6.

 

^[1] Se NOU 2005:12 s. 381 og departementets uttalelse i sak 21/442.