§ 20-2 m.fl. - Departementet besvarer henvendelse om søknadsplikt for kontorvogn

Vi viser til henvendelse fra Lebesby kommune av 30. august 2022 vedrørende spørsmål om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for kontorvogn (mobilt kontor med spiseplass og toalett).

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker ved besvarelse av tolkningshenvendelser, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

Hovedregelen er søknadsplikt

Midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg er omfattet av tiltaksbegrepet i plan- og bygningsloven (pbl)., jf. § 20-1 første ledd bokstav j, og er i utgangspunktet søknadspliktige, jf. § 20-2 første ledd. Bestemmelsen ble innført i 2008 for at det ikke skulle være tvil om at midlertidige tiltak var underlagt søknadsplikt. Det er uten betydning for vurderingen av søknadsplikt om det aktuelle tiltaket er transportabelt.^[1]

Særskilte unntak for midlertidige tiltak

Det er i loven gitt særskilte unntak fra hovedregelen om søknadsplikt og bruk av ansvarlige foretak. Dette gjelder ved plassering av bygning, anlegg eller konstruksjon med varighet inntil 2 måneder, se pbl. § 20-5 tredje ledd. Tilsvarende er det gjort særskilt unntak for anleggsbrakker som skal plasseres i direkte tilknytning til bygge- og anleggstomt, se pbl. § 20-5 fjerde ledd og byggesaksforskriften (SAK10) § 4-2 første ledd bokstav a. For denne type tiltak gjelder varigheten av unntaket fram til det aktuelle arbeidet er avsluttet. Varigheten kan med andre ord være lenger enn 2 år uten å utløse søknadsplikt og krav til ansvarlig foretak.

Spørsmålet om søknadsplikt vil avhenge av om kontorvognen er en anleggsbrakke.

Det følger av vedlagte korrespondanse at det mobile kontoret skal opprettes og brukes i forbindelse med et større anleggsprosjekt som for tiden er under konsesjonsbehandling.

Ut fra spørsmålene stilt av kommunen er det imidlertid noe uklart om kommunen har vurdert muligheten for at det mobile kontoret kan omfattes av unntaket for anleggsbrakke som følger av byggesaksforskriften § 4-2 bokstav a. Vi mener kommunen er nærmest til å foreta denne vurderingen. 

Dersom kommunen derimot allerede har vurdert og kommet til at unntaket for anleggsbrakker ikke kan brukes, vil vi på generelt grunnlag bemerke følgende. En kontorvogn er å regne som en konstruksjon, og plassering av denne er følgelig omfattet av tiltaksbegrepet i pbl., jf. § 20-1 første ledd bokstav j. I utgangspunktet kan en kontorvogn plasseres uten krav om søknad og tillatelse dersom den ikke skal stå lengre enn 2 måneder, jf. pbl. § 20-5 tredje ledd siste punktum. Ved plassering av kontorvognen for en periode fra 2 måneder og inntil 2 år, er tiltaket søknadspliktig, men uten krav om bruk av foretak med ansvarsrett, jf. pbl § 20-4 første ledd bokstav c.^[2] Tilsvarende gjelder dersom plasseringen av innretningen skjer år etter år på samme eiendom. Plasseres kontorvognen for et lengre tidsrom enn 2 år, er tiltaket ikke lenger midlertidig.

Midlertidige tiltak må ikke være til ulempe og de må oppfylle krav til sikkerhet

For et midlertidig tiltak som er unntatt søknadsplikt gjelder pbl. § 30-5. Det følger av denne bestemmelsen at midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg ikke må plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene. Hva som inngår i ulempevurderingen er blant annet drøftet i rundskriv H-09/05 Hus på vann, Båt på land. For de midlertidige tiltakene gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold av loven så langt de passer. Som det fremgår av forarbeidene er regler om brannkrav, avstandskrav, tilgjengelighet, miljøforhold og arkitektonisk utforming eksempler på bestemmelser som i utgangspunktet får anvendelse på midlertidige innretninger.^[3]

 

Kopi:

Direktoratet for byggkvalitet

Ørjan Larssen

 

^[1] Se Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) merknaden til § 20-1 første ledd bokstav j: «Som samlebetegnelse på slike tiltak benyttes «midlertidige innretninger», slik at det ikke videreføres særregler for «transportable innretninger». Avgjørende for om tiltak skal behandles etter denne bestemmelsen vil være for hvilket tidsrom tiltaket skal plasseres, og ikke om tiltaket er transportabelt.»

^[2] se Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 6.5.8 Særlig om midlertidige tiltak: «Departementet vil presisere at tiltak som står over to år anses som permanente, slik at tiltakene i tilfelle må behandles som ordinære permanente tiltak etter § 20-1, jf. § 20-2.»

^[3] Ot.prp.nr 45 (2007-2008) s. 250